Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #41 Skrevet 13. mars 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du sier du ble syk under graviditeten. Du visste at noe var galt. Nå har du mistenkt diagnose en stund og endelig fått det. Du sier du svever mellom moderat og alvorlig grad. Det er ganske utrygt, for barnet sitt del som du selv hevder. At du ikke ser din egen dobbeltmoral kan jeg ikke gjøre noe med. Ja, en som er syk tar valget om å få barn. En som er syk men rett etter fødsel blir syk tar valget om å beholde eller adoptere. Du har valgt å beholde, ergo du sitter i samme bås som de som har valgt å få barn som syk. End of. Anonymkode: 8fab5...509 Herre. Det slo ut i den forstand at jeg ble mye sliten på en ny måte. Det er normalt når en er gravid og i perm. Jeg visste ikke hva ME var på den tiden. Det slo ut skikkelig da ungen var 1 år og jeg begynte å jobbe. Barnet har også en far så selvsagt adopteres ikke ungen bort. Men nå skaper du deg bare. Om du ikke fatter at det faktisk er forskjell på å bli syk mens og etter en er gravid og måtte ta konsekvensen av det og det å planlegge et barn når en VET at en er syk så sier det mer om deg enn om meg.
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #42 Skrevet 13. mars 2018 På 11.3.2018 den 18.01, AnonymBruker skrev: Altså, ungene kan jo klandre oss for alt mulig, og det tåler jeg. De gir bare uttrykk for frustrasjon og vil at vi skal være sammen med dem. "Dere bryr dere mer om PCen/mobilen/avisen/mammaen til Per enn om oss". Eller "Du er skikkelig dust, du ødelegger livet mitt" når de ikke får kjøpe sjokolade på en onsdag. Men de anklagene som svir, er de som gjelder meg og min sykdom som dessverre er kronisk. Det er lite fokus på min helsetilstand i familien, men konsekvensene ovenfor barna er jo der. Jeg har ikke vært en overskuddsforelder på mange år og kommer kanskje aldri til å bli det igjen heller. Jeg må hvile mer enn andre og kan ikke alltid stille opp på alt. Jeg kan tåle mye edder og galle fra grinete barn, men disse svir skikkelig: "Det eneste du tenker på er å SOVE!". "Du sover MYE mer enn andre foreldre". "Du ligger jo bare på sofaen". "Det eneste du tenker på er å HVILE". Det sårer, og jeg blir defensiv tilbake - noe som selvsagt ikke er greit. Andre som har lignende erfaringer og evt. gode råd? Anonymkode: 8e6ed...dea Har selv en syk mor som var mye sliten gjennom oppveksten osv og jeg synes barna dine oppfører seg skikkelig dårlig når de anklager deg ! De må jo skjønne at du er syk og da klarer man ikke å være med på alt eller å stille opp. De MÅ bare lære seg empati og det å sette seg inn i hva andre tenker og føler, noe de mangler ganske tydelig... stakkars barn som ikke kommer langt her i livet og som ikke takler noe motgang når de blir så himla fort fornærmet når du ikke engang kjøper sjokolade til de, da ligger det kanskje en diagnose til grunn. Unnskyld hvis jeg kritiserer barna dine, men er ærlig. Vet selv åssen det er å bli anklaget for tull og bagateller som om det er verdens største problem og skal bli straffet og spyttet på, nei vet du hva, det finnes grenser og man burde gå i seg selv når man blir så foraktfull og sint for ting andre lar gå. Man ødelegger andre og skader de når man holder på sånn som barna dine, få profesjonell hjelp snarest. De ødelegger deg og du kan ikke noe for at du er syk og du er ikke et dårlig menneske bare fordi du er syk. Anonymkode: 2bb6e...8df 2
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #43 Skrevet 13. mars 2018 1 minutt siden, GoldenLioness skrev: Herre. Det slo ut i den forstand at jeg ble mye sliten på en ny måte. Det er normalt når en er gravid og i perm. Jeg visste ikke hva ME var på den tiden. Det slo ut skikkelig da ungen var 1 år og jeg begynte å jobbe. Barnet har også en far så selvsagt adopteres ikke ungen bort. Men nå skaper du deg bare. Om du ikke fatter at det faktisk er forskjell på å bli syk mens og etter en er gravid og måtte ta konsekvensen av det og det å planlegge et barn når en VET at en er syk så sier det mer om deg enn om meg. Du visste ikke at det var ME, men du visste at du var veldig syk. Du beskrev det slik som hun i Unrest var, og hun har nok hatt alvorlig grad til svært alvorlig grad! DA er du syk! Du har selv skrevet at du har mistenkt ME en god stund her inne. Men de som velger å få barn som syke har jo også en far, hva med dem? Jeg prøver å forklare hvorfor du er dobbeltmoralist men det går jo ikke inn. Håper du tenker deg om neste gang du ønsker å peke fingeren mot noen, og ta en titt på deg selv først. Det er forskjell om man blir syk når barnet er 10, enn under fødsel ja. I ditt tilfelle burde du ha valgt adopsjon straks barnet kom ut, i følge deg selv. (Jeg mener ikke det da jeg mener at man kan være en god forelder som syk og jeg tror nok at du er en god forelder, på lik linje som andre kroniske syke. Enten om de har valgt det før de ble syke eller ei...) Anonymkode: 8fab5...509
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #44 Skrevet 13. mars 2018 Det er en enorm forskjell på å bli syk ETTER at et barn er i bildet og å planlegge å bli gravid når man allerede ER syk. Er man syk så vet man hva man har og at muligheten for å ikke kunne gi barnet alt det fortjener er der. Blir man syk må man nesten gjøre det beste ut av det, og dessverre så feiler noen. Jeg har vokst opp med en mor som ble syk da jeg var rundt 5 år. Hun var alenemor. Jeg har på ingen måte hatt noen god oppvekst. Jeg hadde klær, mat og et sted å bo, men det stoppet der. Jeg måtte lære å vaske klær og handle på egenhånd de periodene hun ikke var tilstede (mentalt syk). jeg har klart meg bra, men skulle ønske at barnevernet kunne reddet meg ut. Jeg måtte bli voksen lenge før jeg skulle og det har kostet meg mye. Jeg oppdrar selv to barn hvor begge har flere diagnoser og de trenger vanvittig mye oppfølging. Jeg som frisk sliter med å holde følge med absolutt alt. En som ikke er frisk ville ikke klart å følge opp på samme måte. At det er sårt å høre at ens høyeste ønske er noe man bør slå fra seg får faktisk bare så være. Jeg følte meg i veien, til bry og uelsket hver eneste gang moren min ikke kunne følge opp. Det hjalp ikke at andre stilte opp for det var ikke mamma. Den følelsen unner jeg ikke et annet barn. Anonymkode: dee21...a8c 5
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #45 Skrevet 13. mars 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du visste ikke at det var ME, men du visste at du var veldig syk. Du beskrev det slik som hun i Unrest var, og hun har nok hatt alvorlig grad til svært alvorlig grad! DA er du syk! Du har selv skrevet at du har mistenkt ME en god stund her inne. Men de som velger å få barn som syke har jo også en far, hva med dem? Jeg prøver å forklare hvorfor du er dobbeltmoralist men det går jo ikke inn. Håper du tenker deg om neste gang du ønsker å peke fingeren mot noen, og ta en titt på deg selv først. Det er forskjell om man blir syk når barnet er 10, enn under fødsel ja. I ditt tilfelle burde du ha valgt adopsjon straks barnet kom ut, i følge deg selv. (Jeg mener ikke det da jeg mener at man kan være en god forelder som syk og jeg tror nok at du er en god forelder, på lik linje som andre kroniske syke. Enten om de har valgt det før de ble syke eller ei...) Anonymkode: 8fab5...509 Ja, da han var 1 år og jeg begynte å jobbe ble jeg som hun i Unrest ja. Må du lese hva jeg skriver. Før det var jeg relativt fin form og trodde jeg hadde sterke blodtrykksfall da det var det legene konkluderte mer. Og hadde uansett ikke adoptert bort barnet når jeg først er gravid. Barnet har en far.
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #46 Skrevet 13. mars 2018 Akkurat nå, GoldenLioness skrev: Ja, da han var 1 år og jeg begynte å jobbe ble jeg som hun i Unrest ja. Må du lese hva jeg skriver. Før det var jeg relativt fin form og trodde jeg hadde sterke blodtrykksfall da det var det legene konkluderte mer. Og hadde uansett ikke adoptert bort barnet når jeg først er gravid. Barnet har en far. Du har jo også skrevet at ME ble trigget av graviditet? Selv om man har mild grad er man fortsatt ganske syk! Hvorfor er det annerledes at ditt barn har en far, når syke som velger å få barn også har far til et barn? Anonymkode: 8fab5...509
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #47 Skrevet 13. mars 2018 (endret) 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du har jo også skrevet at ME ble trigget av graviditet? Selv om man har mild grad er man fortsatt ganske syk! Hvorfor er det annerledes at ditt barn har en far, når syke som velger å få barn også har far til et barn? Anonymkode: 8fab5...509 Ja, det ble trigget. Men den slo ikke ut før barnet var over 1 år. Og velger man å få barn når man er syk så vet en at barnet vil gå glipp av å ha to friske foreldre. Blir man syk må man ta det på strak arm. Du har tydeligvis vanskelig for å forstå dette. Så jeg avslutter da du enten ikke skjønner hva jeg skriver eller bare kverulerer. Lykke til med hva valg du tar vedrørende barn. Endret 13. mars 2018 av GoldenLioness
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #48 Skrevet 13. mars 2018 1 minutt siden, GoldenLioness skrev: Ja, det ble trigget. Men den slo ikke ut før barnet var over 1 år. Og velger man å få barn når man er syk så vet en at barnet vil gå glipp av å ha to friske foreldre. Blir man syk må man ta det på strak arm. Du har tydeligvis vanskelig for å forstå dette. Så jeg avslutter da du enten ikke skjønner hva jeg skriver eller bare kverulerer. Lykke til med hva valg du tar vedrørende barn. Du skrev jo at du var sliten under graviditeten? Altså mild grad. Men at du først ikke ble skikkelig syk før barnet ble 1. Det at man er syk betyr ikke at man blir en dårlig forelder. Kanskje nettopp fordi man på forhånd vet at man er syk, takler det å ha barn bedre enn om det skjer plutselig da det er nøye planlagt? Uansett er dette er repetisjon. Dobbeltmoralisten lenge leve eller hva. Anonymkode: 8fab5...509
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #49 Skrevet 13. mars 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du skrev jo at du var sliten under graviditeten? Altså mild grad. Men at du først ikke ble skikkelig syk før barnet ble 1. Det at man er syk betyr ikke at man blir en dårlig forelder. Kanskje nettopp fordi man på forhånd vet at man er syk, takler det å ha barn bedre enn om det skjer plutselig da det er nøye planlagt? Uansett er dette er repetisjon. Dobbeltmoralisten lenge leve eller hva. Anonymkode: 8fab5...509 For å runde av og ha i tankene at ME hjernen din kanskje gjør deg litt tregere: Jeg skjønte i ettertid at ME ble trigget av svangerskapet. Som gravid blir man mer sliten og også som fullammende mamma. Ingen mistenkte noe og de gangene jeg ble småsvimmel forsikret helsesøster og lege at det var vanlig ved svangerskap. Det var først da det slo skikkelig ut da barnet var året at jeg skjønte at ME ble trigget hormonelt pga svangerskap etter masse tester og utredning. Jeg sier heller ikke at syke foreldre er dårligere foreldre. HVA sykdom og alvorlighet spiller også inn. POENGET er at å velge å få barn når man er syk er et større ansvar fordi det påvirker barnet. Man tar et bevisst valg for et barn om at barnet skal vokse opp med en forelder som kanskje ikke kan stille opp. Men for n’te gang så spiller det inn hva slags sykdom, alvorlighetsgrad osv.
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #50 Skrevet 13. mars 2018 2 minutter siden, GoldenLioness skrev: For å runde av og ha i tankene at ME hjernen din kanskje gjør deg litt tregere: Jeg skjønte i ettertid at ME ble trigget av svangerskapet. Som gravid blir man mer sliten og også som fullammende mamma. Ingen mistenkte noe og de gangene jeg ble småsvimmel forsikret helsesøster og lege at det var vanlig ved svangerskap. Det var først da det slo skikkelig ut da barnet var året at jeg skjønte at ME ble trigget hormonelt pga svangerskap etter masse tester og utredning. Jeg sier heller ikke at syke foreldre er dårligere foreldre. HVA sykdom og alvorlighet spiller også inn. POENGET er at å velge å få barn når man er syk er et større ansvar fordi det påvirker barnet. Man tar et bevisst valg for et barn om at barnet skal vokse opp med en forelder som kanskje ikke kan stille opp. Men for n’te gang så spiller det inn hva slags sykdom, alvorlighetsgrad osv. Jeg har sett hva du har skrevet tidligere og jeg mener altså å huske at du har fortalt at du ble syk under graviditeten din. At du visste at noe var galt og mistenkte ganske straks ME, at du har ventet lenge på å få din diagnose. Jeg vet ikke om det jeg mener jeg husker stemmer 100% da. Poenget er at det er ingen sin business om man velger å få barn eller ei, såfremt man ikke klarer å ta vare på det i det hele tatt eller ikke har et nettverk å forholde seg til. Andre skal ikke bestemme om man er egnet til å få barn. Det er noe man selv må bestemme og erfare. Om man er syk så er graviditeten og livet etter graviditeten nøye planlagt og man er kanskje derfor mer forberedt på et litt annerledes liv, enn hvis man plutselig ble syk etter å ha fått barn. ME er en ganske ustabil sykdom. Man kan gå i fra mild til svært alvorlig grad på få strakser. Mener du da å si at mennesker som har ME ikke bør få barn? Du er jo selv sikkert en fantastisk mor selv om du vipper mellom moderat og alvorlig grad... Anonymkode: 8fab5...509
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #51 Skrevet 13. mars 2018 1 hour ago, AnonymBruker said: Får en bismak av det du skriver. Her snakker du ganske nedsettende om de som velger å få barn eller vurderer det, jeg er en av dem. Da kunne man like gjerne sagt at du kunne ha valgt å adoptere bort barnet ditt i det det ble født og siden du ikke adopterte bort ditt barn, stiller du egentlig likt med dem som har valgt å få barn etter de ble syke. Anonymkode: 8fab5...509 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg har vært barnløs i flere år nettopp fordi jeg tenker over konsekvensene! Jeg får fortsatt en bismak av det du sier og synes du er ganske belærende og dobbeltmoralistisk. For å sette det på spissen igjen: du er ikke bedre enn de som velger å få barn som syk fordi du ikke gav bort barnet ditt til adopsjon, selv om du påstår at du er ressurssterk og stabilt liv med din mann. Barnet ditt ville klart hatt et bedre liv hos noen andre enn dere, fordi du er syk og ikke har noen garanti på at du blir sykere. Anonymkode: 8fab5...509 29 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har sagt at jeg er klar over konsekvensene. Det er nok de fleste som velger å få barn som syk. Jeg har vært barnløs i flere år, og kommer til å være barnløs i flere år til nettopp fordi jeg ønsker å bli bedre, slik at jeg er i stand til å ta meg av et barn. Jeg har sagt at jeg ikke kan vente i evigheter da jeg ikke er fertil i flere tiår til. Jeg vet alle konsekvensene du ramser opp, jeg tenker selv på dem ofte. Det er også en stor grunn til at jeg er nedfor, med tanke på hvordan jeg skal få til et familieliv som er mitt største ønske. Du bør tenke før du skriver slikt som du gjør! Hva med dem som allerede har fått barn som syk og leser det du skriver? Du er jo dømmende! Det du sier gjelder like mye deg, som de du retter fingeren din i mot! For hadde du fulgt det du selv sier, hadde du jo tenkt på barnet først og adoptert det bort! For i følge deg selv vil aldri barnet få et like bra liv med en mor eller far som er syk, som hos en frisk. Ønsket du virkelig barnet ditt det beste hadde du adoptert det bort, på bakgrunn av det du selv sier. Jeg selv er jo uenig i det du sier, til en viss grad. Jeg kunne aldri ha satt et barn til verden som svært alvorlig syk. Jeg kan ikke se for meg at det er bra at en narkoman setter et barn til liv, eller en som er alvorlig psykisk syk uten form for medisiner. Anonymkode: 8fab5...509 16 minutter siden, AnonymBruker said: Du sier du ble syk under graviditeten. Du visste at noe var galt. Nå har du mistenkt diagnose en stund og endelig fått det. Du sier du svever mellom moderat og alvorlig grad. Det er ganske utrygt, for barnet sitt del som du selv hevder. At du ikke ser din egen dobbeltmoral kan jeg ikke gjøre noe med. Ja, en som er syk tar valget om å få barn. En som er syk men rett etter fødsel blir syk tar valget om å beholde eller adoptere. Du har valgt å beholde, ergo du sitter i samme bås som de som har valgt å få barn som syk. End of. Anonymkode: 8fab5...509 I alle dager! Syns ikke at GoldenLioness har sagt noe eneste galt her og skjønner ikke reaksjonen din. Hun svarer utifra sin egen situasjon og standpunkt, og jeg klarer ikke å se at det skulle være "dømmende", "nedsettende", "dobbeltmoralskt" eller "belærende" mot noen. Jeg ser derimot vettuge svar. Jeg er i en ganske lik situasjon som deg, jeg har ME, er singel, 33 år og har lyst på barn. Og jeg syns at GoldenLioness sier mye fornuftig her. Dette er ting jeg reflekterer mye rundt og jeg er enig i at man må tenke på mulige konsekvenser, sin egen livssituasjon, eventuelle endringer i sykdom, praktiske løsninger på evt problemer osv. Jeg skjønner godt at hun ikke ville valgt å få barn hvis hun var syk før, og jeg velger det samme utifra min nåværende situasjon. Jeg tar det overhodet ikke som kritikk mot min person, eller mot folk med sykdommer generelt, men som et ærlig svar basert på egne erfaringer. Og hun påpeker jo selv at det er valg man må ta utifra sin egen situasjon. Hun svarer kun utifra seg selv. Når det er sagt, håper jeg at det ordner seg for oss alle. både mtp sykdom og barn. Mye kan skje Anonymkode: 52ce0...91b 5
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #52 Skrevet 13. mars 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har sett hva du har skrevet tidligere og jeg mener altså å huske at du har fortalt at du ble syk under graviditeten din. At du visste at noe var galt og mistenkte ganske straks ME, at du har ventet lenge på å få din diagnose. Jeg vet ikke om det jeg mener jeg husker stemmer 100% da. Poenget er at det er ingen sin business om man velger å få barn eller ei, såfremt man ikke klarer å ta vare på det i det hele tatt eller ikke har et nettverk å forholde seg til. Andre skal ikke bestemme om man er egnet til å få barn. Det er noe man selv må bestemme og erfare. Om man er syk så er graviditeten og livet etter graviditeten nøye planlagt og man er kanskje derfor mer forberedt på et litt annerledes liv, enn hvis man plutselig ble syk etter å ha fått barn. ME er en ganske ustabil sykdom. Man kan gå i fra mild til svært alvorlig grad på få strakser. Mener du da å si at mennesker som har ME ikke bør få barn? Du er jo selv sikkert en fantastisk mor selv om du vipper mellom moderat og alvorlig grad... Anonymkode: 8fab5...509 Nei. Jeg mistenkte ME 6 mnd etter jeg kollapset da ungen var 1,5 år etter masse utredning og Google....
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #53 Skrevet 13. mars 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: I alle dager! Syns ikke at GoldenLioness har sagt noe eneste galt her og skjønner ikke reaksjonen din. Hun svarer utifra sin egen situasjon og standpunkt, og jeg klarer ikke å se at det skulle være "dømmende", "nedsettende", "dobbeltmoralskt" eller "belærende" mot noen. Jeg ser derimot vettuge svar. Jeg er i en ganske lik situasjon som deg, jeg har ME, er singel, 33 år og har lyst på barn. Og jeg syns at GoldenLioness sier mye fornuftig her. Dette er ting jeg reflekterer mye rundt og jeg er enig i at man må tenke på mulige konsekvenser, sin egen livssituasjon, eventuelle endringer i sykdom, praktiske løsninger på evt problemer osv. Jeg skjønner godt at hun ikke ville valgt å få barn hvis hun var syk før, og jeg velger det samme utifra min nåværende situasjon. Jeg tar det overhodet ikke som kritikk mot min person, eller mot folk med sykdommer generelt, men som et ærlig svar basert på egne erfaringer. Og hun påpeker jo selv at det er valg man må ta utifra sin egen situasjon. Hun svarer kun utifra seg selv. Når det er sagt, håper jeg at det ordner seg for oss alle. både mtp sykdom og barn. Mye kan skje Anonymkode: 52ce0...91b Takk 😃 Du forsto hva jeg prøver å si ❤️
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #54 Skrevet 13. mars 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: I alle dager! Syns ikke at GoldenLioness har sagt noe eneste galt her og skjønner ikke reaksjonen din. Hun svarer utifra sin egen situasjon og standpunkt, og jeg klarer ikke å se at det skulle være "dømmende", "nedsettende", "dobbeltmoralskt" eller "belærende" mot noen. Jeg ser derimot vettuge svar. Jeg er i en ganske lik situasjon som deg, jeg har ME, er singel, 33 år og har lyst på barn. Og jeg syns at GoldenLioness sier mye fornuftig her. Dette er ting jeg reflekterer mye rundt og jeg er enig i at man må tenke på mulige konsekvenser, sin egen livssituasjon, eventuelle endringer i sykdom, praktiske løsninger på evt problemer osv. Jeg skjønner godt at hun ikke ville valgt å få barn hvis hun var syk før, og jeg velger det samme utifra min nåværende situasjon. Jeg tar det overhodet ikke som kritikk mot min person, eller mot folk med sykdommer generelt, men som et ærlig svar basert på egne erfaringer. Og hun påpeker jo selv at det er valg man må ta utifra sin egen situasjon. Hun svarer kun utifra seg selv. Når det er sagt, håper jeg at det ordner seg for oss alle. både mtp sykdom og barn. Mye kan skje Anonymkode: 52ce0...91b Nå skjelver jeg fordi jeg er dårlig etter diskusjonen. Klarer hverken å svare deg eller eventuelt Golden Lioness på en god stund Anonymkode: 8fab5...509
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #55 Skrevet 13. mars 2018 5 minutter siden, AnonymBruker said: Nå skjelver jeg fordi jeg er dårlig etter diskusjonen. Klarer hverken å svare deg eller eventuelt Golden Lioness på en god stund Anonymkode: 8fab5...509 Hva er problemet ditt egentlig? Frekk som faen, og nå stakkarsliggjør du deg selv. Anonymkode: 26da5...b54 11
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #56 Skrevet 13. mars 2018 På 11.3.2018 den 18.01, AnonymBruker skrev: Altså, ungene kan jo klandre oss for alt mulig, og det tåler jeg. De gir bare uttrykk for frustrasjon og vil at vi skal være sammen med dem. "Dere bryr dere mer om PCen/mobilen/avisen/mammaen til Per enn om oss". Eller "Du er skikkelig dust, du ødelegger livet mitt" når de ikke får kjøpe sjokolade på en onsdag. Men de anklagene som svir, er de som gjelder meg og min sykdom som dessverre er kronisk. Det er lite fokus på min helsetilstand i familien, men konsekvensene ovenfor barna er jo der. Jeg har ikke vært en overskuddsforelder på mange år og kommer kanskje aldri til å bli det igjen heller. Jeg må hvile mer enn andre og kan ikke alltid stille opp på alt. Jeg kan tåle mye edder og galle fra grinete barn, men disse svir skikkelig: "Det eneste du tenker på er å SOVE!". "Du sover MYE mer enn andre foreldre". "Du ligger jo bare på sofaen". "Det eneste du tenker på er å HVILE". Det sårer, og jeg blir defensiv tilbake - noe som selvsagt ikke er greit. Andre som har lignende erfaringer og evt. gode råd? Anonymkode: 8e6ed...dea Vel, du må nok bare godta at sånn er det. Jeg vil foreslå å tenke over om barna mangler tid med voksne, eller om de mangler tid med deg personlig. Er de gamle nok til at du føler at det er ok å spørre, så spør dem. Etter det ville jeg tenkt på å få inn flere voksne. Besteforeldre, tanter, avlastningshjem, en pensjonist i gata som er ensom: barn behøver ressurspersoner, men de behøver faktisk ikke at den personen som opplever fotballtrening, fisketur og skitur med dem er deg. Det må bare være en voksen. Innse at du har begrensninger og sett inn flere voksne ungene kna være glad i og som kan være glad i ungene. vurder særlig om du jevnlig (gjerne månedlig) kan sende dem vekk på leir, helgeturer og sånt der de kan få være 100% barn og ikke pårørende til mor som må hvile hele tiden. Den rollen er superslitsom. Dersom dere ikke har kontakt med kommunens pårørendeteam: ta kontakt. Få barna inn i barnegrupper og i kontakt med voksne som kan hjelpe dem bearbeide å være pårørende. For å være pårørende er psykisk mye tøffere enn å være syk, i de fleste tilfeller. Ta belastningen de utsettes for på alvor. Anonymkode: 2633b...99d
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #57 Skrevet 13. mars 2018 3 minutter siden, AnonymBruker said: Nå skjelver jeg fordi jeg er dårlig etter diskusjonen. Klarer hverken å svare deg eller eventuelt Golden Lioness på en god stund Anonymkode: 8fab5...509 Trist at du er såpass dårlig, håper du føler deg bedre snart! Jeg ligger og hviler (etter en dag fylt med ingenting) og samler krefter til å gå på butikken. Livet er topp med ME dere! (not) Anonymkode: 52ce0...91b 1
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #58 Skrevet 13. mars 2018 11 minutter siden, GoldenLioness said: Takk 😃 Du forsto hva jeg prøver å si ❤️ Ingen årsak, syns du burde vite at det var noen som forstod deg og var enig Masse lykke til med sykdom og morsrollen! Jeg håper jeg selv får oppleve det en dag, men da må livet være annerledes enn slik det er nå og det skal i såfall være NØYE gjennomtenkt. Anonymkode: 52ce0...91b 4
Gjest GoldenLioness Skrevet 13. mars 2018 #59 Skrevet 13. mars 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ingen årsak, syns du burde vite at det var noen som forstod deg og var enig Masse lykke til med sykdom og morsrollen! Jeg håper jeg selv får oppleve det en dag, men da må livet være annerledes enn slik det er nå og det skal i såfall være NØYE gjennomtenkt. Anonymkode: 52ce0...91b Jeg skjønner savnet ❤️ Mye kommer selvsagt an på livssituasjon, familie, alvorlighetsgrad og ikke minst partner. Håper du får alt du ønsker deg!
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #60 Skrevet 13. mars 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hva er problemet ditt egentlig? Frekk som faen, og nå stakkarsliggjør du deg selv. Anonymkode: 26da5...b54 Hva er ditt problem som også er frekk som faen? I stedet for å forsvinne så gav jeg beskjed at jeg ikke kom til å svare på en stund, jeg var så dårlig at jeg holdt på å besvime... 1 time siden, AnonymBruker skrev: I alle dager! Syns ikke at GoldenLioness har sagt noe eneste galt her og skjønner ikke reaksjonen din. Hun svarer utifra sin egen situasjon og standpunkt, og jeg klarer ikke å se at det skulle være "dømmende", "nedsettende", "dobbeltmoralskt" eller "belærende" mot noen. Jeg ser derimot vettuge svar. Jeg er i en ganske lik situasjon som deg, jeg har ME, er singel, 33 år og har lyst på barn. Og jeg syns at GoldenLioness sier mye fornuftig her. Dette er ting jeg reflekterer mye rundt og jeg er enig i at man må tenke på mulige konsekvenser, sin egen livssituasjon, eventuelle endringer i sykdom, praktiske løsninger på evt problemer osv. Jeg skjønner godt at hun ikke ville valgt å få barn hvis hun var syk før, og jeg velger det samme utifra min nåværende situasjon. Jeg tar det overhodet ikke som kritikk mot min person, eller mot folk med sykdommer generelt, men som et ærlig svar basert på egne erfaringer. Og hun påpeker jo selv at det er valg man må ta utifra sin egen situasjon. Hun svarer kun utifra seg selv. Når det er sagt, håper jeg at det ordner seg for oss alle. både mtp sykdom og barn. Mye kan skje Anonymkode: 52ce0...91b Klarer fortsatt ikke å svare skikkelig men prøver likevel. Jeg fortalte om min situasjon, hun fortalte hvor ille det var å velge barn som syk og snakket da altså blandt annet om meg. Måten det ble fortalt på gav meg en ekkel følelse, som om at det var det verste man kunne gjøre og at barnet kom til å lide stort. Men om man ble syk etter å ha fått barn var man liksom fritatt alt det vondet barnet kunne komme til å oppleve (som hun selv sier), fordi man bare måtte gjøre det beste av situasjonen. Man var et bedre menneske, bedre forelder om man da fikk barn etter man ble syk enn før. Det var det inntrykket hun gav meg og det likte jeg ikke, så jeg påpekte dobbeltmoralen i det satt på spissen. Jeg har også sagt at jeg har tenkt igjennom konsekvensene ofte, likevel skulle hun da altså belære meg om det. Dette er et sårt punkt for meg så jeg har latt meg rive med mer enn jeg burde, mer enn hva helsen tilsier. Takk, ja mye kan skje! 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Trist at du er såpass dårlig, håper du føler deg bedre snart! Jeg ligger og hviler (etter en dag fylt med ingenting) og samler krefter til å gå på butikken. Livet er topp med ME dere! (not) Anonymkode: 52ce0...91b 1 time siden, GoldenLioness skrev: Nei. Jeg mistenkte ME 6 mnd etter jeg kollapset da ungen var 1,5 år etter masse utredning og Google.... Av nysgjerrigjet, hvor gammelt er barnet ditt nå? Anonymkode: 8fab5...509
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå