Gå til innhold

Rosewoods lille bolle


Rosewood

Anbefalte innlegg

1 time siden, tweet skrev:

Åååh, så koselig å lese! Nyt nyt nyyt ❤️ Og ta masse bilder! Jeg angrer på at jeg ikke tok flere fine magebilder altså 👎🏼

Det skal jeg gjøre! 😁 Det blir gøy å se hvordan magen vokser, kjekt å se på i ettertid og kan jeg tenke meg. ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så lenge det bare er litt og ikke friskt, så tror jeg ikke blod er farlig altså. :klemmer:Men er du engstelig og du har muligheten til det anbefaler jeg deg å prøve å få ultralyd enda tidligere. Det er ikke bra om du skal gå rundt i over en måned og være redd! Krysser fingrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så.. long time no see.

Jeg har det helt forferdelig. Alt suger, alt er dritt.

Jeg skrev jo om at jeg hadde blødd her om dagen. Søndag blødde jeg enda mer, dro bort til legevakten. Ventet en halv evighet og kom endelig inn og fikk tatt noen prøver. Det viste visstnok ingen tegn på spontanabort, de var ganske positive. Ga meg beskjed om å ringe hvis jeg blødde mye mer eller fikk mer vondt.

Neste dag fortsatte jeg å blø så jeg rinte til fastlegen og fikk time senere den dagen. Det var såpass lang ventetid på legevakten at det der gadd jeg ikke igjen. Legen var usikker på om det var SA, hun sa det var ganske normalt å blø noe, så jeg fikk tatt noen blodprøver da, for å sjekke Hcg osv. Skal bort igjen i morgen for å sjekke på nytt.

Jeg blør på samme måte som ved mens; må ha bind, det er ferskt blod, kommer noe klumper. Jeg fossblør ikke, det renner ikke ned og det er ikke noe mer eller mindre enn ved menstruasjon. Jeg har heller ikke noe mer vondt i magen enn ved mens - har liksom kramper og noe vondt, men ikke så vondt at jeg hyler ut eller griner av smerte. Jeg klarer meg helt fint. Hadde jeg ikke hatt positiv test så hadde jeg bare trodd det var vanlig mens liksom.

Men altså, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal kunne tenke positivt om dette her. Blødning tidlig i svangerskapet, ferskt blod, er jo ikke positivt tegn liksom. Jeg har bare lyst til å finne ut akkurat hva det er, få sjekke det skikkelig og finne ut 100% sikkert at det ikke er NOE liv der. Det er helt forferdelig å gå rundt og ikke vite noen ting. Jeg griner hele tiden og her helt nedfor.

Har ingen motivasjon til noe. Har ikke gått på skolen denne uka bare fordi jeg ikke orker å møte folk og har ikke sjans til å konsentrere meg. Dette var liksom lyset i enden av tunellen med tanke på eksamen; å endelig bli ferdig, ha sommerferie, og endelig glede meg til høst, første jul med baby og alt skulle være fryd og gammen. Men nå? Hvilken motivasjon har jeg til å jobbe med skole og pugge til eksamen når jeg ikke har noe å se frem til?

Tenker på alle de kommende datoene. Den uken jeg endelig skulle være i 12 uke og forbi den magiske grensen. Første dag jeg skulle gått til jordmor. Sommer der jeg skulle vært høygravid, og ikke minst; termindatoen der jeg kunne ha født når som helst. 

Samboer er kjempe optimistisk; han sier han har på følelsen av at alt er i orden. Magefølelsen hans pleier som regel å stemme, og det er utrolig fint at han prøver å holde motet oppe. Både for hans og min del. Er jo akkurat det jeg trenger. Jeg er bare så redd for å få for store forhåpninger, da vil det bare føles enda verre hvis det faktisk ikke går bra..

Så ja. Har det ganske fælt om dagen..

Og vær så snill - ingen historier om egne erfaringer med SA. Jeg orker det ikke, det blir bare en påminnelse om hvor stor sjanse det faktisk er, hvor stor muligheten er for at det skjer gang på gang. Jeg føler heller ingen lettelse over andres elendighet, tvert i mot - jeg blir bare enda mer lei meg, på andres vegne, for dette her er virkelig vondt. 

Det som derimot hadde hjulpet, nå når jeg enda ikke er helt sikker på hvordan det ender, er historier om hvor man har blødd og blødd, og så har det likevel gått bra. Der det har endt positivt tross alt. Noe som gjør at jeg klarer å holdet motet oppe. Anything.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Speiltvillingene (en nokså stor blogg) er rundt uke 24-25 nå, hun fikk beskjed om at hun hadde SA i uke 14 tror jeg det var. Blødde så og si konstant i 6-7 uker. :) Hun har skrevet flere sterke innlegg om hvordan det er.

Krysser fingrene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det for tidlig med ultralyd? Lykke til imorgen!!Krysser fingrene for deg🤞

Endret av blomst12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 2 uker senere...
  • 3 uker senere...

Heei, beklager at jeg ikke har skrevet noe her på lenge ❤️

Såå, jeg fikk jo blødning i slutten på februar som dere har lest. Det var da spontanabort, som mistenkt. Så det var veldig veldig trist og vondt. Også har jeg bare ikke fått meg til å skrive noe her inne. Har mye skolearbeid også, snart eksamenstid, så det tar jo litt tid det også. 

Tenkte jeg skulle gi en lyd fra meg bare ❤️ Vi er i gang med å prøve igjen, så vi får se om det klaffer snart og at den sitter denne gangen. Tar kanskje og skriver i den andre tåden igjen, den prøvedagboken 😁 det var veldig greit å skrive om alt og få respons, få høre andres erfaringer og snakke med andre i samme situasjon som meg 😊 så vi snakkes der, dere som vil fortsette å følge meg ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...