Hva skjedde? Gal?

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp for å finne ut hva som skjedde her, føler jeg ble helt gal. Fikk noen nyheter i kveld og jeg har slitt veldig mye med meg selv i lang tid og disse nyhetene tippet det litt over. Alt av tanker kom og det var ikke mulig å sortere dem. Når jeg ble alene så bare vekslet jeg mellom å gråte og skrike, og le skikkelig. Alt føltes så absurd. Tragisk og komisk på samme tid. Følte jeg så hele meg klart, verden klarere og alt sammen ga mer mening. Fikk åpnet øynene, selv om det nesten er umulig å tenke nå og sortere tankene. Det var foreldrene mine som kom med nyhetene også dro de igjen. Forsto da de dro at jeg faktisk ikke har noen her i verden. Det er urettferdig å forvente det av dem på en måte, jeg bor for meg selv og er voksen og burde ha mitt eget nettverk å støtte meg på, på den måten de har hverandre, men alltid tenkt at jeg i hvert fall har dem. 

Men altså hva skjedde? Veksle melllom å hylgråte og le rått. følte meg ordentlig gal. Klarer fortsatt ikke tenke helt klart men er roligere nå.

Anonymkode: 70bee...fac

[AnonymBruker]

Det eneste jeg kan relatere dette til er da jeg begynte med p-piller første gang. Ble litt smågal da; skiftet mellom og le og gråte. Bytta p-pille merke ganske fort kan du si. Men din reaksjon er sikkert mer psykisk relatert. Et vendepunkt for deg? Når man ikke vet om man skal le eller gråte og gjør begge deler. Klem til deg  This too shall pass!

Anonymkode: 9872d...2e9

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så unormalt. Har hørt at det har skjedd med andre også i pressede situasjoner. 

Anonymkode: d1cfd...324

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger litt hjelp for å finne ut hva som skjedde her, føler jeg ble helt gal. Fikk noen nyheter i kveld og jeg har slitt veldig mye med meg selv i lang tid og disse nyhetene tippet det litt over. Alt av tanker kom og det var ikke mulig å sortere dem. Når jeg ble alene så bare vekslet jeg mellom å gråte og skrike, og le skikkelig. Alt føltes så absurd. Tragisk og komisk på samme tid. Følte jeg så hele meg klart, verden klarere og alt sammen ga mer mening. Fikk åpnet øynene, selv om det nesten er umulig å tenke nå og sortere tankene. Det var foreldrene mine som kom med nyhetene også dro de igjen. Forsto da de dro at jeg faktisk ikke har noen her i verden. Det er urettferdig å forvente det av dem på en måte, jeg bor for meg selv og er voksen og burde ha mitt eget nettverk å støtte meg på, på den måten de har hverandre, men alltid tenkt at jeg i hvert fall har dem. 

Men altså hva skjedde? Veksle melllom å hylgråte og le rått. følte meg ordentlig gal. Klarer fortsatt ikke tenke helt klart men er roligere nå.

Anonymkode: 70bee...fac

Det er helt normalt. Sorg, sjokk og stress tøyer «musklene» i følelsene våre ganske langt. Og dersom noe er første gang så har vi ikke øvd på å håndtere akkurat sånne følelser, så vi får ordentlig «gangsperre». Eller, et lite sammenbrudd. Bare tenk på første gang du var forelska og det gikk galt. Den ene gangen er faktisk for de fleste av oss mer følelsesmessig av en utfordring enn skilsmisse. Fordi vi som noenog40-åringer har øvd ganske mye på følelser. Folk har svikta, sykdom har kommet og gått, dødsfall har fulgt dødsfall - vi har, med andre ord, levd et helt normalt liv. Det er normalt å føle sterke følelser. 

Anonymkode: c5384...69e

[Million]

Du fikk vel et lite sammenbrudd der og da. Sånt skjer, hvis alt var litt toppet hos deg fra før, så ble disse nyhetene det som gjorde at det rant over.

Det har aldri skjedd meg, men har hørt at det kan skje med folk som får "litt for mye på en gang".

Endret 1. februar 2018 av Million

[bobleplast_]

Du hadde en normal reaksjon på et traume.