Ikke psykolog

[AnonymBruker]

Men HVORFOR ikke bruke littegrann tid påå forbedre karakterer og deretter bli det du virkelig ønsker, nemlig psykolog?!

Anonymkode: d9f28...6df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men HVORFOR ikke bruke littegrann tid påå forbedre karakterer og deretter bli det du virkelig ønsker, nemlig psykolog?!

Anonymkode: d9f28...6df

For noen så går det jo bare ikke. Kan være ganske så stor differanse på hvilket snitt man må ha for å komme inn på profesjon sammenlignet med bachelor. 

For hundrede gang: det er ikke meg personlig det gjelder. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For noen så går det jo bare ikke. Kan være ganske så stor differanse på hvilket snitt man må ha for å komme inn på profesjon sammenlignet med bachelor. 

For hundrede gang: det er ikke meg personlig det gjelder. 

Anonymkode: 3040d...f30

Jeg tenker jo at dersom man har kapasitet til å gjennomføre den enorme mengden studier «vennen din» har bestemt seg for, så bør man klare å få bra karakterer på videregående nivå med en solid innsats. Jeg bare syns det virker trist å gå gjennom livet «ved siden av» kollegaer som har ditt drømmeyrke. Men er uansett «bare» en psykiatrisk sykepleier når man jobber som dette. Både mtp lønn og ansvar. Uansett om du har tatt en egen master i psykologi i tillegg.

Anonymkode: d9f28...6df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker jo at dersom man har kapasitet til å gjennomføre den enorme mengden studier «vennen din» har bestemt seg for, så bør man klare å få bra karakterer på videregående nivå med en solid innsats. Jeg bare syns det virker trist å gå gjennom livet «ved siden av» kollegaer som har ditt drømmeyrke. Men er uansett «bare» en psykiatrisk sykepleier når man jobber som dette. Både mtp lønn og ansvar. Uansett om du har tatt en egen master i psykologi i tillegg.

Anonymkode: d9f28...6df

Herregud, det er ikke noen konkret person dette gjelder, ei heller "min venn". Jeg bare hører støtt og stadig om folk som prøver å komme inn på profesjon, men ikke klarer det og derfor tar en bachelor/master i stedet. Derfor kom jeg til å tenke på dette. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det eneste som gjør at dette er en dum ide er fordi det vil føre til for mye studielån i forhold til lønn da? 

Anonymkode: 3040d...f30

Selvsagt ikke. Det er også veldig dumt å ta to utdannelser som ikke er det man ville og ende opp i en annen jobb enn det man ville. 

Det mest logiske er vel å velge en helt annen master for et helt annet yrke som virker som en bra nummer 2 i en sånn situasjon.

Anonymkode: 6ba42...ebb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke. Det er også veldig dumt å ta to utdannelser som ikke er det man ville og ende opp i en annen jobb enn det man ville. 

Det mest logiske er vel å velge en helt annen master for et helt annet yrke som virker som en bra nummer 2 i en sånn situasjon.

Anonymkode: 6ba42...ebb

Hvorfor skulle det være en god ide å velge et helt annet yrke enn det man egentlig vil? Min logikk tilsier i alle fall at dersom man ikke har mulighet til å bli akkurat det man vil, så velger man noe nærliggende. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skulle det være en god ide å velge et helt annet yrke enn det man egentlig vil? Min logikk tilsier i alle fall at dersom man ikke har mulighet til å bli akkurat det man vil, så velger man noe nærliggende. 

Anonymkode: 3040d...f30

Jeg tenker at mange av de som tar psykologi men strever eller ikke kommer inn på profesjon er skoleflinke og teoretisk sterke folk som vil kunne bli frustrert i en sykepleier jobb fordi det er mer praktisk en teoretisk utfordrende og en har ikke så stor mulighet til å påvirker behandling av pasienter f.eks. En master i psykologi kunne kanskje mettet læringslyst en stund men så kommer arbeidshverdagen der sykepleieres oppgaver må være nok. De fleste har flere interesser så derfor tror jeg at en annen master kan være en måte å få det best mulig på lang sikt. Utdannelse er jo en veldig liten periode av livet alt i alt, arbeidslivet en vesentlig del. Men alt dette vil jo være veldig individuelt. Mange skoleflinke folk som er happy med en bachelour og en mer praktisk jobb.

 

Anonymkode: 6ba42...ebb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at mange av de som tar psykologi men strever eller ikke kommer inn på profesjon er skoleflinke og teoretisk sterke folk som vil kunne bli frustrert i en sykepleier jobb fordi det er mer praktisk en teoretisk utfordrende og en har ikke så stor mulighet til å påvirker behandling av pasienter f.eks. En master i psykologi kunne kanskje mettet læringslyst en stund men så kommer arbeidshverdagen der sykepleieres oppgaver må være nok. De fleste har flere interesser så derfor tror jeg at en annen master kan være en måte å få det best mulig på lang sikt. Utdannelse er jo en veldig liten periode av livet alt i alt, arbeidslivet en vesentlig del. Men alt dette vil jo være veldig individuelt. Mange skoleflinke folk som er happy med en bachelour og en mer praktisk jobb.

 

Anonymkode: 6ba42...ebb

Da har vi nok ulik erfaring. De jeg vet om som ikke kom inn på profesjon, men heller går bachelor/master er ikke så veldig skoleflinke. De er ikke dårlige, for all del, men det er mye mer middels, og ikke det folk regner som skoleflink.

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men så lenge du er sykepleier først, så vil du tjene nok på helgevakter og kveldsvakter slik at du ikke trenger studielån til psykologistudiet. Du kommer fort over 10 000 utbetalt per mnd på den måten. Så jeg vil si at det ikke er noe tapsprosjekt. Merkelig at folk ikke klarer se det.🙂

Anonymkode: 651be...d1d

Det er fordi vi andre har gode nok ferdigheter i matematikk samt at vi ser at de to utdanningene ikke er en god kombinasjon. På meg virker det som at TS romantiserer utdanning og heller ikke viser innsikt i innholdet til de to ulike studieretningene. Det er greit å ønske seg faglig fordypning, men denne fordypningen bør jo være relevant. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, det er ikke noen konkret person dette gjelder, ei heller "min venn". Jeg bare hører støtt og stadig om folk som prøver å komme inn på profesjon, men ikke klarer det og derfor tar en bachelor/master i stedet. Derfor kom jeg til å tenke på dette. 

Anonymkode: 3040d...f30

Men hvem i all verden tar en master i psykologi, sykepleie og videreutdanning i sykepleie innenfor psykiatri? Det har jeg aldri hørt om (med mindre noen har byttet studieretning underveis i løpet). For meg virker det som en ganske absurd utdanningsplan. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvem i all verden tar en master i psykologi, sykepleie og videreutdanning i sykepleie innenfor psykiatri? Det har jeg aldri hørt om (med mindre noen har byttet studieretning underveis i løpet). For meg virker det som en ganske absurd utdanningsplan. 

Anonymkode: 4d952...90c

Jeg vet ikke om noen, og det var vel også derfor jeg kom til å tenke på dette. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har vi nok ulik erfaring. De jeg vet om som ikke kom inn på profesjon, men heller går bachelor/master er ikke så veldig skoleflinke. De er ikke dårlige, for all del, men det er mye mer middels, og ikke det folk regner som skoleflink.

Anonymkode: 3040d...f30

Men da er de kanskje ikke typen som hadde klart sjonglere flere utdannelser når alt kommer til alt?

Anonymkode: 6ba42...ebb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da er de kanskje ikke typen som hadde klart sjonglere flere utdannelser når alt kommer til alt?

Anonymkode: 6ba42...ebb

Tja, noen takler jo høyere utdanning mye bedre enn vgs.

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

Jeg tror master i psykologi har veldig lite med pasienter/behandling/klinikk å gjøre. Jeg tror faktisk ikke det vil hjelpe deg i jobben som psykiatrisk sykepleier i det hele tatt. Da ville jeg heller vært en dyktig sykepleier med interesse for faget, som leser seg opp på klinisk psykologi ved siden av jobben. Alt ettersom hva du syns er relevant for pasientene du omgås. 

Det må jo være utrolig kjipt å studere psykologi i 5 år og ikke få noe igjen for det i lønn, samt tapte arbeidsår, når du uansett ender opp i en sykepleierjobb. I tillegg må det være tungt å i 5 år studere i samme bygg (?) som de som tar profesjon, altså drømmestudiet ditt. Man kan bli umotivert og bitter av mindre...

Anonymkode: d9f28...6df