Mulig å bli frisk? Sannsynlig?

[AnonymBruker]

Jeg er diagnostisert med tre personlighetsforstyrrelser, angst, trikotillomani og søvnvansker (insomni). 

Har slitt med personlighetsforstyrrelsene og angsten så lenge jeg kan huske, helt siden barnehagealder. Har kun forverret seg med alderen. Nå er jeg 21 år. Har ingen nære venner. Ble "slutt" mellom meg og bestevenninna mi gjennom 11 år for et par år siden. Aldri hatt kjæreste. 

Gått i behandling i mange år og vært innlagt to ganger. Sluttet i behandling da jeg flyttet for å studere, ser nå ut til at jeg ikke blir å fullføre studiene. Orker ikke tanken på å skulle starte i behandling i en ny by, da jeg må få en ny behandler og starte helt på nytt. Forrige behandler hadde jeg i flere år og vi fikk en god relasjon. Selv om behandlingen ikke gjorde meg bra, gjorde den meg noe bedre eller i det minste ikke verre. Merker nå at så lang tid uten behandling har forverret min situasjon betraktelig.

Ser egentlig ikke håp for fremtiden med det jeg opplever som såpass omfattende og komplekst at det kanskje ikke er mulig å bli frisk. Frykter å bli ufør, men vil så gjerne få til å være i fulltidsjobb. Har tidligere vært renholder og butikkmedarbeider ved siden av skolen.

Kan ikke lage avtaler eller planer med noen, da jeg aldri kan vite hvordan jeg kommer til å føle meg. Jeg vet ikke hvordan jeg kommer til å føle meg i morgen. Jeg vet ikke om jeg får sove i natt, og får jeg ikke det, er naturligvis hele morgendagen ødelagt og det er bare å droppe å finne på noe som helst, da jeg kommer til å være såpass redusert av søvnmangel. Derfor er det vanskelig å bli med på ting. Får jeg sove, er det ikke usannsynlig at natta blir preget av mareritt.

I løpet av et år skal det sies at jeg har noen høydepunkter. Små ting som at jeg leser en god bok, oppdager ny og bra musikk, hyttetur, til større ting som Tusenfryd, reise til utlandet etc. Det er ting jeg setter pris på, men som ikke dominerer livet mitt (kan f.eks. sjeldent være på hytta grunnet at jeg studerer på andre kanten av landet).

Følelseslivet er flatt og jeg føler meg ikke bra. Samtidig har livet mitt alltid vært som dette, så jeg vet ikke hvordan og hvem jeg vil være uten alt dette. Kan ikke se det for meg. Nettopp fordi jeg ikke vet hvordan ting skal være. 

Jeg lurer på om det er mulig å bli frisk, og isåfall om det er sannsynlig, i min situasjon. Eller må jeg bare regne med å gå i terapi hele livet? 

 

Anonymkode: 7e142...700

[Gjest supernova_87]

Jeg vet ikke om du kan bli helt bra, men det er mulig å få det betraktelig bedre enn det du har det nå. Du beskriver selv at behandlingen du var i gjorde deg noe bedre, da er det mulig å bli enda mer bedre med behandling igjen. Ved personlighetsforstyrrelser kan det være viktig med spesielt tilpasset terapi utifra hvilke personlighetsforstyrrelser man har, behandlingen trenger også ofte å gå over lang tid. Mange opplever å ikke bli frisk, men får det mye bedre og lærer seg å leve med utfordringene knyttet til personlighetsforstyrrelsene. 

Har du prøvd å aktivt jobbe med søvnen gjennom søvnrestriksjon? Kombinert med søvndagbok, alle søvnhygienetipsene i boka (og på nettet og overalt!) og evt. kognitiv terapi hvis du har angst rundt sovesituasjonen? Det kan anbefales. 60-80% får bedre søvn ved å følge et opplegg med søvnrestriksjon, hvis de gjennomfører. Det er jævlig mens det står på, men er verdt det om man får det til. 

Jeg leste en god liten artikkel om dermatillomania for noen år siden, der dem omtalte det som TRANGStanker, og satt dermed en link til tvangstanker og tvangshandlinger, kanskje å behandle det som det kan hjelpe deg å få kontroll på nappingen. Dette er jo gjerne også knyttet opp mot søvnmangel og stress/angst. 

Mitt beste råd er i grunn å få styr på søvnen, da jeg fikk styr på søvnen fikk jeg "overskuddet" til å jobbe mer med de andre tingene. ALT endret seg. Søvn er helt essensielt, og det å gå i årevis uten å sove skikkelig, og med konstant søvnmangel som bare bygger og bygger og bygger seg opp det gjøre noe med kroppen og det gjør noe med psyken. Jeg tror ikke folk kan forstå hvordan dette er, for det er liksom ikke det samme som å sove dårlig en uke, eller å gå en natt uten søvn, eller sove 3 timer 7 netter på rad (selv om jeg kan tenke meg at det også gjør sitt inntrykk), men en sånn type søvnunderskudd over så lang tid, det blir liksom aldri nok heller selv om du sover lenge EN natt. Men når dette ble orden på og allerede da jeg begynte å sove hver natt, selv om de bare var 5 timer så begynte ting å bli bedre. 

Det er tungt å begynne med en ny behandler, men det å gå i behandling er nok den beste sjansen for å få den hjelpen du trenger og for å gi deg selv muligheten til å bli bedre. Og det er muligheter der! Det er håp! 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Rainstorm skrev:

Jeg vet ikke om du kan bli helt bra, men det er mulig å få det betraktelig bedre enn det du har det nå. Du beskriver selv at behandlingen du var i gjorde deg noe bedre, da er det mulig å bli enda mer bedre med behandling igjen. Ved personlighetsforstyrrelser kan det være viktig med spesielt tilpasset terapi utifra hvilke personlighetsforstyrrelser man har, behandlingen trenger også ofte å gå over lang tid. Mange opplever å ikke bli frisk, men får det mye bedre og lærer seg å leve med utfordringene knyttet til personlighetsforstyrrelsene. 

Har du prøvd å aktivt jobbe med søvnen gjennom søvnrestriksjon? Kombinert med søvndagbok, alle søvnhygienetipsene i boka (og på nettet og overalt!) og evt. kognitiv terapi hvis du har angst rundt sovesituasjonen? Det kan anbefales. 60-80% får bedre søvn ved å følge et opplegg med søvnrestriksjon, hvis de gjennomfører. Det er jævlig mens det står på, men er verdt det om man får det til. 

Jeg leste en god liten artikkel om dermatillomania for noen år siden, der dem omtalte det som TRANGStanker, og satt dermed en link til tvangstanker og tvangshandlinger, kanskje å behandle det som det kan hjelpe deg å få kontroll på nappingen. Dette er jo gjerne også knyttet opp mot søvnmangel og stress/angst. 

Mitt beste råd er i grunn å få styr på søvnen, da jeg fikk styr på søvnen fikk jeg "overskuddet" til å jobbe mer med de andre tingene. ALT endret seg. Søvn er helt essensielt, og det å gå i årevis uten å sove skikkelig, og med konstant søvnmangel som bare bygger og bygger og bygger seg opp det gjøre noe med kroppen og det gjør noe med psyken. Jeg tror ikke folk kan forstå hvordan dette er, for det er liksom ikke det samme som å sove dårlig en uke, eller å gå en natt uten søvn, eller sove 3 timer 7 netter på rad (selv om jeg kan tenke meg at det også gjør sitt inntrykk), men en sånn type søvnunderskudd over så lang tid, det blir liksom aldri nok heller selv om du sover lenge EN natt. Men når dette ble orden på og allerede da jeg begynte å sove hver natt, selv om de bare var 5 timer så begynte ting å bli bedre. 

Det er tungt å begynne med en ny behandler, men det å gå i behandling er nok den beste sjansen for å få den hjelpen du trenger og for å gi deg selv muligheten til å bli bedre. Og det er muligheter der! Det er håp! 

Tusen takk for svar. Søvnen vet jeg at jeg må jobbe med, og jeg er veldig motivert til å gjøre det.

TS

Anonymkode: 7e142...700

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7e142...700

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å bli "frisk" fra personlighetsforstyrrelser, dog kompliserer det behandlingen at du har hele 3 stk. Nå vet jeg ikke hvilke personlighetsforstyrrelser du har? Men det er gode prognoser for f.eks unnvikende pf, avhengig pf, og andre milde personlighetsforstyrrelser. Det er absolutt mulig å bli frisk fra mer alvorlige personlighetsforstyrrelser, slik som emosjonelt ustabil pf, en undersøkelse viste at etter 10 år med behandling så var over halvparten friske fra EUPF. Tror nok det er lurt å begynne i behandling igjen, slik at du faktisk kan få hjelp til å bli bedre, men husk at en personlighetsforstyrrelse eller flere) ikke er en "livstidsdom". En kan absolutt bli frisk fra en personlighetsforstyrrelse, hvis man ikke hadde hatt mulighet for å bli frisk (eller betraktelig mye bedre) fra en pf hadde det ikke eksistert et behandlingstilbud for slike lidelser. 

Anonymkode: 2efce...89b

[Jabbadabbaduu]

20 timer siden, Rainstorm skrev:

Jeg vet ikke om du kan bli helt bra, men det er mulig å få det betraktelig bedre enn det du har det nå. Du beskriver selv at behandlingen du var i gjorde deg noe bedre, da er det mulig å bli enda mer bedre med behandling igjen. Ved personlighetsforstyrrelser kan det være viktig med spesielt tilpasset terapi utifra hvilke personlighetsforstyrrelser man har, behandlingen trenger også ofte å gå over lang tid. Mange opplever å ikke bli frisk, men får det mye bedre og lærer seg å leve med utfordringene knyttet til personlighetsforstyrrelsene. 

Har du prøvd å aktivt jobbe med søvnen gjennom søvnrestriksjon? Kombinert med søvndagbok, alle søvnhygienetipsene i boka (og på nettet og overalt!) og evt. kognitiv terapi hvis du har angst rundt sovesituasjonen? Det kan anbefales. 60-80% får bedre søvn ved å følge et opplegg med søvnrestriksjon, hvis de gjennomfører. Det er jævlig mens det står på, men er verdt det om man får det til. 

Jeg leste en god liten artikkel om dermatillomania for noen år siden, der dem omtalte det som TRANGStanker, og satt dermed en link til tvangstanker og tvangshandlinger, kanskje å behandle det som det kan hjelpe deg å få kontroll på nappingen. Dette er jo gjerne også knyttet opp mot søvnmangel og stress/angst. 

Mitt beste råd er i grunn å få styr på søvnen, da jeg fikk styr på søvnen fikk jeg "overskuddet" til å jobbe mer med de andre tingene. ALT endret seg. Søvn er helt essensielt, og det å gå i årevis uten å sove skikkelig, og med konstant søvnmangel som bare bygger og bygger og bygger seg opp det gjøre noe med kroppen og det gjør noe med psyken. Jeg tror ikke folk kan forstå hvordan dette er, for det er liksom ikke det samme som å sove dårlig en uke, eller å gå en natt uten søvn, eller sove 3 timer 7 netter på rad (selv om jeg kan tenke meg at det også gjør sitt inntrykk), men en sånn type søvnunderskudd over så lang tid, det blir liksom aldri nok heller selv om du sover lenge EN natt. Men når dette ble orden på og allerede da jeg begynte å sove hver natt, selv om de bare var 5 timer så begynte ting å bli bedre. 

Det er tungt å begynne med en ny behandler, men det å gå i behandling er nok den beste sjansen for å få den hjelpen du trenger og for å gi deg selv muligheten til å bli bedre. Og det er muligheter der! Det er håp! 

Utrolig godt innlegg, Rainstorm! Må bare si meg helt enig i det du skriver. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullt mulig å bli "frisk" fra personlighetsforstyrrelser, dog kompliserer det behandlingen at du har hele 3 stk. Nå vet jeg ikke hvilke personlighetsforstyrrelser du har? Men det er gode prognoser for f.eks unnvikende pf, avhengig pf, og andre milde personlighetsforstyrrelser. Det er absolutt mulig å bli frisk fra mer alvorlige personlighetsforstyrrelser, slik som emosjonelt ustabil pf, en undersøkelse viste at etter 10 år med behandling så var over halvparten friske fra EUPF. Tror nok det er lurt å begynne i behandling igjen, slik at du faktisk kan få hjelp til å bli bedre, men husk at en personlighetsforstyrrelse eller flere) ikke er en "livstidsdom". En kan absolutt bli frisk fra en personlighetsforstyrrelse, hvis man ikke hadde hatt mulighet for å bli frisk (eller betraktelig mye bedre) fra en pf hadde det ikke eksistert et behandlingstilbud for slike lidelser. 

Anonymkode: 2efce...89b

Kun den ene personlighetsforstyrrelsen går inn under milde personlighetsforstyrrelser (dog regnes prognosene for denne som uforutsigbare), de to andre er alvorlige personlighetsforstyrrelser. 

Tenkte det kunne eksistere behandlingstilbud for å unngå forverring av personlighetsforstyrrelsen(e). Eventuelt for forbedring, men ikke nødvendigvis med mål å bli frisk. 

Takk for svar. TS

Anonymkode: 7e142...700

[Horten Market]

Sannsynligheten er lav for å bli frisk fra personlighetsforstyrrelser i dag. Men du er veldig ung, og psykologifaget er i rivende utvikling. Psykologene forstår hvordan personlighetsforstyrrelser oppstår, se for eksempel Omsorgssvikt og personlighetsforstyrrelser, men en kur er langt unna. Kanskje ikke i tid, men langt unna paradigmet i dagens psykologi. Nye tanker og perspektiver må komme. Svaret ligger kanskje i et ord som psykologene vegrer seg for å ta i: Kjærlighet.

[AnonymBruker]

18 timer siden, Horten Market skrev:

Sannsynligheten er lav for å bli frisk fra personlighetsforstyrrelser i dag. Men du er veldig ung, og psykologifaget er i rivende utvikling. Psykologene forstår hvordan personlighetsforstyrrelser oppstår, se for eksempel Omsorgssvikt og personlighetsforstyrrelser, men en kur er langt unna. Kanskje ikke i tid, men langt unna paradigmet i dagens psykologi. Nye tanker og perspektiver må komme. Svaret ligger kanskje i et ord som psykologene vegrer seg for å ta i: Kjærlighet.

Takk for svar. Regnet nok med at det var lav sannsynlighet. Men interessant lesing.

Anonymkode: 7e142...700

[AnonymBruker]

Det viktigste du kan gjøre er å kontakte lege så du får noe medisiner å sove på. Om så bare allergimedisinen Vallergan. Søvn er det viktigste. Jeg tenker at du kan flytte tilbake der du bodde før, for å få den samme behandleren igjen. Jeg personlig har byttet psykolog pga geografi, og selv om det føles litt tungt å begynne med en ny, så får man også nye øyne på ting, og jeg føler ikke at vi begynte helt på nytt. Du kan også få din gamle behandler til å sende over journal. Hva med å ta en liknende jobb som den renholdsjobben du mestret? Legge studier og annen jobb på vent, og virkelig fokusere på behandling nå? Ønsker deg lykke til:) Og hva er egentlig å være frisk, jeg tror du kan få det mye bedre!

Anonymkode: 71650...f64

[Horten Market]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg personlig har byttet psykolog pga geografi, og selv om det føles litt tungt å begynne med en ny, så får man også nye øyne på ting,

Anonymkode: 71650...f64

Godt poeng. TS har gått til samme psykolog i mange år, uten å komme noe videre. Hvorfor fortsette med det som ikke ga resultater? Se på en ny behandler som nye muligheter.

Sitat

Og hva er egentlig å være frisk, jeg tror du kan få det mye bedre!

Man kan leve utmerket med personlighetsforstyrrelser og sår fra barndommen. De uheldige tilbøyelighetene vil kanskje alltid være en del av deg (med mindre psykologene oppdager en revolusjonerende behandling), men du kan motvirke spiralen som drar deg ned. De fleste klarte seg tross alt ganske greit gjennom barndommen (sett bort fra det man ble utsatt for), det er når man står alene i voksenlivet at fortidens problemer gjør livet vanskelig å takle.

Psykologene kan hjelpe til med mestringsstrategier som motvirker spiralen.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Horten Market skrev:

Godt poeng. TS har gått til samme psykolog i mange år, uten å komme noe videre. Hvorfor fortsette med det som ikke ga resultater? Se på en ny behandler som nye muligheter.

Man kan leve utmerket med personlighetsforstyrrelser og sår fra barndommen. De uheldige tilbøyelighetene vil kanskje alltid være en del av deg (med mindre psykologene oppdager en revolusjonerende behandling), men du kan motvirke spiralen som drar deg ned. De fleste klarte seg tross alt ganske greit gjennom barndommen (sett bort fra det man ble utsatt for), det er når man står alene i voksenlivet at fortidens problemer gjør livet vanskelig å takle.

Psykologene kan hjelpe til med mestringsstrategier som motvirker spiralen.

Burde kanskje sagt det i HI, men hadde et traumatisk møte under innleggelsene med psykologen der (første psykolog jeg møtte). Ble opprettet tilsynssak av Fylkesmannen og konkludert med at de ikke hadde handlet i tråd med gjeldende lovverk under begge mine innleggelser (samme psykolog begge gangene). Psykologen jeg har hatt utenom dette har jeg likt godt (andre psykolog jeg har møtt), han er veldig dyktig og vi har som nevnt en god relasjon. Jeg tør ikke å møte en ny i frykt for at jeg skal møte en lignende som den under innleggelsene (første psykologen jeg møtte, hadde tidligere hatt psykiater).  

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det viktigste du kan gjøre er å kontakte lege så du får noe medisiner å sove på. Om så bare allergimedisinen Vallergan. Søvn er det viktigste. Jeg tenker at du kan flytte tilbake der du bodde før, for å få den samme behandleren igjen. Jeg personlig har byttet psykolog pga geografi, og selv om det føles litt tungt å begynne med en ny, så får man også nye øyne på ting, og jeg føler ikke at vi begynte helt på nytt. Du kan også få din gamle behandler til å sende over journal. Hva med å ta en liknende jobb som den renholdsjobben du mestret? Legge studier og annen jobb på vent, og virkelig fokusere på behandling nå? Ønsker deg lykke til:) Og hva er egentlig å være frisk, jeg tror du kan få det mye bedre!

Anonymkode: 71650...f64

Har gått på Vallergan tidligere. Hangoveren jeg får av den er grusom. Kan dessverre ikke legge studier på vent, da jeg har funnet ut at jeg skal inn på medisin og derfor må ta opp fag fra høsten av, i ett år... Da det er noen spesielle fag etc. jeg skal ha + at jeg må ha karaktergaranti, kan jeg kun gjøre dette i to byer, begge på andre kanten av landet. 

Tusen takk for innlegget ditt! TS

 

Anonymkode: 7e142...700

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde kanskje sagt det i HI, men hadde et traumatisk møte under innleggelsene med psykologen der (første psykolog jeg møtte). Ble opprettet tilsynssak av Fylkesmannen og konkludert med at de ikke hadde handlet i tråd med gjeldende lovverk under begge mine innleggelser (samme psykolog begge gangene). Psykologen jeg har hatt utenom dette har jeg likt godt (andre psykolog jeg har møtt), han er veldig dyktig og vi har som nevnt en god relasjon. Jeg tør ikke å møte en ny i frykt for at jeg skal møte en lignende som den under innleggelsene (første psykologen jeg møtte, hadde tidligere hatt psykiater).  

Har gått på Vallergan tidligere. Hangoveren jeg får av den er grusom. Kan dessverre ikke legge studier på vent, da jeg har funnet ut at jeg skal inn på medisin og derfor må ta opp fag fra høsten av, i ett år... Da det er noen spesielle fag etc. jeg skal ha + at jeg må ha karaktergaranti, kan jeg kun gjøre dette i to byer, begge på andre kanten av landet. 

Tusen takk for innlegget ditt! TS

 

Anonymkode: 7e142...700

Jeg har også slitt med store søvnproblemer og prøvd mye for dette, og sover fint lite om jeg ikke har noe å sove på. Dette gjelder min søster og far også, så litt ligger det nok i familien min disse tilbøyelighetene. Nå går jeg på truxal i liten dose om kvelden, sove dose, og sover ganske så bra på det, uten noe hangover og heller ikke fare for noe avhengighet. I tillegg til søvnrestriksjonsregler som nevnt over her, som også er et viktig tillegg selv om en har noe å hjelpe seg med. For meg er det kjempeviktig, da det hjelper meg nettopp til å takle angstproblemene mine bedre enn hvis jeg ikke sover noe godt. Da skyter angsten og depresjonen i været, og migrene kommer også. Selv om du får hangover av vallergan finnes det andre medisiner en kan prøve som ikke er avhengighetsskapende, som sarotex, circadin, tolvon(som ikke alle responderer like bra på riktignok),seroquel og truxal som jeg da går på og har gått på i mange år nå uten at det slutter å virke. Etter en time i senga slukner jeg.

Jeg har også gått til flere behandlere, og vet at overgangen fra den ene til den andre kan være tøff, men de har alle gitt meg ulike ting og nye perspektiver. Å begynne hos en ny kan være det beste som kan skje deg, og om du skulle treffe på en du virkelig ikke liker førsteinntrykket på, kan du bytte til en annen.

Du er ung, og kan nok ikke regne med å være ferdig behandlet i så ung alder, med de lidelsene du har dessverre. Men du kan få det mye bedre, og det må være målet. Ta steget og gå til fastlegen din og be om henvisning til en ny terapeut, enten det er psykolog eller psykiater. Og snakk med ham om medisiner, for det er noe du og legen din må finne ut av i fellesskap om er riktig for deg å utprøve.

Lykke til!

Anonymkode: 3ea80...343

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også slitt med store søvnproblemer og prøvd mye for dette, og sover fint lite om jeg ikke har noe å sove på. Dette gjelder min søster og far også, så litt ligger det nok i familien min disse tilbøyelighetene. Nå går jeg på truxal i liten dose om kvelden, sove dose, og sover ganske så bra på det, uten noe hangover og heller ikke fare for noe avhengighet. I tillegg til søvnrestriksjonsregler som nevnt over her, som også er et viktig tillegg selv om en har noe å hjelpe seg med. For meg er det kjempeviktig, da det hjelper meg nettopp til å takle angstproblemene mine bedre enn hvis jeg ikke sover noe godt. Da skyter angsten og depresjonen i været, og migrene kommer også. Selv om du får hangover av vallergan finnes det andre medisiner en kan prøve som ikke er avhengighetsskapende, som sarotex, circadin, tolvon(som ikke alle responderer like bra på riktignok),seroquel og truxal som jeg da går på og har gått på i mange år nå uten at det slutter å virke. Etter en time i senga slukner jeg.

Jeg har også gått til flere behandlere, og vet at overgangen fra den ene til den andre kan være tøff, men de har alle gitt meg ulike ting og nye perspektiver. Å begynne hos en ny kan være det beste som kan skje deg, og om du skulle treffe på en du virkelig ikke liker førsteinntrykket på, kan du bytte til en annen.

Du er ung, og kan nok ikke regne med å være ferdig behandlet i så ung alder, med de lidelsene du har dessverre. Men du kan få det mye bedre, og det må være målet. Ta steget og gå til fastlegen din og be om henvisning til en ny terapeut, enten det er psykolog eller psykiater. Og snakk med ham om medisiner, for det er noe du og legen din må finne ut av i fellesskap om er riktig for deg å utprøve.

Lykke til!

Anonymkode: 3ea80...343

Ja, søvn har mye å si. Har legetime i mars, egentlig for noe annet, men får kanskje tatt opp det også.

Takk for utfyllende svar! TS

Anonymkode: 7e142...700