Jeg gir opp.. Gratulerer til mor.

[AnonymBruker]

Jeg er også en av de som ga opp. Barnet fikk stadig repetert fra sin mor at han overhodet ikke trengte å høre på hva jeg sa når han var hjemme hos oss. Det, og mye annet ble helt uholdbart til slutt.

Etter en stund var det en befrielse.

Anonymkode: 29298...81f

[AnonymBruker]

Dere er skyld i det selv når dere blir samnen med mann med barn. Dette er traumatisk for barna. Og for moren om hun ikke ville ha bruddet. Klarer  dere ikke problemer så finn en mann uten bagasje og barn.

Anonymkode: c45ee...2b9

[LadyLa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere er skyld i det selv når dere blir samnen med mann med barn. Dette er traumatisk for barna. Og for moren om hun ikke ville ha bruddet. Klarer  dere ikke problemer så finn en mann uten bagasje og barn.

Anonymkode: c45ee...2b9

Jeg vil vel ikke påstå det er riktig så enkelt.. Selv om moren ikke ville ha bruddet rettferdiggjør det på ingen måte slik oppførsel.  Voksne mennesker lar ikke konflikter påvirke eller gå ut over barna. 

Det er heller ikke et nytt fenomen med mine og dine barn. Det MÅ ikke være problemer, men for meg ser det ut som noen liker det.. Kanskje bitterhet og sjalusi, hva vet jeg.. Vinne barnas gunst?

Vær så snill: Ikke bruk barna i krig . Det er ingen som vinner.. Ingen!

(Snakker om erfaringer fra oppveksten )

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært barn i en slik situasjon. Min oppvekst var ikke god og min mor ønsket å ha oss kun for barnebidragets del (dette har hun faktisk sagt). Jeg er rimelig sikker på at min mor er psykisk syk med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse (kanskje emosjonelt ustabil pf) og selv om jeg som barn trodde på løgnene min mor serverte meg som liten skulle jeg ønske far tok kampen i rettssak og meldte til BV. Jeg skulle ønske skolehelsetjenesten hadde baller til å melde til BV, men de la ansvaret på min far. Jeg tror min oppvekst hadde vært mye bedre om jeg bare hadde hatt min far. Det var absolutt ikke noe fysisk vold i bildet i min oppvekst, men min mor tenker kun på seg selv og gjør alt for at hun skal få ting som hun vil, selv om det innebærer trusler om selvmord for at barna skal få dårlig samvittighet. I dag er det mye enklere for far å få hovedomsorgen enn det var da jeg vokste opp, sånn at det er enda større grunn for å ta kampen å ikke la barna bli utsatt for det de blir utsatt for nå. 

Anonymkode: a757d...d2e

Så leit å lese. Her har det gått så langt at barna har fått et litt motvillig forhold til far.. Enda han ikke gjør noe galt. Hun har gjort tilsvarende ting med barna, og barna syntes synd på henne.. 

Anonymkode: 66791...88e

[AnonymBruker]

Dumt spørsmål kanskje, men kunne det ha hjulpet å sagt det du sier her direkte til henne? At sånn er situasjonen og du er i ferd med å gi opp og dra, og spørre henne om det virkelig er det hun vil siden du og barna tross alt har et fint forhold. Kanskje alvoret går opp for henne da og hevntankene dør hvis hun skjønner at hun faktisk kan vinne hvis hun vil.

Anonymkode: fe6d6...493

[AnonymBruker]

Det er vel kanskje det beste ja.

Anonymkode: 2e08b...390

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så leit å lese. Her har det gått så langt at barna har fått et litt motvillig forhold til far.. Enda han ikke gjør noe galt. Hun har gjort tilsvarende ting med barna, og barna syntes synd på henne.. 

Anonymkode: 66791...88e

Sånn ble det hos meg også. Man kan igrunn ikke forvente at barn er psykologer som forstår manipulasjon. Men jeg ber dere om å ikke gi opp noe, for det er barna det går ut over om dere gir opp. 

Anonymkode: a757d...d2e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dumt spørsmål kanskje, men kunne det ha hjulpet å sagt det du sier her direkte til henne? At sånn er situasjonen og du er i ferd med å gi opp og dra, og spørre henne om det virkelig er det hun vil siden du og barna tross alt har et fint forhold. Kanskje alvoret går opp for henne da og hevntankene dør hvis hun skjønner at hun faktisk kan vinne hvis hun vil.

Anonymkode: fe6d6...493

Tro meg, da vil mor til barna bare si "ja, bare dra". Sånn er det med mennesker som ikke bryr seg om andre enn seg selv! 

Anonymkode: a757d...d2e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, da vil mor til barna bare si "ja, bare dra". Sånn er det med mennesker som ikke bryr seg om andre enn seg selv! 

Anonymkode: a757d...d2e

Enig i det. Hun vil sikkert bare fryde seg er å ha oppnådd målet sitt...

Anonymkode: 514fa...b1a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det. Hun vil sikkert bare fryde seg er å ha oppnådd målet sitt...

Anonymkode: 514fa...b1a

Enig! Hun kommer ikke til å bry seg i det hele tatt. I verste fall glede seg over at "hun vant". 

Anonymkode: 93d21...3cd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere er skyld i det selv når dere blir samnen med mann med barn. Dette er traumatisk for barna. Og for moren om hun ikke ville ha bruddet. Klarer  dere ikke problemer så finn en mann uten bagasje og barn.

Anonymkode: c45ee...2b9

 

Så eksmannen må leve i sølibat resten av livet da bare fordi ekskona er ond og bitter? 

Jeg unner min eks alt godt. Selv etter et stygt brudd. Han er da far til barna mine. 

Anonymkode: 569b3...974

[Biloba]

Kjenner at jeg er veldig takknemlig for mors storhet i å la vår lille familie eksistere på våre egne premisser og at hun aldri har vist tegn til å ville skade vårt forhold. 

[AnonymBruker]

Er mor sitt ønske at deres forhold skal bli ødelagt? Eller at barna skal favorisere mor foran far? 

Hvir ofte er barna hos far?

det er dumt å gi opp hvis det er mannen for deg 

Anonymkode: 64b64...c7f

[AnonymBruker]

Nesten som å lese om mine barn’s far, da hans andre kone gikk fra han... alt var iflg de min skyld, jeg som sabortere alt. 

Vel etter noen år som alenemor fant hun ut at det var IKKE jeg som var det stygge trollet som ødela forholdet deres... 

Anonymkode: 00c2d...796

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er mor sitt ønske at deres forhold skal bli ødelagt? Eller at barna skal favorisere mor foran far? 

Hvir ofte er barna hos far?

det er dumt å gi opp hvis det er mannen for deg 

Anonymkode: 64b64...c7f

Mors ønske er at far skal ha et «jævlig» liv (ref.henne selv) . Han forlot henne, men historien er litt mer kompleks enn det. De har ikke hatt et godt ekteskap. Men allikevel klandrer hun han, og vil antagelig gjøre det resten av livet.

Barna er halvparten hos hver, men mor ønsker å ha de fullt. (Og jobber aktivt for det)

Jeg ønsker virkelig ikke å gi opp, men ser ingen annen utvei. Er nødt til å snakke med mannen når han kommer hjem fra arbeid i morgen. Dette er ikke en avgjørelse jeg tar lett på, bare for å ha sagt det.  

 

Anonymkode: 66791...88e

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nesten som å lese om mine barn’s far, da hans andre kone gikk fra han... alt var iflg de min skyld, jeg som sabortere alt. 

Vel etter noen år som alenemor fant hun ut at det var IKKE jeg som var det stygge trollet som ødela forholdet deres... 

Anonymkode: 00c2d...796

Det er selvfølgelig ikke alltid at det er moren som ødelegger, jeg skjønner det.

Men i akkurat dette tilfellet vet vi, igjennom mange enkeltepisoder og mennesker, dessverre at det er hun som står bak. 

Anonymkode: 66791...88e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tråder som dette er grunnen til at jeg aldri i verden skal bli sammen med en mann som har barn fra før.

Anonymkode: 93d21...3cd

Problemet her er da ikke barna, men eks-kona.. 

Anonymkode: c7109...ac7

[AnonymBruker]

Hva med å ta med barna i familieterapi? Dere kan jo invitere mor også, men det er vel tvilsomt om hun møter. Det viktigste er vel at du og dine stebarn har et godt og trygt forhold. 

Anonymkode: 44e09...7b0

[moroklompen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svaret ditt. Er helt kaos i hodet mitt nå, og tårene kommer fort. Når jeg leser det du skriver, så skulle jeg ønske at jeg hadde styrken til å gjøre akkurat dette. 

Men jeg sliter med å forstå hvorfor det er så viktig for henne å kjempe mot meg, og ikke jobbe sammen for barnas skyld. Jeg har faktisk forsøkt å snakke med henne også, helt rolig. Men det virker ikke som hun ser eller vil se at det hun gjør ødelegger barna. Hvorfor kan de ikke få lov til å være lykkelige begge steder?

Hun forteller at hun aldri sier noe stygt om meg/oss til andre/barna, men hun hvisker i barnas ører hele tiden.. Og de må i gjengjeld gjøre det samme til henne.

Jeg skulle ønske det var en måte å få dette til å fungere på, men jeg er så sliten.. 

Pappaen til barna har det selvsagt helt forferdelig. Han sier jo (ikke i fullt alvor selvsagt) at det hadde vært best om hun bare ble borte.. Han vet ikke sine arme råd han heller. Det er frustrasjonen som snakker. Han ser han mister barna til henne, og nå meg. Syntes fryktelig synd på han..

Anonymkode: 66791...88e

I fullt alvor, hvorfor gjør det mor sier så stort inntrykk? Er det kun til barna det blir sagt eller også andre? Jeg syntes det er for lettvint å sjekke ut av ett forhold hvor du elsker mannen din fordi du ikke orker eksen. Hva skjedde med gode og onde dager? Setter han grensene han må for henne? Har dere tatt en alvorsprat med barna? Hvem fører ting tilbake til dere? Jeg skjønner veldig godt situasjonen din kan jeg si og ikke minst frustrasjonen men jeg kan love deg at du nok kommer til å angre på at du gikk fra en mann du elsker pga eksen hans dessverre. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet her er da ikke barna, men eks-kona.. 

Anonymkode: c7109...ac7

Har jeg sagt at barna er problemet? 

Mann med barn fra før= en ekskone og det styret som følger med. 

Anonymkode: 93d21...3cd