Utbrent ?

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år ofret meg for jobb og er et typisk ja menneske, nå har jeg komt til et punkt jeg føler jobb er et ork, har en sjef som krever mye å setter seg selv foran alt

Jeg blir irritert på barn å ektefelle som følge av dette , tom for energi, går svimlende å kvalm på jobb, noe andre som har/har hatt det slik

 

Hva gjorde det med deg 

Anonymkode: c782a...ed8

[AnonymBruker]

Jeg har et krevende ingeniør/konsulent-yrke. Og av og til sitter jeg natt og dag for å rekke innleveringer, frister osv. 

Jeg "hater" jobben min. Det gir mer ingenting annet enn penger i kassa, som jeg dessverre er avhengig av med barn og huslån og billån og hele pakka. Jeg kan ikke bare skifte jobb heller, for det er ikke arbeidsplassen eller kollegaene det står på - de er kjempeflotte. Det er bare det at det er ikke meg. Jeg har utdannet meg til noe jeg fikk til, men ikke noe jeg noensinne har brent for. Og det angrer jeg på. I tillegg er jeg som deg - et ja menneske. Greier ikke sette grenser for hva jeg tar på meg, ønsker alltid å levere kvalitet til mine prosjektledere og føler et stort ansvar for det jeg driver med. 

En dag skal jeg omskolere meg å bli baker. Når jeg får tid og råd. Enn så lenge prøver jeg bare å holde ut. 

 

Anonymkode: 76819...449

[AnonymBruker]

På 27.2.2018 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Jeg har i mange år ofret meg for jobb og er et typisk ja menneske, nå har jeg komt til et punkt jeg føler jobb er et ork, har en sjef som krever mye å setter seg selv foran alt

Jeg blir irritert på barn å ektefelle som følge av dette , tom for energi, går svimlende å kvalm på jobb, noe andre som har/har hatt det slik

 

Hva gjorde det med deg 

Anonymkode: c782a...ed8

Har selv alltid vært et ja menneske og trodde det hele tiden var smart å si ja til alt som så ut som muligheter til det ene og andre. Men har bare blitt skuffet og utslitt. Ender med at jeg unngår folk og sånt. Jeg tok alt for mye og tok ikke tak i det før og ble sint så jeg ble sliten og det gikk utover eksen og hunden. Har hele ungdommen stilt opp for såkalte venner og folk, alt for å bli likt og få et stort nettverk osv. Men endte opp med ingen av delene og sliter med vonde tanker om at jeg er fæl og sånt. Trivdes ikke i jobbene og på skolen... bortsett fra den siste og får hjelp av nav og skal finne meg til rette. Har aldri hatt helseproblemer. Før siste åra. Helt siden den ene jobben, så har jeg vært svimmel og sliter veldig med angst, mye sinne og frustrasjon som sliter meg ut og har alltid vært deprimert i perioder, men den kan jeg takle. Det var alltid alt på engang, og ble utsatt for mye påkjenninger på engang uten at hjernen sikkert fikk bearbeide informasjonen ordentlig. Har alltid hatt behov for å sove lenge om gangen, da jeg blir sliten og trøtt og hjernen min trenger å jobbe veldig under søvn og jeg drømmer veldig tungt og hardt for at hjernen skal finne løsninger på følelser og vonde tanker osv. Måtte sykmelde meg til slutt, da det ble for mye og verden raser sammen ofte. Og skal på min første psykolog time snart etter mange måneder med masing og venting.

Anonymkode: 340d3...ec7

[AnonymBruker]

Varsellampene blinker ja, når du nevner at du opplever nå, at jobben er et ork,  å være kvalm, svimmel og energiløs samt irritert. Alle disse symptomene er klassiske tegn på meget stress, overbelastning og bekymringer. Jeg vil absolutt råde deg til å prøve å tenke mer på deg selv og roe deg ned på et vis. Det endte desverre med et stort smell for min del, et meget stort et! Forsto det desverre ikke før det var forsent, og skjønte det faktisk ikke da heller. Måtte bli utredet hos kardiolog og lungerøntken og det som er, før vi forsto at jeg hadde blitt «burnout» Lykke til, håper du klarer å snu det.

Anonymkode: b8321...7ea

[AnonymBruker]

Jeg har vært utbrent, er 29 år/kvinne. Jeg gikk i flere måneder og var kvalm og noen ganger spydde jeg mens jeg var på jobb pga økende stress. Raste ned 10 kilo. Ble sykemeldt og vært borte fra jobb i over 2 år nå. Først nå kjenner jeg at jeg vil begynne å jobbe litt igjen. Gikk virkelig på en smell.

Jeg var et JA menneske.. men ikke nå lenger

Anonymkode: 767c0...d18

[helledussen]

Jeg ble utbrent i fjor april og gikk i veggen med et smell. Var ute av stand til å jobbe noen måneder men begynte gradert. Fikk også en diagnose på en kronisk sykdom som blant annet gir utmattelse. Jeg sliter også med depresjon. Jeg prøver å finne en annen jobb da jobben jeg ble utbrent fra gav meg null motivasjon. Jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg også er en person som tar mye ansvar og skal stille opp for alle. Er redd for å bli sett på som egoistisk hvis jeg tar hensyn til meg selv. Jeg innser at dette vil ta tid og noen ganger er jeg redd for at jeg ikke vil klare å jobbe. 

[AnonymBruker]

På 4.3.2018 den 15.19, helledussen skrev:

Jeg ble utbrent i fjor april og gikk i veggen med et smell. Var ute av stand til å jobbe noen måneder men begynte gradert. Fikk også en diagnose på en kronisk sykdom som blant annet gir utmattelse. Jeg sliter også med depresjon. Jeg prøver å finne en annen jobb da jobben jeg ble utbrent fra gav meg null motivasjon. Jeg gruer meg til å gå på jobb. Jeg også er en person som tar mye ansvar og skal stille opp for alle. Er redd for å bli sett på som egoistisk hvis jeg tar hensyn til meg selv. Jeg innser at dette vil ta tid og noen ganger er jeg redd for at jeg ikke vil klare å jobbe. 

Kan jeg spørre- hvilken kronisk sykdom det gjaldt?

Anonymkode: b8321...7ea

[helledussen]

På 7.3.2018 den 12.29, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre- hvilken kronisk sykdom det gjaldt?

Anonymkode: b8321...7ea

Fibromyalgi 

[AnonymBruker]

Jeg er også et ja menneske og bryr meg veldig om at andre rundt meg har det bra. Jeg har også en krevende jobb, eller belastende... Står ofte i konflikter pga upopulære valg som instansen må ta. Jeg  gruervmer meg for hver arbeidsdag, sover dårlig, spiser minimalt for å opprettholde kontroll på noe, blir raskere utålmodig overfor mannen... men jobbe må jeg.. Men kan høres ut som du kan trenge en pause. Å møte veggen er vondt... 

Anonymkode: 536a4...176