Folk som snakker om barn hele tiden..

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt ts. Synes alle bare prater om barn barn og barn og babyer. Også skal alle klyse lykkebilder opp i trynet ditt, enda du ikke er venn med de som har fått barn lenger, så er det alltid noen offentlige eller tilfeldige Kari som står på førstesiden av dagbladet eller no. Ikke til å unngå. Skulle ønske flere kvinner begynte å vende snuten sin utover verden og engasjere seg mer der, enn bare å ha sex med mannen sin og føde barn for så å leve av bare kroppen sin. Alle er så innovervendt og tenker bare mellom fire vegger og hele barnehagen de har laget. Blir bare kvalm når jeg ser noen er så lykkelige med mannen sin og de nyfødte barna sine. Vet aldri om jeg er klar til å få barn selv, har heller ikke funnet noen bra far eller mann å dele med. Dessuten er jeg veldig utovervendt og vil delta på andre ting og er ikke en typisk kvinne som suger mannen min når som helst, lager mat og bare tenker på babyer. Som mange er og de skal værsågod å være sånn, da jeg blir glad for å skille meg ut. Merker selv at jeg ikke alltid blir tatt alvorlig og blir fordømt pga jeg er veldig pen, men de får seg en overraskelse når de ser hvem jeg er og det er ikke alle menn som liker det og har behandlet meg dårlig av den grunn. Dessuten så er det ikke bare å bli gravid, må være fryktelig slitsomt for de som sliter som må ha sex hele tiden og er helt opphengt i det. Livet er annet også, man må bare akseptere at kroppen ikke alltid vil og at det finnes andre gleder enn barn også... alle skal liksom ha medlidenhet for de som ikke blir gravide, men andre som sliter med verre ting som er livs-hemmende har bare seg selv og takke og kan ligge der å lide. Er ingen rett å få barn og jeg synes ikke synd på de som ikke får det, tenker at det er like greit for da slipper de stakkars barna å vokse opp med dumme foreldre og en verden i dårlig utvikling.  

Anonymkode: 354ba...c11

Anonymkode: 27890...4c6

[vscare]

Jeg har ingen venner som har fått barn enda, men nær sagt alle kollegene mine har enten barn eller barnebarn, så jeg kjenner til problemstillingen. At de snakker om barn og barnebarn når det er noe spesielt som har skjedd synes jeg er helt OK (skjønner fks. godt at en av kollegene ville vise oss noen få bilder fra dåpen til barnebarnet i fjor sommer, hvor hun selv hadde laget kjolen, bakt kaken, osv.). De fleste kollegene snakker heldigvis bare om barn/barnebarn når det er noe klart nevneverdig å fortelle, men så er det selvsagt også noen få som legger ut om temaet i øst og vest og opp og ned i mente, og det må jeg ærlig innrømme at jeg synes lite om. Ikke fordi jeg er bitter, sur eller grinete av meg, eller fordi jeg misliker barn, langt der ifra, men fordi å høre om og snakke om samme tema dag ut og dag inn, samme hva temaet er, blir kjedelig. Enkelt og greit.

Når det er sagt, TS, så kunne du med fordel ha dempet den sutrende tonen noen hakk.

Endret 28. januar 2018 av vscare

[AnonymBruker]

Det er litt rart å få spørsmål om hva man skal med barn. Så at du ikke får svar på det er naturlig. Du vil jo ikke kunne forstå det. Bare det å si at du hater barn! Du trenger ikke å få egne barn eller forholde deg til andres, men å si sånt er grusomt. Med mindre du er et kaldt menneske. Selvsagt. Hvis du er så interessant som person selv og har masse interessant å snakke med andre om, så er det vel bare å hive seg på banen. Men kalde, ufølsomme og selvopptatte mennesker er det få som gidder å lytte til likevel. 

Anonymkode: 051ab...f1a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt rart å få spørsmål om hva man skal med barn. Så at du ikke får svar på det er naturlig. Du vil jo ikke kunne forstå det. Bare det å si at du hater barn! Du trenger ikke å få egne barn eller forholde deg til andres, men å si sånt er grusomt. Med mindre du er et kaldt menneske. Selvsagt. Hvis du er så interessant som person selv og har masse interessant å snakke med andre om, så er det vel bare å hive seg på banen. Men kalde, ufølsomme og selvopptatte mennesker er det få som gidder å lytte til likevel. 

Anonymkode: 051ab...f1a

Skjerp deg. TS er ikke ufølsom selv om hun ikke liker barn og høre om barn hele tiden. 

Anonymkode: 3aeb2...36b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler du deg truffet? 

Anonymkode: 3aeb2...36b

Nei for dette handler jo om folk som du mener skryter for mye av barns sine og at du er lei av at folk snakker om barn. Så nei. Det gjør jeg ikke. Jeg forsøkte bare å si at du kan være stor nok til å la de gjøre det. 

Anonymkode: 87d8c...21d

[Elaine Marley]

Ja, det kan faktisk bli for mye, og det har jeg også opplevd på diverse arbeidsplasser. Selvsagt er det naturlig å snakke om barna sine, men hele tiden og alle detaljer om hva de har gjort osv. Det er ikke så veldig interessant. 

Så da begynner jeg å lure på om de ikke har andre interesser? Eller bare dårlige sosiale antenner? 

Dette gjelder ikke alle, men man kan ikke nekte for at noen holder på sånn. 

[AnonymBruker]

Man snakker om det man har til felles. Og man snakker om det man er engasjert i. Man snakker ofte om nærliggende ting og om noe man nylig har opplevd. Og barn er ofte en fellesnevner blant folk. Derfor snakker man ofte om barn. Jeg vil påstå at dette handler om å ha sosiale antenner. Men det er klart man må kunne klare å få med seg at det er folk tilstede som ikke har barn og at det uansett må kunne gå an å snakke om andre ting. Men den eller de som ønsker å snakke om noe annet må også ta ansvar for å bringe andre temaer på banen. De trenger ikke å sitte og furte. Det er ytterst spesielt å spørre noen hva de skal med barn. Selv om man ikke ønsker seg barn, så forstår man gjerne at barn ikke er noe man går hen og anskaffer seg til et eller annet formål. Og å si at man hater barn er direkte stygt. Jeg har full forståelse for at man bør variere hva man snakker om og at man bør se an sitt publikum. Men slik trådstarteren her uttrykker seg, med totalt fravær av empati og innsikt, så har jeg ingen forståelse eller sympati for hva hennes situasjon angår. 

Anonymkode: 051ab...f1a

[AnonymBruker]

Jeg har selv barn og hater barneprat. Elsker å kunne finne på ting uten ungene på slep og ikke prate om dem på mange timer. 

Anonymkode: 98b7c...166

[AnonymBruker]

På 28.1.2018 den 17.04, AnonymBruker skrev:

Du hører veldig barnslig ut. Alle skal tilpasse seg deg fordi du er så fryktelig interessant, er det sånn det er eller?  Oh God, så kult det er med sånne folk. Gjeeesp.

Anonymkode: e0ec2...2a1

Nei, det handler vel heller om at man forventer at folk er selvstendige individer med egne liv og interesser selv om de får barn. Det er jo dem man ble venner med, ikke disse nyfrelste individene som tror at alle er interessert i å høre om hjertegullets utslett eller magetrøbbel. Det er jo ikke TS som har endret seg og forventer at de rundt henne tilpasser seg. Her er det jo omvendt. 

Men nåde dem som kritiserer mas om barn til noen som driver med dette selv. Barnslig fordi man ikke er begeistret for alt dette snakket om barn og at man visstnok er så interessant selv bare fordi man ønsker å snakke om noe annet enn barn. For noe vås.  

Anonymkode: 3041b...9f3

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, joda! Men det er jo ikke alle perioder i livet man har tid til å se/høre/lese så mye nyheter, for det er så mye å gjøre.... Må rett og slett legge bort en del interesser i en periode.

Anonymkode: 27890...4c6

For noe tull. Du bortprioriterer det og det er et valg. 

Anonymkode: 3041b...9f3

[AnonymBruker]

On 1/28/2018 at 6:05 PM, AnonymBruker said:

 I min tidligere jobb var det også helt ekstremt med barneprat i lunsjen. Prøvde stadig å bytte tema, men de greide alltid på en finurlig måte å få inn noe om barna eller graviditeten i det nye temaet. 

Anonymkode: 47c53...9f9

Sånn var det på min forrige jobb også. 

Jeg: Følger dere med på Broen? De: Nei vettu hva, da er etter leggetid og da er jeg utslått etter nok en dag i tidsklemma.

Jeg: Mye regn i det siste. De: Ja, det er et slit å få på oljehyrer på x antall unger hver dag.

Jeg: Har dere noen ferieplaner i år? De: Ja, det blir vel Tusenfryd igjen. Koster en formue med ferie når man har barn, vet du.

Jeg: Er den blusen ny? De: Ja, det ser du vel, ingen grøtflekker enda.

Osv. Det fantes ikke et eneste tema som ikke kunne knyttes opp mot barn. Nå jobber jeg på en mannsdominert arbeidsplass, der er det minimalt med sånt, selv om de fleste er fedre. Der kan man faktisk snakke om fotball uten at det betyr at Santaniel scoret for lilleputtlaget, om  biler uten at det handler om barneseter, og om film som har over 12-års aldersgrense.

Anonymkode: d0c77...602

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var det på min forrige jobb også. 

Jeg: Følger dere med på Broen? De: Nei vettu hva, da er etter leggetid og da er jeg utslått etter nok en dag i tidsklemma.

Jeg: Mye regn i det siste. De: Ja, det er et slit å få på oljehyrer på x antall unger hver dag.

Jeg: Har dere noen ferieplaner i år? De: Ja, det blir vel Tusenfryd igjen. Koster en formue med ferie når man har barn, vet du.

Jeg: Er den blusen ny? De: Ja, det ser du vel, ingen grøtflekker enda.

Osv. Det fantes ikke et eneste tema som ikke kunne knyttes opp mot barn. Nå jobber jeg på en mannsdominert arbeidsplass, der er det minimalt med sånt, selv om de fleste er fedre. Der kan man faktisk snakke om fotball uten at det betyr at Santaniel scoret for lilleputtlaget, om  biler uten at det handler om barneseter, og om film som har over 12-års aldersgrense.

Anonymkode: d0c77...602

Helt greit å synes det er kjedelig å høre om andres barn. Men det er jo heller ikke sånn at alle synes det er spennende å snakke om biler og fotball. Biler har jeg personlig aldri hørt noen snakke om — fotball har jeg skjønt at mange er veldig opphengt i. Og etter mitt syn er dette ofte ganske pregløse, kjedelige folk.

Slutter meg til personen over her som påpeker at kollegaer ofte snakker om det de har felles. Minste felles multiplum. Og det er ofte barn. Det er helt ufarlig, helt upolitisk. Betyr ikke at disse kollegaene ikke snakker om andre ting med folk nærmere seg.

Anonymkode: ad8ca...64b

[AnonymBruker]

Veldig morsomt å lese hvordan barn blir trukket inn under enhver sammenheng. Ja, sånn er det. Og joda, man er fremdeles et eget individ med egne interesser når man blir mamma. Eller pappa. Og selvsagt kan man snakke om alt mulig akkurat som før. Men man slutter aldri å følge med på barna enten de er tilstede eller ikke. De er viktigere enn bilene og fotballkampene og filmene. Jeg kan godt glede meg over....Vel, ikke akkurat bilene og fotballkampene, men filmer, bøker og konserter er jeg med på. Men alt hva barna angår topper alt dette. Ned til minste detalj. En konsert kan være en fantastisk opplevelse. Men det er kun tidsfordriv i forhold til det å ta vare på barna. Det er til sammenlikning meningsløst. Man har det ikke bra om barna har det vondt. Og man holder alltid øye med dem. Når man har noe å ta vare på i livet som er større enn seg selv, så er det ikke rart at man trekker fram barna i tide og utide. De er nemlig alltid tilstede. Man føler et ansvar for dem til enhver tid. Man kan ikke forvente at venner som får barn skal være slik de var før de fikk barn. At de skal forholde seg til verden på samme måte. Livet blir veldig anderledes. Så får heller trådstarteren her og andre som deler hennes syn fortsette å irritere seg over at man ikke lenger er den samme gamle. Jeg har venner uten barn og jeg misunner dem ikke. De misunner heller ikke meg. Livet er i stadig endring. Men vi tilpasser oss hverandre og tar vare på vennskapet. 

Anonymkode: 051ab...f1a

[Djungelvrål]

På 28.1.2018 den 17.28, Kalevala skrev:

Å få barn er det nest største instinktet vi har, etter overlevelsesinstinktet.  Du må nok derfor innse at det er du som er den rare, og at 99,7% av menneskene du møter ikke er enig med deg.

Det finnes mange med barn som ikke snakker om de 24/7.  Det har en god del med sosiale antenner å gjøre.  Det er innlysende at ikke alle er interessert å høre om ungene dine,  men noen er utrolig selvopptatte.   Jeg har en halvoksen sønn og kan godt snakke litt om unger men ikke i timesvis.  Det er faktisk ikke så spennende. 

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Helt greit å synes det er kjedelig å høre om andres barn. Men det er jo heller ikke sånn at alle synes det er spennende å snakke om biler og fotball. Biler har jeg personlig aldri hørt noen snakke om — fotball har jeg skjønt at mange er veldig opphengt i. Og etter mitt syn er dette ofte ganske pregløse, kjedelige folk.

Slutter meg til personen over her som påpeker at kollegaer ofte snakker om det de har felles. Minste felles multiplum. Og det er ofte barn. Det er helt ufarlig, helt upolitisk. Betyr ikke at disse kollegaene ikke snakker om andre ting med folk nærmere seg.

Anonymkode: ad8ca...64b

Jeg synes heller ikke det er spesielt spennende med biler og fotball, dog mer spennende enn en typisk barnediskusjon om Gullklumpens avføring. Men det som blir kjedelig er når noen snakker KUN om det samme hele tiden, enten det er biler, fotball eller bleier. Og som vrir alle andre emner over på sitt eget. 

Anonymkode: d0c77...602

[AnonymBruker]

Foretrekker absolutt å høre om Gullklumpens avføring framfor biler. Godt folk er ulike. Det finnes noen for alle! Men alle vrir emnene over på sitt eget. Det er bare naturlig. Kunsten er å ikke ta fullstendig over. En mamma jeg kjenner til gjør det. Litt morsomt å observere. Men kun observere! Orker ikke å involvere meg, for da blir jeg sittende og måtte lytte og nikke resten av tida. Hvis jeg bare ikke sier noe kan jeg komme og gå som jeg vil 

Anonymkode: 051ab...f1a

[AnonymBruker]

On 28.1.2018 at 6:39 PM, AnonymBruker said:

Dette instinktet er ikke en selvfølge for alle, og "vi" er litt for altomfattende. På toppen av det har i valgfrihet her til lands. At man ikke har like stor trang for barn(or whatnot) som deg gjør en ikke noe mer rar, på samme måte som at en person som ikke velger utdanning ikke nødvendigvis blir å anse som"rar".

Anonymkode: 346aa...21a

Man tror at mennesket kan ha eksistert så lenge som 300 millioner år, og hele denne tiden har det å føre slekten videre vært det viktigste av alt. P-pillen ble ikke tatt i bruk før på 60-tallet, men selv om den har vært på markedet i flere tiår har folk både ønsket seg og fått barn. Jeg tror du og dine meningsfeller er den første generasjonen som ikke vil ha barn. Før dere har det vært ganske uvanlig, så ja, dere er litt rare enten dere vil eller ikke. Det er greit å være rar, men hvis man er det kan man jo respektere at barn er noe av det viktigste i livet for mange av de som følger normalen. Det er i alle fall ikke opp til dere å bestemme hva som er kjedelige samtaleemner

Anonymkode: e0ec2...2a1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man tror at mennesket kan ha eksistert så lenge som 300 millioner år, og hele denne tiden har det å føre slekten videre vært det viktigste av alt. P-pillen ble ikke tatt i bruk før på 60-tallet, men selv om den har vært på markedet i flere tiår har folk både ønsket seg og fått barn. Jeg tror du og dine meningsfeller er den første generasjonen som ikke vil ha barn. Før dere har det vært ganske uvanlig, så ja, dere er litt rare enten dere vil eller ikke. Det er greit å være rar, men hvis man er det kan man jo respektere at barn er noe av det viktigste i livet for mange av de som følger normalen. Det er i alle fall ikke opp til dere å bestemme hva som er kjedelige samtaleemner

Anonymkode: e0ec2...2a1

Vi er ikke katter, og trenger ikke formere oss som dyr. Dessuten vil ikke menn flest ha forhold eller familie, også kan man jo ende opp som alenemor, og den angsten hadde ikke jeg orket hvertfall. De fleste menn er dessuten utro, og jeg hadde ikke orket det + ende opp som alenemor og bli gjort narr av og sett ned på. 

Siden jeg har angst for alt mulig så er jeg nok heller ikke egnet til å ha barn. Jeg er også redd for barn, da jeg ble grovt mishandlet av norske barn da jeg var liten. Er nok en stor grunn til at jeg ikke vil ha barn. Alle har sine grunner til å få/ikke få barn, at du kaller folk rare fordi de ikke vil ha barn er utrolig spesiell oppførsel. Ikke normalt i det hele tatt. Er du med i en sekt eller noe?

Som en skrev lenger opp her, så er problemet at folk snakker KUN om barn konstant og det er såå uinteressant. Samme hadde det vært om det var fotball, biler eller hva som helst. Mange med barn er utrolig selvsentrert og skal skryte så fælt. 

Anonymkode: 9f1b4...2cb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man tror at mennesket kan ha eksistert så lenge som 300 millioner år, og hele denne tiden har det å føre slekten videre vært det viktigste av alt. P-pillen ble ikke tatt i bruk før på 60-tallet, men selv om den har vært på markedet i flere tiår har folk både ønsket seg og fått barn. Jeg tror du og dine meningsfeller er den første generasjonen som ikke vil ha barn. Før dere har det vært ganske uvanlig, så ja, dere er litt rare enten dere vil eller ikke. Det er greit å være rar, men hvis man er det kan man jo respektere at barn er noe av det viktigste i livet for mange av de som følger normalen. Det er i alle fall ikke opp til dere å bestemme hva som er kjedelige samtaleemner

Anonymkode: e0ec2...2a1

Vi er ikke den første generasjonen ihvertfall. Jeg jobbet som hjemmehjelp for 20 år siden og noen av de eldre var frivillig barnløse. Interessant nok var de også de mest spennende å snakke med fordi de hadde opplevd og gjort så mye annet enn barn og barnebarn.

Anonymkode: ea74a...31e

[bortebra]

Det kommer jo an på hvilke mennesker man omgås. Noen har jo ikke så mye annet å snakke om. Jeg har venner som heller vil snakke om politikk og hva som skjer i verden eller en bok de har lest eller en film de har sett enn barna sine. Det er litt som å snakke om været, det har sin begrensede interesse og man kan ikke fortsette i det uendelige. Men jeg kan ikke si ta jeg verken i arbeidssammenheng eller via venner og på fester havner så ofte borti sånne samtaler. Kanskje jeg er fryktelig snobbete nå, men kan det være utdanningsnivået?