Bipolar kjæreste

[Gjest Carol80]

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er bipolar. Var manisk i hele høst, som resulterte i psykose. Det fikk enorme konsekvenser og jeg er livredd for at det skal skje igjen. Går nå til psykiatiker og tar litium for å forebygge. Føler meg helt frisk og er i godt humør. Er det noen som ikke ville ha meg som kjæreste på bakgrunn av dette? Lurer litt på hva man vet om psykisk sykdom, hvor stigmatiserende det egentlig er. 

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg ville vært skeptisk til å involvere meg med noen med bipolar 1 diagnose. Hadde det vært bipolar 2 derimot ville det stilt seg litt annerledes. Slik tenker nå jeg, men ikke alle tenker som jeg da, og du finner nok noen som ikke har disse reservasjonene også. 

Bra at du føler deg bedre nå. 

Anonymkode: 2757c...918

[AnonymBruker]

Til tross for egne psykiske lidelser, så kunne jeg ikke hatt et seriøst forhold til et menneske med en psykisk lidelse. Det hadde blitt for slitsomt å måtte forholde seg til både mine og partnerens psykiske problemer. Dog ser mange av mine venner på dette som problemløst. En venn med schizofreni er i et langvarig forhold, og en annen venn med bipolar lidelse er også i et forhold, dog har kjæresten til min schizofrene venn også en psykisk lidelse. Mine friske venner hadde heller ikke brydd seg spesielt mye, så lenge vedkommende var klar over egne faresignaler, og fikk hjelp. 

Anonymkode: 3c00d...3a2

[Gjest making.a.mess]

Du har nettopp funnet det ut selv så da er det ikke så åpenbart. Jeg ville ikke nevnt noe på ganske langt inn i datingprosessen var jeg deg, om det ikke er påfallende. Alle sykdommer er forskjellig fra person til person. Det er lett å bli forhåndsdømt om du sier noe for tidlig. Dater du noen og han liker deg for den du er  så er det det som er viktig. At væremåten har et navn spiller vel liten rolle da. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må innrømme at jeg ville vært skeptisk til å involvere meg med noen med bipolar 1 diagnose. Hadde det vært bipolar 2 derimot ville det stilt seg litt annerledes. Slik tenker nå jeg, men ikke alle tenker som jeg da, og du finner nok noen som ikke har disse reservasjonene også. 

Bra at du føler deg bedre nå. 

Anonymkode: 2757c...918

ja ikke gjør det , har vært sammen med flere kjerringer med bipolar lidelse, eller 1 kjæreste. det blir litt som pms, bare gange 100x og veldig ofte. helt umulig å hanskes med. ikke liv laga 

Anonymkode: be3fb...166

[Gjest Carol80]

Nå skal det sies at det var min første maniske episode og at jeg ble psykotisk fordi ingen skjønte at jeg var manisk. Jeg gjorde mye rare og drøye ting men livet ellers gikk på skinner. Så jeg har aldri vært sånn før, og nå føler jeg meg i bedre form enn noensinne. Men forstår at det er skremmende med en psykisk sykdom for mange, og enig i at det kan virke avskrekkende når man møter noen. Bipolar type 1 er jo også mest heavy. Takk for gode svar sålangt!

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært sammen en som fikk diagnosen en stund så hadde jeg blitt værende hvis det var en jeg ville leve resten av livet med. Både BP 1 og 2 kan leves godt med, men man må være strukturert og helst ha et A4 liv. Hadde jeg derimot begynt å date en som hadde det etter å ha visst det jeg vet nå, så hadde jeg trukket meg unna. 

Anonymkode: e5f4b...35a

[Gjest Carol80]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja ikke gjør det , har vært sammen med flere kjerringer med bipolar lidelse, eller 1 kjæreste. det blir litt som pms, bare gange 100x og veldig ofte. helt umulig å hanskes med. ikke liv laga 

Anonymkode: be3fb...166

Ble litt nysgjerrig jeg nå  visste de selv at de var syke? Man kan jo bli mye bedre med god behandling, medisiner skal jo regulere humøret så det ikke blir så store bølgedaler.  I tillegg kan psykiatiker være utrolig nyttig.

[FactsOverFeelings]

Jeg har jaggu nok med friske kvinner, om man ikke appåtil skal legge til enda litt mer irrasjonalitet og humørsvingninger. 

[AnonymBruker]

Er bipolar selv og har ingen problemer å møte menn, og flere jeg har møtt som vet om diagnosen har hatt lyst på forhold meg med, men det er jeg som ikke vil/ikke kan. Jeg orker ikke å være noen sin kjæreste, trenger ro og holde på mine rutiner og leve livet som det passer meg. Jeg er selvfølgelig ærlig om det fra begynnelsen, og for meg passer det bedre med mindre forpliktende forhold. 

Men altså, bipolardiagnose i seg selv er absolutt ingen hinder for at noen skal bli glad i deg, og med medisiner kan de fleste fungere normalt og ha et vanlig liv. 

Anonymkode: bf4a3...87d

[AnonymBruker]

Hadde aldri frivillig valgt å bli sammen med en som har psykisk sykdom(mer) 

Anonymkode: b8b9f...1ae

[Gjest Carol80]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er bipolar selv og har ingen problemer å møte menn, og flere jeg har møtt som vet om diagnosen har hatt lyst på forhold meg med, men det er jeg som ikke vil/ikke kan. Jeg orker ikke å være noen sin kjæreste, trenger ro og holde på mine rutiner og leve livet som det passer meg. Jeg er selvfølgelig ærlig om det fra begynnelsen, og for meg passer det bedre med mindre forpliktende forhold. 

Men altså, bipolardiagnose i seg selv er absolutt ingen hinder for at noen skal bli glad i deg, og med medisiner kan de fleste fungere normalt og ha et vanlig liv. 

Anonymkode: bf4a3...87d

Takk for oppmuntrende svar😘

[AnonymBruker]

Noen er det jo, men det er folk du ikke ville hatt som kjæreste uansett. Andre er åpnere. En bipolar lidelse kommer i grader, og noen klarer å håndtere den så godt at de ikke får mange sykdomsepisoder. 

Anonymkode: c2ddc...f8e