Småbarn og gamle foreldre

[AnonymBruker]

Vi fikk barn når vi selv følte det passer, uten å tenke så mye på alder til verken den ene eller andre. Vi var 28 da vi fikk første. Etter at eldste startet på skolen merket jeg at jeg er veldig glad for å ha fått barn ganske ung. Vi er nå 35 og har en andreklassing. De andre foreldrene i klassen (med et par unntak) er 45-60. Jeg ser blant annet hvor mye mer overskudd vi har og hvor mye lettere vi forstår barnas digitale hverdag (vi har i mye større grad vokst opp med mobil og Internett som kom da vi var i ungdomsskolealder). Jeg synes noen av de andre foreldrene er litt gammeldagse, de er jo nesten like gamle som mine foreldre! De orker ikke ta med barna på så mye, vi opplever jo at nesten hele klassen spør om å få være med oss på ting i helgene. Og de synes det er så gøy at vi er litt mer «med», f.eks. kjører snowboard i bakken selv og ikke bare ser på, bygger hopp til rattkjelken fordi vi selv synes det er gøy, lærer barna hvordan man tenner bål etc. Foreldrene deres er mer passive som bare ser på, og ikke deltar. Men vet ikke om det bare er spesielt for foreldrene vi kjenner? 

Anonymkode: 21735...bc0

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er de samme som blir sammen med en 35-åring og puler ham når de er 25, også bare fortsetter de med det. Så får de første barn i når de er 32-42, og attpåklattbarnet kommer når hun er 42, og vips feirer de 60-årsdag før yngstemann er ferdig med småskolen. Ikke helt unormalt her vi bor.

 

Anonymkode: 8c039...140

https://www.google.no/amp/s/www.dagbladet.no/kultur/politimannen-drew-ble-domt-for-drapet-pa-sin-tredje-kone-i-ar-er-det-10-ar-siden-kone-nummer-fire-forsvant-sporlost/68633094/amp

Anonymkode: 94775...1e8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk barn når vi selv følte det passer, uten å tenke så mye på alder til verken den ene eller andre. Vi var 28 da vi fikk første. Etter at eldste startet på skolen merket jeg at jeg er veldig glad for å ha fått barn ganske ung. Vi er nå 35 og har en andreklassing. De andre foreldrene i klassen (med et par unntak) er 45-60. Jeg ser blant annet hvor mye mer overskudd vi har og hvor mye lettere vi forstår barnas digitale hverdag (vi har i mye større grad vokst opp med mobil og Internett som kom da vi var i ungdomsskolealder). Jeg synes noen av de andre foreldrene er litt gammeldagse, de er jo nesten like gamle som mine foreldre! De orker ikke ta med barna på så mye, vi opplever jo at nesten hele klassen spør om å få være med oss på ting i helgene. Og de synes det er så gøy at vi er litt mer «med», f.eks. kjører snowboard i bakken selv og ikke bare ser på, bygger hopp til rattkjelken fordi vi selv synes det er gøy, lærer barna hvordan man tenner bål etc. Foreldrene deres er mer passive som bare ser på, og ikke deltar. Men vet ikke om det bare er spesielt for foreldrene vi kjenner? 

Anonymkode: 21735...bc0

Ser mange passive, unge foreldre...

Anonymkode: 94775...1e8

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre fikk meg da de var 30 og 31, et år senere kom min søster. Begge vi søstre fikk 2 barn hver, fra vi var 35 til 40, ungene er nå 12 og nedover, minste er siste år i barnehage. Foreldrene er 75 nå og helsa er rett og slett dårlig. De har begge diverse skavanker og spesielt far er dårlig til bens. De er klare i huet heldigivs, men trenger allerede hjelp til dagligdagse ting som bære tunge handlevarer. Førerkort har far innlevert, så det blir litt kjøring her og der, noe som vi deler på. Iblant passer det bare ikke og de må ta drosje. Det liker de dårlig men jeg forklarer at de faktisk sparer flere tusen kroner hver eneste måned ved å kvitte seg med bil (de glemmer hele tiden hva bilen kostet dem)

Jeg og søsteren er allerede nå ved grensa hva vi kan yte. Vi har tross alt jobb, familie med mindre barn med alt det innebærer fra lekser til aktiviteter. Vi har ikke mulighet å komme hver eneste dag, å pleie dem er utelukket. Min mamma var hjemmeværende etter hun fikk barn, gikk aldri mer ut i jobb og virker som hun ikke klarer å se at min hverdag er hektisk hver eneste dag.

Anonymkode: 9c26a...887

Min mormor var 20, min mor var 18. Jeg var 18. Er i dag forholdsvis ung, men må ha hjelp til tunge bæreposer. Så helsen kan svikte uansett alder. 

Anonymkode: d3830...07d

[AnonymBruker]

Kjenner en ung mor på 32. Helsen har sviktet helt...Mormoren på 70 må gjøre «alt»: for hun på 70 er sterk og sprek! 

Anonymkode: 94775...1e8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange passive, unge foreldre...

Anonymkode: 94775...1e8

60 åringer med digitale utfordrInger?  De Eg det ikke mange av. Husk, de begynte med internett før deg. Jeg vet ikke om mange 60 åriner som sliter med det.

Jeg der også unge foreldre som bruker fritid og helger ned unger inne. Ser filer og sitter på nett. Oppbevarer seg på kjøpesenter.  Svært få går i skogen med ungene, på ski osv. Det har dere mye å lære av de eldre foreldrene 

Anonymkode: d3830...07d

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvordan man klarer å time barnefødsler etter besteforeldres alder og sprekhet. Det er jo så mange andre faktorer som skal stemme. Jeg fikk første barn som 32-åring, ikke fordi jeg bevisst ønsket barn såpass "sent", men fordi det var da det passet i livet mitt. Jeg hadde møtt mannen min, vi hadde vært samboere noen år og visste derfor at vi ville satse på hverandre, jeg hadde tatt en seks års utdannelse, jeg hadde jobbet noen år i diverse vikariater og endelig fått en fast stilling, vi hadde spart penger og kjøpt en leilighet med ekstra soverom.. Mange ting skal klaffe i dag, og arbeids- og boligmarkedet er ikke som det var for 20-30 år siden. Mange unge mennesker bruker lenger tid på å finne fotfeste i voksenlivet, ettersom høyere utdanning er mer og mer påkrevd, og antallet midlertidige stillinger bare øker på bekostning av faste stillinger. Man er gjerne bikket 30 før man føler at man har den tryggheten på plass som gjør familieforøkelse mulig. Besteforeldres alder havner langt nede på prioriteringslista, for å si det sånn.

Anonymkode: 3238a...fca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk barn når vi selv følte det passer, uten å tenke så mye på alder til verken den ene eller andre. Vi var 28 da vi fikk første. Etter at eldste startet på skolen merket jeg at jeg er veldig glad for å ha fått barn ganske ung. Vi er nå 35 og har en andreklassing. De andre foreldrene i klassen (med et par unntak) er 45-60. Jeg ser blant annet hvor mye mer overskudd vi har og hvor mye lettere vi forstår barnas digitale hverdag (vi har i mye større grad vokst opp med mobil og Internett som kom da vi var i ungdomsskolealder). Jeg synes noen av de andre foreldrene er litt gammeldagse, de er jo nesten like gamle som mine foreldre! De orker ikke ta med barna på så mye, vi opplever jo at nesten hele klassen spør om å få være med oss på ting i helgene. Og de synes det er så gøy at vi er litt mer «med», f.eks. kjører snowboard i bakken selv og ikke bare ser på, bygger hopp til rattkjelken fordi vi selv synes det er gøy, lærer barna hvordan man tenner bål etc. Foreldrene deres er mer passive som bare ser på, og ikke deltar. Men vet ikke om det bare er spesielt for foreldrene vi kjenner? 

Anonymkode: 21735...bc0

Jeg synes ofte det er motsatt, at de litt eldre foreldrene er mer opptatt av å gjøre aktiviteter sammen med barna (av og til litt for mye, type curlingforeldre) og at de har mye overskudd - fordi mennesker i 40-årene ofte har det romsligere økonomisk og tidsmessig enn foreldre på 30 som er midt i etableringsfasen og må bruke mye tid på jobb og karriereklatring, huskjøp, oppussing og alt den fasen av livet innebærer. Men det er bare min observasjon.

Anonymkode: 3238a...fca

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk barn når vi selv følte det passer, uten å tenke så mye på alder til verken den ene eller andre. Vi var 28 da vi fikk første. Etter at eldste startet på skolen merket jeg at jeg er veldig glad for å ha fått barn ganske ung. Vi er nå 35 og har en andreklassing. De andre foreldrene i klassen (med et par unntak) er 45-60. Jeg ser blant annet hvor mye mer overskudd vi har og hvor mye lettere vi forstår barnas digitale hverdag (vi har i mye større grad vokst opp med mobil og Internett som kom da vi var i ungdomsskolealder). Jeg synes noen av de andre foreldrene er litt gammeldagse, de er jo nesten like gamle som mine foreldre! De orker ikke ta med barna på så mye, vi opplever jo at nesten hele klassen spør om å få være med oss på ting i helgene. Og de synes det er så gøy at vi er litt mer «med», f.eks. kjører snowboard i bakken selv og ikke bare ser på, bygger hopp til rattkjelken fordi vi selv synes det er gøy, lærer barna hvordan man tenner bål etc. Foreldrene deres er mer passive som bare ser på, og ikke deltar. Men vet ikke om det bare er spesielt for foreldrene vi kjenner? 

Anonymkode: 21735...bc0

Jeg kjenner ingen over 40 som ikke henger med i den digitale hverdagen. Og jeg ser ingen, absolutt ingen, under 35 på kulturskolen, i fau, i korpsstyret, i skiklubben. Tror du folk over 40 ligger på sofaen fordi de ikke orker å ta med barna i bakken? De er jo på hytta på Sjusjøen og øver til birken! Med barna i bakken på Hafjell. De yngre har jo ikke tid til noe, de må jo jobbe, ta utdannelse, flytter, har dårlig råd, fester, pusser opp, bytter partnere. 

Anonymkode: 8c039...140

[Nuttery]

Kjenner jeg blir litt irritert av denne tråden. 

Ja, man kan være sprek når man er 70. Ja, helsa kan svikte tidlig. Nei, ingen skal diktere når du skal få barn. Ja, du er sikkert dødsaktiv og hip selv om du er 58 og ungen din er 20. Jada, du lever sikkert kjempesunt og kommer til å være frisk som en fisk til du er 110 år. Jada, du er sikkert en supergod forelder og aktiv og henger med i tiden.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det å være «gammel» forelder til et yngre barn ikke er helt ideelt. Man må da evne å forstå at det er kjipt å få det samme ansvaret  når du er 30 som andre fikk når de var 60. At det å ha «gamle» foreldre kan være sårt for mange barn - på mange måter.

Mine foreldre er såkalt «gamle» foreldre. Jeg elsker dem over alt på jord, og syntes de er flotte mennesker. Likevel så må jeg innrømme at jeg syntes det var en relativt trist barndom (mye relatert til deres alder) og jeg syntes det er trist i voksenlivet å være omsorgsperson for mine foreldre lenge før jeg skulle ønske selv. Selvfølgelig kan man aldri velge disse tingene, og alt er tilfeldig, men  sjansen blir jo større.

Nå har det jo blitt mer vanlig å få barn i 30/40 års skillet enn når jeg var liten, så det er sikkert litt mer normalt nå, men jeg må innrømme jeg syntes folk generelt venter for lenge med å få barn. (Jada, selvfølgelig finnes det grunner for det. Ingen grunn til å lekse meg opp på at du dessverre ikke fant noen før, at du var syk fra du var 20-38, at du blablabla.... det er snakk om generelt, ikke om deg spesifikt)

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

60 åringer med digitale utfordrInger?  De Eg det ikke mange av. Husk, de begynte med internett før deg. Jeg vet ikke om mange 60 åriner som sliter med det.

Jeg der også unge foreldre som bruker fritid og helger ned unger inne. Ser filer og sitter på nett. Oppbevarer seg på kjøpesenter.  Svært få går i skogen med ungene, på ski osv. Det har dere mye å lære av de eldre foreldrene 

Anonymkode: d3830...07d

Barnas bestemor og mormor på over 70 år surfer på nettet, bruker You Tube og kan finne fram spill etc.

Anonymkode: 94775...1e8

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Nuttery skrev:

Kjenner jeg blir litt irritert av denne tråden. 

Ja, man kan være sprek når man er 70. Ja, helsa kan svikte tidlig. Nei, ingen skal diktere når du skal få barn. Ja, du er sikkert dødsaktiv og hip selv om du er 58 og ungen din er 20. Jada, du lever sikkert kjempesunt og kommer til å være frisk som en fisk til du er 110 år. Jada, du er sikkert en supergod forelder og aktiv og henger med i tiden.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det å være «gammel» forelder til et yngre barn ikke er helt ideelt. Man må da evne å forstå at det er kjipt å få det samme ansvaret  når du er 30 som andre fikk når de var 60. At det å ha «gamle» foreldre kan være sårt for mange barn - på mange måter.

Mine foreldre er såkalt «gamle» foreldre. Jeg elsker dem over alt på jord, og syntes de er flotte mennesker. Likevel så må jeg innrømme at jeg syntes det var en relativt trist barndom (mye relatert til deres alder) og jeg syntes det er trist i voksenlivet å være omsorgsperson for mine foreldre lenge før jeg skulle ønske selv. Selvfølgelig kan man aldri velge disse tingene, og alt er tilfeldig, men  sjansen blir jo større.

Nå har det jo blitt mer vanlig å få barn i 30/40 års skillet enn når jeg var liten, så det er sikkert litt mer normalt nå, men jeg må innrømme jeg syntes folk generelt venter for lenge med å få barn. (Jada, selvfølgelig finnes det grunner for det. Ingen grunn til å lekse meg opp på at du dessverre ikke fant noen før, at du var syk fra du var 20-38, at du blablabla.... det er snakk om generelt, ikke om deg spesifikt)

Ok ja, bla generalisering versus kun dine erfaringer.

Hører hva du sier men kjenner det ikke igjen. Bor i Oslo med så og si kun foreldre som fikk sitt første barn ved fylte 40 år (naturlig, selvsagt). Mannen var 5-10 år eldre. Disse er de mest aktive og velfungerende foreldre ever.

Besteforeldrene til barna er over 70 og reiser jevnlig til utlandet og er en del med barnebarna. De er med digitalt og har mer energi enn yngre...

Barna har alt og vel så det. Er ikke mulig å klage.

Ville ikke ha ønsket noe annerledes 👍🏻

Anonymkode: 94775...1e8

[AnonymBruker]

20 timer siden, O.G. skrev:

Jeg kommer ikke over at kvinner i fruktbar alder puler og får unger med slike eldre menn.

Jeg hadde en mor som var over 40 da jeg ble født, og en far på ca. 60. Det var enda mer uvanlig i min generasjon enn blant barn som vokser opp. Flotte, engasjerte foreldre. Skal jeg si hva den største ulempen var? Slike uttalelser som dette, fra mennesker som er så opptatt av å synse om og dømme andres liv. 

Anonymkode: c5030...643

[Joppeline]

Tåpelig at samfunnet legger til rette for at folk skal vente i det uendelige med å få barn. Først utdanning, så finne en jobb, så ha vært i jobben en stund så de ikke hater deg når du blir gravid. (Ja, jeg er bitter og babysyk) Ikke rart folk da plutselig er i 30-årene før barn i det i det hele tatt er økonomisk fornuftig og i det hele tatt mulig.

Men får du problemer med å få barn, fordi du er blitt eldre enn den ideelle alder for kroppen å bære frem et barn, da skal du få hjelp av helsevesnet til IVF og div jegvetikkehva.

Fødselstallene synker og gjennomslittlig alder for førstegangsfødende går opp år for år. Trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det ikke er en ideell samfunnsutvikling.

[Gjest O.G.]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en mor som var over 40 da jeg ble født, og en far på ca. 60. Det var enda mer uvanlig i min generasjon enn blant barn som vokser opp. Flotte, engasjerte foreldre. Skal jeg si hva den største ulempen var? Slike uttalelser som dette, fra mennesker som er så opptatt av å synse om og dømme andres liv. 

Anonymkode: c5030...643

Fordi det var det da ja.

[Nuttery]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok ja, bla generalisering versus kun dine erfaringer.

Hører hva du sier men kjenner det ikke igjen. Bor i Oslo med så og si kun foreldre som fikk sitt første barn ved fylte 40 år (naturlig, selvsagt). Mannen var 5-10 år eldre. Disse er de mest aktive og velfungerende foreldre ever.

Besteforeldrene til barna er over 70 og reiser jevnlig til utlandet og er en del med barnebarna. De er med digitalt og har mer energi enn yngre...

Barna har alt og vel så det. Er ikke mulig å klage.

Ville ikke ha ønsket noe annerledes 👍🏻

Anonymkode: 94775...1e8

La meg si det slik: selv om mange foreldre syntes det er helt ok så er det mange barn som ikke syntes det er like ok. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nuttery skrev:

La meg si det slik: selv om mange foreldre syntes det er helt ok så er det mange barn som ikke syntes det er like ok. 

Og mange barn som synes det er ok... Forøvrig ville du jo ikke vært født ellers. 

Samboeren min har "gamle" foreldre. De var vel nærmere 15 år eldre enn hva mine var da de fikk meg. Og det har aldri plaget ham. De er friske og oppegående, og han har blitt dratt med på mer turer og svømmegreier og whatnot enn jeg noen sinne ble da jeg var barn. 

Anonymkode: 52489...a1f

[AnonymBruker]

1 hour ago, Joppeline said:

Tåpelig at samfunnet legger til rette for at folk skal vente i det uendelige med å få barn. Først utdanning, så finne en jobb, så ha vært i jobben en stund så de ikke hater deg når du blir gravid. (Ja, jeg er bitter og babysyk) Ikke rart folk da plutselig er i 30-årene før barn i det i det hele tatt er økonomisk fornuftig og i det hele tatt mulig.

Men får du problemer med å få barn, fordi du er blitt eldre enn den ideelle alder for kroppen å bære frem et barn, da skal du få hjelp av helsevesnet til IVF og div jegvetikkehva.

Fødselstallene synker og gjennomslittlig alder for førstegangsfødende går opp år for år. Trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det ikke er en ideell samfunnsutvikling.

Rettelse: får du problemer m å få barn, skal di IKKE få hjelp med mindre det er mannen det er noe galt med.......

Anonymkode: 10447...df6

[AnonymBruker]

Jeg hadde unge foreldre; 21 og 26 da jeg be født. Skulle ønske de bar eldre da de fikk meg, da hele barndommen druknet i deres etableringsfase og selvrealisering. Når de var etablert strømmet det på med yngre søsken som tok opp all tid og oppmerksomhet og jeg ble vel mer som an ubetalt au papir.....🙄

har Følt meg mer Moen enn mine foreldre siden jeg var i 30 årene. Et resultat av at jeg flyttet ut da jeg var 15 for å komme vekk fra galskapen 😅

Anonymkode: 10447...df6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rettelse: får du problemer m å få barn, skal di IKKE få hjelp med mindre det er mannen det er noe galt med.......

Anonymkode: 10447...df6

Det stemmer ikke. Det er kun om man har behov for eggdonasjon. Man får helt fint hjelp om man kan bruke egne egg. For eksempel om man trenger IVF. 

Anonymkode: 52489...a1f