Folk som snakker om barn hele tiden..

[AnonymBruker]

3 minutter siden, bortebra skrev:

Det kommer jo an på hvilke mennesker man omgås. Noen har jo ikke så mye annet å snakke om. Jeg har venner som heller vil snakke om politikk og hva som skjer i verden eller en bok de har lest eller en film de har sett enn barna sine. Det er litt som å snakke om været, det har sin begrensede interesse og man kan ikke fortsette i det uendelige. Men jeg kan ikke si ta jeg verken i arbeidssammenheng eller via venner og på fester havner så ofte borti sånne samtaler. Kanskje jeg er fryktelig snobbete nå, men kan det være utdanningsnivået? 

Jeg syns bare det er så utrolig merkelig at med en gang mange får barn så glemmer de alt av interesser de hadde før. Men det samme kan sies om min venninne som har 2 hunder. Vi har ikke kontakt lenger, for det eneste hun snakker om er de hundene... hun har også blitt ensom fordi folk er lei. Hunder er ekle og interesserer meg ikke, selv om jeg skjønner at hun er helt obsessed med de. Hun var ikke sånn før hun fikk disse beistene. 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

[bortebra]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns bare det er så utrolig merkelig at med en gang mange får barn så glemmer de alt av interesser de hadde før. Men det samme kan sies om min venninne som har 2 hunder. Vi har ikke kontakt lenger, for det eneste hun snakker om er de hundene... hun har også blitt ensom fordi folk er lei. Hunder er ekle og interesserer meg ikke, selv om jeg skjønner at hun er helt obsessed med de. Hun var ikke sånn før hun fikk disse beistene. 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

I det hele tatt; det å begrense seg til en interesse gjør jo ofte at samtaler stopper opp. 

[AnonymBruker]

I feel you, TS. Jeg misliker ikke barn, men jeg er ikke spesielt interessert i dem heller. Heldigvis har jeg en jobb der alle er barnløse i midten av 30-årene, så der snakkes det om andre ting. Jeg har også flere venner i min situasjon, flere som faktisk ikke ønsker seg barn i det hele tatt. Så stort sett er det ikke noe problem, men når nybakte foreldre kommer med babyen sin og setter den på fanget mitt som om jeg ikke kunne ønske noe mer, så synes jeg det er kleint. Jeg er ikke komfortabel med små babyer, spesielt ikke når de er så fersk. Ikke kan man si at de skal ta den vekk heller, men jeg er jo livredd for at noe skal skje med den i min varetekt. Jeg har tantebarn i drøssevis, og de kommer på besøk stadig vekk. Det går fint, for de er liksom mine egne - bare at de er på låns. Når de var nyfødte elsket jeg dem stort sett på trygg avstand, men jo større de ble, jo mer komfortable ble jeg med dem. Arvingene mine <3 

Anonymkode: 25858...32f

[Arabella]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I feel you, TS. Jeg misliker ikke barn, men jeg er ikke spesielt interessert i dem heller. Heldigvis har jeg en jobb der alle er barnløse i midten av 30-årene, så der snakkes det om andre ting. Jeg har også flere venner i min situasjon, flere som faktisk ikke ønsker seg barn i det hele tatt. Så stort sett er det ikke noe problem, men når nybakte foreldre kommer med babyen sin og setter den på fanget mitt som om jeg ikke kunne ønske noe mer, så synes jeg det er kleint. Jeg er ikke komfortabel med små babyer, spesielt ikke når de er så fersk. Ikke kan man si at de skal ta den vekk heller, men jeg er jo livredd for at noe skal skje med den i min varetekt. Jeg har tantebarn i drøssevis, og de kommer på besøk stadig vekk. Det går fint, for de er liksom mine egne - bare at de er på låns. Når de var nyfødte elsket jeg dem stort sett på trygg avstand, men jo større de ble, jo mer komfortable ble jeg med dem. Arvingene mine <3 

Anonymkode: 25858...32f

Du må sørge for å skrive testamente i god tid, da.

[AnonymBruker]

På 30.1.2018 den 22.11, bortebra skrev:

Det kommer jo an på hvilke mennesker man omgås. Noen har jo ikke så mye annet å snakke om. Jeg har venner som heller vil snakke om politikk og hva som skjer i verden eller en bok de har lest eller en film de har sett enn barna sine. Det er litt som å snakke om været, det har sin begrensede interesse og man kan ikke fortsette i det uendelige. Men jeg kan ikke si ta jeg verken i arbeidssammenheng eller via venner og på fester havner så ofte borti sånne samtaler. Kanskje jeg er fryktelig snobbete nå, men kan det være utdanningsnivået? 

Nja. Jeg har jobbet et sted hvor alle hadde minimum tre års høyere utdannelse, de fleste 5-6 år på universitet. Har aldri vært borti mer prat om unger enn på den arbeidsplassen. Noen ganger byttet de ut ungegnålet med å snakke om kakebaking... Jeg er glad jeg byttet jobb.

Anonymkode: 3aeb2...36b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Arabella skrev:

Du må sørge for å skrive testamente i god tid, da.

Det er tatt hånd om allerede

Anonymkode: 25858...32f

[AnonymBruker]

On 30.1.2018 at 10:05 PM, AnonymBruker said:

Vi er ikke den første generasjonen ihvertfall. Jeg jobbet som hjemmehjelp for 20 år siden og noen av de eldre var frivillig barnløse. Interessant nok var de også de mest spennende å snakke med fordi de hadde opplevd og gjort så mye annet enn barn og barnebarn.

Anonymkode: ea74a...31e

Noen har det sikkert alltid vært, men aldri så mange som nå. At syke og skadeskutte mennesker velger bort barn er naturlig, men ikke at friske ressurssterke gjør det. Min teori er at p-pillene har føkka til hjernene og kanskje også genene våre og fått oss til å gå bort fra det som før har vært en av våre sterkeste drifter, men det er som sagt bare en(høyst svevende) teori. 

Anonymkode: e0ec2...2a1

[Arabella]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tatt hånd om allerede

Anonymkode: 25858...32f

Fornuftig!

[AnonymBruker]

På 30.1.2018 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Veldig morsomt å lese hvordan barn blir trukket inn under enhver sammenheng. Ja, sånn er det. Og joda, man er fremdeles et eget individ med egne interesser når man blir mamma. Eller pappa. Og selvsagt kan man snakke om alt mulig akkurat som før. Men man slutter aldri å følge med på barna enten de er tilstede eller ikke. De er viktigere enn bilene og fotballkampene og filmene. Jeg kan godt glede meg over....Vel, ikke akkurat bilene og fotballkampene, men filmer, bøker og konserter er jeg med på. Men alt hva barna angår topper alt dette. Ned til minste detalj. En konsert kan være en fantastisk opplevelse. Men det er kun tidsfordriv i forhold til det å ta vare på barna. Det er til sammenlikning meningsløst. Man har det ikke bra om barna har det vondt. Og man holder alltid øye med dem. Når man har noe å ta vare på i livet som er større enn seg selv, så er det ikke rart at man trekker fram barna i tide og utide. De er nemlig alltid tilstede. Man føler et ansvar for dem til enhver tid. Man kan ikke forvente at venner som får barn skal være slik de var før de fikk barn. At de skal forholde seg til verden på samme måte. Livet blir veldig anderledes. Så får heller trådstarteren her og andre som deler hennes syn fortsette å irritere seg over at man ikke lenger er den samme gamle. Jeg har venner uten barn og jeg misunner dem ikke. De misunner heller ikke meg. Livet er i stadig endring. Men vi tilpasser oss hverandre og tar vare på vennskapet. 

Anonymkode: 051ab...f1a

Selvfølgelig så forstår vi uten barn at barna er det viktigste i livet til dere med barn. Det er ikke det det er snakk om. Og når samtalen kommer på et mer personlig nivå så er det naturlig at det vil omhandle barn.

Vi reagerer på at trivialiteter rundt det å ha barn blir samtalefokus. Typ pottetrening, barne-tv, henting og bringing, hva slags leker de er into...Det er faktisk ikke interessant for noen.

Men det jeg har lagt merke til på jobb er at det er de som kanskje er litt usikre og ikke så utadsøkende som gjerne tyr til barnesnakk som en sosial krykke. Det er "trygge" samtaleemner for dem, og gjør at de også kan bidra sosialt. Jeg har merket at når samtalen går over på et videre nivå, om samfunnsspørsmål, politikk, kultur eller faktisk om feks barneoppdragelse i et historisk eller kulturelt perspektiv, så har ikke disse barne-trivialistene så mye å komme med. 

Anonymkode: cf472...6b9

[s0la]

Jobber med folk som ikke har barn, og de få som har det snakker heldigvis ikke bare om barn. De vet å tilpasse seg. De snakker f.eks ikke om barna sine med meg, for jeg har ikke barn og er ikke like interessert. Men de snakker om barna seg imellom.

Jeg synes det er mer irriterende med et nytt bilde av ungen på insta, face og snapchat hver eneste dag. Eller flere ganger om dagen. Men folk gjør som de vil; jeg bryr meg jo ikke om barna deres. Familien setter vel pris på det..

[AnonymBruker]

På 30.1.2018 den 19.47, AnonymBruker skrev:

Man tror at mennesket kan ha eksistert så lenge som 300 millioner år, og hele denne tiden har det å føre slekten videre vært det viktigste av alt. P-pillen ble ikke tatt i bruk før på 60-tallet, men selv om den har vært på markedet i flere tiår har folk både ønsket seg og fått barn. Jeg tror du og dine meningsfeller er den første generasjonen som ikke vil ha barn. Før dere har det vært ganske uvanlig, så ja, dere er litt rare enten dere vil eller ikke. Det er greit å være rar, men hvis man er det kan man jo respektere at barn er noe av det viktigste i livet for mange av de som følger normalen. Det er i alle fall ikke opp til dere å bestemme hva som er kjedelige samtaleemner

Anonymkode: e0ec2...2a1

Må si meg litt uenig her. Jeg tror ikke alle de som har fått barn opp gjennom årene har ønsket det. Tidligere var det ikke et valg man hadde, det var et nødvendig onde/glede, - kall det hva du vil. Om mennesket ønsket det var egentlig uvesentlig. Om mennesket syntes det var viktigst av alt spilte ingen rolle. Samfunnet krevde at det var oppfatningen man skulle ha. 

Anonymkode: 25858...32f

[AnonymBruker]

Folk som ikke tåler barn er virkelig noe av det kjedeligste som finnes!

Anonymkode: 051ab...f1a

[BerntHulken]

På 28.1.2018 den 16.37, AnonymBruker skrev:

Det er så slitsomt! I tillegg hater jeg barn og har 0 interesse av å prate om det. På fredag dro jeg fra en middag for jeg orka ikke mer barneprat. Og når jeg spør hva folk skal med barn så klarer de ikke en gang å svare på det. 

Det er det samme uansett om jeg er på jobb, konferanse eller hvor som helst. Er såå slitsomt! Hvordan takler dere andre barnepratet? Jeg har heldigvis flest single venner for jeg orker ikke folk med barn, men på jobb f.eks så kan jeg ikke unnslippe barnemafiaen. "Åh, Oleander Analius har lært å bruke potta si!" Ok, så interessant. Gjeeesp. 

 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

Fakta er at det er du som er den rare og sære her. Og de fleste som ikke har barn selv, har respekt for at folk har et annet syn på barn enn dem selv.

Du høres barnslig ut, eventuelt bitter for at du selv ikke har barn.

[AnonymBruker]

Ts. Du sier at du hater barn. Det synes jeg er voldsomt. Altså at du ikke liker dem, er jo greit men å HATE barn?

Men jeg forstår deg veeeeldig godt. Jeg har ett barn selv og jeg haaater også å høre på andre snakke om barn. Jeg selv har aldri sittet å bablet i ett sett om ungen min med mindre noen spør om noe. Har aldri skjønt meg på sånne som når de blir mamma skal de henge på cafe å snakke om bæsj og tiss også på jobben som du nevner. Herlighet, er man mor så kan man faen meg ha ett annet liv utenom ungen. Jaja jeg vet ikke hva jeg skal si Ts. Du kan ikke akuratt be de holde kjeft heller. Ta på høretelefoner og hør på musikk istedenfor 😂

Anonymkode: a83e6...c8c

[AnonymBruker]

"Faen meg ha et liv utenom ungen!" ? Fatter ikke at dere som synes barn er så utroolig uinteressant gidder å få barn i det hele tatt! Og når det er så plagsomt for dere å høre om barn så gjør alle en tjeneste og stikk av! Er dere så tafatt anlagt at dere ikke evner å skifte tema så er det jo bare å komme seg vekk! 

Anonymkode: 051ab...f1a

[AnonymBruker]

17 hours ago, s0la said:

Jobber med folk som ikke har barn, og de få som har det snakker heldigvis ikke bare om barn. De vet å tilpasse seg. De snakker f.eks ikke om barna sine med meg, for jeg har ikke barn og er ikke like interessert. Men de snakker om barna seg imellom.

Jeg synes det er mer irriterende med et nytt bilde av ungen på insta, face og snapchat hver eneste dag. Eller flere ganger om dagen. Men folk gjør som de vil; jeg bryr meg jo ikke om barna deres. Familien setter vel pris på det..

Jeg synes det er enda mer irriterende med ny selfie og masse navlebeskuelser fra voksne daglig. Det virker så kvalmt selvopptatt, så da tar jeg myyyye heller barnebilder/barneprat selv om det kan bli for mye av det også...

Anonymkode: e0ec2...2a1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er enda mer irriterende med ny selfie og masse navlebeskuelser fra voksne daglig. Det virker så kvalmt selvopptatt, så da tar jeg myyyye heller barnebilder/barneprat selv om det kan bli for mye av det også...

Anonymkode: e0ec2...2a1

Eh er jo de som snakker konstant om sine egne barn som fremstår som navlebeskuende... Ingen andre bryr seg. Det er naturlig å snakke noe om det ja, helt klart. Men de jeg jobber med snakker KUN om det. Ufattelig kjedelig. De jeg kjenner som ikke har barn snakker hvertfall om mer interessante ting, som flere kan relatere seg til. 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

[AnonymBruker]

22 timer siden, stf skrev:

Fakta er at det er du som er den rare og sære her. Og de fleste som ikke har barn selv, har respekt for at folk har et annet syn på barn enn dem selv.

Du høres barnslig ut, eventuelt bitter for at du selv ikke har barn.

Jeg liker ikke barn so no bitterness her mister  Noen som følte seg truffet tydeligvis. Normale mennesker prøver å snakke om ting som berører flere, hvis ikke har man ganske dårlige sosiale antenner vil jeg påstå. Ville vært det samme som at jeg skulle sagt den gangen jeg hadde katt: I dag så dreit Gudrun så fint i boksen sin! Hu er så flink atte! Altså hvem BRYR seg? 

 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

[AnonymBruker]

Hehe, jeg ler... Analius...!!! Nå har jeg både egne barn og jeg jobber også med barn.. så ja.. det blir mye prat om barn!! Det er klart det er andre spennende temaer enn Barn man heller/ og kan prate om  Gi og ta sier jeg 👍 

Anonymkode: ae3ca...acb

[AnonymBruker]

Jeg tror man må innse at for foreldre er det en periode i livet hvor det nærmest bare består av barn, hvor det man snakker om, sender snaps av, og tenker på er barna. Det er likevel greit å si at det er nok av babypraten, eller endre tema når det blir for mye. I fritiden er det helt greit og veldig naturlig å omgi seg med mennesker som er i samme livssituasjon.

Anonymkode: 70e50...df2