Ulykkelig som mamma

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er viktig å være obs på dette, og sette av litt tid til seg selv der det er mulig for å komme seg gjennom babyfasen. Er selv høygravid med førstemann, og etter flere år med prøving og til slutt ivf så antar alle at jeg elsker å være gravid og bare gleder meg maks til å få babyen ut. Sannheten er at jeg gruer meg helt vanvittig. Jeg har aldri ønsket å ha en baby, jeg ønsker meg barn. Babytiden må jeg bare overleve, og håpe på at noe av det kan oppleves som kjekt og meningsfult. Jeg elsker virkelig den lille krabaten i magen, men jeg har ikke noe behov for å oppleve det første året og hadde gjerne overlatt mye permisjon til far dersom det var mulig. Vi er onkel og tante til flere barn i alderen 4-7 år, og ser veldig frem til barnet er 2+. 

Anonymkode: c03bd...5c7

[AnonymBruker]

Det er faktisk helt normalt. Mange føler seg som en dårlig mor, eller er redd for at noen skal dømme de så de går med disse følelsene alene. Det er en stor forventning, og et press at man skal være lykkelig fordi man får barn. Men samtidig går man igjennom veldig mange følelser, får hverdagen snudd på hodet, og det til tider kan være overveldende. Det er rart om man ikke får en reaksjon på dette.

Det første som kan hjelpe er at dette er det mange som tenker, og du må ikke nødvendigvis være fryktelig deperimert, men det kan være man bare er litt sliten, og savner det gamle livet. 

En annen ting som kan hjelpe er å vite at det blir bedre. Når barnet blir eldre, klarer mer ting selv, og dere har knyttet bånd blir det mye lettere å være mor.

Det tredje som kan hjelpe er at det finnes hjelp om man ønsker det. Kontakt helsestasjonen eller fastlegen din. Fortell de hvordan du har det så kan de hjelpe deg videre.

En fjerde ting som kan hjelpe er at du får avlastning. Slik at du kan gjøre noe for deg selv en gang i blant. Alle trenger å få en pust i bakken. Da mener jeg ikke 5 min så man får dusjet, men kanskje en kveld i uka for å gjøre noe du har lyst til.

En femte ting som kan hjelpe er å tillate deg selv å føle det du føler. Det er bare følelser, og det er bedre å annarkjenne de. Sånn her føler jeg meg i dag. Er du mer trist enn du var i går? Kanskje skrive det ned. Slik at du får litt oversikt. Kanskje du kan se forbedringer eller forandringer.

Du høres ut som en helt normal, og god mamma. Gleden over ditt nye liv vil komme du trenger nok bare litt tid. Vær litt grei med deg selv, og det er helt i orden å felle et par tårer over det gamle livet. 

 

Anonymkode: 9c075...430