Drittsekk, - men fortsatt Pappa ?

[Far til 2]

Ihht til ex'en er jeg en "drittsekk".

Den samme beskrivelsen får mange andre fedre (og mødre) etter et samlivsbrudd.

Vi var så forelsket, men noen få år etter at barna ble født sprakk ekteskapet, - fordi jeg var en "idiot", tufs", "drittsekk", egoist", osv, osv.

Men er dette relevant for barna (om hun skulle hatt rett), og at det diskvalifiserer meg som far/pappa.

Jeg har aldri brukt vold. Ikke misbrukt alkohol i store mengder, ikke hatt noen lovbrudd (utenom fartsbot),ikke vært slem mot barna eller andre på noen måte.

Likevel har jeg (og mange andre) blitt stemplet som uegnet som omsorgsforelder av ex'en.

Barna betyr mest av alt i hele verden for meg og jeg vil gjøre ALT for å beholde så nær kontakt som mulig. Hvordan kan tidligere partner si at jeg er uegnet til dette selv om hun og jeg ikke lenger fungerte sammen ?

Er det slik at hvis en ikke sitter å holder damen i hånden blir en automatisk diskvalifisert som omsorgsforelder?

Barna har også vist frustrasjon over raseriutbrudd som ex'en har hatt ovenfor min måte å være på. De ser en helt annen person enn den drittsekken hun beskriver ovenfor andre, når barna og jeg har samvær.

Hvilke kriterier skal legges til grunn for å ha samvær med barna ?

[Gjest Litjmæ]

Jeg er sikker på at problemene er forskjellige fra par til par. Ingen er uten skyld i et samlivsbrudd, det er jeg rimelig sikker på. Hvem som er drittsekk og ikke kan nok diskuteres i all evighet.

Jeg kjenner ikke ditt tilfelle - så jeg kan ikke avgjøre om du er det! Reagerte litt på at du skrev at du ikke har misbrukt alkohol i store mengder - men det er kanskje tolkningsfeil av meg? Generelt kan jeg si at noen som misbruker alkohol i mellomstore mengder vil jeg ikke anse som egnet omsorgsforelder.

Ellers kan jeg godt tenke meg at enkelte (kvinner siden det var saken her) ikke klarer å skille på følelsene nok til å innse at det beste for barna er å ha kontakt med pappa selv om mamma og pappa ikke er sammen lenger. Så finnes det garantert også alt for mange pappaer som ikke bryr seg og motsatt...

[Caramba]

Det er umulig for oss å avgjøre hvem som er drittsekk i forholdet deres, og hvem som ikke er det. Vi kjenner bare din side av saken. Uansett er det veldig synd at mange foreldre ikke kan sette sine egne krangler og uenigheter tilside ved brudd, for å kunne gjøre det som er best for barna. Barna er glad i begge to, og bør slippe å velge side ved brudd.

Og, ja! Du er fremdeles far til dine barn. dere bør begge to jobbe for å skåne dem for den bitterheten dere tydeligvis føler for hverandre.

[Far til 2]

Reagerte litt på at du skrev at du ikke har misbrukt alkohol i store mengder - men det er kanskje tolkningsfeil av meg? Generelt kan jeg si at noen som misbruker alkohol i mellomstore mengder vil jeg ikke anse som egnet omsorgsforelder.

Noen mener at det å drikke alkohol (f.eks. i endel relgiøse miljøer) er misbruk. Jeg tar gjerne en øl eller en drink. Kansje 2 og 3 også i godt lag. Men det er VELDIG skjeldent jeg har problemer med med uttale eller andre signaler om at det har blitt litt for mye :-) .

Ellers kan jeg godt tenke meg at enkelte (kvinner siden det var saken her) ikke klarer å skille på følelsene nok til å innse at det beste for barna er å ha kontakt med pappa selv om mamma og pappa ikke er sammen lenger. Så finnes det garantert også alt for mange pappaer som ikke bryr seg og motsatt...

Ja dette med å vurdere barnas behov fremfor egen kritisk holdning ovenfor tidligere partner gjelder nok like mye for begge kjønn. Jeg tror ikke menn er noe bedre enn kvinner mht dette.

Problemet får en ny dimensjon når barn er involvert i denne krigen. Og ettersom den som får omsorgen kan skape problemer for barn og samværsforeldre som ønsker omsorg og som er egnet til omsorg blir det til et problem som går utover langt fler enn de to voksne i konflikten.

I "min subjektive verden" er jeg overbevist om at jeg ikke er så ille som det ex'en mener. Om jeg er ute og tar en øl (eller 3) har det hendt at jeg har truffet på bl.a. mødre som har barn i samme klasse som mine barn. ALDRI har jeg hørt noe negativt fra dem. Heller det motsatte. Og de ser meg nesten daglig i nabolaget når jeg forsøker å være tilstede for barna.

Jeg har nok av svakheter. Men svært få som går utover barna mener jeg.

[Gjest Xavia]

Likevel har jeg (og mange andre) blitt stemplet som uegnet som  omsorgsforelder av ex'en.

Hvordan kan tidligere partner si at jeg er uegnet til dette selv om hun og jeg ikke lenger fungerte sammen ?

Det der er jo kjempevanlig.

Det er vel bare en måte å såre mest mulig på. Jeg har også fått slengt det der etter meg, fordi jeg valgte å flytte fra samboer , ja, så var jeg plutselig uskikket som forelder.

Litt rart, å gå fra å ønske at jeg ikke skulle tilbake i jobb, fordi jeg skulle føde flere barn, og ta meg av dem , altså være hjemmeværende i overskuelig framtid.

Det ble rettsak om min uskikkethet, han vant selvsagt ikke frem på noen punkter.

[Gjest Mannen]

Saklige grunner som går på din evne til å ta vare på barna.

Eksempelvis har jeg hørt folk som hevder at utroskap o.l er grunnlag for å hevde at en av foreldrene ikke er "egnet" som far/mor. Dette mener jeg er tull.

Forøvrig bør ikke foreldrenes krangel gå ut over barna. Ofte er dette enklere sagt enn gjort.

[Gjest Litjmæ]

Noen mener at det å drikke alkohol (f.eks. i endel relgiøse miljøer) er misbruk. Jeg tar gjerne en øl eller en drink. Kansje 2 og 3 også i godt lag. Men det er VELDIG skjeldent jeg har problemer med med uttale eller andre signaler om at det har blitt litt for mye  :-) .

Religion er farlig, det har jeg alltid sagt... Et glass eller 3 i godt lag (så lenge det ikke er hver dag da) er ikke misbruk etter mitt syn hvertfall.

Men Mannen har et godt poeng her, det er nok i mange tilfeller enklere sagt enn gjort dette her...

[Gjest Anonymous]

Barn er mennesker, og skal behandles som det og ikke som eiendom.

At en forelder etter samlivsbrudd bruker felles barn som trussel mot den andre part, er så forkastelig at jeg nesten går i "flint" bare jeg tenker på det.

Som ei jeg kjenner til sa en gang: "Hvis gubben er utro så skal jeg sørge for at han aldri mer får se barna sine" - Og jeg gikk selvfølgelig rett i taket når hun sa det

Jeg leste en gang en artikkel om dette temaet - og der skrev en psykolog at "Hvis man vil barnets beste, så bør man se på forholdet mellom seg og x'en som et forretningsforhold. Bl.a. lage avtaler og overholde dem. Og selvfølgelig oppføre seg sivilisert mot hverandre. Gjør man ikke det i forretningsverdenen så blir det nærmest umulig med et samarbeid".

[Elle Melle]

Jeg vil tro at problemet ofte er

at man er ute av stand til å skille mellom sitt eget (ødelagte/vonde/vanskelige/uhåndterbare) forhold til ex`en, og barnas forhold til vedkommende.

Jeg kan absolutt forstå at et menneske man føler seg tråkket på av, sveket av osv, ikke er et menneske man primært ønsker å overlate de kjære barna sine til.

MEN, det må man faktisk være voksen nok til å gjøre hvis man har barn og forholdet ryker.

Hva jeg måtte føle av aggressjon, avsky, sårhet, hat you name it, har ingen ting å gjøre med relasjonen mellom barna og den andre forelderen.

Jeg ville kanskje lidd noe skrekkelig over å måtte forholde meg til f.eks. en utro ex med ny dame (i stedet for å drite i vedkommende og aldri mer snakke med ham som barnløse kan velge å gjøre), men det ville i tilfellet vært min jobb som voksen å takle alle disse vonde følelsene på egen hånd uten å involvere barna.

I det øyeblikket man bestemmer seg for å få barn med en person, har man en forpliktelse på å forholde seg til vedkommende med størst mulig grad av respekt/ok oppførsel resten av barnets oppvekst. Uansett hva som skjer med kjærlighetsforholdet.

Vanskelig, men det eneste moralskt riktige i min verden.

Når det er sagt så kan man jo møte på de verste utfordringer i slike situasjoner da, og alle har en grense for hva de kan klare og tåle.

Men det viktigste blir vel å forsøke så godt man kan å se etter hva som er best for barna (ev. hva som kan skade dem) og forsøke og avsløre seg selv hvis man tar avgjørelser ut i fra egne følelser og ikke ut i fra hva barna trenger. Det tror jeg ville blitt min største utfordring i en slik situasjon, for det er lett å rettferdiggjøre egne følelser med vikarierende motiv.

Kanskje du er en drittsekk for ex`en din, men hun burde være voksen nok til å forstå at du ikke dermed nødvendigvis er en drittsekk i forhold til barna dine. Det er to forskjellige ting som ikke bør blandes sammen.

[nallemaja]

eksen til mannen min har laga mye tull og styr gjennom åra, men en ting skal hun ha:hun setter aldri ungen de har sammen opp mot verken pappaen eller meg, og vi gjør selvfølgelig ikke det motsatt vei heller.

Jeg skjønner meg virkelig ikke på folk som er så egosentriske at de kan oppføre seg slik ovenfor ungene sine og folk ungene er glade i. man må bare innse at man ikke alltid kan få til et god samarbeidsforhold mellom skilte foreldre, men som voksen burde man kunne innse at dette er ikke noe man skal blande barna inn i. I mine øyne skal ungene få tro at pappa er verdens beste mannlige person, og mamma verdens beste kvinnelige person. Selv om mannen min og jeg er rett og slett forbanna over måten x'en hans oppfører seg på ovenfor oss så lar vi gutten tro at vi liker henne like godt som han gjør. Nå er han 15 og har så smått mistet sine "barneøyne" og har begynt å få et litt annet syn på mammaen sin, men vi sier fortsatt ingenting som får han til å forstå at vi mener det samme.

Unger må få lov å være unger!

Etter min mening syns jeg det vitner litt om nedsatte omsorgsevner hvis man på grunn av egen skuffelse og bitterhet overøser ungene med en haug med dritt om mammaen eller pappaen. MYE værre det enn å ta seg en øl eller 3 en gang i blandt spør du meg :-x

[Varja]

Er det slik at hvis en ikke sitter å holder damen i hånden blir en automatisk diskvalifisert som omsorgsforelder?

Nei, selvfølgelig er det ikke slik.

[Dina]

Ex er ex, og pappa/mamma er pappa/mamma! Har overhodet ingen respekt for mennesker som setter sine egne frustrasjoner og bitterhet foran barnas beste! :-?

Har erfaring på området med min kjærestes ex som virkelig laget et helvete for han med hensyn til samvær med barn da han flyttet fra henne.....! Vi snakker om "flytte til andre kanten av landet for å hevne seg" etc.... The list goes on and on......!

Takk gud for at jeg og min ex samarbeider utrolig bra, og har barnas beste i fokus når vi tar viktige avgjørelser!

[la Flaca]

Hvilke kriterier skal legges til grunn for å ha samvær med barna ?

Er ikke det i grunnen irrelevant? Bostedsforelder kan vel uansett ikke nekte samvær dersom den andre parten er ved sine fulle fem, betaler bidrag og ønsker å delta?

[Tule]

Det der er jo kjempevanlig.

Det er vel bare en måte å såre mest mulig på. Jeg har også fått slengt det der etter meg, fordi jeg valgte å flytte fra samboer , ja, så var jeg plutselig uskikket som forelder.

Litt rart, å gå fra å ønske at jeg ikke skulle tilbake i jobb, fordi jeg skulle føde flere barn, og ta meg av dem , altså være hjemmeværende i overskuelig framtid.

Det ble rettsak om min uskikkethet, han vant selvsagt ikke frem på noen punkter.

hei

jeg skjønner ikke helt det siste va var det han gikk til ksn du skrive det om så vi skjønner :-)

uansett så er det fortgjort og miste kontrollen i bitterhetn over og miste den man er glad i ille når det blir rettsak nå vet jo ikke jeg vorfor men mange føler vle at de må gå til detfor og nå fram vi vet bare din side om det men skikkethet er så mangt og jeg mener det er forksjell på og ta seg av banr sammen med noen en ogggjøre det laene og dere kunne vle ha gått inn et kompromiss om delt omsorg jeg syns man noen gnager må velge pog samarbeide banra er ingens eindom og man har like stor plikt/rett til og ta seg av dem

hilsen

[Tule]

hei

jeg tror problemet er at mange kvinner og menn ikke klarer og skille mellom sitt syn på den andre i forhold til seg selv og til barne når det er et brudd og det kan gi problemer

jeghar sett det selv jeg har jobbet ed rettsaker og jeg har sett mye som ikke er bra

i en sak så gikk mor og far inn et forlik etter at banra hadde ver kastebaler lenge og bodd litt hos den ene og litt hos den andre fordi de ikke var enige avtalen var at de skulle bo hos mor og vere hos far fra onsdag til mandag anenhver uke rett etter på så flyttet mor til en annen kommune far kom seg heldigvis raskt til retten og fikk midlertidigomsrogtil det ble reist sak med frist til og reise salk innen ewn viss tid, det var bare det at barnas ble kasteballer igjen mor anket til lagmannsretten, dette er jo 8uvnalig vnaligvis skal en sak bli reit før man kan få midlertidig omsrg men lagmnnsretten opretthold avgjørelsen heldigvis, nå skal aken reises på nytt det blir spennende og se vordan det går, men det er ille vordan de driver på, mor har konstruert et rgument om at de er en del av en større søskenflokk hos henne enda hun ikke kan bevise at de har bodd mer hos henne ne hos far siden de har bodd hos begge og vorfor ksulle søsken hos mor vere viktigere en søsken hos far, og hunviser og til at hun før er vurdert til og vere den beste, dette er ille hun ingår en avtalre for så og bryte den hun viser til at den er den som har banr hos seg osm i sentralt i norks lov kan bestemme bosted, jeg syns dette er ille jeg syns begge burde vere med og bestemme dette utfra begges mulighet for jobo go bosted med samver nå er det heldigvis sli kat man må ha smatykke for og flytte vis man må endre samveret det er ille vor rettsløs en far var her, jeg syns det er ille at denne moren for flere sjnaser, hun sier og at banra må få et fast bodsted det har ikke vert forutsigbanreht før og banra begynner og få preg av det, men vorfor tar hun ikke hensyn til det da vis hun mener hun er den beste forelderen :o det er ille at man ser på kvinner som automatisk gode foreldre på grunn av deres skjønn, hadde hun tenkt på banra sine og satt dem foran seg så hadde hun ikke flyttet, i steden så argumenterer hun med at de gledet seg hun har og hjernevasket dem med det, vis hun hadde brydd seg o barna sine så hadde hun sett behovet deres ofr en fare, hun hadde overholdt avtalen, det betydde ikke noe for henne hun tror at hun som kvinne for så mye sympati at det ikke gjør noe, det er ille at det er sik, hun burde automatisk ha mistet omsrogen når hunflyttet da hadde banra blitt spart for mye nå blir det nye rettrunder, en mor som bryr seg ombanra sine sørger dor at de for kontakt med far i steden er det seg seg seg over hele jeg syns det er galt jeg syns samfunet har hat en for naiv holdning til kviner,

når en ska kommer opp i retten burde vi forvnete at det var likt vem som vinner men det er det ikke , i ale familevernkontor og i trettne når de behandler lsike saker er det mye kviner og sakene blir ikke behandlet objektivt i tingretten vinner kvinene oftest fram men det førs ikke statisitkk over det i lagmansreten fokuser det på det der vinner mor og far like mye deter rett men mange fedre orker ikke og ta saken helt dit fordi de menr de er tapt, skal vi finne oss i at det er slik eler skal vi prøve og forandre det, skal vi ha det slik at kvinnene skal kalleseg undertrykt men knipse med fingeren og si vordan de vil ha det og få det lsik, :evil: jeg sier nei, kjeg mener vi bør kjempe for vor rett til og bli sett på som likeverdige foreldre og at det bør bli loike vnassleig for en kvinne og få omsorgen so mfor en man og at det ska l vere like mange undersøkelser for henne som for rmannen og at retten m¨å få lov til og dømmedlet omsrg slik at ikke den ene dømes ut begge har like stor rett til og delta i banret :-) jeg syns det jeg mener det

hilsen

[Gjest Xavia]

hei

jeg skjønner ikke helt det siste va var det han gikk til ksn du skrive det om så vi skjønner :-)

uansett så er det fortgjort og miste kontrollen i bitterhetn over og miste den man er glad i ille når det blir rettsak nå vet jo ikke jeg vorfor men mange føler vle at de må gå til detfor og nå fram vi vet bare din side om det men skikkethet er så mangt og jeg mener det er forksjell på og ta seg av banr sammen med noen en ogggjøre det laene og dere kunne vle ha gått inn et kompromiss om delt omsorg jeg syns man noen gnager må velge pog samarbeide banra er ingens eindom og man har like stor plikt/rett til og ta seg av dem

hilsen

Skjønner ikke helt hva det er du ikke skjønner?

Her kommer en enklere (?) forklaring av det som jeg skrev tidligere:

Far mente plutselig (da jeg valgte å avslutte samlivsforholdet) at jeg ikke var skikket til å ta vare på datteren vår.

Han gikk rettens vei for å få ene omsorg for barnet.

Retten mente han ikke hadde noe å fare med, i sine beskyldninger mot meg.

Når han ikke vant fram på noen punkter, stakk han halen mellom beina, og vi hørte ikke en lyd fra ham på 2,5 år.

Det er veldig tydelig at han gjorde dette for å såre meg, og at det hadde lite med barnet å gjøre. Dessverre...

[Furstina]

Tyvärr är det väl så att en del Ex har svårare att "umgås" och samarbeta kring barnen för att de avskyr varandra så.

Men att låta det gå ut över barnen är illa och otroligt tragiskt.

Jag har nog sett fler fall där det gått bra än dåligt men det är så trist när det väl händer. Det är svårt nog att separera ändå.

När jag läser era historer är jag återigen oändligt glad att jag inte har barn med mitt ex - en man som kallade mig både det ena och andra när vi bröt och som aldrig passat en enda tid. Vi skulle nog ha haft otroligt svårt att samarbeta och jag skulle säkert ha blivit väldigt frustrerad och arg flera gånger i veckan - men att neka honom tid med barnen? näe, det skulle jag nog inte ha gjort... men kanske önskat för egen lugn och ro

- men nu är det ju så att vi aldrig kom på tanken att skaffa barn ihop, som tur var

[Tule]

Skjønner ikke helt hva det er du ikke skjønner?

Her kommer en enklere (?) forklaring av det som jeg skrev tidligere:

Far mente plutselig (da jeg valgte å avslutte samlivsforholdet) at jeg ikke var skikket til å ta vare på datteren vår.

Han gikk rettens vei for å få ene omsorg for barnet.

Retten mente han ikke hadde noe å fare med, i sine beskyldninger mot meg.

Når han ikke vant fram på noen punkter, stakk han halen mellom beina, og vi hørte ikke en lyd fra ham på 2,5 år.

Det er veldig tydelig at han gjorde dette for å såre meg, og at det hadde lite med barnet å gjøre. Dessverre...

hei

det var det siste avsnittet jeg ikke skjønte jeg skjønner ikke ordlyden

Litt rart, å gå fra å ønske at jeg ikke skulle tilbake i jobb, fordi jeg skulle føde flere barn, og ta meg av dem , altså være hjemmeværende i overskuelig framtid.

Det ble rettsak om min uskikkethet, han vant selvsagt ikke frem på noen punkter.

[Gjest Xavia]

Ok, det gikk muligens fort da jeg skrev innlegget. Det jeg mente var:

Far mente jeg ikke skulle tilbake i jobb/utdannelse etter vi hadde fått vårt barn. Han mente min plass var hjemme sammen med barnet, fordi jeg gjorde den beste jobben.

Fra å mene dette, så snur han på hælen: nå er jeg uskikket som mor, kun fordi jeg valgte å forlate ham, og å begynne å studere.

[Tule]

Ok, det gikk muligens fort da jeg skrev innlegget. Det jeg mente var:

Far mente jeg ikke skulle tilbake i jobb/utdannelse etter vi hadde fått vårt barn. Han mente min plass var hjemme sammen med barnet, fordi jeg gjorde den beste jobben.

Fra å mene dette, så snur han på hælen: nå er jeg uskikket som mor, kun fordi jeg valgte å forlate ham, og å begynne å studere.

hei

litt gammeldags syn ja, men var det umulig for han og akseptere at du tok utdannig, rar premiss og gå inn i et forhold på, jeg vil vere sammen med deg men da er du hjemme, uansett leit at han uteble, var det umulig og gå inn et kompromiss, jeg skjønner det var vanskelig med en som har anmeldt en men og svelge noen kameler fpor banret skyld, ille at det skal vere så vanlig vet fra en som jobber i politiet med ungdom at han stadig vekk for telefoner fra banr so mblir brukt av foreldrene mot verandre det virker som om kvine er kvine verst og man er man verst

hilsen