AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #1 Skrevet 8. februar 2018 https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/forskningsstudie-vanskelig-a-se-selvmordsfare-hos-unge-menn/3423413805.html Jeg er en ung mann innenfor denne gruppen (under 35) som er i risikosonen. Bare at det neppe ville blitt som lyn fra klar himmel for mine aller nærmeste. Kanskje kolleger ville blitt mer sjokkerte. Jeg er ikke en velfungerende flinkis og jeg tror en del ser at jeg sliter, men de ser ikke hvor mye. Framtidsutsiktene mine er labre, både økonomisk, sosialt og partnermessig. Alt som kan gå galt, går galt når jeg prøver. Det sies at livet går i bølgedaler, men når man bare ser et endeløst mørke tenker jeg at de positive sidene i livet ikke er for alle. Jeg blir til de grader utnyttet jobbmessig, og uansett hva jeg gjør bedrer ting seg ikke. Jeg føler på en stadig avvisning av jenter, og har ikke venner og familien min er ikke en trygg arena hvor jeg opplever forståelse heller. Alt er bare ensomt, tungt og fryktelig vanskelig. Utsiktene for livet fremover er dystre. Jeg søker ikke hjelp fordi jeg ofte har det så ille at jeg mye heller vil gi opp livet. Så lenge vi lærer opp gutter til å være barske og ikke snakke om følelser, vil heller aldri de søke hjelp når de har det vondt. Jenter blir lært opp til å vise følelser, og det er mer akseptert. Voksne menn har noen umenneskelige krav hengende over seg. De skal prestere på alle arenaer; jobb, karriere, utdannelse, økonomisk, partnermarkedet. Det å ikke lykkes på noen av arenaene, samt at man ikke klarer å søke hjelp, blir en trigger for selvmord. Jeg kunne åpnet meg opp om noen så meg og spurte meg ut, men jeg klarer ikke gjøre det uten videre. Anonymkode: f33a4...ce3 1
bobleplast_ Skrevet 8. februar 2018 #2 Skrevet 8. februar 2018 Håper du går i terapi. Og hvis du ikke gjør det, så bør du få henvisning til psykolog. 2
Gjest MissEhrmann Skrevet 8. februar 2018 #3 Skrevet 8. februar 2018 Jeg jobber i psykisk helse og håper du vil ta kontakt med noen. De aller fleste kommuner har en lavterskeltelefon du kan ringe. Da vil du få mulighet til samtaler med mennesker som kan hjelpe deg. Jeg har snakket med flere unge menn som sier det samme som deg, og tenker på selvmord. Alle som jobber innen psykisk helse er klar over dette og jeg tror du kan ha stor nytte av å snakke med noen av oss. Du er ikke alene om å ha det slik, og det er kjempebra at du skriver om dette.
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #4 Skrevet 8. februar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg søker ikke hjelp fordi jeg ofte har det så ille at jeg mye heller vil gi opp livet. Du må søke hjelp. Det blir ikke bedre før du gjør det. Ta kontakt så fort som mulig. Det er alltid mulig å få et bedre liv! Anonymkode: 8ffa6...873 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #5 Skrevet 8. februar 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Så lenge vi lærer opp gutter til å være barske og ikke snakke om følelser, vil heller aldri de søke hjelp når de har det vondt. Jenter blir lært opp til å vise følelser, og det er mer akseptert. Voksne menn har noen umenneskelige krav hengende over seg. De skal prestere på alle arenaer; jobb, karriere, utdannelse, økonomisk, partnermarkedet. Det å ikke lykkes på noen av arenaene, samt at man ikke klarer å søke hjelp, blir en trigger for selvmord. Anonymkode: f33a4...ce3 Nettopp, så feminismen er livsviktig for menn! (også) Engasjer deg i feministisk arbeid så skal du se du får mye mer aksept og mening i livet. Håper du kommer deg <3 Du er verdt noe, og drit i forventningene og kravene du har til deg selv og samfunnet har til deg. Det er IKKE "svakt" eller bare noe jenter gjør å snakke om følelser eller søke hjelp, bare fordi noen teite patriarkatiske menn har holdning om at gutter ikke griner og snakker om sånt. Menn er like mye følelesmessige mennesker som kvinner. SØK HJELP kjære deg! Ikke skam deg! Anonymkode: 8fcb2...e97 2
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #6 Skrevet 8. februar 2018 Du må for det første slutte å la deg utnytte, og sette grenser. Ingen gjør det for deg. Anonymkode: 0a4de...447 1
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #7 Skrevet 8. februar 2018 Bor du et sted du kan bli med på noen aktiviteter? Lurt å ha noe å gå til som er sosialt. Om det er noe fysisk ala klatring, ski, kampsport eller om det er mer mentalt ala brettspill/ sjakkklubb, kortpill. Finnes tusen adnre hobbyer og aktiviteter man kan melde seg på begynnerkurs eller en klubbsamling og bli kjent med mennesker. Det er også en fin måte å møte flere kvinner på som man kanskje får kjemi med. Men ville igrunn fokusert mest på å bli sosial og få følelser litt vendt utover slik at de ikke ligger så mye inni og ulmer Anonymkode: ae6bd...d71
AnonymBruker Skrevet 8. februar 2018 #8 Skrevet 8. februar 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/forskningsstudie-vanskelig-a-se-selvmordsfare-hos-unge-menn/3423413805.html Jeg er en ung mann innenfor denne gruppen (under 35) som er i risikosonen. Bare at det neppe ville blitt som lyn fra klar himmel for mine aller nærmeste. Kanskje kolleger ville blitt mer sjokkerte. Jeg er ikke en velfungerende flinkis og jeg tror en del ser at jeg sliter, men de ser ikke hvor mye. Framtidsutsiktene mine er labre, både økonomisk, sosialt og partnermessig. Alt som kan gå galt, går galt når jeg prøver. Det sies at livet går i bølgedaler, men når man bare ser et endeløst mørke tenker jeg at de positive sidene i livet ikke er for alle. Jeg blir til de grader utnyttet jobbmessig, og uansett hva jeg gjør bedrer ting seg ikke. Jeg føler på en stadig avvisning av jenter, og har ikke venner og familien min er ikke en trygg arena hvor jeg opplever forståelse heller. Alt er bare ensomt, tungt og fryktelig vanskelig. Utsiktene for livet fremover er dystre. Jeg søker ikke hjelp fordi jeg ofte har det så ille at jeg mye heller vil gi opp livet. Så lenge vi lærer opp gutter til å være barske og ikke snakke om følelser, vil heller aldri de søke hjelp når de har det vondt. Jenter blir lært opp til å vise følelser, og det er mer akseptert. Voksne menn har noen umenneskelige krav hengende over seg. De skal prestere på alle arenaer; jobb, karriere, utdannelse, økonomisk, partnermarkedet. Det å ikke lykkes på noen av arenaene, samt at man ikke klarer å søke hjelp, blir en trigger for selvmord. Jeg kunne åpnet meg opp om noen så meg og spurte meg ut, men jeg klarer ikke gjøre det uten videre. Anonymkode: f33a4...ce3 Har det akkurat sånn som deg. Jeg har fått henvisning og søkt om hjelp i kommunen også. Men er trist at mange menn ikke søker hjelp fordi de tror at det er en skam å ha følelser og at samfunnet forventer at dere skal være barske. Dette gjelder oss kvinner også. Det gjelder alle. Hvis en kvinne viser følelser så er hun ustabil. Tror du det er gøy å høre det ? jeg har blitt kalt USTABIL fordi jeg reagerer med sinne når noen trakasserer meg. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener og det er overhodet ikke gunstig å holde følelsene inni seg. Jeg har søkt psykolog. Vet det er fryktelig skambelagt å ha følelser i dag. Man er bare et dårlig menneske så fort man ikke smiler og ingen liker deg deretter. De som smiler hele tiden og har mye energi blir lagt merke til og de skal hele tiden bli fortalt at de er så bra og at de er sola som redder livet til alle og alle menn er så super forelska i de. Anonymkode: 1bf6d...ca1
Edie Skrevet 9. februar 2018 #9 Skrevet 9. februar 2018 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Edie, mod.
Fremhevede innlegg