Påtvungen likestilling

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 27 år, og har sett hvordan ting har forandret seg i samfunnet opp igjennom. Jeg har alltid vært for likestilling, lik lønn for likt arbeid, og muligheten til at man skal velge selv hvordan man organiserer familien.

Jeg håper jeg tar feil, men føler det begynner å gå for langt. Det har blitt en slags påtvungen likestilling f.eks når det gjelder de nye forslagene til permisjon, samtidig ser jeg tendenser til negativitet når kvinner velger å være hjemme med barna fremfor å jobbe. Akkurat som at de blir en stor byrde for samfunnet.

Jeg har sett personangrep i forskjellige forumer dersom noen kvinner går imot samfunnstandarden, at de er landssvikere, hører hjemme på 50 tallet, hører hjemme i (sett inn land som ikke har likestilling).

Jeg lurer på hvorfor? Hvorfor er det mange som tråkker på kvinner som velger annerledes? Hva er deres tanker rundt dette?

Anonymkode: c26a9...a0a

[AnonymBruker]

Det er bare rosabloggere som får være hjemmeværende. De er hjemme og tjener penger på offentlig dagbok. Dog er barna i bhg da. Rart. Enig med deg trådstarter. Trist man ikke kan velge vårt eget liv. Malen er satt av politikere og regjeringen. Jobber du ikke så er du ikke verdt en skitt. Å ta seg av barna dine skal staten gjøre i underbemannede bhg med bare fremmede pedagåger. Er jo bare de som vet best om barn. Trist utvikling og meget trist samfunn!

Anonymkode: e1b8f...023

[herzeleid]

På mange områder har det nok gått litt galt. Jeg er for eksempel enig i at det er trist hvordan en del blir uglesett om de velger vekk arbeid for å få mer tid med og ta vare på barna, og en kan i mange tilfeller spørre seg om vi egentlig blir lykkeligere av at begge foreldrene skal være i fullt arbeid, og barna skyfles rundt mellom arbeidsforpliktelsene. Jeg sliter også med å se problemet når det klages sånn over at kvinner tar ut så mye mer permisjon etter fødselen enn menn. Jeg tenker at det er vell fortjent og antagelig noe kvinnen, som har gått gravid og født et barn, har mye større behov for enn menn. At det naturlig nok fører til en svakere lønnsutvikling å være borte fra jobb ser jeg ikke på som et særlig stort problem. 

Det har nok til felles med tidligere tider at de som ikke fulgte strømmen gjerne fikk høre det. Før var det kanskje konservative mennesker som ville holde kvinner vekke fra en del yrker, nå er det nok i større grad feminister som river seg i håret når kvinner ikke velger i tråd med feministenes ønsker. 

[AnonymBruker]

Du tar feil TS.

Jeg har prøvd å ta diskusjonen flere ganger her. Får bare høre at jeg tar feil. Det er visst ingen som bryr seg om at noen velger å være hjemme, ingen bryr seg om hvordan andre legger opp hverdagen, ingen bryr seg om andre i det hele tatt, har jeg fått beskjed om. At man selv merker det på kroppen, det har ikke noe å si. Vi tar fortsatt feil. Vi kan ikke oppleve at andre blander seg inn i livet vårt, fordi sånn er det bare ikke.

Fakta er at man i realiteten ikke kan være hjemmeværende husmor i 2018 uten at "alle" skal ha en mening om det. Og 99% er negative. Akkurat som at det er de selv som direkte betaler for det. Så vi får bare innse at vi tar feil, alle kan velge det livet de selv vil og ingen har noen mening om det, og de sier det i hvert fall ikke til deg eller skriver meningen sin på et forum.

Anonymkode: 494d9...5a9

[WubWub]

Ganske sikker på at arbeidsløse menn som dasser rundt hjemme på konas regning ikke har noe særlig høy stjerne heller. 

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 16.22, AnonymBruker skrev:

Det er bare rosabloggere som får være hjemmeværende. De er hjemme og tjener penger på offentlig dagbok. Dog er barna i bhg da. Rart. Enig med deg trådstarter. Trist man ikke kan velge vårt eget liv. Malen er satt av politikere og regjeringen. Jobber du ikke så er du ikke verdt en skitt. Å ta seg av barna dine skal staten gjøre i underbemannede bhg med bare fremmede pedagåger. Er jo bare de som vet best om barn. Trist utvikling og meget trist samfunn!

Anonymkode: e1b8f...023

Det var veldig direkte, men 100% enig med deg. Trist, men sant...

Anonymkode: c26a9...a0a

[AnonymBruker]

8 timer siden, herzeleid skrev:

På mange områder har det nok gått litt galt. Jeg er for eksempel enig i at det er trist hvordan en del blir uglesett om de velger vekk arbeid for å få mer tid med og ta vare på barna, og en kan i mange tilfeller spørre seg om vi egentlig blir lykkeligere av at begge foreldrene skal være i fullt arbeid, og barna skyfles rundt mellom arbeidsforpliktelsene. Jeg sliter også med å se problemet når det klages sånn over at kvinner tar ut så mye mer permisjon etter fødselen enn menn. Jeg tenker at det er vell fortjent og antagelig noe kvinnen, som har gått gravid og født et barn, har mye større behov for enn menn. At det naturlig nok fører til en svakere lønnsutvikling å være borte fra jobb ser jeg ikke på som et særlig stort problem. 

Det har nok til felles med tidligere tider at de som ikke fulgte strømmen gjerne fikk høre det. Før var det kanskje konservative mennesker som ville holde kvinner vekke fra en del yrker, nå er det nok i større grad feminister som river seg i håret når kvinner ikke velger i tråd med feministenes ønsker. 

Godt poeng, særlig det siste der med hvordan de var før. Det virker som lønn og arbeid og utvikling innen dette skal gå på barnas bekostning. Jeg sier ikke at fedrene ikke er gode omsorgspersoner, for all del, men jeg synes at foreldre skal få velge selv, og at man faktisk skal legge til rette for at mødrene skal få oppdra barna sine selv (dersom de vil), selv om det ser gammeldags ut fra utsiden.

 

Anonymkode: c26a9...a0a

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du tar feil TS.

Jeg har prøvd å ta diskusjonen flere ganger her. Får bare høre at jeg tar feil. Det er visst ingen som bryr seg om at noen velger å være hjemme, ingen bryr seg om hvordan andre legger opp hverdagen, ingen bryr seg om andre i det hele tatt, har jeg fått beskjed om. At man selv merker det på kroppen, det har ikke noe å si. Vi tar fortsatt feil. Vi kan ikke oppleve at andre blander seg inn i livet vårt, fordi sånn er det bare ikke.

Fakta er at man i realiteten ikke kan være hjemmeværende husmor i 2018 uten at "alle" skal ha en mening om det. Og 99% er negative. Akkurat som at det er de selv som direkte betaler for det. Så vi får bare innse at vi tar feil, alle kan velge det livet de selv vil og ingen har noen mening om det, og de sier det i hvert fall ikke til deg eller skriver meningen sin på et forum.

Anonymkode: 494d9...5a9

Du har så rett, så rett♡ noen ganger tror jeg enkelte er misunnelig for at noen menn tilrettelegger for at kona er hjemme og passer barna i et par år før de begynner på skolen eller evt bhg:p 

Anonymkode: c26a9...a0a

[herzeleid]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har så rett, så rett♡ noen ganger tror jeg enkelte er misunnelig for at noen menn tilrettelegger for at kona er hjemme og passer barna i et par år før de begynner på skolen eller evt bhg:p 

Anonymkode: c26a9...a0a

Det kan stemme godt:

 

Sitat

 

65 prosent av kvinnene som har to eller flere barn, misunner andre kvinner som kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid fordi de har en mann som kan forsørge seg.

https://www.dagbladet.no/tema/kvinner-vil-forsorges/64575377

 

 

[absinthia]

Jeg tror at det mange reagerer på, er at den som eventuelt er hjemme med barn, ofte setter seg i en situasjon der vedkommende blir avhengig av den andre, selv om den hjemmearbeidende også jobber med å holde familien på hjulene.

Når det gjelder damer som sier de vil være hjemme med barna for deres skyld, reagerer ihvertfall jeg på enkelte innlegg også litt på at det sjeldent er noe spørsmål på  forhånd om kanskje mannen kan gjøre denne jobben, eller om begge kan jobbe deltid.

Så går det som det ofte går med forhold, - en stor del av dem tar slutt,mens barna er små eller i skolealder. Da sitter man der og må flytte til en knøttliten leilighet og gå på overgangsstønad ( den varer jo ikke evig og det er aktivitetskrav), samt at man ikke har referanser, siden man ikke har jobbet på en god stund.

Som oftest blir det ikke satt inn penger på pensjonsfond og man går glipp av en del år i arbeidslivet, noe som gjør at det er vanskelg å komme seg inn igjen. .

I tillegg til dette, er det vanskelig å holde økonomien på et greit nivå, med bare en inntekt.

Mange har nok også fordommer fordi de som meg, vet om et par individer som har insistert på å være hjemmeværende, mens den egentlige årsaken er at de synes det er for mye stress å jobbe..og så sitter de der da, i sin egen lille verden, med litt lite sosial kontakt på dagtid og blir mer og mer navlebeskuende. De misunner i smug mannen, ford i han ser folk på jobb og kjefter mer og mer.  Og så blir det gjerne slutt på forholdet, og vi andre må høre på hvor slitsomt og urettferdig alt er, fordi de ikke får en bra jobb og fordi de må stresse.

Eventuelt: mannen føler seg som en " pengemaskin" , fordi han er eneste økonomiske forsørger, så han blir sur og grinete også.

 

Jeg har forøvrig vært hjmmearbeidende noen år selv, men jobbet i tillegg 2,5 timer de fleste kvelder i uka, en del av den tiden. Jeg kalte meg forøvrig aldri hjemmeværende, men hjemmearbeidende.

Møtte lite fordommer på det, men jeg møtte mye mer fordommer ford jeg var ung, eller dsenere, da jeg var alenemor til 3 og student

Hjemmeværende, er etter mitt syn de som tilbringer tiden i godstolen, mellom alle posjonene cupcakes og shopping, mens barna er i barnehagen eller med aupairen.

Dersom du begynner å spare, er det mulig at du kan ta deg råd til ekstra permisjon.

 

 

Endret 15. februar 2018 av absinthia

[Gjest minikrølla]

Må indrømme jeg ikke tror 100% likestilling går ann uansett. Det blir bare ikke biologisk riktig

[AnonymBruker]

3 timer siden, herzeleid skrev:

Det kan stemme godt:

 

 

Interessant, kjente jeg ble litt provosert av artikkelen. Kanskje bare der er jeg som fikk det inntrykket om at kvinner som ønsker å være hjemme, går det dårlig med og de er dømt til å faile. 

Anonymkode: c26a9...a0a

[AnonymBruker]

2 timer siden, absinthia skrev:

Jeg tror at det mange reagerer på, er at den som eventuelt er hjemme med barn, ofte setter seg i en situasjon der vedkommende blir avhengig av den andre, selv om den hjemmearbeidende også jobber med å holde familien på hjulene.

Når det gjelder damer som sier de vil være hjemme med barna for deres skyld, reagerer ihvertfall jeg på enkelte innlegg også litt på at det sjeldent er noe spørsmål på  forhånd om kanskje mannen kan gjøre denne jobben, eller om begge kan jobbe deltid.

Så går det som det ofte går med forhold, - en stor del av dem tar slutt,mens barna er små eller i skolealder. Da sitter man der og må flytte til en knøttliten leilighet og gå på overgangsstønad ( den varer jo ikke evig og det er aktivitetskrav), samt at man ikke har referanser, siden man ikke har jobbet på en god stund.

Som oftest blir det ikke satt inn penger på pensjonsfond og man går glipp av en del år i arbeidslivet, noe som gjør at det er vanskelg å komme seg inn igjen. .

I tillegg til dette, er det vanskelig å holde økonomien på et greit nivå, med bare en inntekt.

Mange har nok også fordommer fordi de som meg, vet om et par individer som har insistert på å være hjemmeværende, mens den egentlige årsaken er at de synes det er for mye stress å jobbe..og så sitter de der da, i sin egen lille verden, med litt lite sosial kontakt på dagtid og blir mer og mer navlebeskuende. De misunner i smug mannen, ford i han ser folk på jobb og kjefter mer og mer.  Og så blir det gjerne slutt på forholdet, og vi andre må høre på hvor slitsomt og urettferdig alt er, fordi de ikke får en bra jobb og fordi de må stresse.

Eventuelt: mannen føler seg som en " pengemaskin" , fordi han er eneste økonomiske forsørger, så han blir sur og grinete også.

 

Jeg har forøvrig vært hjmmearbeidende noen år selv, men jobbet i tillegg 2,5 timer de fleste kvelder i uka, en del av den tiden. Jeg kalte meg forøvrig aldri hjemmeværende, men hjemmearbeidende.

Møtte lite fordommer på det, men jeg møtte mye mer fordommer ford jeg var ung, eller dsenere, da jeg var alenemor til 3 og student

Hjemmeværende, er etter mitt syn de som tilbringer tiden i godstolen, mellom alle posjonene cupcakes og shopping, mens barna er i barnehagen eller med aupairen.

Dersom du begynner å spare, er det mulig at du kan ta deg råd til ekstra permisjon.

 

 

Skjønner det godt egentlig, det er jo en risiko når det kommer til økonomi. For min egen del, hadde det aldri falt meg inn å sende ungen i bhg mens jeg selv satt hjemme. Det er ikke å bidra i familien. Nå har vi kommet frem til at barnet blir hjemme til 2, så får vi se an.. enten går jeg ut i jobb igjen, redusert, eller ikke. Cupcakes blir det ikke haha

Anonymkode: c26a9...a0a