Småbarn og gamle foreldre

[AnonymBruker]

I dag er det jo vanlig å få barn når man er 40. Da jeg vokste opp var det veldig sent, mine foreldre var eldst i klassen. Nå er de 74 og 76 og ganske skrøpelige. Jeg vet jeg ikke skal klage, er veldig glad i dem og glad jeg har den. Men jeg tenker på at i neste generasjon vil mange få det som meg. Siden jeg valgte å få barn tidlig for at de ikke skal få gamle foreldre, har det jo blitt slik at jeg både har småbarn og gamle foreldre å ta meg av samtidig. Synes noen ganger det er litt leit når jeg ser andre på min alder som har spreke yrkesføre besteforeldre. Jeg savner tiden med mine foreldre da vi kunne gå tur sammen eller reise på ferie sammen. Noen andre som deler følelser rundt dette eller tatt valg om når få barn med tanke på dette? Jeg vil tro at det uansett alder er sårt å innse at ens egne foreldre blir redusert.

Anonymkode: d8ed0...59b

[AnonymBruker]

Jeg tror den siste setningen din stemmer. Nå er det ganske vanlig å i mine barns klasser at foreldrene bikker 50, og besteforeldrene 80, og det er langt mellom de unge, spreke deltakende besteforeldrene (noen har jo det, men det er også fedre i 60-årene i vår omgangskrets). Så barna føler ikke på det, men vi merker jo at vi ikke kan ty til dem for barnevakt osv, det blir for krevende for dem. Men vi har ikke valgt å få barn utfra det, det er jo bare livet slik det er.

Anonymkode: 8c039...140

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal få barn utifra når det passer en selv, ikke utifra at bestemor kan være skrøpelig... 

Jeg har en venninne hvor foreldrene var 20 da de fikk henne, og hun fikk selv barn som 18-åring. Nå er vi 36 år gamle, og begge hennes foreldre er døde. Faren døde før han fylte 50, moren døde da hun var et parogfemti. Mens mine foreldre, som var ti år eldre da de fikk meg, lever i beste velgående. 

Selv er jeg 36 når jeg får mitt første barn. Rett og slett fordi jeg fant kjærleiken seint. Min mormor var 37 da hun fikk min mor, uten at det var noe problem. Hun ble ikke skrøpelig mens vi var småbarn. 

Dagens 70-åringer har som regel ikke så dårlig helse at de er en byrde for sine etterkommere. 

Fordelen med at vi er såpass "gamle" når vi får barn, er at foreldrene våre er pensjonister, og har masse tid til barnebarna. I motsetning til hva de med yngre besteforeldre opplever; besteforeldrene er i full jobb, og har dermed langt mindre tid og anledning tli å være barnevakt. 

Anonymkode: 52489...a1f

[AnonymBruker]

Mine foreldre fikk meg da de var 30 og 31, et år senere kom min søster. Begge vi søstre fikk 2 barn hver, fra vi var 35 til 40, ungene er nå 12 og nedover, minste er siste år i barnehage. Foreldrene er 75 nå og helsa er rett og slett dårlig. De har begge diverse skavanker og spesielt far er dårlig til bens. De er klare i huet heldigivs, men trenger allerede hjelp til dagligdagse ting som bære tunge handlevarer. Førerkort har far innlevert, så det blir litt kjøring her og der, noe som vi deler på. Iblant passer det bare ikke og de må ta drosje. Det liker de dårlig men jeg forklarer at de faktisk sparer flere tusen kroner hver eneste måned ved å kvitte seg med bil (de glemmer hele tiden hva bilen kostet dem)

Jeg og søsteren er allerede nå ved grensa hva vi kan yte. Vi har tross alt jobb, familie med mindre barn med alt det innebærer fra lekser til aktiviteter. Vi har ikke mulighet å komme hver eneste dag, å pleie dem er utelukket. Min mamma var hjemmeværende etter hun fikk barn, gikk aldri mer ut i jobb og virker som hun ikke klarer å se at min hverdag er hektisk hver eneste dag.

Anonymkode: 9c26a...887

[Gjest Anonymus Notarius]

Er nok bare i tiden etter prevensjonens inntog at det ble uvanlig å ha "gamle" foreldre. Før det var det jo helt vanlig at kvinner fikk barn hele sin fruktbare "karriere", slik at mange fikk sine yngste barn rundt 40-årsalderen. Og så har det blitt vanlig igjen nå de siste par tiårene.

Man kan ikke få barn utfra når hvor gamle besteforeldrene vil være... I dag har eldre så god helse at mange er spreke langt oppi 80-årene. Man kan også dø ung pga sykdom eller ulykker. Man har ingen garantier uansett. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre fikk meg da de var 30 og 31, et år senere kom min søster. Begge vi søstre fikk 2 barn hver, fra vi var 35 til 40, ungene er nå 12 og nedover, minste er siste år i barnehage. Foreldrene er 75 nå og helsa er rett og slett dårlig. De har begge diverse skavanker og spesielt far er dårlig til bens. De er klare i huet heldigivs, men trenger allerede hjelp til dagligdagse ting som bære tunge handlevarer. Førerkort har far innlevert, så det blir litt kjøring her og der, noe som vi deler på. Iblant passer det bare ikke og de må ta drosje. Det liker de dårlig men jeg forklarer at de faktisk sparer flere tusen kroner hver eneste måned ved å kvitte seg med bil (de glemmer hele tiden hva bilen kostet dem)

Jeg og søsteren er allerede nå ved grensa hva vi kan yte. Vi har tross alt jobb, familie med mindre barn med alt det innebærer fra lekser til aktiviteter. Vi har ikke mulighet å komme hver eneste dag, å pleie dem er utelukket. Min mamma var hjemmeværende etter hun fikk barn, gikk aldri mer ut i jobb og virker som hun ikke klarer å se at min hverdag er hektisk hver eneste dag.

Anonymkode: 9c26a...887

Ser dere fikk barn enda senere enn deres foreldre. Tenker dubav og til på at dere vil sette deres egne barm i samme situasjon mår dere blir eldre, og de får barn? 

Anonymkode: fc71b...a3e

[Gjest N-Nøff]

Skjønner deg godt, jeg! Spreke besteforeldre er gull verdt, virkelig, så lenge de er engasjerte. 

[RoH]

Jaha hva vil du gjøre med dette da TS? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser dere fikk barn enda senere enn deres foreldre. Tenker dubav og til på at dere vil sette deres egne barm i samme situasjon mår dere blir eldre, og de får barn? 

Anonymkode: fc71b...a3e

Ikke meg du siterte, men jeg får mitt første barn som 36-åring. Og nei, jeg tenker overhodet ikke at jeg kommer til å være en byrde for barna mine om de får barn når de er like gamle som meg. Da er jeg 70... Og jeg er flink til å trene og holde kroppen min i form. Selv mine svigerforeldre, som aldri trener og ikke er opptatt av kosthold i det hele tatt (tvert imot er det napoleonskake til lunsj hver eneste dag hele uken gjennom), er overhodet ikke pleietrengende, nå når de has passert 70. 

Jeg synes det er merkelig at så mange tror dagens 75-åringer er hjelpetrengende. De fleste er ikke det. Det er klart det er noen, men dagens noenogsyttiåringer er som regel på farten hit og dit, og det er et større problem at de ikke har tid enn at de trenger hjelp. 

Og jeg tror dagens unge er mer åpen for å kjøpe seg hjelp om de trenger det på sine gamle dager. Besteforeldrene mine ville ikke være til bry, og ville aldri funnet på å betale noen for å vaske, selv da de ble så skrøpelige at de trengte det. Mens nå til dags har selv tyve-tredveåringer vaskehjelp, uten kvaler. 

Anonymkode: 52489...a1f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, RoH skrev:

Jaha hva vil du gjøre med dette da TS? 

Det hun bør gjøre er å komme i kontakt med noen som har en tidsmaskin, og så få dem til å sende henne tilbake i tid så hun kan overbevise sine foreldre om å få barn tidligere. Og samtidig må hun gi dem en trylledrikk så det er garantert at det er hun som blir født, 10-15 år tidligere enn hva hun faktisk ble

Anonymkode: 87e89...6b9

[RoH]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det hun bør gjøre er å komme i kontakt med noen som har en tidsmaskin, og så få dem til å sende henne tilbake i tid så hun kan overbevise sine foreldre om å få barn tidligere. Og samtidig må hun gi dem en trylledrikk så det er garantert at det er hun som blir født, 10-15 år tidligere enn hva hun faktisk ble

Anonymkode: 87e89...6b9

Et uvanlig usunt kosthold med mye røyking og drikking vil kanskje også funke? På den måten oppnår jo TS ønsket fysisk alder i løpet av kort tid og kommer i harmoni med sine foreldre. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke dere som synes folk på 70-75 er gamle og skrøpelige. Mine foreldre nærmer seg 80, og er spreke og oppegående som bare det. Drar på skiferie i påsken, gjerne med 2-3 barnebarn, passer vår aktive hund, er med på alt som skjer. Min mor på 77 jobber fremdeles i butikk 1-2 dager i uken, og min far er aktiv som dommer og trener i det lokale idrettslaget. Mine svigerforeldre som er noe eldre er nesten like aktive, svigermor er med i diverse foreninger og svigerfar pusler med båten sin.

Anonymkode: e0302...5d7

[AnonymBruker]

Jeg er 25 med besteforeldre mellom 63 og 67, venter selv barn så de blir jo veldig unge oldeforeldre. Men de har alltid fungert redusert så lenge jeg var barn og. Selv om hun ble mormor i en alder av 38 så har hun ikke vært mer tilstedet. Hun hadde jobben sin som tok mye tid. 

Så bestemor på andre siden var 10 år eldre og var mye mer en bestemor enn den yngre var. 

Nå blir det vel ganske vanlig at besteforeldre er gamle, bortsett fra i min familie. Mamma er 43 og pappa 46 og blir besteforeldre.

Anonymkode: d75f8...2aa

[AnonymBruker]

Nå fikk ikke vi første barn veldig sent, men i siste halvdel av tyveårene, neste tidlig i tredveårene og nå gang med tredje, og er i midten av tredveårene. Mine og mannens foreldre var tidlig i tyveårene når de fikk oss, og de som ennå lever er mellom 60 og 70 nå.

Min mamma hadde dårlig helse og er dessverre død nå, i den relasjonen var jeg og mine søsken omsorgsgivere mer enn mottakere, også som barn og ungdom, og utelukkende omsorgsgivere som unge voksne. Hun hadde stor glede av besøk av oss og barnebarna, den få årene hun fikk sammen med de, og det var veldig trivelig, men hun kunne jo ikke avlaste oss på noe vis. Det å pleie syk/døende mor midt i barsel/småbarnsperioden var tungt.

Pappa har funnet seg en ny, og er generelt lite engasjert i sine egne barnebarn. Litt sårt at han avlaster så mye i forhold til "ste"barnebarna. Det er det hans nye kjæreste som styrer, og hun har ikke vi et veldig nært forhold til, så det faller ikke naturlig å ha mye kontakt med de.

Svigerfamilien er mer deltakende i våre barns liv. De er begge mellom 60 og 70 år gamle, den ene ennå i full jobb, den andre har gått av med tidlig pensjon. De har stadig prosjekter/reiser på gang, og relativt mange barnebarn, så eventuell barnevakt/skoleforestillinger/besøk må avtales i god tid. Men de stiller opp om det passer sånn. De er jo heldigvis i god form ennå, så de trenger ikke hjelp fra oss og belaster oss ikke på noen måte.

Opplever det som litt trist at de har så mye på gang og er såpass lite deltagende i våre barns liv sammenlignet med hva mine besteforeldre var i mitt når jeg vokste opp, men ser hos venner med barn at dette er nokså vanlig nå. Hjemmeværende bestemødre med uendelig god tid, som henter i barnehage flere ganger i uken, og baker horn og steller med barnebarna er sjeldent i dag. Jeg er glad jeg fikk oppleve det, men har forståelse for at mannens foreldre prioriterer sine interesser, og dessuten har flere barnebarn å følge opp. (Mine besteforledre hadde bare meg og mine to søsken).

Anonymkode: 78320...b0a

[AnonymBruker]

Vær glad du har begge dine foreldre i live. Og at de muligens er snille og omtenksomme. Vær glad for at barna dine får oppleve å ha besteforeldre.  

Anonymkode: 738e2...ee8

[AnonymBruker]

Ingen har vel garanti for hvor lenge man har noen i livet sitt, ei heller om man er spreke! Jeg kjenner en skrøpelig 48-åring og en super sprek 80-åring!

Her var mannen min 53 når yngste og siste ble født. Han er per i dag supersprek, men såklart så vet ingen hva fremtiden bringer. Det er forresten 4 år mellom mannen min og bestemor til barna mine. 

Anonymkode: a6710...d91

[Nobile]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke dere som synes folk på 70-75 er gamle og skrøpelige. Mine foreldre nærmer seg 80, og er spreke og oppegående som bare det. Drar på skiferie i påsken, gjerne med 2-3 barnebarn, passer vår aktive hund, er med på alt som skjer. Min mor på 77 jobber fremdeles i butikk 1-2 dager i uken, og min far er aktiv som dommer og trener i det lokale idrettslaget. Mine svigerforeldre som er noe eldre er nesten like aktive, svigermor er med i diverse foreninger og svigerfar pusler med båten sin.

Anonymkode: e0302...5d7

Det kommer jo an på helsen til folk. Det finnes skrøpelige 70 åringer og spreke 85 åringer. 

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror den siste setningen din stemmer. Nå er det ganske vanlig å i mine barns klasser at foreldrene bikker 50, og besteforeldrene 80, og det er langt mellom de unge, spreke deltakende besteforeldrene (noen har jo det, men det er også fedre i 60-årene i vår omgangskrets). Så barna føler ikke på det, men vi merker jo at vi ikke kan ty til dem for barnevakt osv, det blir for krevende for dem. Men vi har ikke valgt å få barn utfra det, det er jo bare livet slik det er.

Anonymkode: 8c039...140

Jeg kommer ikke over at kvinner i fruktbar alder puler og får unger med slike eldre menn.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nobile skrev:

Det kommer jo an på helsen til folk. Det finnes skrøpelige 70 åringer og spreke 85 åringer. 

Jevnt over er 70-åringer flest spreke, ikke skrøpelige. Selvsagt er det individuelt, men det er flere spreke 70-åringer enn skrøpelige. Det er et fåtall 70-åringer som er så skrøpelige at de er en byrde for etterslekten. 

Anonymkode: 52489...a1f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag er det jo vanlig å få barn når man er 40. Da jeg vokste opp var det veldig sent, mine foreldre var eldst i klassen. Nå er de 74 og 76 og ganske skrøpelige. Jeg vet jeg ikke skal klage, er veldig glad i dem og glad jeg har den. Men jeg tenker på at i neste generasjon vil mange få det som meg. Siden jeg valgte å få barn tidlig for at de ikke skal få gamle foreldre, har det jo blitt slik at jeg både har småbarn og gamle foreldre å ta meg av samtidig. Synes noen ganger det er litt leit når jeg ser andre på min alder som har spreke yrkesføre besteforeldre. Jeg savner tiden med mine foreldre da vi kunne gå tur sammen eller reise på ferie sammen. Noen andre som deler følelser rundt dette eller tatt valg om når få barn med tanke på dette? Jeg vil tro at det uansett alder er sårt å innse at ens egne foreldre blir redusert.

Anonymkode: d8ed0...59b

Men da var du jo heldig som fant Mannen i Ditt Liv tidlig da. Det er dessverre ikke så mange forunt. Jeg var 26 når jeg traff mannen min, han var da 32. Vi fikk tredje og siste barn når jeg var 35 og han 40. Sånn ble det jo bare. Hans mor er sprek men hun bor 6 timer unna og er ikke interessert i barnebarna. Min mor er syk og min far er ikke spesielt flink med barn (han er snill og god men veldig distré og har aldri skiftet en bleie), så selv om de er ca 60 år begge to så kan vi altså ikke be dem om å være barnevakt. De bør i tillegg nesten to timer unna.

Alder er altså bare et tall, det gir ingen indikasjon på hvor god helsen er eller hvor mye tid man har (jeg mistet f eks min bestevenninne til kreften for et år siden, hun ble bare 35 år). Avstanden har også enormt mye å si. Med mindre man bor i nærheten av en av Norges største byer så kan man ikke regne med at man får barn boende i nærheten når man selv blir gammel. Jeg har selv sagt til mamma at de må flytte nærmere når de blir gamle, ellers har jeg jo ikke mulighet for å hjelpe dem noe særlig.

Anonymkode: 8f909...a37