Psykologen kuttet ut! Uten "closure"!

[Duff]

Psykologer som din har kanskje åpnet opp i noen mentale sår hos deg som det har vert meningen å lukke igjen på en måte du kan leve med. Disse kan den nye lukke men du må være åpen for det. Akkurat nå vurdert det veldig som du legger for mye i hvorfor psykologen har sluttet. Den biten handler ikke om deg. Psykologen kan ha blitt akutt syk for alt man vet.  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rar sammenligning med veterinæren. Vedkommende stikker ikke av midt i en operasjon eller undersøkelse, men kanskje det er ny veterinær neste gang. 

Leger, psykologer, advokater, veterinærer, barnehagelærere og alle man kanskje føler man får en viktig og personlig relasjon til kan forsvinne. De kan bytte jobb, gå av med pensjon, bli syke osv. Livssituasjon kan endre seg. Kanskje man flytter. Kanskje blir man dumpa og trenger fri. Kanskje har man et høyrisikosvangerskap. 

Som oftest vet man om endringen i god tid så man kan informere. Men ikke alltid. 

Jeg håper du finner tonen med ny behandler, og eventuelt tar opp dette med vedkommende. Det er trist å se at du opplever det som et traume, og jeg håper du får nødvendig hjelp. 

Anonymkode: 68673...de1

Jeg opplever det ikke som traumatisk, jeg opplever det som gnagende. Det er en småstein i skoen når jeg går, om du forstp  sammenlikningen. 

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Duff skrev:

Psykologer som din har kanskje åpnet opp i noen mentale sår hos deg som det har vert meningen å lukke igjen på en måte du kan leve med. Disse kan den nye lukke men du må være åpen for det. Akkurat nå vurdert det veldig som du legger for mye i hvorfor psykologen har sluttet. Den biten handler ikke om deg. Psykologen kan ha blitt akutt syk for alt man vet.  

Nei, for den nye psykologen jobber ikke på samme måte og er mer opptatt av her og nå enn fortiden. Jeg tror du har rett i at det er et sår som ikke har blitt lukket, hn tuklet med sinnet mitt uten å gjøre jobben ferdig og avslutte. Så det fortsetter bare å blø? Jeg må da finne en som jobber på samme måten, men hvordan? Det er langt mellom hver spesialist, og de jeg har vært borti har hatt andre spesialiteter enn dette her... Selvsagt legger jeg for mye i dette. 

Anonymkode: 09644...544

[Duff]

Da er dette ett symptom hos deg kanskje? At du lett går og tenker på ting og aldri blir ferdig. Jeg forstår det, jeg har det slik selv. Det jeg trenger er at noen hjelper meg og sier ifra at dette frøken, dette må du legge ifra deg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Duff skrev:

Da er dette ett symptom hos deg kanskje? At du lett går og tenker på ting og aldri blir ferdig. Jeg forstår det, jeg har det slik selv. Det jeg trenger er at noen hjelper meg og sier ifra at dette frøken, dette må du legge ifra deg. 

Men det vet jeg jo at jeg må  vet bare ikke hvordan, for problemet i seg selv er at vi jobbet intenst med traumer. Og det er ikke bare å overse at det såret fortsatt er åpent. Den andre psykologen er sånn "nå fokuserer vi på noe annet", har overhodet ikke bearbeidet eller snakket om traumene med vedkommende. Vil ikke snakke om det (psykologen vil ikke). Så jeg har altså møtt to vidt forskjellige psykologer som ikke er enige om hvordan man behandler meg. 

Men den første funka best. Kanskje det hjelper en gsng hvis jeg finner en som er like flink?

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

Men altså, om psykologen har blitt akutt og alvorlig syk så får man beskjed om at h*n er langtidssykemeldt. Ikke at h*n har sluttet. Dette har jeg fått beskjed om når legen min ble langtidssykemeldt og når han tok videreutdanning. 

Når de sier at h*n sluttet så kommer h*n jo ikke tilbake og er mest sannsynlig ikke sykemeldt, for da bør de si det. Da møter man en helt annen forståelse og ender ikke opp med å gruble som TS her gjør. Og om man har sluttet så har man normalt oppsigelsestid, noe man informerer pasienten om. At om 3 mnd så får du en ny psykolog for da skal jeg begynne i ny jobb. 

Anonymkode: 80c98...335

[AnonymBruker]

Da min forrige behandler sluttet begynte jeg å gråte da han fortalte det fordi jeg følte som deg. Dette var det første mennesket jeg noen gang hadde åpnet meg skikkelig til om noen veldig vonde opplevelser. Jeg følte meg dumpet og kjente på en sorg, men det går over. Og  det er aldri vår feil at de slutter. Så mye legger de ikke i pasientene sine tror jeg.

Min nåværende behandler slutter også nå, taklet det mye bedre denne gangen selv om han har fulgt meg i over 2 år. 

Anonymkode: 4ae63...9da

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, for den nye psykologen jobber ikke på samme måte og er mer opptatt av her og nå enn fortiden. Jeg tror du har rett i at det er et sår som ikke har blitt lukket, hn tuklet med sinnet mitt uten å gjøre jobben ferdig og avslutte. Så det fortsetter bare å blø? Jeg må da finne en som jobber på samme måten, men hvordan? Det er langt mellom hver spesialist, og de jeg har vært borti har hatt andre spesialiteter enn dette her... Selvsagt legger jeg for mye i dette. 

Anonymkode: 09644...544

Det er veldig synd at du ikke får samme kjemi med ny behandler, som ikke gir deg samme gode behandling som den forrige. Men altså, du trenger ikke en spesialist nødvendigvis, så ikke lås deg til det. Mange psykologer som kan mye om traumer uten at de er spesialister.

Anonymkode: 42783...b32

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Han? Jeg har prøvd en annen, og hn er snill og alt det der, men forstår ikke og har en veldig annerledes tilnærmingsmetode som ikke fungerer særlig godt. Alle driver vel forskjellig, men vet ikke hvor jeg kan finne en som driver med noe av det samme.

Anonymkode: 09644...544

Det er lov å søke om å få byttet behandler. Det er ikke alle som får det, men når det er behandlingsmetoden du er misfornøyd med kan det være grunnlag. 

Anonymkode: 6fc2b...22d

[Juliannaos]

Hei!

Må si jeg føler med deg, og kan virkelig skjønne at dette må føles fortvilende mtp closure. Er helt naturlig å ville ha en forklaring etc når du har åpnet deg så mye som du har gjort. Mitt forslag er å sende brev til stedet hvor psykologen arbeidet. Utenpå konvolutten skriver du stedets navn og V/ Psykologs navn. Da vil de videresende dette til psykologen. I brevet tenker jeg at du kort beskriver slik du gjorde i det første innlegget ditt her, men at du skriver at du respekterer om personen ikke har mulighet til å svare. 

Tenker at det kan være godt for deg å få samlet hva du føler om måten behandlingen ble avsluttet, og psykologen lærer seg kanskje en ting eller to om hvordan man avslutter med pasienter.

Endret 12. mars 2018 av Juliannaos
Skrivefeil

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du overvurderer din viktighet i psykologens liv. 

Som behandler er man på jobb. Ja, det krever medmenneskelighet og empati. Men psykologen er der faktisk på jobb, og går betalt for et visst antall timer. 

Det har sannsynligvis ingenting med deg å gjøre. 

(jeg har selv jobbet som behandler, og jeg sluttet pga bedre lønn og mindre ansvar i  ny jobb). 

Anonymkode: 68673...de1

Det var jo litt av et svar. "Overvurderer viktigheten av seg selv? 

Veldig mange som ikke forstår her virker det som. En legger faktisk veldig mye i psykologens hender! Det skal veldig mye tillit til for at det skjer noen ganger. Det er som å bli ghostet av sin egen psykolog så jeg forstår Ts fullt ut. H*n burde absolutt ha blitt informert på en eller annen måte! Å bli sittende med spørsmål h*n ikke får svar på kan være veldig belastende. Jeg syns at dette var utrolig uprofesjonelt gjort av en psykolog. En eller annen beskjed burde vært gitt!

 

Anonymkode: cbf9a...299

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da bytter du igjen, men må uansett ikke at du ikke får en kopi av den du hadde. 

Det er ikke "muffins", han kan ha blitt brått syk eller fått sykdom i nær familie. Var nylig en artikkel i avisen her om en som gikk til legen og tok blodprøver fordi han var slapp, på kvelden ble han oppringt da blodprøvesvarene kom og innlagt på sykehus pga leukemi.  Frisk om formiddagen, dødssyk på kvelden. Sånt skjer faktisk, det kan også være hjerteinfarkt, tarmslyng, ulykker, eller akutt sykdom hos familien, mange muligheter. Eller kanskje han ble mobbet på arbeidsplassen og ikke klarte mer.

Anonymkode: 575b1...c7d

Er en behandler syk, så sier kollegaene at han er syk. De driver ikke og viser til taushetsplikt og unngår å svare. Er personen blitt brått syk så er han sykemeldt på ubestemt tid, noe det er helt greit å opplyse om og som folk flest vil ha respekt for. 

Sykdom i nære relasjoner fører heller ikke til at en behandler blir borte fot all fremtid. 

Så her er det nok noe annet som ligger i bunn.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Umulig å si hvorfor. Kan være alt fra at psykologen ikke trivdes i jobben, til at han fikk et bedre tilbud, til at han har bestemt seg for å bli rørlegger. Det kan være tusen ting, og det har sannsynligvis ikke noe med deg å gjøre. Noen ganger har mennesker livskriser og trenger komme seg bort fra alt før de kræsjer

Anonymkode: c4cba...389

Ja, men det hjelper klientene at de sier hvorfor. Bare en telefon som forklarer og noen raske tips på veien. Psykologer, av alle, bør forstå viktigheten av det. Føler liksom at jeg bare er en ting, at ingen egentlig prøver å hjelpe meg. Får du en krise er det takk og farvel til pasienten Uten å avslutte ordentlig. 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, tror ikke det er noe muffens? Dessuten var jeg nesten den eneste klienten. Har tenkt litt på om jeg ble for slitsom, og fra et psykologisk perspektiv, og utifra hvordan hn kjente meg og mine destruktive tanker, burde hn ha forutsett nettopp noe slikt. Jeg forstår at ting skjer, du kan bli syk og må slutte i jobben, men jeg synes ikke det er riktig å gjøre det på den måten? Bare kutte brått. Jeg var midt i noe stort og vondt også, mtp traumer. 

 

En psykolog som harr nesten bare deg som klient? Nei, det tror jeg ikke noe på. Psykologer er mangelvare og har mer enn nok klienter å ta av. 

Dessuten blir denne tråden bare spekulasjoner. Ingen vet eller kan svare deg på hvorfor psykologen er fordukftet. Har du undersøkt dødsannonsene? Døde personer pleier ikke å forhåndsvarsle at de slutter på jobb. Mye kan skje...

Anonymkode: e3074...38a

[AnonymBruker]

Kan du på en eller annen måte få tatt kontakt med psykologen for å fortelle hvordan du opplever det Ts? Jeg skjønner veldig godt at du stiller spørsmål ved dette, men jeg er ganske sikker på at det ikke hadde noe med deg å gjøre. Utrolig kjedelig å oppleve slikt. Det forstår jeg godt!

Anonymkode: cbf9a...299

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså, om psykologen har blitt akutt og alvorlig syk så får man beskjed om at h*n er langtidssykemeldt. Ikke at h*n har sluttet. Dette har jeg fått beskjed om når legen min ble langtidssykemeldt og når han tok videreutdanning. 

Når de sier at h*n sluttet så kommer h*n jo ikke tilbake og er mest sannsynlig ikke sykemeldt, for da bør de si det. Da møter man en helt annen forståelse og ender ikke opp med å gruble som TS her gjør. Og om man har sluttet så har man normalt oppsigelsestid, noe man informerer pasienten om. At om 3 mnd så får du en ny psykolog for da skal jeg begynne i ny jobb. 

Anonymkode: 80c98...335

Ja, og det synes jeg er rart. Vet ingenting om oppsigelsestiden, kanskje sykmeldt de 3 månedene, hva vet jeg. Men kom aldri tilbake. Og hadde jobbet der lenge, så var ikke fersk heller

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da min forrige behandler sluttet begynte jeg å gråte da han fortalte det fordi jeg følte som deg. Dette var det første mennesket jeg noen gang hadde åpnet meg skikkelig til om noen veldig vonde opplevelser. Jeg følte meg dumpet og kjente på en sorg, men det går over. Og  det er aldri vår feil at de slutter. Så mye legger de ikke i pasientene sine tror jeg.

Min nåværende behandler slutter også nå, taklet det mye bedre denne gangen selv om han har fulgt meg i over 2 år. 

Anonymkode: 4ae63...9da

Tusen takk for forståelse. Det er noe med å gi pasienten tid, og gi det tid. Skjønner at det ikke alltid går, men ta en telefon liksom.. La pasienten stille spørsmål og få svar så ikke man blir gående i uvisshet. Kan kanskje sidestilles med et brudd sådan

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig synd at du ikke får samme kjemi med ny behandler, som ikke gir deg samme gode behandling som den forrige. Men altså, du trenger ikke en spesialist nødvendigvis, så ikke lås deg til det. Mange psykologer som kan mye om traumer uten at de er spesialister.

Anonymkode: 42783...b32

Ja, jeg vet, men den behandlingsmetoden som ble startet krever spesialistutdannelse. Og har prøvd en uten det nå... :/

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å søke om å få byttet behandler. Det er ikke alle som får det, men når det er behandlingsmetoden du er misfornøyd med kan det være grunnlag. 

Anonymkode: 6fc2b...22d

Ja, men nå er hn på vei mot å skrive meg ut da så vet ikke hva som skjer da, om jeg skal prøve meg alene en stund og se hvordan det går? Er en grunn til at jeg søkte meg inn, og det har jo ikke blitt bearbeidet særlig på grunn av den mølja her.

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Juliannaos skrev:

Hei!

Må si jeg føler med deg, og kan virkelig skjønne at dette må føles fortvilende mtp closure. Er helt naturlig å ville ha en forklaring etc når du har åpnet deg så mye som du har gjort. Mitt forslag er å sende brev til stedet hvor psykologen arbeidet. Utenpå konvolutten skriver du stedets navn og V/ Psykologs navn. Da vil de videresende dette til psykologen. I brevet tenker jeg at du kort beskriver slik du gjorde i det første innlegget ditt her, men at du skriver at du respekterer om personen ikke har mulighet til å svare. 

Tenker at det kan være godt for deg å få samlet hva du føler om måten behandlingen ble avsluttet, og psykologen lærer seg kanskje en ting eller to om hvordan man avslutter med pasienter.

Jeg føler meg da litt som en stalker. Har du sett den filmen med Bill Murray? Han er en pasient hos en psykolog, og psykologen skal ha ferie. Han forfølger psykologen og oppsøker ham på hans feriested, det er en komedie, men jeg føler meg litt sånn. La det gå, liksom!

Og jeg tør ikke å sende brev nettopp derfor. For jeg er bare en pasient. Hn har ikke et oppriktig ønske om å hjelpe meg. Da hadde hn snakket med meg. 

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg da litt som en stalker. Har du sett den filmen med Bill Murray? Han er en pasient hos en psykolog, og psykologen skal ha ferie. Han forfølger psykologen og oppsøker ham på hans feriested, det er en komedie, men jeg føler meg litt sånn. La det gå, liksom!

Og jeg tør ikke å sende brev nettopp derfor. For jeg er bare en pasient. Hn har ikke et oppriktig ønske om å hjelpe meg. Da hadde hn snakket med meg. 

Anonymkode: 09644...544

Må legge til at det var et fint svar og jeg følte meg litt bedre. Men tør altså ikke å sende noe brev. Trenger kanskje ikke si at jeg har sosial angst

Anonymkode: 09644...544

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var jo litt av et svar. "Overvurderer viktigheten av seg selv? 

Veldig mange som ikke forstår her virker det som. En legger faktisk veldig mye i psykologens hender! Det skal veldig mye tillit til for at det skjer noen ganger. Det er som å bli ghostet av sin egen psykolog så jeg forstår Ts fullt ut. H*n burde absolutt ha blitt informert på en eller annen måte! Å bli sittende med spørsmål h*n ikke får svar på kan være veldig belastende. Jeg syns at dette var utrolig uprofesjonelt gjort av en psykolog. En eller annen beskjed burde vært gitt!

 

Anonymkode: cbf9a...299

Helt enig i det. Og det var jeg åpen om med den nye, at det tok meg lang tid å åpne meg for den forrige. Føler jeg ga en del av livet mitt, jeg sa ting jeg aldri har sagt til noen andre. Ikke engang kjæresten min. Jeg hadde virkelig følelsen av at hn prøvde å hjelpe, og hm virket som et veldig godt og snilt menneske. Vi hadde god kjemi og kom godt overens, det var litt humor og tulling, noe som hjalp meg å få litt orden på følelsene. For litt latter er vel så viktig som gråt. Synes jeg i allefall. Og jeg følte meg faktisk mye bedre i den perioden, hn inkluderte også kjæresten min noe jeg syntes var veldig fint! Fikk være med på en time og sånn og få forklart hva vi jobbet med.

Anonymkode: 09644...544