Ikke psykolog

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint at noen vil lære ting grundig:) Det lureste, etter min mening, vil være å begynne med sykepleien. Og deretter videreutdanning i psykiatri, og deretter studere psykologibachelor dersom du da føler for det. Det fine med å ta sykepleie først, er at du kan jobbe som det ved å ta vakter mens du studerer videre. Jeg vet at psykiatriske sykepleiere kan bli terapeuter for feks par og familier. Du kan også ha egne pasienter på feks dps. 

Men dersom drømmen virkelig er psykolog, ville jeg tatt opp fag slik at jeg kom inn på det. Det vil jo ta mange år å følge den veien du tenker med sykepleie+videreutdannelse+master, så å bruke noen år på å forbedre videregående karakterer er kanskje heller veien å gå?

Anonymkode: d9f28...6df

[AnonymBruker]

Skal man ta master i psykologi, må man ta en bachelor i psykologi først. På NTNU er det slik at man er nødt til å en bachelorgrad med minimum 90 stp faglig fordypning i psykologi + 20 sp kvantitativ og kvalitativ metode før man kommer innpå master. Du kan ikke da ta en bachelor i sykepleie og en master i psykologi. Isåfall må du ta to bachelorgrader, videreutdanning for å bli psykiatrisk sykepleier og en mastergrad. Det virker jo helt urealistisk spør du meg, selvom det er et hypotetisk spørsmål. Får jo et skyhøyt studielån. Da ville jeg heller anbefalt å tatt opp fag fra vgs og prøvd å komme innpå profesjon. 

Anonymkode: 73128...ae2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skal man ta master i psykologi, må man ta en bachelor i psykologi først. På NTNU er det slik at man er nødt til å en bachelorgrad med minimum 90 stp faglig fordypning i psykologi + 20 sp kvantitativ og kvalitativ metode før man kommer innpå master. Du kan ikke da ta en bachelor i sykepleie og en master i psykologi. Isåfall må du ta to bachelorgrader, videreutdanning for å bli psykiatrisk sykepleier og en mastergrad. Det virker jo helt urealistisk spør du meg, selvom det er et hypotetisk spørsmål. Får jo et skyhøyt studielån. Da ville jeg heller anbefalt å tatt opp fag fra vgs og prøvd å komme innpå profesjon. 

Anonymkode: 73128...ae2

Jeg kjenner da flere som har en bachelor fra før av, og jeg går på et 5-årig masterstudium, altså integrert. Det er ikke så uvanlig med 8 år studielån. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner da flere som har en bachelor fra før av, og jeg går på et 5-årig masterstudium, altså integrert. Det er ikke så uvanlig med 8 år studielån. 

Anonymkode: 3040d...f30

Der mente jeg altså at jeg studerer sammen med de også. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal man ta master i psykologi, må man ta en bachelor i psykologi først. På NTNU er det slik at man er nødt til å en bachelorgrad med minimum 90 stp faglig fordypning i psykologi + 20 sp kvantitativ og kvalitativ metode før man kommer innpå master. Du kan ikke da ta en bachelor i sykepleie og en master i psykologi. Isåfall må du ta to bachelorgrader, videreutdanning for å bli psykiatrisk sykepleier og en mastergrad. Det virker jo helt urealistisk spør du meg, selvom det er et hypotetisk spørsmål. Får jo et skyhøyt studielån. Da ville jeg heller anbefalt å tatt opp fag fra vgs og prøvd å komme innpå profesjon. 

Anonymkode: 73128...ae2

Ikke minst høres det ut som en fryktelig unødvendig kombinasjon. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke minst høres det ut som en fryktelig unødvendig kombinasjon. 

Anonymkode: 4d952...90c

Hvorfor det? Da vil man jo oppnå god psykologisk innsikt, og kunne jobbe med å behandle folk. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Da vil man jo oppnå god psykologisk innsikt, og kunne jobbe med å behandle folk. 

Anonymkode: 3040d...f30

Fordi psykiatrisk sykepleier er nok. Du får ikke mer ansvar av å ha psykologimasteren i tillegg. Ville heller lest mye om faget på fritiden, tatt kurs osv.

Anonymkode: d9f28...6df

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Da vil man jo oppnå god psykologisk innsikt, og kunne jobbe med å behandle folk. 

Anonymkode: 3040d...f30

Nja, om du vil jobbe som psykiatrisk sykepleier vil nok ikke en master i psykologi gjøre deg mer kompetent. Om du vil jobbe privat som terapeut , så ville nok en master hatt noe for seg. 10 år med studier for å ende opp som psykiatrisk sykepleier, er det veien å gå? 

Anonymkode: 78bd7...760

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Da vil man jo oppnå god psykologisk innsikt, og kunne jobbe med å behandle folk. 

Anonymkode: 3040d...f30

Master i psykologi er som nevnt flere ganger ikke klinisk rettet. Du vil ikke kunne kombinere de to gradene i en stilling. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi psykiatrisk sykepleier er nok. Du får ikke mer ansvar av å ha psykologimasteren i tillegg. Ville heller lest mye om faget på fritiden, tatt kurs osv.

Anonymkode: d9f28...6df

Neinei, men en stor grunn til at folk gjerne vil ta lange utdanninger i utgangspunktet er vel fordi de har en personlig interesse og vil ha en dypere innsikt. 

Selvsagt kan man studere på fritiden, men det er ikke det samme.

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Master i psykologi er som nevnt flere ganger ikke klinisk rettet. Du vil ikke kunne kombinere de to gradene i en stilling. 

Anonymkode: 4d952...90c

Jeg har ikke påstått at det er det heller. Du har ikke skjønt hva jeg mener. 

Jeg snakker ikke om stilling, lønn eller ansvar. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke påstått at det er det heller. Du har ikke skjønt hva jeg mener. 

Jeg snakker ikke om stilling, lønn eller ansvar. 

Anonymkode: 3040d...f30

Hva er det du mener da? Å ta master i psykologi bare for moro skyld? Det høres ut som et økonomisk tapsprosjekt, men dette er jo ikke noe du trenger bekreftelse på fra andre når du ikke skal bruke graden til noe. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du mener da? Å ta master i psykologi bare for moro skyld? Det høres ut som et økonomisk tapsprosjekt, men dette er jo ikke noe du trenger bekreftelse på fra andre når du ikke skal bruke graden til noe. 

Anonymkode: 4d952...90c

På en måte, men samtidig vil man jo også kunne bruke den praktisk i jobben, selv om man ikke gjør det formelt. 

Altså, hvorfor studerer folk? Jeg studerer i alle fall fordi jeg syns faget er svært spennende og det engasjerer meg. Da vil jeg jo nødvendigvis også prøve å få best mulig innsikt i faget. Særlig når jeg skal jobbe med det etterpå. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

På en måte, men samtidig vil man jo også kunne bruke den praktisk i jobben, selv om man ikke gjør det formelt. 

Altså, hvorfor studerer folk? Jeg studerer i alle fall fordi jeg syns faget er svært spennende og det engasjerer meg. Da vil jeg jo nødvendigvis også prøve å få best mulig innsikt i faget. Særlig når jeg skal jobbe med det etterpå. 

Anonymkode: 3040d...f30

Jeg tror egentlig ikke at du har innsikt i innholdet til en master i psykologi. Har du startet med studiene/er du helt fersk? 

Å studere uten noe mål eller mening er jo et økonomisk tapsprosjekt. Det er klart at man bør studere noe man har interesse for, men det bør jo også lede til noe. Dersom det er psykiatrisk sykepleier du vil bli vil det være 5 år med tapt inntekt samt forhøyet studielån på noen hundre tusen hvis du også tar master i psykologi, og det uten noen fortjeneste i etterkant. Dersom du ønsker faglig dybde som du kan bruke i klinikken bør du jo satse på profesjonsstudiet i psykologi og deretter vurdere en spesialisering etter det. 

Anonymkode: 4d952...90c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På en måte, men samtidig vil man jo også kunne bruke den praktisk i jobben, selv om man ikke gjør det formelt. 

Altså, hvorfor studerer folk? Jeg studerer i alle fall fordi jeg syns faget er svært spennende og det engasjerer meg. Da vil jeg jo nødvendigvis også prøve å få best mulig innsikt i faget. Særlig når jeg skal jobbe med det etterpå. 

Anonymkode: 3040d...f30

Det jeg leser av det du skriver er at du egentlig vil bli psykolog. Men ikke har det alternativet. Der alternativene er master i psykologi, som ikke gir deg pasientkontakten som du ønsker, eller sykepleie/psykiatrisk sykepleier som gir deg pasientkontakt om mulighet til å hjelpe samme pasientgruppe som psykologer, bare på en annen måte. Der du vil kombinere disse to utdannelsene for å ha større innsikt i jobben din og større personlig utbytte læringsmessig underveis. 

Den tanken er grei nok den. Men den er ikke smart. For i motsetning til andre som tar lange studieløp vil du ende med et gigantisk studielån og en moderat lønn som sykepleier eller psykisk sykepleier. Noe som ville være veldig dumt å anbefale noen som helst å gjøre med vilje..

Anonymkode: 6ba42...ebb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror egentlig ikke at du har innsikt i innholdet til en master i psykologi. Har du startet med studiene/er du helt fersk? 

Å studere uten noe mål eller mening er jo et økonomisk tapsprosjekt. Det er klart at man bør studere noe man har interesse for, men det bør jo også lede til noe. Dersom det er psykiatrisk sykepleier du vil bli vil det være 5 år med tapt inntekt samt forhøyet studielån på noen hundre tusen hvis du også tar master i psykologi, og det uten noen fortjeneste i etterkant. Dersom du ønsker faglig dybde som du kan bruke i klinikken bør du jo satse på profesjonsstudiet i psykologi og deretter vurdere en spesialisering etter det. 

Anonymkode: 4d952...90c

Som sagt sikter jeg til folk som ikke har gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudium, derfor diskusjon rundt dette alternativet. 

Som jeg også har påpekt tidligere, så gjelder ikke dette meg. 

Jeg vet ikke innholdet i en bachelor/master i psykologi. Jeg vet bare at mange som prøve å komme inn på profesjon, men ikke gjorde det nå går bachelor/master i stedet. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var det jeg mente

Anonymkode: 3040d...f30

Altså jeg forstår tankegangen din. Mulig den virker tungvint for noen, men jeg synes det er flott at folk vil fordype seg faglig, og det er også noe jeg liker selv.🙂 Har selv jobbet i psykiatrien som sykepleier, og den ene av mine kolleger (psykiatrisk sykepleier), hun følte ikke at videreutdanningen innen psykiatri hadde gitt henne nok kunnskap. Så jeg tenker nå at det bare er positivt å studere og fordype seg, for man får mye ansvar som sykepleier i psykiatrien, kanskje mer enn mange tror.🙂

Anonymkode: 651be...d1d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det jeg leser av det du skriver er at du egentlig vil bli psykolog. Men ikke har det alternativet. Der alternativene er master i psykologi, som ikke gir deg pasientkontakten som du ønsker, eller sykepleie/psykiatrisk sykepleier som gir deg pasientkontakt om mulighet til å hjelpe samme pasientgruppe som psykologer, bare på en annen måte. Der du vil kombinere disse to utdannelsene for å ha større innsikt i jobben din og større personlig utbytte læringsmessig underveis. 

Den tanken er grei nok den. Men den er ikke smart. For i motsetning til andre som tar lange studieløp vil du ende med et gigantisk studielån og en moderat lønn som sykepleier eller psykisk sykepleier. Noe som ville være veldig dumt å anbefale noen som helst å gjøre med vilje..

Anonymkode: 6ba42...ebb

Så det eneste som gjør at dette er en dum ide er fordi det vil føre til for mye studielån i forhold til lønn da? 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg forstår tankegangen din. Mulig den virker tungvint for noen, men jeg synes det er flott at folk vil fordype seg faglig, og det er også noe jeg liker selv.🙂 Har selv jobbet i psykiatrien som sykepleier, og den ene av mine kolleger (psykiatrisk sykepleier), hun følte ikke at videreutdanningen innen psykiatri hadde gitt henne nok kunnskap. Så jeg tenker nå at det bare er positivt å studere og fordype seg, for man får mye ansvar som sykepleier i psykiatrien, kanskje mer enn mange tror.🙂

Anonymkode: 651be...d1d

Nå har jeg verken jobbet som sykepleier, i psykiatrien eller studert psykologi, så dette er helt ukvalifiserte tanker. Likevel er jeg en person som er opptatt av å være dyktig i det jeg driver med. Derfor jeg kom inn på denne tanken. Særlig fordi jeg selv har gått til psykiatrisk sykepleier, og for all del, vedkommende var flink, men når en som "bare" har den utdannelsen skal kunne fungere omtrent som en psykolog, så vil jeg tro at flere psykiatriske sykepleiere ikke føler de har nok faglig kunnskap og dybde til å kunne gjøre jobben godt nok. 

Anonymkode: 3040d...f30

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så det eneste som gjør at dette er en dum ide er fordi det vil føre til for mye studielån i forhold til lønn da? 

Anonymkode: 3040d...f30

Ja, men så lenge du er sykepleier først, så vil du tjene nok på helgevakter og kveldsvakter slik at du ikke trenger studielån til psykologistudiet. Du kommer fort over 10 000 utbetalt per mnd på den måten. Så jeg vil si at det ikke er noe tapsprosjekt. Merkelig at folk ikke klarer se det.🙂

Anonymkode: 651be...d1d