Snakker til meg selv

[AnonymBruker]

Jeg også! Har dratt den så langt at jeg har begynt å filme meg selv som den populære vloggeren jeg er Ser da at det ikke er noe for meg, men er jo litt morsomt også, sikkert morsomt å finne diverse filmer av meg selv om noen år  Har null problem med å skille mellom fantasi og virkelighet, men barndoms kjendisdrømmen har våknet til livet igjen

Anonymkode: 1ff58...dca

[AnonymBruker]

Jeg snakker også mye med meg selv, diskuterer og forteller, gjerne på engelsk. Jeg er også ganske normal og oppegående  

Anonymkode: 7fa04...d40

[Gjest Sjokoladeknask]

På 23. februar 2018 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Å prate med seg selv er et tegn på galskap.

Anonymkode: 0c299...75c

Det er det ikke. Det er et tegn på høy intelligens. Albert Einstein snakket med seg selv. Mange forelesere sier man skal lese høyt det man skriver eller leser for å få bedre forståelse for eksempel. 

[AnonymBruker]

På 23.2.2018 den 2.05, sannieh skrev:

Hei allesammen!

Jeg er ny på dette her, men har endel spørsmål som jeg tenkte å spørre om og setter kjempe stor pris på om dere svarer.
Jeg er ei jente på 19 år, som har et helt ok liv med egen leilighet og kjæreste.
Jeg har slitt mye oppigjennom livet mitt med sykdommer i familien, og har selv hatt/har angst og depresjon. (panikkangst og helseangst)
Jeg har vært veldig selvstendig hele livet og klart meg mye selv, men føler egentlig selv at jeg er en loner.
Er ganske sjenert, og dårlig på å vise meg frem for den jeg egentlig er.
Mitt største ønske er å imponere noen og at folk skal synes jeg er kul, pen osv.
Jeg føler aldri jeg har vært midtpunktet og når jeg er alene så later jeg som jeg er det.

Her kommer "problemet" mitt: Når jeg er alene, så gjør jeg tre ting,
1. ligger å dagdrømmer om andre gutter, et annet liv, at jeg ser annerledes ut og at alt er perfekt.
2. gå rundt i stua, har på musikk, og later som det er noen der og at jeg gjør et bra inntrykk når refrenget kommer. (to be honest, det synes jeg er dødsgøy å gjøre)
3. late som jeg er en youtuber eller vlogger elns og later som at folk elsker meg å snakker til meg selv foran en svart skjerm i intet.

Jeg er SYKT redd for at jeg er gal, psykotisk/psykopat elns, selvom lege og psykologer mener jeg er helt fin.
Dette er noe jeg ikke tørr å snakke om til venner, kjæreste og foreldre pga det involverer jo de, og det høres jo helt på trynet ut.
Har aldri blitt busted før, men om jeg gjør så graver jeg meg selv ned.
Føler meg SÅ unormal og trenger virkelig å høre at jeg ikke er den eneste som driver med sånt.
Får dårlig samvittighet av å gjør sånn for jeg føler meg annerledes, dum og rar.
;Men greia er, jeg kan slutte med de, men vil ikke. Får selvtillit av det. Føler meg bedre.
Og ja, jeg skiller veldig godt mellom fantasi og virkelighet.
Men liker fantasiverden min mye bedre enn den virkelige.
Alle er bare mye bedre og finere enn meg og jeg liker ikke meg selv. Dette holder meg oppe.

Er dette normalt? Rart? Teit spørsmål? Er jeg den eneste? Gjør du det?
Please svar! 
 

Det kalles dagdrømming og er helt normalt så lenge du kun gjør dette når du tror ingen ser deg. Det kan sammenlignes med å synge i dusjen. Da later vi som om vi er berømte popstjerner.

Anonymkode: 50370...212

[drikkerbrushverdag]

On 23.2.2018 at 8:03 PM, AnonymBruker said:

Å prate med seg selv er et tegn på galskap.

Anonymkode: 0c299...75c

spørs på hvem som svarer, det

Jeg dagdrømmer også mye og koser meg med det. Det kan være helt urealistiske greier, men jeg vet jo at det bare er for artig.