Plutselig fullt hus igjen

[AnonymBruker]

Jeg er 53 år, min mann 55. Vi har vært gift i 17 år og har hatt det fint i alle år. Han har 2 barn på 18 og 22, jeg har 2 barn på 18 og 20. Alle barna har flyttet ut.

Vi gledet oss litt til skulle bare bli oss to, men det ble med 6 mnd bare.

Hans eldste datter skal nemlig flytte inn her og bo her til hun har spart opp en del på bsu. Det som er problemet er at hun har 3 barn på alderen 4, 2 og 5 mnd. Det ble slutt mellom henne og barnefar til barn nr 3 i helgen. Dette ble avtalt mellom hennes far og henne uten å ha konferert med meg først.

Denne datteren er snill og god, men har aldri til dags dato hatt jobb av noe slag, ingen skole utover grunnskole heller. Det vil nok ta en god stund før det er egenkapital på hennes konto.

Vi må gjøre om 2 soverom fordi hun vil ha ett soverom til seg og babyen og ett til de to andre. Dette gjør så våre hobbyrom må skrinlegges en lang periode.

Akkurat nå er jeg skikkelig irritert. Det frister så lite å ha henne og 3 bsrn her på fast basis. 

Jeg er non urimelig, men måtte bare blåse ut litt frustrasjon.

Anonymkode: b739c...e5e

[AnonymBruker]

Hvor lenge må hun bo der for å spare opp penger da? I årevis? Dette hadde uansett vært helt uaktuelt her i gården, uansett hvem sine barn det var. Greit nok hvis hun måtte flyttet hjem pga skole, men med 3 barn?? Nope. Det hadde kul blitt noen uker til hun fant seg leilighet å leie. Hun bør leie seg en leilighet, ta utdannelse, og håpe hun treffer en hun kan kjøpe noe med senere. Huff, dette hørtes uke greit ut. 

Anonymkode: d1800...ebe

[mjauritz]

Syntes du burde snakke med mannen om at du ikke syntes dette er greit for deg. 

For det er faktisk ikke greit å la en stor familie flytte inn uten å snakke med den andre som bor der. 

Jeg hadde hatt forståelse for dette om jenta var 14 år gammel og måtte bo hos far, men dette er en voksen mor med 3 barn som burde klare seg selv bedre enn det. Det er ingen menneskerett å eie bolig, spesielt ikke alene med 3 små uten hverken jobb eller utdannelse, så da syntes jeg det er rett å rimelig at hun finner seg en leilighet å leie. Som man reder ligger man.

[AnonymBruker]

Herregud hun kan jo ikke flytte inn med tre små! Faren får være kausjonist så slipper hun EK! 

Anonymkode: ccb32...aa8

[Ulven]

Enda så glad jeg er i mine små barnebarn(omtrent samme alder), så hadde det ikke vært aktuelt at de hadde bodd her på heltid. 

Hadde mannen min trumfet gjennom noe slikt uten at jeg var med på å bestemme, ville løsningen min vært å flytte ut fram til huset igjen var tomt.

[Gjest GoldenLioness]

Dette er jo noe han må diskutere med deg på forhånd. Han kan ikke ta den avgjølsen alene, det er ditt hjem også.

Her må dere heller tenker løsninger via sosialhjelp/NAV. Gjennom dem kan hun også få hjelp til å finne arbeid slik at hun kan stå på egne bein.

Når hun så er i full jobb så kan far vurdere med å hjelpe ved å være kausjonist med sin eiendel av huset.

Å a henne bo hos dere til hun har EK kan ta år og det er ikke du som skal lide under det.

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du er urimelig! Er selv i 20-årene med en baby, og der kunne ikke falt meg inn å flytte inntil foreldrene mine! 

Spør mannen din om dere kan stille sikkerhet til egenkapital. Da slipper hun å spare i BSU. 

Anonymkode: 9ed49...e5a

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt rasende om jeg var deg. Mannen din har ingen rett til å ta den avgjørelsen alene, uten deg. Det er DERES hjem, og da kan ikke han buse på helt på egenhånd på den måten. 

Jeg ville aldri tillatt datteren å flytte inn. Da ville jeg heller sagt at hun kunne låne penger av dere en stund, og leie seg et sted å bo. Så burde hun få seg jobb og tjene til leien selv, og tilbakebetale lånet hun har fått av dere.

Anonymkode: 50aa1...bdb

[AnonymBruker]

Jeg flytta inn til mine foreldre med 2 barn etter et samlivsbrudd for noen år tilbake. Var like uaktuelt for meg å bo der som mine foreldre å ha meg der egentlig, så det ble nok mer en mellomstasjon I 6 uker I påvente av nytt bosted for min lille familie.

Snakk med mannen din, sett krav til at hun skal bidra bade økonomisk og med husarbeid etc. Selv om hun ikke har jobb kan hun allikevel ha endel I stønader fra NAV.

Anonymkode: 5856b...ebd

[AnonymBruker]

Det skal sies at denne datteren hans ikke ser poenget med utdannelse, hun skal ikke jobbe uansett. Hun har levd på fedrene til barna sine. Om hun har kredittkort gjeld vet jeg ikke, men vil nok anta hun har det. Hun kjøper stadig klær og ofte hos frisør.

Jeg snakket med mannen min i dag tidlig og fikk beskjed om at avgjørelsen er tatt og skal ikke rokkes ved. 

Hun får vel en del i bidrag for barna, det dr 3 forskjellige fedre i biler her. Hun får vel noe stønad fra nav også, men hva aner jeg ikke. Hun skal bo her gratis så hun kan spare på bsu. Det vil jo ta flere år før hun har god EK på den kontoen.

Hun og barna er friske, så ikke noe tilsier at hun ikke kan jobbe. Hun vil bare ikke. For en tankegang. Det nytter ikke si noe til henne heller om dette. 

Jeg skal bruke helga på å finne meg en ferie i utlandet ALENE, så kan mannen være hjemme med barn og barnebarn. Jeg kjenner livet bare er snudd på hodet som ved ett knips.

 

Anonymkode: b739c...e5e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke giddet det. En ting er om dere hadde hatt en kjellerleilighet eller lignende hun kunne ha leid litt billigere enn vanlig, men å måtte ha en voksen dame med 3 barn flyttende inn i hjemmet mitt hadde vært uaktuelt. Greit om det hadde vært i en overgangsfase der hun ventet på å få flyttet inn i en leilighet hun har leid eller kjøpt men som ikke var ledig for innflytting enda. 

Faren er jo at det blir alt for behagelig å bo hos dere også, sånn at hun utsetter å se etter noe eget. Hvem drømmer vel ikke om å få bo gratis, gratis strøm, gratis internett og ingen andre utgifter på hus og hjem. 

Og hvem blir det som rydder, vasker, vasker klær, passer på barna, lager mat etc.? Og hva skal hun betale av utgifter til mat og sånt? Skal hun bare leve på dere?

Jeg hadde blitt rasende! Og når mannen din er så arrogant at han har tatt avgjørelsen på egen hånd og i tillegg mener dette ikke skal rokkes ved ville jeg nok ha flyttet ut selv. For å måtte bo sånn i årevis hadde jeg i alle fall ikke orket. 

Anonymkode: e00c4...594

[Gjest GoldenLioness]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skal sies at denne datteren hans ikke ser poenget med utdannelse, hun skal ikke jobbe uansett. Hun har levd på fedrene til barna sine. Om hun har kredittkort gjeld vet jeg ikke, men vil nok anta hun har det. Hun kjøper stadig klær og ofte hos frisør.

Jeg snakket med mannen min i dag tidlig og fikk beskjed om at avgjørelsen er tatt og skal ikke rokkes ved. 

Hun får vel en del i bidrag for barna, det dr 3 forskjellige fedre i biler her. Hun får vel noe stønad fra nav også, men hva aner jeg ikke. Hun skal bo her gratis så hun kan spare på bsu. Det vil jo ta flere år før hun har god EK på den kontoen.

Hun og barna er friske, så ikke noe tilsier at hun ikke kan jobbe. Hun vil bare ikke. For en tankegang. Det nytter ikke si noe til henne heller om dette. 

Jeg skal bruke helga på å finne meg en ferie i utlandet ALENE, så kan mannen være hjemme med barn og barnebarn. Jeg kjenner livet bare er snudd på hodet som ved ett knips.

 

Anonymkode: b739c...e5e

Han kan ikke bestemme det! Det er like mye ditt hus!

Jeg hadde gått så langt at om an mener at hun skal bo med han så selger dere huset og du anskaffer egen leilighet. Du er ferdig med barn og han kan ikke bestemme at du skal måtte bo med hans voksne datter og 3 unger. 

 

[AnonymBruker]

Da hadde jeg gått direkte til datteren og sagt klart ifra til henne at NEI, du kan ikke bo her, dette har faren avtalt uten å høre med deg, og siden du eier hjemmet på lik linje med ham, kan han ikke ta den avgjørelsen alene. Og om hun ikke da har skamvett nok til å skjønne at hun ikke får bo der, ta nok en hard runde med din mann. 

Han kan ikke bare si "basta", og så er det bestemt. Du må jo ikke bare finne deg i sånt. 

Anonymkode: 50aa1...bdb

[AnonymBruker]

Dette er så alvorlig at jeg hadde sendt inn skilsmissepapirene og satt huset på tvangssalg. Eventuelt får han kjøpe deg ut så du kan finne noe eget. Du har ikke mye du skulle sagt i ditt eget hus. 

Det er 2 aspekter i dette. Det første er at dere skal ta slike avgjørelser isammen.Han kan ikke bestemme hvordan du skal leve i flere år fremover. En voksen datter og 3 barn. Hvis dere bor på en stor herregård og disponerer gjestehus så kansje ja, men i samme hus?!

Den andre er at han tilrettelegger for at datteren skal bli tillært hjelpeløs. Han får kausjonere for henne eller så får hun søke startlån i kommunen samt få seg en jobb. Tough love. Ved å ikke gjøre det lett for henne å nave må hun begynne å klare seg selv .Det sier seg selv at dette ikke kommer til å gå. Spørsmålet er om du skal ta kampen nå før de flytter inn og sette deg i respekt hos mannen din eller om du venter til 3 år senere når du har flydd på veggen. 

Anonymkode: f7cc3...2ef

[Minlillelykke]

Dette er overhodet ikke greit. Jeg hat selv to små på 3 og 10 uker. Aldri om jeg hadde flyttet til mine foreldre om jeg ikke måtte. Og om jeg måtte hadde det blitt for kort tid. Her synes jeg godt du kan ta en ny alvorsprat. For meg hadde en slik besluttning betydd brudd. Hadde jeg ikke kunne vært med å bestemne hvem og hvor lenge folk skal bo i mott hjem så anser jeg forholdet som over

[AnonymBruker]

Nei, dette hadde jeg ikke godtatt. Når man er to som eier et hus sammen tar man selvsagt alle avgjørelser sammen. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å hjelpe en av barna våre om de ble husløse for en kortere periode, feks mellom salg av to leilligheter, men hadde aldri orket å ha mine egne voksen barn og barnebarn boende hjemme på ukjent tid. 

Man skal selvsagt hjelpe barna, og det hadde vært annerledes om det var snakk om en kjellerleillighet med egen inngang - dog vel å merke om mannen din hadde snakket FØRST med deg om dette. 

Hadde faktisk bestilt meg en laaaaaaaaaaaaaaaang ferie alene på ren trass.

Anonymkode: cb226...610

[Biloba]

6 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Dette er overhodet ikke greit. Jeg hat selv to små på 3 og 10 uker. Aldri om jeg hadde flyttet til mine foreldre om jeg ikke måtte. Og om jeg måtte hadde det blitt for kort tid. Her synes jeg godt du kan ta en ny alvorsprat. For meg hadde en slik besluttning betydd brudd. Hadde jeg ikke kunne vært med å bestemne hvem og hvor lenge folk skal bo i mott hjem så anser jeg forholdet som over

Med så små barn har du mest sannsynlig ikke et 17 år gammelt ekteskap å miste heller?

Ts, jeg hadde ikke lagt fingrene imellom når jeg fortalte mannen hva det betyr at han umyndiggjør og disrespekterer deg ved å tro at en slik beslutning tas av bare 1 av de de voksne i et hjem.

Dette er vel en ung kvinne og tre små barn som du er glad i og vil vel? Jeg ville satt meg ned med henne og forklart at du gjerne vil hjelpe henne på fote, men at det betinger at hun også gjør alt for å hjelpe seg selv på fote. Tidsfrist for å kjøpe eller leie leilighet, jobbsøkning, studier/kurs for å gjøre seg mer kvalifisert for jobb, hva hun skal ta ansvar for av husarbeid, matlaging, utgifter i husholdningen, og å ta ansvar for å passe, oppdra og underholde barna selv og ikke hvile på at barna går til dere for å få oppmerksomhet og underholdning, og gjerne satt krav til en "husleie" som tvungen sparing.

[Minlillelykke]

39 minutter siden, Biloba skrev:

Med så små barn har du mest sannsynlig ikke et 17 år gammelt ekteskap å miste heller?

Ts, jeg hadde ikke lagt fingrene imellom når jeg fortalte mannen hva det betyr at han umyndiggjør og disrespekterer deg ved å tro at en slik beslutning tas av bare 1 av de de voksne i et hjem.

Dette er vel en ung kvinne og tre små barn som du er glad i og vil vel? Jeg ville satt meg ned med henne og forklart at du gjerne vil hjelpe henne på fote, men at det betinger at hun også gjør alt for å hjelpe seg selv på fote. Tidsfrist for å kjøpe eller leie leilighet, jobbsøkning, studier/kurs for å gjøre seg mer kvalifisert for jobb, hva hun skal ta ansvar for av husarbeid, matlaging, utgifter i husholdningen, og å ta ansvar for å passe, oppdra og underholde barna selv og ikke hvile på at barna går til dere for å få oppmerksomhet og underholdning, og gjerne satt krav til en "husleie" som tvungen sparing.

Nei, bare 7. Men det spiller uansett ingen rolle, overtramp i eget hjem hadde jeg ikke funnet meg i. Jeg har da like mye rett til å bestemme om datter og 3 barn skal bo under samme tak. Når man har voksne barn mener jeg man kan sette krav til dem. Jobbe, om ikke det hvertfall søke sosialstødnad hos nav slik at hun klarer seg i egen leilighet. Ekteskapet mitt er ikke verdt å bli trampet på slik.

[AnonymBruker]

Blir sint på dine vegne, TS! Du bor i det huset, og mannen din har ingen rett til å valse over deg på den måten! Makan! Slike avgjørelser tar man selvsagt sammen, den ene kan ikke bestemme det alene. 

Hadde satt hardt mot hardt - og flyttet ut dersom han ikke hørte etter. Å ha en hel familie på fire boende i huset sitt i årevis vil vel de færreste. Hadde vært annerledes om det var noen uker eller måneder. 

 

Anonymkode: 23423...101

[AnonymBruker]

Du har to valg. Enten å i alle praktiske henseende bli småbarnsmor til tre barn under skolealder igjen eller å sette hardt mot hardt. Insisterer mannen din på å gjennomføre dette, må han også kjøpe ut deg av huset til markedspris, slik at du kan kjøpe deg et eget sted å bo. Slik at din manns valg fører til at dere blir særboere.

Anonymkode: d6102...ae5