Dere som har vært utbrent....

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen utbrent. Er det forresten en diagnose? vel, det er det som står i vedtaket fra NAV. Er nemlig akkurat gått fra sykemelding til arbeidsavklaringspenger....sukk.

Jeg har det nokså ok mentalt, men veldig sliten fysisk. Orker lite. Bruker hele dagen på å mobilisere krefter så jeg har litt å gå på når barna kommer fra skolen. Sliten etter en tur på 20 minutter, eller å handle mat, eller å sette inn i oppvaskmaskinen.

Poenget er, at jeg har strukket meg for langt, gitt og gitt og sagt ja på alle bauger og fronter i aldri så lang tid. Er utslitt og tom. Heldigvis ikke deprimert.

Det jeg lurer på, til deg som har vært på samme sted:

1. hvor lang tid tok det før du ble "frisk" og/eller tilbake i jobb?

2. valgte du å gå tilbake til samme jobb eller endret du kurs?

3. Hva var det som gjorde at du kom deg opp igjen?

 

jeg spør, fordi jeg trenger litt håp å klamre meg i, og fordi jeg vurderer å ikke gå tilbake til min nåværende jobb (som har vært medvirkende til å kjøre meg helt ut....)

Anonymkode: 6167f...3a9

[AnonymBruker]

3 mnd lå jeg på sofaen,  klarte nesten ikke å gå i butikken,  måtte tvinges av min (på den tiden samboer) var i jobb etter 4 mnd(ny jobb) . 

Vil si jeg ble ordentlig "frisk" etter kanskje 10-12 mnd

Tror det kom av arbeidet opptil 46 timer i uken, kun 3 frihelger på 1,5 år og min eks drev med psykisk terror/vold

Hvordan jeg kom ut av det aner jeg ikke,  det gikk bare sin gang. 

Anonymkode: 861ef...88b

[AnonymBruker]

Jeg var i 20-årene da jeg fikk diagnosen. Frem til det trodde jeg at jeg klarte alt. Jobbet, var alene med barn, tok eksamener, stilte opp for alle. Så ble jeg fysisk syk, men ikke frisk igjen. Da infeksjon la seg lå jeg fremdeles. Hadde ikke krefter til noe. 

Jeg heller kan ikke svare klart på hvordan det ga seg, det ble bare litt og litt bedre. Jeg måtte jo tvinge meg opp for barnet mitt, og gradvis ble det lettere. 

Jeg hadde noen alvorlige samtaler med min lege, om viktigheten ved å ikke gape over alt, tro at jeg skulle klare alt, og jeg tok mer hensyn til meg selv etterpå. Men det er vanskelig å endre seg, så jeg har flere ganger senere merket at jeg nærmer meg det samme igjen. Da stopper jeg opp, og roer ned, for jeg vil ikke dit igjen! Ingenting er verdt det! 

Så jeg har lært litt. Ikke nok, men nok til å roe ned når jeg vakler på stupet. 

Anonymkode: 79524...5c8

[AnonymBruker]

Jeg ble utbrent av å jobbe som lærer og samtidig være alenemor. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare jobben som lærer igjen. Det er lett og "bli spist opp", i en slik jobb. Jeg ble gradvis bedre etter 8-9 måneder.

Anonymkode: 28949...13a

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert og utbrent som i at jeg hadde null energi og bare det å reise seg opp eller stå opp av senga krevde en voldsom mobilisering mentalt. Ofte ble jeg liggende i sengen og stirre i taket eller veggen hele dagen. Orket absolutt ingen ting. Det har tatt meg mange år å bli frisk. Blir vel 7. året på stigende form nå så da sier det seg selv at man har vært helt ute av funksjon. 

Det å distansere meg fra mennesker som hadde negativ påvirkning på meg emosjonelt hjalp veldig. Det å få hund og gå turer ute i naturen hver dag har også hjulpet veldig. 

Anonymkode: 66f41...fc9

[AnonymBruker]

Jeg var på god vei til å bli utbrent, men dro til legen i tide. Jeg ble sykmeldt i to uker, da lå jeg i senga 24/7. Etter det startet jeg rolig på jobb. Ble helt frisk rett etter noen måneder. 

Anonymkode: 88bb6...2a7

[AnonymBruker]

Jeg var helt utenfor arbeidslivet i tre år, jobba deltid i to år og var hundre prosent tilbake da etter fem år. Deler av denne delvistida jobba jeg gratis via nav. Men jeg jobba veldig lenge etter at jeg egentlig hadde gått på veggen. Krasja flere ganger for å si det sånn. Utvikla angst og fortsatte å presse meg selv om jeg var totalt ødelagt.

Jeg gikk ikke tilbake til jobben jeg slutta i, jeg sa opp for å klare å være sykmeldt. (Først sykmeldt et år og så arbeidsavklaringspenger i fire). Da jeg jobba deltid og med aap gjorde jeg andre ting, men etter ca fire år var jeg tilbake i samme yrke.

Det som fikk meg tilbake var noe så kjedelig, enkelt og vanskelig som å hvile. Hvile og hvile og hvile etterpå. Planlegge dagene sånn at hvis jeg skulle møte noen eller handle, kunne jeg ikke gjøre noe dagen etter. Legge inn pauser på dager og timer. Husker feks at det tok meg én uke å komme meg etter 17. mai, selv om alt jeg hadde gjort var å dra til Oslo sentrum, se på toget litt og dra hjem igjen. Jeg ble verre av å trene, for jeg trengte energi for å yte, og det lageret var allerede tomt.

Etter to år begynte jeg sakte å trene et par dager i uka, og så kunne jeg gradvis øke generell aktivitet. Plutselig følte jeg meg klar for å jobbe. Gikk også til psykolog. 

Nå er det et svakt minne, og jeg har jobbet fullt i tre og et halvt år. Jeg trener hver dag, har to hunder og mye å gjøre, og jeg jobber hundre prosent. Jeg var så syk at jeg var sikker på at jeg aldri ville klare å bli bra. Men det gikk. Det tok mange år av livet mitt, men det gikk. 

Så ikke mist håpet. Men la deg heller ikke presse. Spesielt ikke av deg selv. Det var jo sånn du havna der du er! Lykke til på veien ut av utbrentheten!

Anonymkode: 316bf...23f

[Gjest Overrasket]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Det jeg lurer på, til deg som har vært på samme sted:

1. hvor lang tid tok det før du ble "frisk" og/eller tilbake i jobb?

2. valgte du å gå tilbake til samme jobb eller endret du kurs?

3. Hva var det som gjorde at du kom deg opp igjen?

Anonymkode: 6167f...3a9

1) Litt over ett år. 

2) Jeg beholdt samme jobben. Jeg er min egen arbeidsgiver, så det var enkelt å beholde og tilpasse jobben etter forholdene

3) Jeg startet å bryte hver enkelt onde sirkel jeg kunne finne.
Jeg sluttet å brenne stearinlyset i begge ender samtidig.
Jeg sluttet jobbe fredag kveld, lørdag og søndag. (Noe jeg fortsatt ikke gjør).
Jeg sluttet å si ja til ekstreme arbeidsoppdrag.
Jeg fikk en grundig utredning hos lege over næringsmangler i kroppen, og startet å reparere hver av dem (spesielt D-vitamin). 
Jeg tvang meg til å stå opp fra sengen og kle på meg hver eneste dag. Om det så var det eneste jeg gjorde den dagen, så kom jeg meg opp av sengen, i skikkelige klær, åpnet opp vinduene og hørte på fuglene kvitre.
Jeg tvang meg til litt fysisk aktivitet hver dag, og til samtidig å akseptere at "fysisk aktivitet" måtte se annerledes ut. Jeg kunne ikke lenger både trene styrke i 60 minutter og gå i to timer på samme dag. Jeg måtte være fornøyed med 15 minutters sakte gange rundt nabolaget, eller 20 minutters styrke. 
Jeg flyttet fra en storby til en småby (mindre luftforurensning, mindre kjas og mas). 
Jeg endret kostholdet. Jeg startet å aldri spise noe søtsaker eller brus som ikke jeg hadde laget selv. Hvis jeg ikke orket å lage det hadde jeg heller ikke lyst nok på det. Jeg ble enda mer bevisst på frokost og middag, og pakket all mat jeg lagde så full med proteiner og næring. Aldri enkle og billige måltider, fordi god, næringsrik mat tar tid eller koster penger.
Jeg har aldri drukket mye, men jeg kuttet ytterligere ned på alkohol. 
Jeg kjøpte en saktegående jusmaskin og lagde jus hver morgen av frukt og grønnsaker. 
Jeg lagde et rigid system for å overvåke og disponere kreftene mine, slik at jeg lærte å alltid vite hva som ville være på den trygge siden, og hva av energibruk som ville være å gå for langt. 

 

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke helt utbrent, men klarte ikke lenger å yte maks på jobb og når ansatte snakket til meg var det som jeg sto utenfor meg selv og så på.  Jeg følte meg desorientert og kraftløs i kroppen. I pausene satt jeg på lageret og gråt, var så ekstremt stresset og oppgitt. Kombinasjonen lederstilling og private hendelser tappet meg helt og jeg ble sykemeldt. Etterhvert sa jeg opp jobben og tok noen måneder helt fri.. Trente lett og gikk rolige turer. Sov mye. 

Siden jeg ikke hadde brent meg helt ut, tok det noen måneder før jeg følte meg som meg selv igjen. 

Anonymkode: 41db5...10f

[AnonymBruker]

Jeg er også utbrent. Er en diagnose, fikk iallfall den.

Jeg er og på aap og har vært ute av spill ca like lenge som deg. Var totalt utslitt, helt umulig å hente unger i barnehage. Lå stort sett i sofan. Jeg var deprimert og fikk en angstlidelse.

Det mentale er nå nærmest normalt, bare merker angsten komme snikende om jeg blir ekstra sliten. Jeg trener bittelitt styrke og prøver gå turer, men ikke mye da jeg ikke har en kropp som tåler hard trening ennå. 

Jeg har et håp om at jeg kanskje er tilbake til meg selv om et år eller to. Bare jeg klarer ta det med ro og ta skritt for skritt. 

Masse lykke til!! Det er en knallhard prosess.. 

 

Anonymkode: ba6e0...32f

[AnonymBruker]

I forhold til å komme meg opp igjen.. 

tid med familien

være ute

spise nok og næringsrik mat

innse at det tar tid å bygge deg opp igjen

hvile!

 

Anonymkode: ba6e0...32f

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere deler så åpent! Det er utrolig "godt" for meg å ikke føle meg så alene, og å forstå at slik jeg har det, har mange hatt det før meg, eller samtidig med meg. Og det går an å bli bra igjen.

Min lege sier utbrenthet kan minne om ME. Er dere enige? Du som slet med å hente i barnehagen, måtte hente deg inn i en uke etter 17 mai og måtte planlegge dagene så du ikke hadde for mye.....det minner om ME, men er det ikke. Rart ikke sant? Jeg har det på samme måte, og kanskje derfor legene har sneiet innom en ME diagnose. Likevel landet de på utbrenthet, fordi jeg ikke har en del av de andre klassiske symptomene for ME.

Utbrenhet er altså en diagnose. Jeg var litt usikker. Ser dere kommer med mange nyttige tips som jeg tar til meg, tusen takk. Særlig det å slutte være sammen med negative mennesker, eller dem som bare suger energien ut av meg, uten evne til å lytte. Og det å slutte si ja til alt mulig. Ta ting i eget tempo. Endre kosthold, lurt, det har jeg og gjort nå.

Men si meg en ting, dere, hva sa dere til folk når dere var sykemeldte? Jeg syns det er så mye lettere å si "jeg har lungebetennelse" eller hvis sykemeldingen handler om noe annet enn akkurat utbrenthet. Jeg har så mange som ser meg hente i barnehagen om som spør rett ut "er du ikke i jobb enda eller? er du FORTSATT sykmeldt?". Utrolig vanskelig når jeg da sier....nei, jeg er ikke i jobb, er sykmeldt, og de ser ut som spørsmålstegn og noen spør og direkte om hva det er. Jeg VIL jo IKKE si hva det er, men HVA sier jeg i stedet, uten å skyve folk helt fra meg???

Håper noen har råd, dere har sikkert vært i samme situasjon der og.

Nydelig å høre at så mange, tross lang tid, har kommet seg gjennom dette.

Tusen takk.

ts

Anonymkode: 6167f...3a9

[AnonymBruker]

Jeg har sagt jeg er utbrent, fullstendig utslitt. Men har ikke utbrodert mer enn det.. 

Anonymkode: ba6e0...32f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt jeg er utbrent, fullstendig utslitt. Men har ikke utbrodert mer enn det.. 

Anonymkode: ba6e0...32f

Hvordan har reaksjonen vært? Jeg sa det til en mor i barnehagen, og hun stivnet jo helt. Etter mye om og men kom det fra henne at "å...så du er deprimert, du da....!" og der var jeg stemplet, tenkte jeg. Jeg er nemlig ikke deprimert, bare helt kjørt. Orker ikke så mange slike nysgjerrige, kjenner jeg.....men kanskje best  å være ærlig likevel?

Anonymkode: 6167f...3a9

[Gjest Overrasket]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Min lege sier utbrenthet kan minne om ME. Er dere enige? Du som slet med å hente i barnehagen, måtte hente deg inn i en uke etter 17 mai og måtte planlegge dagene så du ikke hadde for mye.....det minner om ME, men er det ikke. Rart ikke sant? Jeg har det på samme måte, og kanskje derfor legene har sneiet innom en ME diagnose. Likevel landet de på utbrenthet, fordi jeg ikke har en del av de andre klassiske symptomene for ME.

Anonymkode: 6167f...3a9

I noen utenlandske fagmiljøer skiller de ikke lenger mellom ME og kronisk utmattelsessyndrom. De anser det som en enhetlig diagnose. Spesialistene jeg var i kontakt med brukte nettopp den tilnærmingen, og så langt jeg kan se var det ingenting galt med det.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Overrasket skrev:

I noen utenlandske fagmiljøer skiller de ikke lenger mellom ME og kronisk utmattelsessyndrom. De anser det som en enhetlig diagnose. Spesialistene jeg var i kontakt med brukte nettopp den tilnærmingen, og så langt jeg kan se var det ingenting galt med det.

Det er vel heller omvendt. At nå har de endelig begynt å skille ME og utbrent, og tatt i bruk de strengere kriteriene som skal brukes for ME diagnoser 

Anonymkode: 6e17a...65e

[Gjest Overrasket]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel heller omvendt. At nå har de endelig begynt å skille ME og utbrent, og tatt i bruk de strengere kriteriene som skal brukes for ME diagnoser 

Anonymkode: 6e17a...65e

Jeg påpekte at det gjaldt noen miljøer, ergo åpnet allerede min kommentar for at det finnes andre fagmiljøer som gjør det annerledes. De miljøene jeg hadde i tankene, fortsette stadig å bruke den enhetlige diagnosen. Det var bare for å kommentere TS' avsnitt om at ME og utbrenthet kan overlappe. Det har absolutt ingen verdi for denne tråden starte en underdebatt om jeg hadde rett eller tok feil. 

[AnonymBruker]

Utbrenthet er ikke en sykdomsdiagnose men en midlertidig tilstand.

Det kan vare fra måneder til år, og det er avgjørende å sette kroppen og seg selv først! Ikke bli med på alt bare fordi du føler du må eller føler at du skuffer noen om du ikke stiller opp, og faktisk heller tvinge seg selv til å si nei og slappe av hjemme med baking eller bok selvom man er rastløs å vil gjøre noe mer krevende og fysisk og sosialt.
Ta alt i rolig tempo , aldri stresse til bussen, butikken eller lignende. Stresshormonene er med på å holde utbrentheten aktiv og de sitter i kroppen LENGE.

Å spise sunt, drive med rolige former for yoga har også vist seg å være veldig vellykket rehabiliteringsprosess for utbrente.
Plikter, mas og tjas er du helt nødt til å sette på pause enn så lenge. Kutte ut alt negativt i livet ditt, enten det er sladrete venner, stressende plikter, belastende relasjoner.

God bedring <3

Anonymkode: 40349...77b

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min lege sier utbrenthet kan minne om ME. Er dere enige? Du som slet med å hente i barnehagen, måtte hente deg inn i en uke etter 17 mai og måtte planlegge dagene så du ikke hadde for mye.....det minner om ME, men er det ikke. Rart ikke sant? Jeg har det på samme måte, og kanskje derfor legene har sneiet innom en ME diagnose. Likevel landet de på utbrenthet, fordi jeg ikke har en del av de andre klassiske symptomene for ME.

 

Anonymkode: 6167f...3a9

ME og utbrenthet har noen av de samme symptomene, bl.a. utmattelse og noen andre fysiske symptomer. Men det er ikke det samme, ved ME har man mange karakteristiske symptomer. Ved ME får man bl.a. sår hals og influensasymptomer etter anstrengelse, det gjør man ikke ved utbrenthet. PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring) er også et kardinalsymptom ved ME. Ved utbrenthet har man gjerne brent lyset i begge ender, og kroppen er rett og slett utmattet.

Hvis man leser seg opp på ME vil man se forskjellen. Det har tidligere vært forskjellige kriterier ved diagnostisering av ME, noen som bare har hatt utmattelse som eneste kriterie og man har fått mange feildiagnostiseringer. I dag brukes heldigvis strengere kriterier. 

Anonymkode: 3ee7c...675

[AnonymBruker]

Skal til lege i dag. Jeg tror  jeg er utbrent og jobben er grunnen. Jeg har  også et viss press hjemme da jeg er er alenemamma til barn  med spesielle omsorgsbehov   . Men tror det er jobben som psykrer meg ut. Ikke selv arbeids oppgaver men folka rundt. Føler meg mobbet og sett ned på. Og sjef som  ikke er noe bra  . Føler at jeg på gå på tvers av mine egen arbeids moral  for å bli likt.  Er kontant kvalm på jobben. Svimmel   og vondt i ryggen.  Må innrømme jeg håper jeg blir sykemeldt men vet ikke om man blir det for sånne situasjoner.  Og kjenner ikke legen. Første  gang  jeg er hos han

 

Anonymkode: b54dc...d64