.

[Gjest anonym1102]

.
 

Endret 19. februar 2018 av anonym1102

[Emmelise]

Jeg forstår ikke helt hvorfor det er meningen at man skal tilbringe så mye tid med 'svigermor'. Det er jo ikke henne du er der for å tilbringe tid med, du er jo der for å tilbringe tid med kjæresten din. Hvis hun syntes at det er problematisk at du er reservert som person så er vel det strengt tatt hennes problem. Du er du og sånn er det.

[Kontormus]

Går ut fra at kjæresten bor hjemme hos foreldrene, og at det er i deres hjem dere er? Hver dag? I oppholdsrommene? Vel, beklager å måtte si det, men jeg forstår henne litt. Og ha en "ukjent" oppå seg hele tiden må være sltsomt når kommunikasjonen mellom dere tydeligvis ikke fungerer. Selv om det ikke er annet galt med deg enn at du er litt innadvendt. Eller sjenert? Som vi sa før i tiden. Har ikke annet forslag enn at dere finner et annet sted og være.

[AnonymBruker]

Han kan komme på besøk til deg? Sitter man i stuen, så er det gjerne forventet at man er i samtale med hele gjengen. Hvis du bare vil snakke med typen din, så kan dere vel være på rommet hans?

Anonymkode: e4372...c7f

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere ikke hos deg da?

Anonymkode: afd2a...e2e

[AnonymBruker]

La han komme på besøk til deg i stedet. Kan skjønne dere begge to her egentlig. Jeg er veldig reservert og innadvendt selv, så forstår deg der. Men jeg kan også forstå som noen andre her skriver, at det blir slitsomt når man er rundt noen man ikke klaffer med så mye. Be kjæresten din hjem til deg i stedet, så får dere tid til dere selv. Det må jo være slitsomt for deg også å føle at du ikke kan være deg selv og slappe av. 

Anonymkode: 4304d...83e

[Gjest anonym1102]

.

Endret 19. februar 2018 av anonym1102

[Eikenøtt]

5 minutter siden, anonym1102 skrev:

Har ikke vært hos han hver dag nei, men noen ganger i uken var jeg på besøk hos han, ellers er han hos meg. Når vi har vært hos han spiser vi middag sammen med foreldrene og er så klart høflig å snakker sammen med de når vi er i samme rom, det er jeg enig i, og jeg har alltid gjort mitt beste der. Hun prater mye så jeg har gjerne sittet å høre på hun prate i flere timer, og kommer med respons og er tilstede. Så det er aldri sånn at vi bare henger rundt i huset og det har heller aldri vært sånn at vi sitter i samme rom og jeg nekter å kommunisere.

Det har aldri vært slik at jeg har vært der hele tiden. Men jeg kan skjønne at det kan være vanskelig for henne også, at jeg ikke er slik hun vil at jeg skal være. Men det har aldri vært noen dårlig stemning på den måten, og vi kan prate sammen. Men mener du at det er min feil at kommunikasjonen ikke fungerer, siden du tilsynelatende mener at det er mitt problem? Det er jo også hans hjem. @Kontormus

Han er 21 år gammel, så han bor hjemme hos sine foreldre - men det er deres hus.

Med det sagt så er det ingenting som er så slitsomt som å skulle prate med noen, og bli kjent med noen, som "er tilstede og svarer". Det betyr at du svarer på det du blir spurt om, men at du ikke utbroderer og ikke spør om ting tilbake. 

"Har du det fint? Har det skjedd noe siden sist?"

"ja. Nei."

[AnonymBruker]

Skjønner svigermoren din litt og jeg. I mitt eget hjem har jeg lyst til å slappe av og ha det behagelig, ikke være høflig mot besøk hele tiden, særlig hvis det er dårlig kjemi. Og hvorfor kan ikke kjæresten din flytte ut? Han er jo tross alt 21 år?

Anonymkode: 94fe9...e0d

[Kontormus]

38 minutter siden, anonym1102 skrev:

Har ikke vært hos han hver dag nei, men noen ganger i uken var jeg på besøk hos han, ellers er han hos meg. Når vi har vært hos han spiser vi middag sammen med foreldrene og er så klart høflig å snakker sammen med de når vi er i samme rom, det er jeg enig i, og jeg har alltid gjort mitt beste der. Hun prater mye så jeg har gjerne sittet å høre på hun prate i flere timer, og kommer med respons og er tilstede. Så det er aldri sånn at vi bare henger rundt i huset og det har heller aldri vært sånn at vi sitter i samme rom og jeg nekter å kommunisere.

Det har aldri vært slik at jeg har vært der hele tiden. Men jeg kan skjønne at det kan være vanskelig for henne også, at jeg ikke er slik hun vil at jeg skal være. Men det har aldri vært noen dårlig stemning på den måten, og vi kan prate sammen. Men mener du at det er min feil at kommunikasjonen ikke fungerer, siden du tilsynelatende mener at det er mitt problem? Det er jo også hans hjem. @Kontormus

Altså, det siste først: Han er voksen og skal i teorien ha ansvar for egen bosituasjon. Og hva han kan tillate seg, eller ikke, i foreldrenes hjem, bør han ta alene med dem.

Nei, jeg mener ikke at det er ditt problem alene. Men siden du sier at hun mener du ikke byr på deg selv, tenker jeg at du virker lukket for henne. Og da er mitt råd at du bare prøver og være deg selv, slappe av sammen med dem på sammen måte når du er sammen med kjæresten eller andre du kjenner godt. 

 

[Gjest anonym1102]

På 17.2.2018 den 0.59, Eikenøtt skrev:

Han er 21 år gammel, så han bor hjemme hos sine foreldre - men det er deres hus.

Med det sagt så er det ingenting som er så slitsomt som å skulle prate med noen, og bli kjent med noen, som "er tilstede og svarer". Det betyr at du svarer på det du blir spurt om, men at du ikke utbroderer og ikke spør om ting tilbake. 

"Har du det fint? Har det skjedd noe siden sist?"

"ja. Nei."

.

Endret 19. februar 2018 av anonym1102

[Gjest anonym1102]

På 17.2.2018 den 1.36, Kontormus skrev:

Altså, det siste først: Han er voksen og skal i teorien ha ansvar for egen bosituasjon. Og hva han kan tillate seg, eller ikke, i foreldrenes hjem, bør han ta alene med dem.

Nei, jeg mener ikke at det er ditt problem alene. Men siden du sier at hun mener du ikke byr på deg selv, tenker jeg at du virker lukket for henne. Og da er mitt råd at du bare prøver og være deg selv, slappe av sammen med dem på sammen måte når du er sammen med kjæresten eller andre du kjenner godt. 

 

.

Endret 19. februar 2018 av anonym1102

[AnonymBruker]

53 minutter siden, anonym1102 skrev:

Skjønner at jeg kan virke lukket for henne og at jeg ikke er den som byr mest på meg selv når jeg ikke er trygg. Men når en har høye forventninger fra starten og i tillegg konfronterer meg før jeg har fått kjangs til å bli komfortabel, så blir det hele litt anstrengt og unaturlig. 

Lille venn, jeg skulle nesten ønske du var svigerdatteren min. Jeg har ikke noe stort behov for å snakke i hjel svigersønnen min, han er jo først og fremst kjæresten til datteren min. Hvis han vil snakke med meg er det hyggelig, men ellers forstår jeg at han ikke er så opptatt av å skravle med sin 46 år gamle svigermor.

Jeg tror litt av problemet kan være at hun er ekstravert og du er introvert. Jeg er ekstravert selv, men jeg sliter med folk som jeg oppfatter som invaderende og ikke respekterer at jeg trenger tid til å bli kjent med dem før jeg åpner meg, og du opplever det nok verre enn meg.

Du er ung, og hun er sikkert på min alder eller noe sånt. Hun burde være den voksne som forstod deg litt bedre, og hun burde høre litt på mannen sin: vi er alle forskjellige. For meg virker hun som om hun har et  behov for å være en størst mulig del av sønnens liv, og det inkluderer deg. Jeg tror jeg ville opplevd henne som invaderende slik som du beskriver henne.

Hadde du vært kjæresten til sønnen eller datteren min og jeg visste at du slet med psyken på grunn av vanskelige familieforhold, så hadde jeg gjort det jeg kunne for at du skulle følt deg komfortabel i mitt hjem. Om det så bare var å bare tilby deg en kopp kaffe eller te mens du satt i sofaen på mobilen.

Hvordan er kjæresten din, forresten? Føler du at han støtter deg? Han er jo veldig ung, men hvis han ikke forsvarer deg i dag, så er jeg ikke sikker på om du kan forvente at han gjør det i framtiden.

Klem til deg, jeg håper at det løser seg!

Anonymkode: 9d937...c44

[Gjest anonym1102]

På 17.2.2018 den 3.29, AnonymBruker skrev:

..

Endret 19. februar 2018 av anonym1102

[AnonymBruker]

Jeg er introvert. Jeg kan være pratsom med en gjeng/personer jeg har god kjemi med, eller vi har en felles interesse, eller jeg har fått ladet godt opp med egentid på forhånd og har masse med sosialt overskudd. Men jeg kan ikke takke ja til sosiale sammenkomster hver bidige dag. Og jeg prater ikke hull i hodet på gud og hvermann timesvis i strekk slik enkelte gjør. Og jeg blir ufattelig sliten i hodet av slike personer. Ihvertfall hvis de etter annenhver setning forventer respons i samme kaliber tilbake. Da kan jeg bare ligge strekk ut hele neste dag.

Da jeg var ungdom så var det ingenting som hette introvert og ekstrovert. Da var de ekstroverte normale, og de introverte var sjenerte og måtte fikses. Det var noe galt med oss. Vi var ikke gode nok, og måtte skjerpe oss. Nå vet vi bedre. Din svigermor (og mange jeg kjenner) vet ikke det. De tror fortsatt at det er deres væremåte som er riktig. De som åpner hjemmene sine døgnet rundt og aldri sier nei takk til sammenkomster uansett hvor tett på de kommer. De suger til seg energi av hver sosial happening, og mange er så empatiløse at de ikke skjønner at andre trenger å lade opp den sosiale energien før/etter for å være på topp.

Det er ikke noe galt med deg. Men ikke alle ekstroverte skjønner at ikke alle er som dem. Og de tror at det er de som er "korrekte".

Anonymkode: e4372...c7f