Erfaringer med BUP

[AnonymBruker]

Oi, når jeg leste flere av svarene her, stemte det utrolig godt med vår situasjon.

Datteren min har vært hos Bup med spiseforstyrrelser som problem. Hun er heller ikke så veldig enkel å hjelpe, men Bup kjørte seg helt ut på viddene, slik som mange av dere beskriver. Også hos oss var de diagnosekåte av en annen verden, og var innom både Asperger og personlighetsforstyrrelser. Til slutt fikk vi foreldre nok og forlangte et møte og ny behandler og henvisning til Rasp. Hos oss endte uenigheten med Bup i at de meldte oss til barnevernet pga dårlig omsorg. Ble ikke så veldig overrasket over at den ble henlagt. Jeg har klaget Bup inn for fylkeslegen for feilbehandling. Kan ikke finne oss i hva som helst for våre barn, de kommer jo ut fra Bup sykere enn når de kom inn.

Anonymkode: c534b...70e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har svært dårlige erfaringer fra da jeg selv var pasient ved BUP. Psykologen ble tidlig fiksert ved en diagnose, som jeg måtte bære med meg senere. Har slitt mye på grunn av fordommer og stigma knyttet til den diagnosen, og at jeg derfor ikke fikk utredet andre problemer som jeg hadde trengt hjelp med. 

Anonymkode: f37d8...d39

Kan jeg spørre om hvilken diagnose du fikk og hvordan dette påvirket deg?

Anonymkode: 38c64...e52

[Snadder]

Er det noen som har hatt kontakt med andre enn psykologer hos bup? Typ Sykepleiere, miljøarbeidere og ergoterapeuter? Hva har i såfall deres rolle vært? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Snadder skrev:

Er det noen som har hatt kontakt med andre enn psykologer hos bup? Typ Sykepleiere, miljøarbeidere og ergoterapeuter? Hva har i såfall deres rolle vært? 

Kjenner til noen som har gått til en psykiatrisk sykepleier på BUP, vedkommende hadde samme rolle som en psykolog.

Anonymkode: a56e4...7e6

[bobleplast_]

Mitt inntrykk er at BUP sitt fokus ikke nødvendigvis er på barnet, men på hvordan foreldrene skal kunne klare å hjelpe barnet til å få det bedre. På DPS er pasienten hovedpersonen.

[AnonymBruker]

TS her. Mange triste historier her, hadde virkelig trodd Bup skulle være bedre. Men det varierer vell fra sted til sted forstår jeg. 
 

Anonymkode: caa31...0c3

[AnonymBruker]

Vi har god erfaring. Vår sønn fikk rask hjelp da han våren i 10.kl var dypt deprimert. Via fastlegen kom han raskt i behandling. Vi som foreldre hadde møte alene med behandler. Og også fellessamtale. Han gikk vel der i 12-18 mnd. Da han hadde et tilbakefall som 19 åring fikk han raskt tilbud om samtaler ved DPS. Ble også overført til lokalt DPS da han flyttet til en annen by for å studere.

Anonymkode: 3758a...78d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Snadder skrev:

Er det noen som har hatt kontakt med andre enn psykologer hos bup? Typ Sykepleiere, miljøarbeidere og ergoterapeuter? Hva har i såfall deres rolle vært? 

Mange flinke helsesøstre!

Anonymkode: 3758a...78d

[AnonymBruker]

Virker som om de ansatte ved slike institusjoner lever av diagnoser og elendighet. 

Det beste er å holde seg langt unna.

Anonymkode: 79db3...725

[AnonymBruker]

Vår sønn var i BUP-systemet for utredning i forbindelse med ADHD som tiåring. Synes vi fikk rask, god og ikke minst grundig hjelp. Er veldig fornøyd, men ser i tråden at mange har dårlige erfaringer. Mulig vi er heldige med tilbudet her vi bor, eller at problematikken ikke var like omfattende.

Anonymkode: 0c892...371

[AnonymBruker]

Var der selv for alvorlige depresjoner, selvmordstanker og spiseforstyrrelser, der og da synes jeg det var helt meningsløst og bare dritt (som alt annet i og med at jeg var veldig syk), men foreldrene mine ga meg heldigvis ikke noe valg annet enn å dra dit, noe jeg er takknemlig for i dag. 

Tenker at man må være litt tålmodig og ikke avslutte med en gang man møter litt motgang, fordi de graver jo i vanskelige temaer for at man skal kunne snakke om det og få det bedre. Det var tøft for både foreldrene mine og meg, men jeg er så uendelig takknemlig som sagt for at vi var der og at foreldrene mine ikke lot meg bestemme om vi skulle fortsette eller ikke, tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag uten den hjelpen fra foreldrene mine og BUPA.

Anonymkode: e025c...375

[AnonymBruker]

Har dessverre meget dårlig erfaring med bup. Hadde adhd utredning der på barnet i barneskolealder, og da fungerte det bra. Men når det dukket opp tilleggsvansker i ungdomsskolealder brøt helvete løs.. Meldt opp på bup etter påtrykk fra skolen pga konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker "merkelig" oppførsel (det vi anser som normale tenåringshormoner), og angst for spesielle situasjoner. Brorparten av dette er jo ting som er ganske vanlige innenfor adhd diagnosen. Men når skolen ikke har nok kunnskap og ikke får til tilrettelegging, så er det barnet det er noe i veien med. Troppet opp på bup og fikk utdelt en psykolog som virker mutt, sitter og gjesper og har ingen summetone med verken barn eller foreldre. Kommer med noen råd angående angst som vi fint kunne ha googlet oss til. Presser ungdommen til å ta en wisc test, som hen i utgangspunktet ikke var villig til ta, og dermed ble den rushet igjennom for å bli ferdig så fort som mulig. Skolen har levert en negativ rapport som ikke samsvarer med foreldrenes eller familiens oppfatning av ungdommen. Fullt av direkte feil og påstander vi aldri har hørt nevnt før. Bup velger å tro på skolens rapport.. Og der står vi nå, uten å ha fått noe hjelp.Så mitt råd: styr unna bup hvis du kan, eller vær forberdt på et helvete framover..

Anonymkode: ebf84...8a4

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har dessverre meget dårlig erfaring med bup. Hadde adhd utredning der på barnet i barneskolealder, og da fungerte det bra. Men når det dukket opp tilleggsvansker i ungdomsskolealder brøt helvete løs.. Meldt opp på bup etter påtrykk fra skolen pga konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker "merkelig" oppførsel (det vi anser som normale tenåringshormoner), og angst for spesielle situasjoner. Brorparten av dette er jo ting som er ganske vanlige innenfor adhd diagnosen. Men når skolen ikke har nok kunnskap og ikke får til tilrettelegging, så er det barnet det er noe i veien med. Troppet opp på bup og fikk utdelt en psykolog som virker mutt, sitter og gjesper og har ingen summetone med verken barn eller foreldre. Kommer med noen råd angående angst som vi fint kunne ha googlet oss til. Presser ungdommen til å ta en wisc test, som hen i utgangspunktet ikke var villig til ta, og dermed ble den rushet igjennom for å bli ferdig så fort som mulig. Skolen har levert en negativ rapport som ikke samsvarer med foreldrenes eller familiens oppfatning av ungdommen. Fullt av direkte feil og påstander vi aldri har hørt nevnt før. Bup velger å tro på skolens rapport.. Og der står vi nå, uten å ha fått noe hjelp.Så mitt råd: styr unna bup hvis du kan, eller vær forberdt på et helvete framover..

Anonymkode: ebf84...8a4

Jeg skjønner at dere og skolen er uenige og at psykologen er en dott, men hvordan er dette et helvete? Kan dere ikke bare si at kjemien med psykologen ikke stemmer og at dere ønsker en ny? Og gjerne en ny vurdering i samme slengen. Ut ifra hva du skriver virker det som om dere har blitt tilbudt hjelp, men ikke vil ha den? Og jeg trodde det var ppt som hadde med læringsmiljø å gjøre. Det er ikke ment som kritikk av dere, og jeg tviler ikke på historien din, det høres slitsomt ut. Men ikke et helvete.

Anonymkode: 38c64...e52

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at dere og skolen er uenige og at psykologen er en dott, men hvordan er dette et helvete? Kan dere ikke bare si at kjemien med psykologen ikke stemmer og at dere ønsker en ny? Og gjerne en ny vurdering i samme slengen. Ut ifra hva du skriver virker det som om dere har blitt tilbudt hjelp, men ikke vil ha den? Og jeg trodde det var ppt som hadde med læringsmiljø å gjøre. Det er ikke ment som kritikk av dere, og jeg tviler ikke på historien din, det høres slitsomt ut. Men ikke et helvete.

Anonymkode: 38c64...e52

Som du kanskje leste, så tok vi imot hjelp, men den "hjelpen" ble bare helt meningsløs. Har du barn? Hvordan vil du beskrive det dersom ulike instanser herjer med ungen din og bare gjør vondt verre? Usikkerhet om framtia, oppfølging eller mangel på sådan. Ja, det vi lever i nå kaller jeg glatt for helvete. Ppt er inne i bildet ja, men de anbefaler, så skal skolen følge opp. Og det har det vært heller dårlig med ei stund.

Anonymkode: ebf84...8a4

[Gjest making.a.mess]

På 7.2.2018 den 17.52, AnonymBruker skrev:

Er ikke spesielt godt fornøyd.  Har faktisk vært der med 2 døtre. Den eldste slet etter en voldtekt og ble henvist dit. Hun gikk vel der i ett år uten at det hjalp.  Da fylte hun heldigvis 18 år og kunne få gå på voksenpsykiatrien. Der var det mye bedre, hun fikk god hjelp til å komme seg videre og ble etter et halvt år erklært  frisk.  

 

Den andre datteren min ble henvist til Bup for spiseforstyrrelser. Hun  syntes det var meningsløst og valgte selv å avslutte behandlingen etter en stund. 

Anonymkode: 159b7...861

Barnehabiliteringen på sykehusene er mye bedre enn bup, og gjør mye av den samme jobben. De er flinkere til å stille diagnoser og gjør mer nøye utredning. 

[Gjest making.a.mess]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har dessverre meget dårlig erfaring med bup. Hadde adhd utredning der på barnet i barneskolealder, og da fungerte det bra. Men når det dukket opp tilleggsvansker i ungdomsskolealder brøt helvete løs.. Meldt opp på bup etter påtrykk fra skolen pga konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsvansker "merkelig" oppførsel (det vi anser som normale tenåringshormoner), og angst for spesielle situasjoner. Brorparten av dette er jo ting som er ganske vanlige innenfor adhd diagnosen. Men når skolen ikke har nok kunnskap og ikke får til tilrettelegging, så er det barnet det er noe i veien med. Troppet opp på bup og fikk utdelt en psykolog som virker mutt, sitter og gjesper og har ingen summetone med verken barn eller foreldre. Kommer med noen råd angående angst som vi fint kunne ha googlet oss til. Presser ungdommen til å ta en wisc test, som hen i utgangspunktet ikke var villig til ta, og dermed ble den rushet igjennom for å bli ferdig så fort som mulig. Skolen har levert en negativ rapport som ikke samsvarer med foreldrenes eller familiens oppfatning av ungdommen. Fullt av direkte feil og påstander vi aldri har hørt nevnt før. Bup velger å tro på skolens rapport.. Og der står vi nå, uten å ha fått noe hjelp.Så mitt råd: styr unna bup hvis du kan, eller vær forberdt på et helvete framover..

Anonymkode: ebf84...8a4

Du må opprette et ansvarsgruppemøte. Da blir det sving på sakene. Kall inn ppt, skole, bup, fastlege, helsesøster og evnt et menneske fra kommunen. Det fine med slike møter er at ingen kan servere deg svada uten å bli «tatt» for det av de andre på møtet..  altså får skyld rett eier.. 

[Gjest making.a.mess]

På 8.2.2018 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Oi, når jeg leste flere av svarene her, stemte det utrolig godt med vår situasjon.

Datteren min har vært hos Bup med spiseforstyrrelser som problem. Hun er heller ikke så veldig enkel å hjelpe, men Bup kjørte seg helt ut på viddene, slik som mange av dere beskriver. Også hos oss var de diagnosekåte av en annen verden, og var innom både Asperger og personlighetsforstyrrelser. Til slutt fikk vi foreldre nok og forlangte et møte og ny behandler og henvisning til Rasp. Hos oss endte uenigheten med Bup i at de meldte oss til barnevernet pga dårlig omsorg. Ble ikke så veldig overrasket over at den ble henlagt. Jeg har klaget Bup inn for fylkeslegen for feilbehandling. Kan ikke finne oss i hva som helst for våre barn, de kommer jo ut fra Bup sykere enn når de kom inn.

Anonymkode: c534b...70e

Desverre er det slik at noen psykiatere henger seg litt opp i enkelte diagnoser. Har sett flere med noenlunde samme symptomer som får visse diagnoser hos bup/dps, men andre diagnoser for akkurat samme fra andre fagpersoner de blir behandlet av. En skulle tro at enkelte på bup/dps har «yndlingsdiagnoser». 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som du kanskje leste, så tok vi imot hjelp, men den "hjelpen" ble bare helt meningsløs. Har du barn? Hvordan vil du beskrive det dersom ulike instanser herjer med ungen din og bare gjør vondt verre? Usikkerhet om framtia, oppfølging eller mangel på sådan. Ja, det vi lever i nå kaller jeg glatt for helvete. Ppt er inne i bildet ja, men de anbefaler, så skal skolen følge opp. Og det har det vært heller dårlig med ei stund.

Anonymkode: ebf84...8a4

Ja jeg har barn, det er selvfølgelig derfor jeg deltar i tråden. Jeg skjønner ikke hvorfor du går i strupen på meg, egentlig, for som jeg forklarte så hørtes historien deres mer slitsom ut enn helvete. Kanskje vi har forskjellig oppfatning av helvete, eller kanskje det var ting i historien din som gikk meg hus forbi. Det er ikke verre enn det.

Anonymkode: 38c64...e52

[Emmurela]

Ulven skrev (På 7.2.2018 den 19.14):

Ungdommen min gikk der i trekvart år pga depresjon og spiseforstyrrelse. Hun avsluttet selv da hun ikke opplevde å få de verktøyene hun trengte for å bli kvitt spiseforstyrrelsen. Det var utfylling av spørreskjemaer av en annen verden og minimalt med tid til å gi henne det hun kom for.

At ungdommen hadde lavt stoffskifte klarte ikke LIS-legen å fange opp tross alle symptomer og prøver som ikke var bra, derimot ble hun utredet for alt mulig av andre diagnoser, bla personlighetsforstyrrelser. Depresjonen forsvant i løpet av en måned da vi fikk hjelp fra en privat spesialist og riktig behandling for det lave stoffskiftet, og spiseproblematikken jobbet hun seg gjennom selv. 

Mannen min som jobber tett mot BUP er heller ikke imponert. Han mener de fokuserer for mye på å sette diagnoser og for lite på å faktisk hjelpe pasienten.

MEN det er det BUPen vi sokner til og den LIS-legen ungdommen fikk. Andre BUPer kan sikkert være veldig flinke.

Hva slags type spesialist? Har nogelunde samme situasjon selv

[AnonymBruker]

Ulven skrev (På 7.2.2018 den 19.14):

Ungdommen min gikk der i trekvart år pga depresjon og spiseforstyrrelse. Hun avsluttet selv da hun ikke opplevde å få de verktøyene hun trengte for å bli kvitt spiseforstyrrelsen. Det var utfylling av spørreskjemaer av en annen verden og minimalt med tid til å gi henne det hun kom for.

At ungdommen hadde lavt stoffskifte klarte ikke LIS-legen å fange opp tross alle symptomer og prøver som ikke var bra, derimot ble hun utredet for alt mulig av andre diagnoser, bla personlighetsforstyrrelser. Depresjonen forsvant i løpet av en måned da vi fikk hjelp fra en privat spesialist og riktig behandling for det lave stoffskiftet, og spiseproblematikken jobbet hun seg gjennom selv. 

Mannen min som jobber tett mot BUP er heller ikke imponert. Han mener de fokuserer for mye på å sette diagnoser og for lite på å faktisk hjelpe pasienten.

MEN det er det BUPen vi sokner til og den LIS-legen ungdommen fikk. Andre BUPer kan sikkert være veldig flinke.

Har samme erfaring. Har hatt 2 barn på BUP. Mest opptatt av å finne diagnose. Å få hjelp med selve problemet fikk vi ikke følte vi. Fått mer hjelp av folk i samme situasjon…

Anonymkode: db3fc...c45