Livet mitt har ingen mening

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ski gis ofte bort gratis på finn viss man ikke er så nøye på alder på de. Men mye koster  men er også mye som Ikke koster.  En gå tur i lysløypa eller parken er gratis. Ofte finnes det cafe som er til for å kun prate . Vennskap café osv. Biblioteket  er gratis.  Så viss  man vil finnet man ofte en løsnng.

Anonymkode: 2827c...032

Ski, skisko og staver, som de fleste vet skal være av en viss størrelse i forhold til din høyde og fotstørrelse. Jeg har selv vært på Finn i lengre tid og sett etter ski, sko og staver i min størrelse, det er ikke så lett å finne da. Lite gjennomtenkt råd. Alt er så enkelt når man bare må tenke på det, og ikke utføre det i praksis. 

Anonymkode: cd5ed...b0e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler å begynne med noe som tilfører samfunnet mening. Det kan være enkelt: plukk søppel eller strø gangstier. Det kan være mer involvert: som å være med i røde kors eller handle mat for folk som ikke klarer handle selv. Ikke tenk at du skal like det, bare bidra på ditt vis.

Det er nemlig ikke sånn at vi liker ting. Vi opplever positiv Feedback og lærer oss å like ting. Å bidra positivt til samfunnet er dopamin til hjernen.

Anonymkode: fba84...67a

Hvor ofte er du ute og vandrer gatelangs alene, og plukker opp søpla etter andre? Er dette en ukentlig ting du gjør? Det må jo være jevnlig for å ha en effekt. Høres kjempe oppløftende ut for en deprimert person å gjøre dette, not. 

 

 

Anonymkode: cd5ed...b0e

[AnonymBruker]

Mistet litt meningen her også. Det er tungt. 

Er vanskelig å "snakke" med noen om slike ting over en forums-tråd. Og du ber kanskje heller ikke om råd. Kanskje trengte du bare si det ? Du sier så lite..og så mye på en gang. Og hva jeg finner ut jeg trenger kan være noe annet enn hva du kunne trenge. Det er så individuelt hva som gir mening.  Det er da også ett kjempeprosjekt for meg nå. Men her prøver jeg å finne noe som gir komfort. Som første steg. Mening er ett stykke frem gitt. Komfort. Så glede, her og nå ?  Er det en eneste ting du kunne ha ett snev av lyst til, om du tenker på noe som er bra og ikke destruktivt ? 

Liker setningen : keep on living ,until you are alive again.

Og kanskje sier det deg ingenting.

Uansett bare mange varmetanker og

 

 

Anonymkode: 5c89b...5ee

[AnonymBruker]

Du er ikke alene.

Anonymkode: db556...839

[Hjertefisk]

Det er ingen mening med livet. T.o.m jeg som er frisk og grei og langt fra deprimert synes heller ikke det er noe mening med livet. Livet er ofte hardt og brutalt og noe jævla dritt. Derfor er det bortkasta energi å gå rundt å lete etter "mening" med alt. Det er bare stress. Jeg har en hobby. Den er ganske skøy når jeg gidder å holde på med den. Men forutenom det er det ikke noe spesiell mening med den. Jeg sover også bort 1/3 av livet mitt. Hva er meningen med det? Jeg kan også kose meg med en kopp kaffe på verandan men føler ikke akkurat en brusende lykke av mindfullness. Det er helt okei. Jeg er fornøyd.

Millioner av år og millioner av evolusjonelle prosesser førte til at akkurat du ble skapt som et menneske. Ikke en mark, ikke en partikkel i et hav, ikke en bakterie. Bare det er jo litt kult. Så hvorfor ikke bare leve, utforske og se hva som skjer? Trenger ikke gjøre alt riktig. Trenger ikke gjøre det alle andre gjør. Bare gjør noe. Hva som helst. Synes du det er artig så gjør mer av det. Var det ikke artig? Fuck that. Jobb, studer, reis, hold deg opptatt med tanker, venner, gjøremål og hva som helst. Den kvelende meningsløsheten er værst når man er tom i sjel og sinn. Skjer med de fleste, men går som regel over.  Slik er naturens lover. Etter vinteren kommer sommeren. Etter regn kommer det sol. Etter mørket kommer lyset. Sånn er det bare. Men man setter så utrolig stor pris på sommeren etter å ha vært igjennom en hard vinter. Og når vinteren nærmer seg igjen, så går det bra. For man har vært der før, og vet at det går over. 

Ble litt spirituell der ser jeg. Men jeg var en gang i tiden langt nede og veldig deprimert. Det jeg lærte var; det går faktisk over. 

[Hjertefisk]

Må nevne er par ting til.

da jeg var deprimert prøvde familie og venner å gi meg velmente råd om å komme meg ut, dra på fester, kose meg med mat, finne en hobby, tenke positivt, samt masse andre "meningsfulle" ting. Jeg gjorde jo disse tingene, men følte aldri at de gav meg noe som helst. Den "meningen" og "gleden" kom aldri. Jeg nådde bunnen mer og mer og trodde ikke at noe kunne ordnes.

så var det en lege som sa "ja men hvorfor må det være en mening med alt du gjør?" Og "ja men hvorfor skal du være så sykt glad?" "Holder det ikke med å bare være "ikke trist"? Det var da det begynte å løsne for meg. Kravene og forestillingene om hvor "glad" og "meningsfullt" jeg skulle ha det, sank. Og selv om livssituasjonen min der og da var utrolig komplisert og bedriten på 100 forskjellige måter, klarte jeg allikevel etterhvert å se ting litt mer annerledes. Nå synes jeg det gir meg mye glede å f.eks gå ut på tur. Men mange ganger synes jeg det er et slit og bare dritt og helt meningsløst. Men det er helt greit. Sånn er livet.

[Viviana]

På 8.2.2018 den 18.51, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noen trøst så har jeg det på akkurat samme måte. Nærmer med 40 år, men skulle helst sett at jeg nærmet meg 90 istedenfor.

Anonymkode: b5a75...bfb

Sånn er det her også. Dessverre.

[IdestImperium - PT]

Hva med å finne noe du kan engasjere deg i? Jeg tror de fleste av oss ville ha følt at dagene er meningsløse dersom de har så lite innhold som det du beskriver. Det er ingen unormal følelse :-) 

Vi vet alle at aktivitet hjelper; hva kan passe for deg? Det betyr selvfølgelig ikke at "alle" skal hoppe på tredemølla og løpe til krampa tar en, det finnes SÅ mange flotte muligheter! Hva med å melde deg på et matlagingskurs? Ridekurs? Begynne med en idrett, eller en lagsport? Du kunne hørt med en nabo, venninne, eller spørre i en lokalgruppe på Facebook om noen er interessert i en turkompis? Det finnes garantert mange som sitter i samme båt som deg, du må bare finne dem :-)