Gå til innhold

2018 er året - jeg har blitt mamma!


sullå

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Åååååh, tåre i øyekroken her :rodmer:Så heldig dere er som nå bare kan nyte! Ammingen finner dere ut av 💝 

Gratulerer så hjerteligst mye med det lille vidunderet! Kos deg masse med lille E 💞

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh, gratulerer så masse :strix: Spiller ingen rolle at jeg ikke klarte å tippe rett dato, for du har så definitivt vunnet i fødelotteriet. :hjerter_rundt:Gleder meg til å høre mer!!

Endret av Azumarill
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.10.2018 den 17.53, Marimba skrev:
 

Hurra 🎉😁☺️

Gratulerer nok en gang!

 

På 12.10.2018 den 17.55, -Mala- skrev:
 

Åhh, gratulerer så masse med gutten 💙 Nyt tiden!

 

På 12.10.2018 den 17.59, Tyah skrev:
 

Gratulerer så mye med gutten :ninuskapus: Gleder meg til å lese fødselshistorien! 

 

På 12.10.2018 den 18.19, plastfolien skrev:
 

Hurra og gratulerer💙 gleder meg til fødselshistorien! Kos dere med lillemann💙

 

På 12.10.2018 den 18.35, tweet skrev:
 

Gratulerer så mye ❤️ 

 

På 12.10.2018 den 18.53, TeamWP skrev:
 

Gratulerer så mye med lillegutt😍💙💙💙

 

På 12.10.2018 den 20.01, lille_frosk skrev:
 

Åååh, gratulerer så mye!! Da var han jo her! :strix:

 

På 12.10.2018 den 20.55, Tonio skrev:
 

Gratulerer!! :nordvesta:

 

På 12.10.2018 den 21.33, blomst12 skrev:
 

Åh gratulerer så masse!!:)

 

På 12.10.2018 den 22.14, Nuttapia skrev:
 

Åååååh, tåre i øyekroken her :rodmer:Så heldig dere er som nå bare kan nyte! Ammingen finner dere ut av 💝 

Gratulerer så hjerteligst mye med det lille vidunderet! Kos deg masse med lille E 💞

 

På 13.10.2018 den 13.22, Emiliania skrev:
 

Gratulerer så mye med den lille gutten!! :strix: 

 

På 14.10.2018 den 9.08, AquaDerma skrev:
 

Gratulerer!! :babygutt:

 

På 14.10.2018 den 17.46, Aryamili skrev:
 

Neimen :hjerte: Gratulerer, da var han her gitt :rodmer: Håper dere koser dere masse!

 

På 15.10.2018 den 8.27, Azumarill skrev:
 

Åh, gratulerer så masse :strix: Spiller ingen rolle at jeg ikke klarte å tippe rett dato, for du har så definitivt vunnet i fødelotteriet. :hjerter_rundt:Gleder meg til å høre mer!!

 

 

Tusen takk, alle sammen!

Har vært helt fantastisk og utrolig skummelt å bli mamma. Tenk at vi har skapt dette herlige vesenet! Og tenk at han er heeelt avhengig av oss! 

Det å sette seg ned med en PC har ikke vært bare-bare. De siste tre dagene har jeg skrevet på fødselshistorien. Lager et eget innlegg med historien. ❤️ 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses. Her kommer en hel roman! Kudos til de av dere som orker å lese alt. :) 

Fødselshistorie

Som førstegangsfødende har jeg vært veldig interessert i andres fødselshistorier. Jeg visste at ingen historier var like, og at samme kvinne kan ha helt ulike fødsler, men jeg trodde likevel at jeg hadde en viss peiling om hvordan dagene før fødsel kom til å være. Da skulle man ha maserier, og lure voldsomt på om det kanskje nærmet seg fødsel? Så skulle man komme til åpningsfasen, hvor man hadde tid til å pakke ferdig fødebagen, se litt på Netflix og slappe av mellom riene. Jeg tenkte at jeg kom til å reise inn på sykehuset, bare for å få beskjed om at jeg må reise hjem igjen. Vel, alle disse antakelsene viste seg å være feil!

I uka før fødsel hadde jeg visstnok “menssmerter” i korsryggen, og en del kynnere. Ingen av disse vondtene var mer enn ubehagelige, og jeg regnet bare med at det var modning. Ingenting som tydet på at fødsel nærmet seg, bare at det nærmet seg termin, og at ting selvfølgelig skjedde i kroppen.

 

Torsdag 11.10

Natt til torsdag sov jeg helt utrolig godt. Det hadde jeg ikke gjort hele svangerskapet! Noen netter var jo bedre enn andre, men det var alltid mange oppvåkninger på grunn av toalettbesøk og ubehagelige sovestillinger. Denne natta var annerledes. Mulig at jeg gikk på do et par ganger, men jeg sov så godt. Jeg våknet uthvilt, og det var helt fantastisk. Jeg så ikke på dette som noe tegn på at fødsel nærmet seg, men jeg tenkte at det var godt med en god natts søvn.

Ca. kl. 17:00 kom det rosa slim på papiret da jeg hadde vært på do. Gjett hvem som Googlet “rosa slim i uke 40”? Der så jeg at andre hadde opplevd fødsel alt fra dagen etter slimet, til 3 uker etterpå. Jaha, jeg ble ikke så mye klokere altså. Rundt en time senere var jeg på do igjen (savner ikke gravidblæra). Da syntes jeg at det var så mye bløtt å tørke? Samtidig begynte ryggen å verke igjen. Ikke lenge etter hadde jeg “menssmerter” i både rygg og langt nede i magen. Jeg og mannen begynte å ta tiden på disse smertene, da de kom og gikk. De varte i omtrent et minutt, noen litt lenger, og jeg hadde 3-5 stykker på 10 minutter! Jeg merket at det fortsatte å være bløtt i trusa. Det begynte å demre for meg. Shit, jeg tror at jeg har rier og vannavgang! Smertene ble sterkere, og jeg måtte konsentrere meg skikkelig for å komme meg gjennom. Pausene var korte, og jeg klarte ikke å slappe av mellom riene. Det å sitte på en pilatesball fungerte greit.

Klokken gikk, og 19:30 begynte jeg å blø. Da bestemte jeg meg for å ringe føden. Hun jeg snakket med hørte at jeg fikk rier ofte, og vi fikk lov til å komme inn når vi ville. Jeg sa at vi skulle vente litt, men at jeg skulle ringe før vi reiste. Jeg hadde veldig vondt, men jeg ville ikke bli sjekket og sendt hjem igjen!

Mens jeg satt på pilatesballen og fokuserte på pusten, sprang mannen rundt som en hodeløs kylling for å pakke klart fødebagen (hans ting), og pakke med litt mat. Det hele hadde kommet så brått på, så han var ganske stresset! Jeg var i min egen boble, men merket at han roet seg etterhvert.

Kl. 21:30 orket jeg ikke mer. Da sa jeg at vi måtte reise inn til sykehuset. Et kvarter senere var vi på vei, og kl. 22:05 møtte vi en jordmor på fødeavdelingen. Det var selvfølgelig vaktbytte kl. 22:30, så vi måtte vente litt før vi kunne møte “vår” jordmor, og få en sjekk. Like før vaktbyttet begynte det å presse skikkelig på bak! Jeg måtte bæsje! Jordmoren som tok imot oss så plutselig at det var hastverk, fikk sendt oss inn på et kontrollrom, og hentet en ny jordmor. Hun fikk sjekket åpningen, og lurte på om jeg ville ha en god nyhet? “8 cm!”, sa hun. Jeg og mannen fikk sjokk. Fra riene begynte og frem til 8 cm hadde det gått ca. 4 timer. Det hadde vært ganske vondt og intensivt, men jeg hadde ikke regnet med at hun skulle si 8 cm.

Vi kom oss inn på et føderom, og jeg la meg i badekaret. Ønsket var å bruke badekar, lystgass og akupunktur som smertelindring. I tillegg ville jeg gjerne prøve å føde i badekaret. Lystgass utgikk, det rakk vi aldri å bruke. Badekaret fungerte fint som lindring, og det var herlig å få slappe av i vannet i pausene.

Nå hadde jeg pressrier, men jeg fikk ikke lov til å presse ennå. Det som var herlig med pressriene, var at de ikke var så vonde. Jeg hadde også lenger pauser. Det ubehagelige var at jeg ikke kunne presse, og riene kom kastende over meg. Jeg laget så merkelige lyder! Dyriske lyder! Jeg skulle nesten ønske at mannen tok opp lydene. Jeg klarte ikke å kontrollere det som skjedde, bortsett fra at jeg klarte å ikke presse.

Lillegutt kom seg ikke helt ned i bekkenet mens jeg var i badekaret, så jeg måtte opp for å stå litt. Jeg brukte prekestolen, og fikk akupunktur. Jeg hadde nå full åpning, og fikk også presse litt, for å se om det hjalp. Det var herlig å endelig å presse! Da hadde jeg mye mer kontroll på det som skjedde, i og med at jeg gjorde som kroppen beordret meg. Jordmor sjekket fosterlyden med doppler ganske ofte, og ville plutselig sjekke fosteret med CTG. Hun merket at babyen var stresset. I tillegg lå han fortsatt ikke riktig i bekkenet, selv om han hadde kommet litt lenger ned. En annen jordmor kom inn, og de diskuterte litt om vi kanskje trengte hjelp. Jeg merket at de snakket til hverandre, og ikke til oss. Jeg klarte ikke å kommunisere med dem at jeg gjerne ville vite hva som skjedde. Det var i alle fall tydelig at vi trengte hjelp for å få babyen ut. Jeg ble trillet inn på et nytt rom, hvor det var masse lys og mennesker. Det ble forklart at de mest sannsynlig var nødt til å dra ham ut med sugekopp. Jeg ble egentlig ganske lettet av denne nyheten, da jeg så for meg akutt keisersnitt.

Pressriene var på ingen måte like effektive som åpningsriene. De varte lenge nok til at jeg fikk til to passe gode press, og jeg hadde nokså lange pauser mellom riene. Jeg oppfattet ikke disse riene som vonde, så lenge jeg fikk lov til å presse. Det var mye mer ubehagelig å måtte stå imot pressetrangen! Nå hadde jeg hatt full åpning så lenge, at det ikke lenger var noen sjanse at jeg skulle slippe unna sugekoppen. Jeg måtte også få drypp, for å få mer effektive rier. Jeg fikk lokalbedøvelse og ble klippet, dette kjente jeg ingenting av. Men jøsses så vondt det var å få sugekoppen inn og på plass! Nå skulle jeg og legen samarbeide for å få gutten ut. Jeg måtte presse, og han skulle dra. Dessverre hjalp ikke dryppet noe særlig, så riene mine var fortsatt korte. Jeg måtte bruke to pressrier for å få lillegutt ut, men ut kom han! De minuttene det tok å få ham ut… Så intenst! Så vondt! Dette var det absolutt verste med hele fødselen. Heldigvis er det sant som de sier - man glemmer smerten med en gang ungen er ute!

12.10.18 klokken 02:06 var lille E ute. Jeg merket raskt at han ikke laget noe lyd. Han ble tørket raskt og jeg fikk se ham, før de sa at de måtte ta ham med seg ut. Mannen var helt skrekkslagen, stakkar. Han hadde hjelpesløs sett på hvor vondt jeg hadde, og plutselig måtte de ta gutten med seg ut! Vi hadde heldigvis snakket om det på forhånd, at han skulle bli med hvis noe sånt skulle skje. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at det skulle bli sånn, men det skjedde.

De fikk liv i ham, og etter noe som føltes som en evighet, fikk jeg ham på brystet. Jeg husker at jeg lurte på hvem i alle dager han lignet, fordi han så så rar ut? Hehe. Dessverre hadde jeg revnet noe i tillegg til at legen hadde klippet meg, så jeg måtte sys. Dermed lå jeg på en sånn måte at E ikke fikk die med en gang. Han lå på brystet og kikket, mens jeg snakket og koste med ham. Syingen tok hele 1,5 timer… Så det er kanskje ikke rart at det gjorde vondt å få ham ut?

Endret av sullå
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fødsel! 

Nå som du har det litt bak deg, hvordan føles det? Kunne du tenke deg å gjøre dette igjen? Hvilken grad endte riftene opp med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh... fin og beskrivende fødselshistorie❤ misunner deg ikke alle de stingene da😑

Men,det gror vel😀er nok verdt det likevel , håper dere har det baare fint nå🤗

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Tonio skrev:
 

For en fødsel! 

Nå som du har det litt bak deg, hvordan føles det? Kunne du tenke deg å gjøre dette igjen? Hvilken grad endte riftene opp med?

Ja, det gikk fort, men de siste timene ble litt voldsomme!

De minuttene det tok å få på plass sugekoppen og presse/dra ham ut... De minuttene var jeg ganske bestemt på at E blir enebarn. Heldigvis føltes det mye bedre kort tid etter fødselen. Nå vet jeg at sjansen er liten for at en eventuell nestemann også ligger dårlig til, men hvis det skjer, skal jeg be om bedre oppfølging raskere. Nå ønsket jordmor at vi skulle prøve selv så lenge at det ble dårlig tid, og det var jo ganske kjipt!

Vet ikke hvilken grad det var. Står kanskje i noen av papirene jeg fikk. Det har verken vært et problem å gjøre nr. 1 eller 2 på do, i alle fall!

1 time siden, Marimba skrev:
 

Det må ha vært temmelig intenst ja! Hvordan gikk det i timene etter og på barsel? 

Jeg følte jo at vi mistet de to første timene sammen, som alle snakker om. Først måtte de få ham til å puste, og selv om jeg fikk ham på brystet, ble det ingen forsøk på amming. Ellers var timene etterpå fine. Vi var på barselhotellet kl. 6, og fikk noen fine dager og netter der!

1 time siden, TeamWP skrev:
 

Oh... fin og beskrivende fødselshistorie❤ misunner deg ikke alle de stingene da😑

Men,det gror vel😀er nok verdt det likevel , håper dere har det baare fint nå🤗

Takk❤ Følte virkelig for å sette litt ord på det. Stingene gror, ja! Selve syingen og de to-tre første dagene etterpå kunne jeg ha vært foruten, men jeg fikk jo litt av en premie! Nå har vi det veldig fint ☺

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, endelig! Denne har jeg ventet på, elsker fødselshistorier :rodmer:

Godt at alt gikk bra, selvom det ble rimelig intenst og tøft på slutten. Må ha vært tøft når han ikke pustet og måtte ut. Ikke bare bare for mammaen det vil jeg tro! Kan jeg spørre hvor stor han var? Men skjønner om du ikke vil oppgi det assa:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Intense greier. Høres ut som alt gikk veldig fort. Skummelt på slutten, men så fikk dere den fineste premien :rodmer:

Takk for at du deler, liker å lese andre sine fødselshistorier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 timer siden, plastfolien skrev:
 

Åh, endelig! Denne har jeg ventet på, elsker fødselshistorier :rodmer:

Godt at alt gikk bra, selvom det ble rimelig intenst og tøft på slutten. Må ha vært tøft når han ikke pustet og måtte ut. Ikke bare bare for mammaen det vil jeg tro! Kan jeg spørre hvor stor han var? Men skjønner om du ikke vil oppgi det assa:)

Ja, ganske tøft å ikke høre det deilige skriket etter fødsel! 

Han var 48 cm og 3178 gram! ❤

3 timer siden, Aryamili skrev:
 

Oi! Intense greier. Høres ut som alt gikk veldig fort. Skummelt på slutten, men så fikk dere den fineste premien :rodmer:

Takk for at du deler, liker å lese andre sine fødselshistorier :)

Verdens fineste premie! 😍 Liker også å lese fødselshistorier. Syntes det var herlig å skrive min egen også! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes utrolig intenst ut - men likevel en flott fødselshistorie! Takk for at du deler :hjerte: 

Hvordan går det med dere nå da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, lille_frosk skrev:
 

Det hørtes utrolig intenst ut - men likevel en flott fødselshistorie! Takk for at du deler :hjerte: 

Hvordan går det med dere nå da? 

Det går fint med oss nå, heldigvis! Eller, akkurat nå har E problemer med å finne roen. Han sovner til puppen, men våkner lett. Skriker og skriker... Huff. Stakkar liten! Sliten gutt, sliten mamma...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, sullå skrev:
 

Det går fint med oss nå, heldigvis! Eller, akkurat nå har E problemer med å finne roen. Han sovner til puppen, men våkner lett. Skriker og skriker... Huff. Stakkar liten! Sliten gutt, sliten mamma...

Så slitsomt Sulla :hjerte: Det er tøffe tak i begynnelsen! Håper dere fikk sovet litt etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...