Folk som får barn..

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok at folk blir mamma. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor de blir så ekstremt bitchy og sure. Ikke alle blir det sikkert, men kjenner ei som ble ekstremt bitchy og sur etter hun fikk barn, sur på partneren sin hele tiden virker det som. Skjønner ikke greia.

Anonymkode: 473ab...21d

- søvnmangel. Har du prøvd å gå uten mer enn 4 timers søvn hver natt i månedsvis? Og de 4 timene er ikke sammenhengende engang...

- mangel på alenetid. Når ungen endelig er i seng, har du 2 timer på deg før du selv skal legge deg, og de timene skal inkludere rydding, klesvask, vaske matrester av tak og vegger, osv. Hvor blid tror du du hadde vært om du aldri fikk tid til å sette deg ned og kose deg med en bok, eller gjøre andre ting du liker/trenger gjøre for å lade batteriene?

- bekymringer. Er barnet friskt, hva om sånn og sånn skjer, barnehagedrit, osv osv osv

- partneren tar ikke sin del av jobben/ansvaret

- økonomien blir dårligere

- logistikken kan være et helvete

Jeg synes det er merkelig at folk har så liten innsikt i hvordan småbarnstiden er at de ikke skjønner at det kan gå kraftig ut over humøret. Jeg syntes overhodet ikke det var rart at folk ble slitne og irritable etter å ha fått barn, da jeg selv var barnløs. 

Anonymkode: 04c34...622

[AnonymBruker]

Det er vel heller omvendt, de som ikke er barn blir værende i en egoistisk verden med fokus på totalt overfladiske, ubetydelige og kjedelige ting.

Anonymkode: 81f03...af4

[AnonymBruker]

Jeg er selv mamma til 2 og forguder de over alt på jord. Likevel har jeg såpass sosial evne, at jeg forstår at kolleger, venner osv IKKE er så interessert i mine barn! Vi har en på jobben, som kun snakker om barna sine i lunsjen. Hun har nå hengt seg på en annen, så de snakker kun om sykdom, bleier og mat... Skryter av at ungene kan si ditt og gjøre datt og er såååå intelligent. Vel, vi andre humrer inni oss. Dette synes jo alle foreldre.... Vi andre snakker om alt mulig annet, ler og koser oss. Deilig å snakke om annet enn hus og barn 😊 Noen mødre tar helt av!!! Det handler ikke om at de er mer opptatt av barna enn oss andre, det handler om å tenke på annet enn seg og sitt

Anonymkode: fef77...d1b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi barna mine er så fantastisk herlig altoppslukende. Fokuset mitt har endra seg.

Anonymkode: 77e3e...4c6

Klart det, men man trenger ikke glemme verden utenfor heller... Eller at hver setning handler om barna. Vi andre synes ikke dine barn er mer fantastisk enn våre. 

Anonymkode: fef77...d1b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klart det, men man trenger ikke glemme verden utenfor heller... Eller at hver setning handler om barna. Vi andre synes ikke dine barn er mer fantastisk enn våre. 

Anonymkode: fef77...d1b

Litt av problemet er vel at mange ikke får så mye tid til verden utenfor, så man har ikke så mye annet å snakke om... Når man ikke har tid til å delta på sosiale ting på ettermiddag og kvelder, utenom ting som har med barnet å gjøre, får man en veldig liten verden, og selv om man ønsker å ha noe annet å snakke om, så har man gjerne ikke det. 

Jeg merket det selv da hele livet mitt besto av jobb + oppussing av hus alt annet av fritid. Da var det ikke så lett å finne noe annet å snakke om enn gipsplater og tapet og fugemasse og sånt, selv om jeg ville. 

Anonymkode: 04c34...622

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

- søvnmangel. Har du prøvd å gå uten mer enn 4 timers søvn hver natt i månedsvis? Og de 4 timene er ikke sammenhengende engang...

- mangel på alenetid. Når ungen endelig er i seng, har du 2 timer på deg før du selv skal legge deg, og de timene skal inkludere rydding, klesvask, vaske matrester av tak og vegger, osv. Hvor blid tror du du hadde vært om du aldri fikk tid til å sette deg ned og kose deg med en bok, eller gjøre andre ting du liker/trenger gjøre for å lade batteriene?

- bekymringer. Er barnet friskt, hva om sånn og sånn skjer, barnehagedrit, osv osv osv

- partneren tar ikke sin del av jobben/ansvaret

- økonomien blir dårligere

- logistikken kan være et helvete

Jeg synes det er merkelig at folk har så liten innsikt i hvordan småbarnstiden er at de ikke skjønner at det kan gå kraftig ut over humøret. Jeg syntes overhodet ikke det var rart at folk ble slitne og irritable etter å ha fått barn, da jeg selv var barnløs. 

Anonymkode: 04c34...622

Men samtidig skal man fortelle andre hvor fantastisk det er og at alle burde få barn?

Anonymkode: 238ca...40e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men samtidig skal man fortelle andre hvor fantastisk det er og at alle burde få barn?

Anonymkode: 238ca...40e

Ja Det går faktisk an føle to ting samtidig. De fleste småbarnsforeldre vil nok både synes det er forferdelig slitsomt og til tider helt pyton, samtidig som den voldsomme kjærligheten gjør det verdt det x 1000. 

Anonymkode: 04c34...622

[Gjest C.Tramell]

7 hours ago, GoldenLioness said:

Mange blir bitchy og sure uten barn også gitt. At du kjenner en eller to som ble det så er ikke akkurat det malen for alle.

Dessuten så er det unntakstilstand første året. Amming, nattevåking etc. Det tar på, men går seg til.

Noen takler også det dårligere enn andre. Ikke minst kommer det an på om forholdet i utgangspunktet var rustet nok til å få barn.

Mange tror at et barn vil redde forholdet og det er absolutt ikke tilfelle nettopp fordi det er krevende og man trenger en partner som stiller opp, tar ansvar og som har samme verdier, moraler og syn på oppdragelse.

Ja, absolutt. Mulig mine observasjoner er påvirket av at jeg selv har barn, men jeg synes barnløse kvinner(og menn) er mest selvopptatte og klager og sutrer klart mest. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller omvendt, de som ikke er barn blir værende i en egoistisk verden med fokus på totalt overfladiske, ubetydelige og kjedelige ting.

Anonymkode: 81f03...af4

Glad jeg ikke har samme syn på mennesker som av ulike grunner ikke har barn. Hjelpes 

Anonymkode: 86852...680

[DonaldDuck]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Greit nok at folk blir mamma. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor de blir så ekstremt bitchy og sure. Ikke alle blir det sikkert, men kjenner ei som ble ekstremt bitchy og sur etter hun fikk barn, sur på partneren sin hele tiden virker det som. Skjønner ikke greia.

Anonymkode: 473ab...21d

Sliten da sikkert. Babyer kan ha den effekten 

[AnonymBruker]

8 timer siden, GoldenLioness skrev:

Fordi som mor så er det ikke kjedelig med barn.

Du har skapt et menneske!

Og dette lille mirakelet vokser og gjør nye ting hver dag. Du er med på å forme og hjelpe et lite menneske til å vokse opp. Du har plutselig dette lille vesenet som elsker deg ubetinget og som får deg til å le og føle  en form for kjærlighet du aldri har følt før.

Verden handler ikke lenger om deg og ditt.

Jeg mistet ikke meg selv da jeg ble mor. Jeg fant meg selv. Jeg innså hvor utrolig lite interessant livet mitt egentlig var før jeg fikk barn.

Barn er ikke for alle, men om du noen gang blir mor så vil det gå opp et lys for deg. Har du noen gang elsket et dyr? Ta det og gang med evigheten og du vil kjenne på en brøkdel av hva morskjærlighet er.

Barn er ikke mirakel.

Anonymkode: 2338b...df1

[Gjest ClickB4it]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel heller omvendt, de som ikke er barn blir værende i en egoistisk verden med fokus på totalt overfladiske, ubetydelige og kjedelige ting.

Anonymkode: 81f03...af4

Jeg har ikke barn, men livet mitt er verken overfladisk, ubetydelig eller kjedelig.

Ofte - som i denne tråden - får jeg følelsen av at foreldre ser på seg selv som viktigere enn den barnefrie delen av verden. Forleden ble jeg kalt tullete fordi jeg omtalte samboeren min og meg selv som «familie». En mammasnerpe på jobben mente at man ikke er en familie før man har barn. En annen fnøs da jeg beskrev lykkefølelsen av sand mellom tærne og krystallblått vann midt i desember, for lykke i desember er forbeholdt foreldre som ser poden åpne julepresanger. «Du vet ikke hvordan det er å elske før du blir mamma», «du vet ikke hva lykke er»...i blant lurer jeg på om de hører selv hva de sier, og hvordan de degraderer andre menneskers liv og opplevelser.

La meg gjøre der klart at dette ikke går innpå meg, jeg blir bare fascinert av hvordan morkaken tilsynelatende drar med seg de sosiale filterene i blant.

[AnonymBruker]

2 timer siden, GoldenLioness skrev:

Akkurat som om noen synes det er dørgende kjedelig å høre om trening, kosthold, bikkjen, katten eller jobben din.

Jeg skrev at å få barn ikke er for alle og jeg respekterer de som ikke vil ha barn. Men inntil du kan sette deg inn i det å være å være mor så vil du aldri forstå. Enkelt og greit.

Og selv om jeg fant meg selv som mor så er jeg fremdeles meg med samme interesser, meninger og personlighet. Jeg gikk bare fra å være egosentrisk til å sette en annen foran meg. Som mor har jeg funnet en ro og jeg føler at livet har en ny og bedre mening. Å huske hvordan det var å være barn og se verden gjennom et barns øyne med glede og forundring. 

Jeg gleder meg til at han blir eldre så vi kan reise til USA, Asia og andre land og oppleve hva verden har å tilby sammen med sønnen vår. 

For min del så ser jeg tilbake på livet før barn som en fin tid der jeg kunne dyrke meg selv og mine ting og jeg er glad for at jeg ventet med barn til 30 årene. Men jeg var lei av å bare flyte jennom livet uten noe mer mening annet enn jobb, trening og fester. 

At du ikke verken ønsker og vil det samme er meg revnende likegyldig. Men du vil da aldri forstå hvorfor et barn endrer deg og hvordan du ser på livet og prioriteringene dine. Derfor vil du faktisk kun forstå om du selv får barn.

Det er jo ganske frekt å insinuere at barnløse ikke kan finne livet eller aldri finne ut "hvordan man ser på livet og prioriteringene". Det samme kan sies tilbake mot mange av dere foreldre, etter dere får barn så får dere så store skylapper at jeg iblant blir kvalm. Drit i andre forpliktelser, drit i jobb. Ta et års permisjon på arbeidsgivers regning, ikke bry dere om at bedriften går med underskudd og kanskje må legge ned. Gi blaffen i kollegaer som får mye mer å gjøre og jobber overtid nesten hver dag. Forvent at kollegaen din tar over vakten din når du går tidlig på grunn av "sykt barn", "hente i barnehage", "på foreldremøte" eller en av de dusinvis andre unnskyldningene de med barn benytter seg av. 

Ja, det over var ironi, og jeg forstår jo selvfølgelig at barneforeldre må ta vare på barna sine. Men det er lov å innse at det også finnes en verden utenfor seg selv uavhengig om man har barn eller ikke, og at mange av barneforeldrene får barn fordi veldig mange andre rundt dere legger opp til det, og at mange av dere ikke hadde hatt mulighet til å få barn samtidig som man opprettholder omtrent samme materielle levestandard dersom det ikke hadde vært for velferdsstaten. 

Anonymkode: 4c441...c38

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel heller omvendt, de som ikke er barn blir værende i en egoistisk verden med fokus på totalt overfladiske, ubetydelige og kjedelige ting.

Anonymkode: 81f03...af4

Vel, da er det på tide å få hodet ut av ræva. For hvem er de egentlige egoistene når man tar alle ordningene for barnefamilier i betraktning, samt hvordan mange foreldre turer rundt i samfunnet og arbeidslivet og forventer den ene formen for tilrettelegging etter den andre? 

Anonymkode: 4c441...c38

[AnonymBruker]

😀Selv mamma, men litt enig med deg TS. Har ikke tid til så mye gøy som før (utover barn), men forsøker å være noe annet enn bare mamma. Husker godt hvordan det var å være totalt uinteressert i barn, og det forsøker jeg å respektere. Nevner derfor sjelden barna i samtale med barnløse venner og klarer helt fint ikke å spamme alt og alle med babybilder. Besteforeldrene får sin del - utover det begrenser jeg meg til et julekort. Får fnatt av folk som overdeler barna sine. Synes det er direkte respektløst, ikke bare ovenfor mottakerne, men kanskje særlig overfor barna som ofte er så små at de ikke har noen mulighet til å samtykke til publisering av bilder. Barn et også mennesker - ikke de statussymbolene som enkelte foreldre bruker dem som. 

Anonymkode: 380f7...969

[AnonymBruker]

27 minutter siden, C.Tramell skrev:

Ja, absolutt. Mulig mine observasjoner er påvirket av at jeg selv har barn, men jeg synes barnløse kvinner(og menn) er mest selvopptatte og klager og sutrer klart mest. 

Nei, bortsett fra en og annen utblåsning så sutrer jeg ikke i hverdagen bare fordi jeg ikke har barn. Jeg tar livet som det er, enten jeg får barn i fremtiden eller ikke. 

Men jeg ville holdt glatt kjeft om hvem som er selvopptatt var jeg deg, for det er nesten ingen andre grupper som krever så mye tilrettelegging og degging som norske barneforeldre, både med tanke på tilrettelegging fra velferdsstaten og jobben. 

Anonymkode: 4c441...c38

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ClickB4it skrev:

Jeg har ikke barn, men livet mitt er verken overfladisk, ubetydelig eller kjedelig.

Ofte - som i denne tråden - får jeg følelsen av at foreldre ser på seg selv som viktigere enn den barnefrie delen av verden. Forleden ble jeg kalt tullete fordi jeg omtalte samboeren min og meg selv som «familie». En mammasnerpe på jobben mente at man ikke er en familie før man har barn. En annen fnøs da jeg beskrev lykkefølelsen av sand mellom tærne og krystallblått vann midt i desember, for lykke i desember er forbeholdt foreldre som ser poden åpne julepresanger. «Du vet ikke hvordan det er å elske før du blir mamma», «du vet ikke hva lykke er»...i blant lurer jeg på om de hører selv hva de sier, og hvordan de degraderer andre menneskers liv og opplevelser.

La meg gjøre der klart at dette ikke går innpå meg, jeg blir bare fascinert av hvordan morkaken tilsynelatende drar med seg de sosiale filterene i blant.

😀Det høres ut som om du har skikkelig slitsomme bekjente. Lover deg at vi ikke alle er som dem, og at det ikke er sikkert at du mister dine filtre selv om du skulle ende opp med å få barn en gang. 

Anonymkode: 380f7...969

[AnonymBruker]

5 minutter siden, ClickB4it skrev:

Jeg har ikke barn, men livet mitt er verken overfladisk, ubetydelig eller kjedelig.

Ofte - som i denne tråden - får jeg følelsen av at foreldre ser på seg selv som viktigere enn den barnefrie delen av verden. Forleden ble jeg kalt tullete fordi jeg omtalte samboeren min og meg selv som «familie». En mammasnerpe på jobben mente at man ikke er en familie før man har barn. En annen fnøs da jeg beskrev lykkefølelsen av sand mellom tærne og krystallblått vann midt i desember, for lykke i desember er forbeholdt foreldre som ser poden åpne julepresanger. «Du vet ikke hvordan det er å elske før du blir mamma», «du vet ikke hva lykke er»...i blant lurer jeg på om de hører selv hva de sier, og hvordan de degraderer andre menneskers liv og opplevelser.

La meg gjøre der klart at dette ikke går innpå meg, jeg blir bare fascinert av hvordan morkaken tilsynelatende drar med seg de sosiale filterene i blant.

Tro meg, ikke alle foreldre er slik. Det er en egen type mammaer/pappaer som tenker på den måten der. Tanken om at jeg har et mer meningsfylt eller lykkelig liv enn barnløse har aldri streifet meg engang. Det er en merkelig tankegang jeg ikke forstår rett og slett. Det blir jo å opphøye seg selv bare fordi man har fått et avkom. 

Anonymkode: 86852...680

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Glad jeg ikke har samme syn på mennesker som av ulike grunner ikke har barn. Hjelpes 

Anonymkode: 86852...680

Akkurat samme syn som TS har på mennesker som har barn. Det gjør litt vondt å sitte i glasshus, gjør det ikke? 

Anonymkode: 81f03...af4

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ganske frekt å insinuere at barnløse ikke kan finne livet eller aldri finne ut "hvordan man ser på livet og prioriteringene". Det samme kan sies tilbake mot mange av dere foreldre, etter dere får barn så får dere så store skylapper at jeg iblant blir kvalm. Drit i andre forpliktelser, drit i jobb. Ta et års permisjon på arbeidsgivers regning, ikke bry dere om at bedriften går med underskudd og kanskje må legge ned. Gi blaffen i kollegaer som får mye mer å gjøre og jobber overtid nesten hver dag. Forvent at kollegaen din tar over vakten din når du går tidlig på grunn av "sykt barn", "hente i barnehage", "på foreldremøte" eller en av de dusinvis andre unnskyldningene de med barn benytter seg av. 

Ja, det over var ironi, og jeg forstår jo selvfølgelig at barneforeldre må ta vare på barna sine. Men det er lov å innse at det også finnes en verden utenfor seg selv uavhengig om man har barn eller ikke, og at mange av barneforeldrene får barn fordi veldig mange andre rundt dere legger opp til det, og at mange av dere ikke hadde hatt mulighet til å få barn samtidig som man opprettholder omtrent samme materielle levestandard dersom det ikke hadde vært for velferdsstaten. 

Anonymkode: 4c441...c38

Nå laget du din egen historie og vrir på det jeg sier.

Jeg skriver klart og tydelig at jeg har respekt for dem som ikke ønsker barn og finner glede i livet uten barn,

JEG derimot fikk en ny og bedre mening med livet.

Les det jeg skriver fremfor å sitte der med piggene ute og angripe de som har har glede av å få barn for å rettferdiggjøre ditt valg om å synes at morsrollen virker som noe dritt.

Flott for deg at du ikke ønsker barn. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, men jeg har ikke skrevet et sted at du har et ubetydelig liv uten unge så ikke kom med bullshitet om at jeg på noen måte rakker ned på de som velger å være barnløs.

Og alt det angrepet på de som blir gravide og går ut i permisjon ødelegger for dem som jobber? Newsflash. Det er sånn vi formerer oss. Kanskje alle skulle stoppe få barn? Eller vent litt...

Har du et veldig dårlig forhold med foreldrene dine? Skulle du ønske de aldri fikk deg?