27 år og alkoholiker

[AnonymBruker]

Hei, hei.

Det er nok mye som gjør at jeg tyr til alkoholen.
Jeg hadde en traumatisk fortid som tynget meg i mange år, og som tildels fortsatt har en viss kontroll over livet mitt.
Jeg var psykisk syk, men har gått i ulike behandlinger i veldig mange år. Nå har jeg heldigvis fått "hodet over vann",
og sjonglerer studier og arbeid så godt som jeg kan. Jeg føler vel at det stilles alt for mange krav til meg, både fra skolen, på jobb og fra familie.

Nå tror jeg også at enkelte familiemedlemmer og venner merker at jeg har drukket alkohol på vanlige hverdager når jeg ringer og er beruset..
I skrivende stund sitter jeg også og drikker, og jeg må si at jeg dessverre ikke har så mye alkohol som jeg skulle ha ønsket i dag. De ansatte på vinmonopolet tror jeg aner ugler i mosen, og jeg må si at jeg er flau hver gang jeg er der inne.

En annen grunn til at jeg drikker, er ensomhet. Jeg har vært så travel i mange år, at jeg ikke har hatt nok energi til å skaffe meg et nytt nettverk.
Har to venner, that's it. Og vi bor ikke en gang i samme by. Ikke så lenge siden det ble slutt med eksen heller, og jeg savner det å kunne krype inn i hans trygge klem når ting blir vanskelig. Jeg tror jeg har gått på den berømte veggen, fordi jeg i det siste har skulket både skole og jobb. Ja, jeg har dårlig samvittighet.

På andre plan i livet sliter jeg også. Alt hoper seg opp, både på hjemmefronten, jobb og skole. Oppvasken og klesvasken hoper seg opp. Rot ligger og slenger. Maten i kjøleskapet har definitivt sett bedre tider. Alt jeg ønsker er egentlig kjærlighet. En god og lang klem, noen beroligende ord, gode venner, og det å skape seg nye og gode minner for å ha noe å leve på. Jeg har slitt meg ut, gjør bare ting som samfunnet krever av meg.

 

Anonymkode: d429d...1e5

[AnonymBruker]

Hjelp, jeg er på din alder og har erfaringen med alkohol, men ikke i din grad. For guds skyld ikke gå på polet, gå forbi alkohyllen på butikken og. Alkoholen tar deg som en slange. Du tenker etter et par dager at det ikke er så farlig, du har ikke blitt misbruker enda. Så innser du at det begynner å bli mye, men du tenker "slutter fra og med i morgen". Så fortsetter du så ser du deg selv forfalle...så blir du deprimert av forfallelsen og tyr igjen til flaska. Du blir avslappet og lykkelig alene, men det er noe annet når du våkner opp dagen etter og er dårlig. Du blir også trettere. Alkoholen er det første som kuttes her. Og å ta oppvaksen og rydde litt kan gi en mestringsfølelse. Ellers ville jeg kanskje oppsøkt hjelp....

Anonymkode: 31bc6...175

[AnonymBruker]

Mitt råd er å bruke den klemmen og kjærligheten som motivasjon. Det høres ut som du må jobbe med deg selv på flere områder. Begynn ett sted, så fortsetter du til neste. Men ikke gjør ingenting. 

Så fort du kommet deg på beina igjen så skal du se at det ordner seg for deg og. Når du føler deg bedre, vil du tiltrekke deg bedre folk. 

Du trenger ikke å ha drukket døgnet rubdt i mange år før du er velkommen til AA. 

Søk hjelp. De har gjort dette mange ganger før, de kan hjelpe deg. Der treffer du også folk som har det som deg. Kanskje du treffer en venn der?

Anonymkode: 5efa2...0f3