Gå til innhold

Jeg skjønner det hvis personer vil mislike meg når jeg skriver dette...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei, jeg er en kvinne og vil helst ikke forklare meg for det jeg spør om nå. Jeg spør ut av nysgjerrighet ogtrenger hjelp.

jeg har lenge slitt med mitt eget og mine tanker. Jeg har kun holdt meg i live siden jeg ikke vil påføre min familie smerte, men stadig tenker jeg: Må jeg lide hver dag for å holde folk rundt meg glade? Jeg våkner opp og gruer meg for hver dag og jeg legger meg med følelsen av at jeg ikke lever i det hele tatt. Jeg har følt det sånn i nærmere 3 år nå. Er det egoistisk av meg å ville ta mitt eget liv? Og er det en måte å ta sitt eget liv på sånn at de som finner meg vil kunne se meg som om jeg bare hadde tatt meg en lur?

Takk for kritikk og svar på forhånd! Jeg skjønner at noen folk vil synes at jeg er ekstremt egoistisk, for jeg vet selv at jeg er det

Anonymkode: a2fcb...fc6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ta kontakt med fastlegen din. Det er ingen skam å føle slik du føler, men det er heller ikke nødvendig å gå rundt og ha vondt når man kan få hjelp. Lykke til. 

Anonymkode: 6e886...659

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er lov å spørre om «tips til selvmord» her inne...

Anonymkode: e6997...a06

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke egoistisk i mine øyne. 

Det er vel like egoistisk av de rundt deg, som ikke klarer å fange opp at du lider? 

En god klem til deg, og håper du finner noe du kan glede deg over. 

Anonymkode: d20ca...8f4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Istedet for å kjenne på egen lidelse hver dag, kan det være en idé å gi deg selv fri et år fremover, hvor du skal gjøre ting som gir deg glede, og bevege deg mot å slippe deg selv fri fra vanskelige tanker? Å avslutte er jo ikke en mulighet som løper fra deg, den har du alltid. Det er alle andre muligheter du mister hvis du avslutter, så den er ugjenkallelig.

Det vil du nok trenge hjelp fra helseprofesjonelle til hvis du sitter dypt i det. 

Anonymkode: dd9ee...ce8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selvmord er en permanent løsning på et midlertidig problem" Ikke gi opp. Det kommer til å bli bedre. Tre år er ikke så lenge. Ikke av et langt liv. Du har mange gode opplevelser foran deg. Begynn med å se etter de små. :)

Anonymkode: 3a4f5...e3f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I huj og hast før tråden stenges; søk hjelp hos fagfolk. Du skal ikke ha det slik og du skal ikke kjempe alene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40

Mynona, mod. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...