Folk som får barn..

[AnonymBruker]

11 timer siden, Cyndaquil skrev:

Fordi når du dår barn blir du mamma, og mamma er du for alltid. Ny rolle, ny tittel. Ingenting kjedelig med det. Du får masse bilder fordi hun er lidenskapelig opptatt av barnet sitt ,som en vanlig mor er.  De elsker rollen som mamma. De mister ikke seg selv, livet går bare over i den nye fasen. «Kari» blir til «mamma Kari»

Slik er det med lidenskap. Hadde noen vært lidenskapelig opptatt av hest,  hadde du blir overøst med hestehoder og rideturer  osv 

 

Mener du dette skjer for menn også?

Anonymkode: f4e86...8b6

[AnonymBruker]

Sorry mødre, men dere er ikke det spøtt minde egoistiske selv om dere har fått barn. Sett utenfra for alle andre er dere som dere alltid har vært. Men dere har jo fått en barn som må settes foran dere selv, så det er klart at dere er pukka nødt til å konsentrere dere veldig mye om det. Men ellers? Nope. 

Anonymkode: e1e7f...2cc

[heipådegsann]

Synes det er interessant å se at det er så steile fronter mellom de med barn og de uten.

Her prøver enkelte mødre å svare på spørsmålet til TS. De beskriver sine egne opplevelser av hvordan det å bli mor forandret dem personlig. Men møter ikke annet enn fordømmelse fordi de innrømmer å ha forandret seg. Ser at barnløse også møter lignende reaksjoner fra de med barn i andre settinger.

Nei, de med barn er ikke bedre enn de uten. De uten er heller ikke bedre enn de med. De aller fleste er bare helt vanlige mennesker.

Det er et faktum at mye forandrer seg i det man blir forelder. På en måte kan det betraktes som en "livskrise" (men ikke i negativ forstand) da mye av den verden man kjenner og det livet man lever kan bli snudd helt på hodet.

Det forandrer en person akkurat som en person forandrer seg når den går fra student til arbeidstaker, fra arbeidstaker til pensjonist. Fra singel til i et forhold. Når man får nye venner osv. Slike ting påvirker oss alle i en eller annen grad. Og da hender det faktisk at venner vokser fra hverandre fordi de får forskjellige interesser og syn på ting.

Ingen av alternativene er nødvendigvis bedre enn det andre. Men hvert individ har en oppfatning av hva som er best for akkurat seg selv. Og de valgene skal respekteres. Og hvis man vokser fra hverandre på grunn av det? Ja da skjer det, og begge får mest sannsynlig nye venner som passer den de er nå bedre. Det er ikke verdens undergang at folk har forskjellige interesser.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

- søvnmangel. Har du prøvd å gå uten mer enn 4 timers søvn hver natt i månedsvis? Og de 4 timene er ikke sammenhengende engang...

- mangel på alenetid. Når ungen endelig er i seng, har du 2 timer på deg før du selv skal legge deg, og de timene skal inkludere rydding, klesvask, vaske matrester av tak og vegger, osv. Hvor blid tror du du hadde vært om du aldri fikk tid til å sette deg ned og kose deg med en bok, eller gjøre andre ting du liker/trenger gjøre for å lade batteriene?

- bekymringer. Er barnet friskt, hva om sånn og sånn skjer, barnehagedrit, osv osv osv

- partneren tar ikke sin del av jobben/ansvaret

- økonomien blir dårligere

- logistikken kan være et helvete

Jeg synes det er merkelig at folk har så liten innsikt i hvordan småbarnstiden er at de ikke skjønner at det kan gå kraftig ut over humøret. Jeg syntes overhodet ikke det var rart at folk ble slitne og irritable etter å ha fått barn, da jeg selv var barnløs. 

Anonymkode: 04c34...622

Tror ikke det er mangel på søvn der i gården. De legger barnet klokken 18.00 hver dag. Og barnet sover hele natten gjennom. På morgenen tar hun barnet opp i senga sammen med seg og de sover der, gjerne til kl.10-11. Dette har hun selv sagt maaange ganger. Kan jo være sliten fordi. Men jeg tror det er andre grunner for at hun er så sur hele tiden. Barnet er snart 1 år gammel også, ser noen skriver de første månedene er det normalt å være sliten og sur. Kan jo være det når barnet er 1 år gammelt og selvfølgelig. Men jeg syns bare det er så trist å se på, at hun skal la det gå så utover partneren sin. Det ødelegger jo forholdet. Det er måten hun er på, alt partneren gjør er galt, og INGEN får lov å passe dette barnet. Selv ikke besteforeldre. Partnere/faren til barnet har heller ALDRI fått være alene med det. Han får heller ikke lov å reise ut med venner på fest en kveld f.eks. Han fikk være med en gang, på vorset. Men etter vorset var det rett hjem igjen.

Jeg vet det kan gå kraftig utover humøret, og jeg skjønner de er slitne og irritable, det er helt greit det.  Men måten noen behandler partneren sin på etter de har fått barn syns jeg ikke noe om. Og jeg sier ikke ALLE er slik.

Anonymkode: 473ab...21d

[Gjest Uhumskheter]

Ut ifra min erfaring er barnevognmafiaen og egoistiske mødre og mødre som alltid skryter og snakker om barna sine, sånn de alltid har vært. Nå har de bare en unge de kan ta med seg når de skryter er egoistiske og går tre i bredden. Nå er det babysaker på alle ledige stoler på cafè, istedenfor handleposer og vesker.

[AnonymBruker]

Jeg sa og alt det der før jeg fikk barn. Skulle ikke miste meg selv, bli kjedelig osv!!!

Det som endra seg var jo at jeg ikke syntes den jeg ble som mamma er kjedelig. Man mister ikke seg selv, jeg innså at man bare fikk noe mer, nye sider og fikk et nytt selv. Jeg syntes jo barnet mitt er mer spennende enn festing, fancy reiser osv. Lykkefølelsen jeg har (inn i mellom all slitenheten og frustrasjonen) er så enorm, som en boblende forelskelse og som alle andre nyforelskede blir man ekkelt, klisje altoppslukt og vil bare dele det med alle. Og pga forelskelsesrusen glemmer vi at ikke alle andre også er det. 

Snakka med en barneløs som faktisk sa at det ville vært mer bekymringsverdig om jeg IKKE endra meg og endra fokus når jeg fikk barn, så noen barneløse skjønner dette. 

Anonymkode: 4b980...9eb

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du dette skjer for menn også?

Anonymkode: f4e86...8b6

For noen menn ja. Min mann har droppa karriærevalg fordi det ville gått på bekoatning av tiden som pappa. Han definerer seg først og fremst som pappa, og setter det først. Han er overrsket over hvor lykkelig han er med å bare være hjemme med familietid

Anonymkode: 4b980...9eb

[Wonders]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, jeg skjønner deg jeg, TS. Jeg er mamma selv med en til på vei, men jeg kjenner igjen beskrivelsen din av enkelte mammaer jeg kjenner også. 

Selv om jeg er mamma er jeg også meg, og jeg føler selv jeg balanserer  dette fint. Jeg føler ikke jeg må legge alle egne interesser på hylla og bare være mamma 100 %. Når jeg treffer venninner har jeg faktisk ikke lyst til å prate om barn hele tiden, det gjør jeg nok på hjemmebane. Men noen mammaer har virkelig det som eneste(!) samtaleemne. De begynner også å sakte men sikkert å kutte ut venner som ikke har barn, bare henge med andre mammaer. De slutter å reise, drar aldri på cafe uten barna, sier nei til å bli med å se en ny utstilling osv osv. 

Barn har definitivt vært en berikelse i livet mitt og det er klart mammarollen er viktig, men livet er så mye mer også. 

Anonymkode: 86852...680

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat samme syn som TS har på mennesker som har barn. Det gjør litt vondt å sitte i glasshus, gjør det ikke? 

Anonymkode: 81f03...af4

Spør du meg om det gjør vondt å sitte i glasshus? 

Anonymkode: 86852...680

[Vera Vinge]

Jeg er mor selv, og skal bare si at jeg syns det er kjedelig med folk som spammer FB med bilder av barnet hele tiden, og enda verre forteller om alt det kan og det veldig ofte. Generelt ville jeg spart det voldsomme skrytet til besteforeldrene, for det er egentlig bare de som er interessert i alle slike detaljer og som også syns dette barnet er verdens beste. Det må også være utrolig kjedelig for de som ikke har barn hvis venninnene bare snakker om barn hele tiden når man treffes. Det går an å ha litt sosial intelligens selv om man selv er veldig opptatt av noe.

Men, det er vel ikke sånn at barnløse generelt sett er så mye bedre heller. En jeg kjenner uten barn snakker ustanselig om hunden sin og legger ut masse bilder av den. Det blir jo like selvsentrert som å kun fokusere på barnet sitt. Og generelt er det vel mange som ikke klarer å se lengre enn til sin egen nese, uavhengig av om man har barn.

Men at folk såkalt "mister seg selv" når de får barn, mener jeg handler om at man er litt umoden selv eller ikke klarer å sette seg inn i hvordan store livshendelser påvirker folk. Man må ikke være nøyaktig lik hele livet, og når man får barn er det helt naturlig at prioriteringene og interessene forandrer seg litt. Man kan fortsatt være den samme personen, bare med et litt annet fokus. Hvis man over hodet ikke forandret seg av å få barn, ville jeg blitt mer bekymret, faktisk.

[hypes]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor forandrer så mange seg til kjedelige kjerringer når de får barn? Det eneste de prater om er ungen! 

Venninnene mine har blitt til de som de selv gjorde narr over. «Skal aldri bli en sånn som tror livet startet når jeg fikk barn, som spammer andre med kjedelige babybilder, syns at livet er gøyest på lekeland og all inclusive ferier».

Snappen min oversvømmes av barn som får mat, barn som ligger på sofaen, barn på trilletur, barn som ser tv. Hvorfor må folk miste seg selv så totalt bare fordi de får barn?

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha barn 

 

Anonymkode: 1861c...480

Mange som blir sånn, ja. Dette er som for deg, mye av grunnen til at ikke jeg vil ha barn heller. Jeg forstår likevel at det er vanskelig for foreldre å unngå at det blir sånn.. Når ungen er født blir alt snudd på hodet, ditt liv er ikke ditt eget lenger. Grunn nr. 2 for min del.. Ungen må gå foran alt, og sånn er det nesten bare nødt til å være mener jeg. Da er det ikke rart at man ikke har så mye igjen av interesser og hobbyer lenger. Er liksom ikke så mye poeng i å skravle i vei om alle ferieturene du har lyst til å dra på, hvis du uansett ikke har mulighet til å dra. Jeg beundrer de som klarer å beholde litt av seg selv etter de har blitt foreldre. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, GoldenLioness skrev:

Mange blir bitchy og sure uten barn også gitt. At du kjenner en eller to som ble det så er ikke akkurat det malen for alle.

Dessuten så er det unntakstilstand første året. Amming, nattevåking etc. Det tar på, men går seg til.

Noen takler også det dårligere enn andre. Ikke minst kommer det an på om forholdet i utgangspunktet var rustet nok til å få barn.

Mange tror at et barn vil redde forholdet og det er absolutt ikke tilfelle nettopp fordi det er krevende og man trenger en partner som stiller opp, tar ansvar og som har samme verdier, moraler og syn på oppdragelse.

Yess !   nemlig .     Derfor må jeg ha et avbrekk av og til, å har funnet meg en moden herlig elskerinne.  Eller holder jeg ikke ut.

Fobudt og moden frukt smaker best        He he .......        

Anonymkode: 90281...522

[Gjest N-Nøff]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor forandrer så mange seg til kjedelige kjerringer når de får barn? Det eneste de prater om er ungen! 

Venninnene mine har blitt til de som de selv gjorde narr over. «Skal aldri bli en sånn som tror livet startet når jeg fikk barn, som spammer andre med kjedelige babybilder, syns at livet er gøyest på lekeland og all inclusive ferier».

Snappen min oversvømmes av barn som får mat, barn som ligger på sofaen, barn på trilletur, barn som ser tv. Hvorfor må folk miste seg selv så totalt bare fordi de får barn?

Dette er grunnen til at jeg ikke vil ha barn 

 

Anonymkode: 1861c...480

Det er grunnen til at du ikke vil ha barn? hahahaha

[Gjest N-Nøff]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan bar prate for min egen del, men jeg har dødd litt av meg selv på dette selv og grunnen til at det en periode var kun sånne type snaps feks var fordi livet mitt kun bestod av ungen. Det var det eneste jeg drev med. Nå er det heldigvis bedre etter 1,5 år😄

Anonymkode: 9ae5e...6ab

Ja, heldigvis! For tenk om du som mor skulle vært opptatt av og stolt av barnet ditt? Det hadde vært en tragedie uten like.

[Gjest N-Nøff]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så enig med ts. Dere som skriver hvor fantastisk det er osv: jeg skjønner dere godt! Jeg skal bli mamma for første gang og er veldig gira over det, men jeg ser an publikummet mitt når jeg snakker om det! Jeg har nok sosial intelligens til å forstå at ikke alle syns det er superinterresant å snakke om at jeg er gravid.. dette tenker jeg på snap også.. det er så sykt kjedelig med alle som legger ut fullt av bilder og filmer av ungene på mystory.. jeg skjønner at besteforeldre kanskje syns det er veldig moro, men folk som ikke har fått barn syns kanskje ikke det!

Anonymkode: 4b90a...a46

Ja, hele livet handler jo om hva alle andre synes om deg til enhver tid, og du må ikke finne på å snakke om graviditet med noen som ikke er interesserte i akkurat dét. *sarkasme*

[Gjest N-Nøff]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok at folk blir mamma. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor de blir så ekstremt bitchy og sure. Ikke alle blir det sikkert, men kjenner ei som ble ekstremt bitchy og sur etter hun fikk barn, sur på partneren sin hele tiden virker det som. Skjønner ikke greia.

Anonymkode: 473ab...21d

Du kjenner én som ble "ekstremt bitchy og sur" etter at hun fikk barn og konkluderer med at "de" (mammaer) blir "så ekstremt bitcyh og sure". Det henger ikke helt på greip det der, altså.

[AgentFassbender]

Mødre blir jo besatte og tar jo aldri øya fra ungen. 

Det hjelper ikke at mange av disse er besatte av sosiale medier fra før, noe de føler er sin egen arena hvor man fronter seg selv og sitt. 
Både min søster og bror fikk barn for litt siden, og personlighet har de ikke lenger. Bare zombier som sitter der og smiler hver gang noen nevner barnet deres. Ingenting annet er interessant. Utenom barnet. Og facebook på mobilen. 
Fryktelig trist.... 

[AnonymBruker]

Jeg er jammen glad jeg har venninner som ikke spammer meg ned med snapper og fb-oppdateringer av barna, og som kan snakke om andre ting og fortsatt være interessert i meg. Selvfølgelig blir barna viktige og tar mye plass og snakker om dem, men alle som er enspora på en eller annen måte er utrolig slitsomme å forholde seg til. 

Anonymkode: e1e7f...2cc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen menn ja. Min mann har droppa karriærevalg fordi det ville gått på bekoatning av tiden som pappa. Han definerer seg først og fremst som pappa, og setter det først. Han er overrsket over hvor lykkelig han er med å bare være hjemme med familietid

Anonymkode: 4b980...9eb

Men vi ser mindre av denne "promoteringen" av barn og familieliv fra menns side? Hvorfor det?

Det er også langt færre menn som dropper karrieren slik mannen din har gjort.

Jeg hører også færre tilsvarende klager fra menn om kamerater som har fått "baby på hjernen". Det de i så fall klager over er at de ser dem mindre. Men når de først sees, så er det guttetid. De begynner ikke å snakke om kolikk når de tar en øl med kompisene. 

Det virker jo som et kjønnsdelt fenomen.

Anonymkode: f4e86...8b6

[AnonymBruker]

På jobb snakker damene om barna sine og mennene om sykling. 

Anonymkode: e1e7f...2cc