trommeline Skrevet 7. mars 2018 #1 Del Skrevet 7. mars 2018 Er det å ytre suicidale tanker og atferd, når man en blir rammet av akkutt sorg/krise (samme dag) og kommer med en ytring som "jeg har nesten ikke lyst til å leve lengre" Men utdyper at det er ingen tanker om å ta livet sitt eller noe ønske om å i det hele tatt dø. Bare at følelsen/situasjonen kjennes håpløs og utholdende? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2018 #2 Del Skrevet 7. mars 2018 Det er svært vanlig. Når ting blir veldig vanskelig og vondt så er suicidale tanker normalt. Men man behøver ikke å ha et ønske om å faktisk dø for det. Det er noe som heter, "jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø heller". Anonymkode: bb4d3...c8a 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
isw Skrevet 8. mars 2018 #3 Del Skrevet 8. mars 2018 Nei det er ikke suicidale tanker. Det er triste tanker i et utslag av fortvilelse. Suicidale tanker handler om tanker om å aktivt ta livet sitt. Det du snakker om er ikke en gang et dødsønske. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
trommeline Skrevet 8. mars 2018 Forfatter #4 Del Skrevet 8. mars 2018 Takk for svar. Det er det jeg også tenker. Jeg ble nemlig meldt til barnevernet pga dette. Var på svangerskapskontroll og fortalte hva som hadde skjedd og at jeg var veldig lei meg. Da fikk jeg høre at jeg var alvorlig psykisk syk og helst måtte legges inn i akutt-psykriatrien. Så sender hun melding til barnevernet om at jeg er alvorlig psykisk ustabil og suicidal og på bakgrunn av dette ikke kan ha omsorgsevne. Hun har også slengt på noen psykiatriske diagnoser. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Occulta Skrevet 8. mars 2018 #5 Del Skrevet 8. mars 2018 Nei jeg tror det er normalt å føle slikt i fortvilelse. har selv opplevd tragedier/kriser som har fått meg til å føle at jeg like gjerne kunne ha dødd, at jeg ikke bryr meg liksom... men har aldri tenkt tanken på å gå inn for å ende livet mitt i disse situasjonen. Det er bare en følelse av håpløshet som snakker Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
isw Skrevet 8. mars 2018 #6 Del Skrevet 8. mars 2018 Dette er en vanlig misforståelse, hos alt fra helsepersonell til hysteriske moderatorer. Selv om noen uttrykker at de ønsker å dø (f.eks ikke våkne neste morgen) er dette kun passive tanker og ikke noe farlig (man skal selvfølgelig jobbe med årsaken til at man ønsker å dø). Farlig blir det først, og suicidalitet kan det først kalles, når et menneske gjør aktive grep i suicidal hensikt. F.eks skriver testament, avskjedsbrev, kjøper inn farlige gjenstander, osv. Hvis noen aktivt planlegger å ta livet sitt (selv uten å gjøre aktive handlinger, men f.eks vurderer metoder) er dette også litt skummelt. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2018 #7 Del Skrevet 8. mars 2018 5 minutter siden, trommeline skrev: Takk for svar. Det er det jeg også tenker. Jeg ble nemlig meldt til barnevernet pga dette. Var på svangerskapskontroll og fortalte hva som hadde skjedd og at jeg var veldig lei meg. Da fikk jeg høre at jeg var alvorlig psykisk syk og helst måtte legges inn i akutt-psykriatrien. Så sender hun melding til barnevernet om at jeg er alvorlig psykisk ustabil og suicidal og på bakgrunn av dette ikke kan ha omsorgsevne. Hun har også slengt på noen psykiatriske diagnoser. Men er du sikker på at du oppfører det slik du beskriver? Det kan være at du ikke ser hvordan du selv er, og ikke forstår alvoret. Anonymkode: b9f93...53a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
trommeline Skrevet 8. mars 2018 Forfatter #8 Del Skrevet 8. mars 2018 (endret) 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men er du sikker på at du oppfører det slik du beskriver? Det kan være at du ikke ser hvordan du selv er, og ikke forstår alvoret. Anonymkode: b9f93...53a Ja dette er ordrett gjengitt. Det var en samtale samme dag med familieterapeut og 2 dager etter med jordmor. Snakket kun om det som hadde skjedd og ingenting annet. Legen beskriver min psykiske helse som helt normal. Jeg har vært igjennom en helt normal sorg-reaksjon. Hun ringte legen min og fortalte at jeg over lengre tid har gått til konsultasjoner, vært deprimert og suicidale. At jeg opplevde sorg/ livskrise samme dag er blitt helt utelatt. Han ble selvfølgelig veldig bekymret. Men da han fant ut at det var snakk om en konsultasjon og hva jeg faktisk hadde opplevd i forkant av timen, måtte han rett og slett le litt av det hele. Han ler ikke lengre, da han har funnet ut hvor langt hun faktisk har dratt dette. Men jeg ble rett og slett litt usikker på om dette er suicidale tanker. Jeg mener selv at det ikke er det, men er litt usikker på hvor grensa går for å kalle det suicidale tanker. Endret 8. mars 2018 av trommeline Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest making.a.mess Skrevet 15. april 2018 #9 Del Skrevet 15. april 2018 På 8.3.2018 den 14.29, trommeline skrev: Ja dette er ordrett gjengitt. Det var en samtale samme dag med familieterapeut og 2 dager etter med jordmor. Snakket kun om det som hadde skjedd og ingenting annet. Legen beskriver min psykiske helse som helt normal. Jeg har vært igjennom en helt normal sorg-reaksjon. Hun ringte legen min og fortalte at jeg over lengre tid har gått til konsultasjoner, vært deprimert og suicidale. At jeg opplevde sorg/ livskrise samme dag er blitt helt utelatt. Han ble selvfølgelig veldig bekymret. Men da han fant ut at det var snakk om en konsultasjon og hva jeg faktisk hadde opplevd i forkant av timen, måtte han rett og slett le litt av det hele. Han ler ikke lengre, da han har funnet ut hvor langt hun faktisk har dratt dette. Men jeg ble rett og slett litt usikker på om dette er suicidale tanker. Jeg mener selv at det ikke er det, men er litt usikker på hvor grensa går for å kalle det suicidale tanker. Å ha suicidale tanker er vel strengt tatt ikke det samme som å ikke ha omsorgsevne. Det går fint ann å ha sånne tanker og likevel få gjort alt som skal til i hverdagen. Det er ikke før man faktisk gjør noe at man ikke er egnet. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. april 2018 #10 Del Skrevet 15. april 2018 7 minutter siden, Mrs.Purdey skrev: Å ha suicidale tanker er vel strengt tatt ikke det samme som å ikke ha omsorgsevne. Det går fint ann å ha sånne tanker og likevel få gjort alt som skal til i hverdagen. Det er ikke før man faktisk gjør noe at man ikke er egnet. Nemlig, det er et veldig viktig poeng. Å ha suicidale tanker er veldig vanlig, man er ikke en dårligere omsorgsperson for det. For mange så er det nettopp barna som holder en igjen fra å gjøre noe drastisk. Men det er ikke dermed sagt at man ikke skal få hjelp, for det er lurt å lufte tankene sine. Men TS, det du beskriver er jo sorg. Man må ikke bli hysterisk bare fordi noen er lengre nede enn vanlig. Anonymkode: bb4d3...c8a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
SoWhat? Skrevet 15. april 2018 #11 Del Skrevet 15. april 2018 På 8.3.2018 den 14.29, trommeline skrev: Ja dette er ordrett gjengitt. Det var en samtale samme dag med familieterapeut og 2 dager etter med jordmor. Snakket kun om det som hadde skjedd og ingenting annet. Legen beskriver min psykiske helse som helt normal. Jeg har vært igjennom en helt normal sorg-reaksjon. Hun ringte legen min og fortalte at jeg over lengre tid har gått til konsultasjoner, vært deprimert og suicidale. At jeg opplevde sorg/ livskrise samme dag er blitt helt utelatt. Han ble selvfølgelig veldig bekymret. Men da han fant ut at det var snakk om en konsultasjon og hva jeg faktisk hadde opplevd i forkant av timen, måtte han rett og slett le litt av det hele. Han ler ikke lengre, da han har funnet ut hvor langt hun faktisk har dratt dette. Men jeg ble rett og slett litt usikker på om dette er suicidale tanker. Jeg mener selv at det ikke er det, men er litt usikker på hvor grensa går for å kalle det suicidale tanker. Så hun lyver altså med det at du over lengre tid har vært deprimert? Alt dette er utløst etter en samtale etter et dødsfall? Hvis hun lyver om dette så er det jo rimelig drøyt, og hva er det med å slenge på psykiatriske diagnoser?? Alt dette etter en samtale? Nå var det vel greit at hun ble bekymret over uttalelsen din. Det kan jeg forstå, men ellers virker jo dette som det rene vanvidd. Om jeg har forstått alt rett? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest making.a.mess Skrevet 15. april 2018 #12 Del Skrevet 15. april 2018 Provoserende at noen leger tar seg friheten til å diagnostisere omtrent bare ved å stikke fingeren i været. Greit å si at noen har SYMPTOMER på en diagnose, men en diagnose skal ikke bli gitt uten ordentlig utredning. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå