Mistet motet etter DPS

[Gjest Plannergirl]

Jeg startet hos DPS for en uke siden og fikk en mannlig psykiater/ nevrolog (jeg har en nevrologisk sykdom i tillegg til psykiske problemer, men trenger kun hjelp til sistnevnte). Det første han gjorde var å skrive ut resept på antidepressiva uten å spørre om min mening og jeg klarte ikke si noe på det. Jeg sliter også veldig med å snakke med menn da angsten jeg har slitt med i 15 år har med min frykt for menn så jeg ville gjerne ha en kvinnelig behandler. Akkurat nå føler jeg meg verre enn på lenge siden jeg ikke er komfortabel med behandler (mtp kjønn ikke personlighet) og at jeg føler han bare snakker om medisinering og min kroniske nevrologiske sykdom isteden for samtaleterapi for angst og depresjon som jeg ble henvist for  Noen tips? Evt er det for tidlig å bytte behandler etter 2-3 timer? Og jeg vurderer å ringe lege og fortelle om disse to spesifikke tingene. 

[AnonymBruker]

Du kan godt ringe legen og forklare disse to tingene. Det er dårlig praksis å skrive ut resept på antidepressiva uten å høre med pasienten. Medikamentell behandling er frivillig og man skal informeres om andre typer behandling og få velge selv hvilken man vil bruke. Du trenger ikke å bruke disse antidepressiva hvis du ikke mener det er nødvendig for det. Alle piller kommer med bivirkninger. Min personlige mening er at det er bedre å teste ut psykoterapi eller andre former for ikke-medikamentell behandling eller trening før man prøver det. 

Jeg gikk selv på antidepressiva i 6 år. Først når jeg sluttet ble jeg bra. I den verste perioden var det nødvendig med antidepressiva, men det kan hende jeg hadde fått samme effekt av mer tilrettelagt ikke-medikamentell behandling. Dette at du trenger samtaleterapi og å snakke om ting er viktig.  Det er viktig at du har ønsker selv. At du tar tak i dette viser deg som sjef i eget liv og er en kjemperessurs! 

Jeg heier på deg!

Anonymkode: 758b2...b16

[Gjest GoldenLioness]

20 timer siden, Plannergirl skrev:

Jeg startet hos DPS for en uke siden og fikk en mannlig psykiater/ nevrolog (jeg har en nevrologisk sykdom i tillegg til psykiske problemer, men trenger kun hjelp til sistnevnte). Det første han gjorde var å skrive ut resept på antidepressiva uten å spørre om min mening og jeg klarte ikke si noe på det. Jeg sliter også veldig med å snakke med menn da angsten jeg har slitt med i 15 år har med min frykt for menn så jeg ville gjerne ha en kvinnelig behandler. Akkurat nå føler jeg meg verre enn på lenge siden jeg ikke er komfortabel med behandler (mtp kjønn ikke personlighet) og at jeg føler han bare snakker om medisinering og min kroniske nevrologiske sykdom isteden for samtaleterapi for angst og depresjon som jeg ble henvist for  Noen tips? Evt er det for tidlig å bytte behandler etter 2-3 timer? Og jeg vurderer å ringe lege og fortelle om disse to spesifikke tingene. 

Du tar ikke medisinene. Du ber om å bytte til kvinnelig lege.

Så starter du på nytt  

Mulig du trenger medisiner, men du må selvsagt utredes først. Høres helt merkelig ut å skrive ut medisiner før dere i det hele tatt har pratet sammen. 

[Gjest Plannergirl]

Tusen takk begge to. Jeg har ringt fastlegen og skal dit i morgen for å få litt hjelp ang hva jeg skal gjøre med situasjonen og hvordan.  

[Gjest GoldenLioness]

32 minutter siden, Plannergirl skrev:

Tusen takk begge to. Jeg har ringt fastlegen og skal dit i morgen for å få litt hjelp ang hva jeg skal gjøre med situasjonen og hvordan.  

Dette kommer til å ordne seg  

Det er viktig å først prøve å fikse kjernen av problemet og det gjøres ved samtaleterapi. Ikke medisiner. Det demper symptomer, men fjerner dem ikke.

Når det er sagt så skal du selvsagt gå å medisiner OM det kreves hvis samtaler alene ikke klarer å få deg ut av depresjonen, men én samtale med en psykolog som ikke engang tar seg tid til å bli kjent med deg og se etter signaler som viser om du trenger medisin eller ikke er i mine øyne lite profesjonell og ser etter en lettvint løsning.

Løft hodet, smil og vit at du nå tar en sterkt og modig valg om å gjøre livet ditt bedre  

[Bestevenninna di]

Siden du nettopp startet skal det ikke være noe problem, det er viktig at du ordlegger at hannes stil ikke passer deg og hva du trenger, sånn som kvinnelig behandler på grunn av å greie og slappe av osv osv 

[AnonymBruker]

DPS tar vel typisk bare akuttilfeller og det er mye fokus på medisin. Du kan kontakte fastlege og spørre om han kan henvise deg til en avtalespesialist (psykolog) om det er samtaleterapi du behøver. 

Jeg er selv bipolar og kom inn i en periode når jeg var veldig syk, (angst, utmattelse, selvmordstanker osv. osv.) Jeg fikk noen timer hvor vi gikk gjennom skjema og historikk kun beregnet for å stille diagnosen. Deretter laget de et skriv til min fastlege og skrev meg ut fra DPS. Det eneste de tilbød meg var sykemelding (Noe jeg ikke ville ha, jobben var det eneste faste holdepunktet i livet. Når jeg ser tilbake burde jeg ha vært sykemeldt men jeg er litt sta), samt en økt dose av antipsykotikum som bare gjorde meg sykere og neddopet. Ingen var interessert i høre på min opplevelse med denne medisinen. 

Fastlege har senere gjort en kjempejobb med å finne riktige medisiner tross i at han ikke er ekspert på psykiatri. 

DPS var en skuffende opplevelse. Det virker som om det eneste de er interessert i er å få ned selvmorsstatistikken sin, ikke hjelpe folk som ønsker å fungere godt i hverdagen til å holde på jobben sin og klare seg bra. 

Anonymkode: 72dbc...ba7

[Brimi]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

DPS tar vel typisk bare akuttilfeller og det er mye fokus på medisin. Du kan kontakte fastlege og spørre om han kan henvise deg til en avtalespesialist (psykolog) om det er samtaleterapi du behøver. 

Jeg er selv bipolar og kom inn i en periode når jeg var veldig syk, (angst, utmattelse, selvmordstanker osv. osv.) Jeg fikk noen timer hvor vi gikk gjennom skjema og historikk kun beregnet for å stille diagnosen. Deretter laget de et skriv til min fastlege og skrev meg ut fra DPS. Det eneste de tilbød meg var sykemelding (Noe jeg ikke ville ha, jobben var det eneste faste holdepunktet i livet. Når jeg ser tilbake burde jeg ha vært sykemeldt men jeg er litt sta), samt en økt dose av antipsykotikum som bare gjorde meg sykere og neddopet. Ingen var interessert i høre på min opplevelse med denne medisinen. 

Fastlege har senere gjort en kjempejobb med å finne riktige medisiner tross i at han ikke er ekspert på psykiatri. 

DPS var en skuffende opplevelse. Det virker som om det eneste de er interessert i er å få ned selvmorsstatistikken sin, ikke hjelpe folk som ønsker å fungere godt i hverdagen til å holde på jobben sin og klare seg bra. 

Anonymkode: 72dbc...ba7

Jeg synes det er synd du svartmaler DPS på denne måten og skriver som om de er én stor enhet. Jeg deler ikke din oppfatning av DPS. Der jeg går er de opptatt av at man ikke skal gå på medisin og så klart vil de hjelpe folk. Dog, siden vi er alle forskjellige så trengs det forskjellig behandling og terapeuter har som regel ikke bare én behandlingsmetode. Det at det ikke var bra på den avdelingen du gikk på betyr ikke at alle avdelinger er dårlige.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Brimi skrev:

Jeg synes det er synd du svartmaler DPS på denne måten og skriver som om de er én stor enhet. Jeg deler ikke din oppfatning av DPS. Der jeg går er de opptatt av at man ikke skal gå på medisin og så klart vil de hjelpe folk. Dog, siden vi er alle forskjellige så trengs det forskjellig behandling og terapeuter har som regel ikke bare én behandlingsmetode. Det at det ikke var bra på den avdelingen du gikk på betyr ikke at alle avdelinger er dårlige.

Enig. Jeg har hatt to psykologer på DPS, ingen av dem liker bruk av medisiner. Den første jeg hadde var i tillegg veldig opptatt av at man skal prøve hardt å bli frisk uten medisiner.

Anonymkode: f81a2...b74

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

DPS tar vel typisk bare akuttilfeller og det er mye fokus på medisin. Du kan kontakte fastlege og spørre om han kan henvise deg til en avtalespesialist (psykolog) om det er samtaleterapi du behøver. 

Jeg er selv bipolar og kom inn i en periode når jeg var veldig syk, (angst, utmattelse, selvmordstanker osv. osv.) Jeg fikk noen timer hvor vi gikk gjennom skjema og historikk kun beregnet for å stille diagnosen. Deretter laget de et skriv til min fastlege og skrev meg ut fra DPS. Det eneste de tilbød meg var sykemelding (Noe jeg ikke ville ha, jobben var det eneste faste holdepunktet i livet. Når jeg ser tilbake burde jeg ha vært sykemeldt men jeg er litt sta), samt en økt dose av antipsykotikum som bare gjorde meg sykere og neddopet. Ingen var interessert i høre på min opplevelse med denne medisinen. 

Fastlege har senere gjort en kjempejobb med å finne riktige medisiner tross i at han ikke er ekspert på psykiatri. 

DPS var en skuffende opplevelse. Det virker som om det eneste de er interessert i er å få ned selvmorsstatistikken sin, ikke hjelpe folk som ønsker å fungere godt i hverdagen til å holde på jobben sin og klare seg bra. 

Anonymkode: 72dbc...ba7

Det er synd du har hatt dårlig erfaring med DPS, men det er ikke det samme for alle. 
Jeg måtte vente nesten 3 måneder på å komme inn på DPS. Min behandler jobber for å begrense medisinbruk, og oppfordrer til å ikke øke doser. Det blir også oppfordret til å prøve komme seg tilbake på jobb, og redusere sykemelding. Så for min del har møtet med DPS vært helt fantastisk, jeg opplever dem som noen som genuint jobber for å få folk tilbake i hverdagen, tilbake på jobb, og som jobber veldig helhetlig for å bedre situasjonen til pasientene. 

Avtalespesialister er selvfølgelig også en god ide, men for meg ville det gjort at behandlingen ble forsinket over ett halvt år. Selv om jeg ikke ble regnet som akutt, så er 9 måneders ventetid fryktelig lenge når man sliter... 
Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd om jeg hadde måtte utsette behandlingstart så mye. 

 

Anonymkode: 0bdb3...54f

[Gjest Plannergirl]

Jeg er nok ikke regnet som et akutt tilfelle, men har veldig mye på en gang og stor risiko for å bli ufør. Jeg har en veldig god fastlege som skrev en detaljert og fin henvisning som gjorde at jeg kom inn på DPS, men har aldri selvmordstanker og da synes jeg medisiner første timen var litt vanskelig å forholde meg til. Fastlegen har heller aldri tatt opp antidepressiva til tross for at hun vet at min samboer tar det og at depresjon/ angst ligger i familien. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Plannergirl skrev:

Jeg er nok ikke regnet som et akutt tilfelle, men har veldig mye på en gang og stor risiko for å bli ufør. Jeg har en veldig god fastlege som skrev en detaljert og fin henvisning som gjorde at jeg kom inn på DPS, men har aldri selvmordstanker og da synes jeg medisiner første timen var litt vanskelig å forholde meg til. Fastlegen har heller aldri tatt opp antidepressiva til tross for at hun vet at min samboer tar det og at depresjon/ angst ligger i familien. 

Høres ut som psykiateren var litt vel opptatt av å skrive ut medisiner. Men hvorfor var du ikke hos psykolog?

Anonymkode: f81a2...b74

[Gjest Plannergirl]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som psykiateren var litt vel opptatt av å skrive ut medisiner. Men hvorfor var du ikke hos psykolog?

Anonymkode: f81a2...b74

Jeg aner ikke. Det er psykolog jeg vil ha, men DPS gav meg psykiater. Kan ha noe med at jeg har en nevrologisk kronisk sykdom i tillegg og han er både psykiater og nevrolog. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de ikke kaster piller etter deg. Jeg ble tilbudt antidepressiva en godt stund etter jeg innrømmet å slite med selvmordstanker og planer. Var der for andre grunner. Men det var helt opp til meg, de presset ikke til noe som helst. 

Jeg synes du skal si i fra, om du ikke klarer til behandleren din så si i fra til fastlegen din. 

Anonymkode: 0e023...f33

[AnonymBruker]

3 hours ago, Brimi said:

Jeg synes det er synd du svartmaler DPS på denne måten og skriver som om de er én stor enhet. Jeg deler ikke din oppfatning av DPS. Der jeg går er de opptatt av at man ikke skal gå på medisin og så klart vil de hjelpe folk. Dog, siden vi er alle forskjellige så trengs det forskjellig behandling og terapeuter har som regel ikke bare én behandlingsmetode. Det at det ikke var bra på den avdelingen du gikk på betyr ikke at alle avdelinger er dårlige.

Dess mer normal du er, dess bedre hjelp får du i de fleste tilfellene. Du har vært/ er kanskje syk, men jeg tipper du fortsatt er et relativt "normatl" menneske, selv om du kanskje ikke alltid føler deg som et

Dess rarere du er, dess vanskeligere er det for behandlere å forstå deg og forstå hva du trenger, noe som betyr at det er høyere sjanse for at du møter feil eller dårlig behandling. Jeg har også hørt fra en behandler selv at han merker noen behandlere oppfører seg dårlig mot pasienter om pasientene ikke oppfører seg "riktig". Om de synes du har en dårlig holdning eller ikke forsøker bli bedre, så kan noen behandlere være veldig raske med å dømme deg eller oppføre seg kjipt mot deg

Psykiatrien er fortsatt veldig dårlig for de menneskene som av ulike grunner skiller seg ut og som ikke ahr et typisk a4 perspektiv på ting. Noen ganger fordi de har opplevd traume som påvirker deres oppfatning av andre mennesker, noen fordi de har meget høy intelligens, noen fordi de har personlighetsfortyrrelser osv

On 3/13/2018 at 12:36 AM, Plannergirl said:

Jeg startet hos DPS for en uke siden og fikk en mannlig psykiater/ nevrolog (jeg har en nevrologisk sykdom i tillegg til psykiske problemer, men trenger kun hjelp til sistnevnte). Det første han gjorde var å skrive ut resept på antidepressiva uten å spørre om min mening og jeg klarte ikke si noe på det. Jeg sliter også veldig med å snakke med menn da angsten jeg har slitt med i 15 år har med min frykt for menn så jeg ville gjerne ha en kvinnelig behandler. Akkurat nå føler jeg meg verre enn på lenge siden jeg ikke er komfortabel med behandler (mtp kjønn ikke personlighet) og at jeg føler han bare snakker om medisinering og min kroniske nevrologiske sykdom isteden for samtaleterapi for angst og depresjon som jeg ble henvist for  Noen tips? Evt er det for tidlig å bytte behandler etter 2-3 timer? Og jeg vurderer å ringe lege og fortelle om disse to spesifikke tingene. 

Har du tatt det opp med han at du hadde litt inntrykk av at du var der for samtaleterapi, og at du ikke trodde det kom til å bli så mye fokus på den nevrologiske sykdommen? Det kan jo være at der er en misforståelse ute og går, og kanskje det ordner seg om du tar det opp?

Anonymkode: ad18f...37d

[Gjest Plannergirl]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dess mer normal du er, dess bedre hjelp får du i de fleste tilfellene. Du har vært/ er kanskje syk, men jeg tipper du fortsatt er et relativt "normatl" menneske, selv om du kanskje ikke alltid føler deg som et

Dess rarere du er, dess vanskeligere er det for behandlere å forstå deg og forstå hva du trenger, noe som betyr at det er høyere sjanse for at du møter feil eller dårlig behandling. Jeg har også hørt fra en behandler selv at han merker noen behandlere oppfører seg dårlig mot pasienter om pasientene ikke oppfører seg "riktig". Om de synes du har en dårlig holdning eller ikke forsøker bli bedre, så kan noen behandlere være veldig raske med å dømme deg eller oppføre seg kjipt mot deg

Psykiatrien er fortsatt veldig dårlig for de menneskene som av ulike grunner skiller seg ut og som ikke ahr et typisk a4 perspektiv på ting. Noen ganger fordi de har opplevd traume som påvirker deres oppfatning av andre mennesker, noen fordi de har meget høy intelligens, noen fordi de har personlighetsfortyrrelser osv

Har du tatt det opp med han at du hadde litt inntrykk av at du var der for samtaleterapi, og at du ikke trodde det kom til å bli så mye fokus på den nevrologiske sykdommen? Det kan jo være at der er en misforståelse ute og går, og kanskje det ordner seg om du tar det opp?

Anonymkode: ad18f...37d

Litt av problemet er at jeg føler han ikke hører etter. Hver gang jeg prøver å si noe eller rette på noe så overkjører han meg. :/ redd for å konfrontere han noe mer, er konfliktsky i tillegg. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Plannergirl skrev:

Jeg aner ikke. Det er psykolog jeg vil ha, men DPS gav meg psykiater. Kan ha noe med at jeg har en nevrologisk kronisk sykdom i tillegg og han er både psykiater og nevrolog. 

Det var rart.. 

Anonymkode: f81a2...b74

[AnonymBruker]

18 hours ago, Plannergirl said:

Litt av problemet er at jeg føler han ikke hører etter. Hver gang jeg prøver å si noe eller rette på noe så overkjører han meg. :/ redd for å konfrontere han noe mer, er konfliktsky i tillegg. 

Mulig du hadde hatt godt av en psykolog istedet. Neste gang du er med han kan du forsøke si at du har tenkt litt, og har funnet ut at du ville hatt mer nytte av å snakke om dine psykiske problemer, og om han evt kan henvise deg til en annen psykolog om det passer bedre for samtaleterapi. Er ikke sikkert hans hovedinteresse er samtaleterapi om han er nevrolog også, så kanskje han blir lettet over det

Anonymkode: ad18f...37d