Lar dere 7 åringen bestemme?

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Anonymus Notarius said:

Tror det var litt dumt av TS å fremheve dette med samvær med mor osv når diskusjonen egentlig er hvorvidt man skal la barna selv bestemme om de vil gå på fritidsaktivitet eller ikke. 

Barna mine må gå på fritidsaktivitetene sine med mindre det er noe spesielt. At det er dårlig vær eller at de ikke har lyst uten noen spesiell grunn, er ikke en unnskyldning. De er alltid glad de dro når de først kommer dit. 

Jeg tror det er lurt å pushe ungene litt på sånt, det gir dem mer utholdenhet og gjennomføringsevne på sikt.

Hun har fortsatt ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: c8434...6bd

[Tøytigern]

23 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Gi faan, ikke bland dere inn i hva mor gjør om hun ikke gjør noe ulovlig. Det er ene og alene hun som taper på å gi etter.

Fortsett det dere gjør hjemme til dere selv å ikke prat om det til datteren å overse det negative fra mor. Det vil bare spise dere opp.

I beg to differ. Hvis hun lærer barnet at det er helt greit å ikke pushe seg selv litt, så er det ugreit for barnets framtid.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Ulrikke said:

Så lenge de har tatt valget om å ville gå på en aktivitet, så skal man på det med mindre man er syk eller invitert i bursdag. Det løpet har jeg kjørt fra dag 1.... Bestemmer de seg for å slutte, må de gå ut "sesongen" eller hva jeg skal si...

Det har hendt her at hun som nå er 12 heller vil være hjemme enn å gå på trening, men hun har alltid fått beskjed om å gå. Og hun har alltid hatt det greit når hun er ferdig. Sånn er det jo som regel med de fleste av oss, det kan friste å bli liggende på sofa'n, men når vi først kommer oss ut gjør det oss godt....

Nå er hun såpass stor og er såpass glad i idretten sin at de gangene hun ber om å få slippe nå er det som regel en god grunn (men det betyr ikke at man tar både en og tre runder før man avgjør at det ikke blir trening, og i 3 av 4 tilfeller drar hun på trening allikevel )

Så nei, en 7-åring kan ikke bestemme sånt. Det går også på dem som faktisk arrangerer aktiviteten, de har planlagt ut fra antall osv, så jeg synes det er litt respektløst å bare ikke "gidde"...

Er ts hos moren og barnet hundre prosent?

Nei, så det er ikke sikkert at det bare er fordi de ikke gidder.

Det vet hun ikke.

Uansett synes jeg det smålig å henge seg opp noe så lite.

Anonymkode: c8434...6bd

[Tøytigern]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har fortsatt ingenting med det å gjøre.

Anonymkode: c8434...6bd

Det ideelle er jo at hun ikke blander seg inn i oppdragelsen, men lar det være en sak for biologisk mor og far. Men hun skal jo faktisk være en av dem som er med og setter grenser for barnet, all den tid hun er med og tar vare på det. Og hun har lov til å ha bekymringer for et barn hun åpenbart bryr seg om... Spesielt når hun er en del av barnets liv.

[AnonymBruker]

16 hours ago, Arkana said:

Jeg tenker at man bør gjennomføre når man har meldt seg på og betalt for en aktivitet, men at det også er lov å droppe en gang i blant. Hva din samboers datter får lov til hos sin mor er ikke deres sak. 

Enig, og dette er heller ikke den store saken.

Å være "bekymret" over.

Anonymkode: c8434...6bd

[Tøytigern]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ts hos moren og barnet hundre prosent?

Nei, så det er ikke sikkert at det bare er fordi de ikke gidder.

Det vet hun ikke.

Uansett synes jeg det smålig å henge seg opp noe så lite.

Anonymkode: c8434...6bd

Det er faktisk ikke en liten sak. Det er med og bygger barnets karakter og holdninger for framtiden. Når hun lærer seg fra hun er liten av at det er greit å backe ut, hver gang hun ikke har lyst til noe, vil hun ikke nå like langt som hun ellers kunne ha gjort.

[Tøytigern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig, og dette er heller ikke den store saken.

Å være "bekymret" over.

Anonymkode: c8434...6bd

Men det er jo nettopp det som er saken. 

[Arkana]

7 minutter siden, Tøytigern skrev:

I beg to differ. Hvis hun lærer barnet at det er helt greit å ikke pushe seg selv litt, så er det ugreit for barnets framtid.

Alle foreldre gjør ting som potensielt kan være ugreit for barnets framtid. Det er ingen som driver med 100% optimal oppdragelse og det er heller ingen fasit for hva som er 100% optimal oppdragelse. At TS og hennes samboer er uenige med hvordan barnets mor oppdrar sine barn betyr ikke det at TS har rett til å blande seg inn i oppdragelsen. De kan velge å oppdra barnet annerledes hjemme hos seg selv, de kan til og med snakke med mor om dette, men utover det har de ingenting med hvordan mor oppdrar egne barn. Dette er en ganske liten sak.

Endret 25. januar 2018 av Arkana

[Carrot]

Jeg syns ikke det er greit at mor lar barnet slippe aktiviteter fordi hun ikke vil og svaret ville vært det samme om det var mor, far, stemor, stefar, fosterforeldre, besteforeldre, onkel, tante, naboen, læreren - whatever!

Grunnen er at det handler om å lære barnet mer enn bare den aktiviteten, det handler om stamina til å gjennomføre når man ikke vil, mestringsfølelsen, samspillet med andre, det å være en del av noe - også når det er kjipt.. En viktig lærdom som TS og BF har lært ungen som mor i denne sammenhengen undergraver - og det å undergrave som forelder er ikke OK uansett hvordan man drar på seg "alt man skal nå bry seg om hatten" som jeg ser enkelte gjør.

Barnets beste trumper alltid - og barnets beste er ikke å få bestemme selv i denne saken.

[Arkana]

7 minutter siden, Tøytigern skrev:

Det er faktisk ikke en liten sak. Det er med og bygger barnets karakter og holdninger for framtiden. Når hun lærer seg fra hun er liten av at det er greit å backe ut, hver gang hun ikke har lyst til noe, vil hun ikke nå like langt som hun ellers kunne ha gjort.

Du overdriver. Det er ikke som om hele ens karakter og holdninger for framtiden bygger på deltagelse på den ene fritidsaktiviteten man hadde som syvåring. 

Endret 25. januar 2018 av Arkana

[Tøytigern]

5 minutter siden, Arkana skrev:

Du overdriver. Det er ikke som om hele ens karakter og holdninger for framtiden bygger på deltagelse på den ene fritidsaktiviteten man hadde som syvåring. 

Nei, det er det ikke. Jeg synes også man skal la barn på den alderen få ta egne avgjørelser og lære seg å bli et selvstendig barn. Men problemet er at mor nå lærer barnet sitt unnfallenhet. Ungen tester utvilsomt ut morens grenser, da det ikke er problemer med å møte fram i øsende regnvære når sjuåringen er hos far. Da er det på sin plass å tenke på at mor også lager ris til sin egen bak, ved å alltid gi etter for barnets infall... Det er også små ting som oppmøte på fritidsaktiviteter som er med å bygge ungenes holdninger for framtiden. Det er viktig å lære seg at oppmøte er viktig og at det er bra å pushe seg selv ut av huset, selv om man helst vil være hjemme og gå glipp av det sosiale med andre unger på aktiviteten... Flere små ting blir til en stor ting.

Endret 25. januar 2018 av Tøytigern

[Arkana]

Akkurat nå, Tøytigern skrev:

Det er viktig å lære seg at oppmøte er viktig og at det er bra å pushe seg selv ut av huset, selv om man helst vil være hjemme og gå glipp av det sosiale med andre unger på aktiviteten...

Ja, det er viktig, men hvor viktig er av deg og andre sterkt overdrevet. Dette handler om å blande seg inn i andres oppdragelse og det kan man bare ikke gjøre. TS og samboeren gjør sikkert ting som moren er uenig i også, det er bare sånn det er. I hennes hjem gjelder hennes regler og i morens hjem gjelder morens regler. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Carrot said:

Jeg syns ikke det er greit at mor lar barnet slippe aktiviteter fordi hun ikke vil og svaret ville vært det samme om det var mor, far, stemor, stefar, fosterforeldre, besteforeldre, onkel, tante, naboen, læreren - whatever!

Grunnen er at det handler om å lære barnet mer enn bare den aktiviteten, det handler om stamina til å gjennomføre når man ikke vil, mestringsfølelsen, samspillet med andre, det å være en del av noe - også når det er kjipt.. En viktig lærdom som TS og BF har lært ungen som mor i denne sammenhengen undergraver - og det å undergrave som forelder er ikke OK uansett hvordan man drar på seg "alt man skal nå bry seg om hatten" som jeg ser enkelte gjør.

Barnets beste trumper alltid - og barnets beste er ikke å få bestemme selv i denne saken.

Men hvordan vet ts at det er grunnen?

Er hun med mor og barn hundre prosent av tiden?

Nei.

Jeg er ufør, det er ikke alle som vet hvorfor. 

 

Anonymkode: c8434...6bd

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Carrot said:

Jeg syns ikke det er greit at mor lar barnet slippe aktiviteter fordi hun ikke vil og svaret ville vært det samme om det var mor, far, stemor, stefar, fosterforeldre, besteforeldre, onkel, tante, naboen, læreren - whatever!

Grunnen er at det handler om å lære barnet mer enn bare den aktiviteten, det handler om stamina til å gjennomføre når man ikke vil, mestringsfølelsen, samspillet med andre, det å være en del av noe - også når det er kjipt.. En viktig lærdom som TS og BF har lært ungen som mor i denne sammenhengen undergraver - og det å undergrave som forelder er ikke OK uansett hvordan man drar på seg "alt man skal nå bry seg om hatten" som jeg ser enkelte gjør.

Barnets beste trumper alltid - og barnets beste er ikke å få bestemme selv i denne saken.

Det er faktisk ganske mange som ikke vet at jeg er ufør.

Anonymkode: c8434...6bd

[Tøytigern]

6 minutter siden, Arkana skrev:

Ja, det er viktig, men hvor viktig er av deg og andre sterkt overdrevet. Dette handler om å blande seg inn i andres oppdragelse og det kan man bare ikke gjøre. TS og samboeren gjør sikkert ting som moren er uenig i også, det er bare sånn det er. I hennes hjem gjelder hennes regler og i morens hjem gjelder morens regler. 

Nei, det bør man overlate til foreldrene. Men nå stiller T.S et enkelt spørsmål og det må hun få lov til. Det er ikke unormalt at folk dropper innom KG for å spørre om alt mellom himmel og jord for å få hjelp til å bekrefte at egne holdninger er helt greie. Og det synes jeg at hennes holdninger er. Om hun skal begynne å kreve ting av barnet, blir det feil. Det er det ungens far som skal gjøre. Men hun vil komme i situasjoner der barnet trenger å få høre et nei fra andre enn kun foreldrene. Den situasjonen vil hun komme i, og da er det uheldig å alltid henvise til faren. Da vil barnet miste respekten for steforelderen som egen person. 

Endret 25. januar 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Just now, Tøytigern said:

Nei, det bør man overlate til foreldrene. Men nå stiller T.S et enkelt spørsmål og det må hun få lov til. Det er ikke unormalt at folk dropper innom KG for å spørre om alt mellom himmell og jord for å få hjelp til å bekrefte at egne holdninger er helt greie. Og det synes jeg at hennes holdninger er. Om hun skal begynne å kreve ting av barnet, blri det feil. Det er det ungens far som skal gjøre. Men hun vil komme i situasjoner der barnet trenger å få høre et nei fra andre enn kun foreldrene. Den situasjonen vil hun komme i, og da er det uheldig å alltid henvise til faren. Da vil barnet miste respekten for steforelderen som egen person. 

Ja, og da må vi som er uenig også lov til å svare, eller er det bare monopol på å svare hvis man er enig med deg?

 

7 minutter siden, Arkana said:

Ja, det er viktig, men hvor viktig er av deg og andre sterkt overdrevet. Dette handler om å blande seg inn i andres oppdragelse og det kan man bare ikke gjøre. TS og samboeren gjør sikkert ting som moren er uenig i også, det er bare sånn det er. I hennes hjem gjelder hennes regler og i morens hjem gjelder morens regler. 

 

Anonymkode: c8434...6bd

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, og da må vi som er uenig også lov til å svare, eller er det bare monopol på å svare hvis man er enig med deg?

 

 

Anonymkode: c8434...6bd

"ha

Anonymkode: c8434...6bd

[AnonymBruker]

Hos oss er det ikke greit å skulke aktiviteter om de ikke er syk, bursdag eller annen type arrangement. Jeg hadde ikke betalt full kontingent om ungene ikke ville dratt når de er hos den andre forelderen.  Da hadde jeg faktisk snakket både med mor og barnet. Har man meldt seg på en aktivitet så følger man den eller så må man slutte/finne en ny når sesongen er over. Og det er som noen sier over her, det har med utholdenhet å gjør. Å lære ungene å ignorere dørstokkmila..😊

Anonymkode: 698b6...ad2

[Hr. Aktiv]

2 timer siden, Tøytigern skrev:

I beg to differ. Hvis hun lærer barnet at det er helt greit å ikke pushe seg selv litt, så er det ugreit for barnets framtid.

Er ikke barnet like mye til far? Der går pushingen helt fint. Ser egentlig ikke problemet. 

Barn lærer raskt at det er forskjellige måter å gjøre ting på å regler uansett hvor de drar. 

[Gjest Anonymus Notarius]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og da må vi som er uenig også lov til å svare, eller er det bare monopol på å svare hvis man er enig med deg?

 

 

Anonymkode: c8434...6bd

Poenget er vel at dette raskt ble en "mor vs stemor"-debatt og ikke en "bør ungene pushes til å gå på fritidsaktivitet"-debatt. Det er jo veldig typisk KG at ale stemødre sier blir møtt med motstand... Tipper svarene hadde vært helt annerledes om TS var mor.