Bekymringsmelding til psykolog?

[AnonymBruker]

Litt bakgrunnsinfo først: 
Jeg har en mor som slter veldig psykisk, hun går til behandling hos psykolog på dps. Hun er i en veldig vanskelig situasjon, og er svært deprimert. Depresjonen har bare forverret seg og hun er veldig engstelig og hysterisk til tider, som har gjort at hun har angst for enkelte ting. Hun sover ikke i det hele tatt og er ikke i jobb. Jeg begynner å bli veldig bekymret for hennes liv, og har foreslått å prøve antidepressiva. Det virker ikke som hun er ærlig om hvor ille det er til psykologen sin, og det går på en måte veldig mye ut over meg, som selv er sliten og nedfor blant annet pga. situasjonen, men også mye annet.  Hun har gått på antidepressiva før, og hadde noen lettere bivirkninger, og er nå overbevist om at dette ikke fungerer for henne. Hun vil ikke ha medisiner for hverken søvn eller psyken sin. Jeg vet hun har selvmordstanker, men hun har ikke fortalt psykologen om dette. Det virker ikke som hun får optimal hjelp hos psykologen, siden hun ikke er ærlig. Jeg er så sliten å lei av stå på for henne og prøve å motivere henne, når jeg ikke har det bra selv. Jeg mener egentlig at hun burde vært innlagt, men dette er ikke et tema.

Så til det jeg egentlig lurer på, jeg har vurdert å sende en bekymringsmelding til psykologen, evt. fastlegen. Aner bare ikke hvordan dette fungerer og om det blir gjort noe med dette i praksis. Hun burde virkelig gå på medisiner, for så å kunne jobbe med problemene, noe hun ikke klarer pga. deprejsonen. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gå frem? Noen med erfaringer?

Anonymkode: 5fce9...bd3

[Duff]

Hva med å være med på en av disse timene på dps og heller snakke åpent om hvor vanskelig dette er? Da vet hun hva som blir sagt og hva psykologen svarer på dine innspill. Ang antidepressiva så er det ikke alle som tåler det. Hva som er tilsynelatende små bivirkninger utad kan være mere alvorlig enn de det ut til.

[AnonymBruker]

Min mann har gjort dette ifht meg. Men da startet psykologen timen med å fortelle meg at han hadde snakket med mannen min på telefonen. Han hadde også bare lyttet til min mann, og ikke sagt noe om meg til ham. I tillegg hadde han opplyst til min mann at han hadde en plikt til å fortelle meg om at han hadde ringt, før han begynte å fortelle noe om meg.

Tror dette er vanlig praksis.

Anonymkode: ce417...d16

[WubWub]

Først og fremst så kan du høre med din mor om hun godkjenner at du har en individuell pårørendesamtale med hennes behandler. DPS tilbyr gjerne/ofte dette men dette lar seg bare gjøre om din mor samtykker. 

Om hun ikke er med på notene her så kan det absolutt være en ide å sende bekymringsmelding, ja.

Men, ikke for å være kjip ; om din mor ikke er motivert til å jobbe for endring så er det lite DPS eller psykolog kan gjøre for henne med mindre situasjonen er akutt. Med mindre hun er lagt inn på tvang så kan de bare komme med råd og innspill og det vil da være opp til din mor om hun vil følge dette eller ikke.  

Tenker uansett at det er verdt et forsøk. En har intet å tape på dette, bare alt og vinne. 

Endret 15. januar 2018 av WubWub

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Duff skrev:

Hva med å være med på en av disse timene på dps og heller snakke åpent om hvor vanskelig dette er? Da vet hun hva som blir sagt og hva psykologen svarer på dine innspill. Ang antidepressiva så er det ikke alle som tåler det. Hva som er tilsynelatende små bivirkninger utad kan være mere alvorlig enn de det ut til.

Jeg har spurt om å være med flere ganger, har også tatt fri fra jobb, kjørt henne og blitt med inn til venterommet, men får ikke bli med inn. Hun tålte nok den hun gikk på, bare at hun hadde noen lette bivirkninger, har gått på samme ssri selv, og ja, jeg hadde også bivirkninger, så jeg byttet til en annen type, sånt må prøves ut tenker nå jeg, finnes også andre alternativer. Klarer bare ikke overbevise henne om at det kan hjelpe henne stort. TS

 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har gjort dette ifht meg. Men da startet psykologen timen med å fortelle meg at han hadde snakket med mannen min på telefonen. Han hadde også bare lyttet til min mann, og ikke sagt noe om meg til ham. I tillegg hadde han opplyst til min mann at han hadde en plikt til å fortelle meg om at han hadde ringt, før han begynte å fortelle noe om meg.

Tror dette er vanlig praksis.

Anonymkode: ce417...d16

Ja, det er problemet, vil ikke hun skal vite at jeg har ringt. Hun kommer til å bli forbanna, får ikke bli med henne på timer. Likevel bør jeg nok gjøre det, i håp om at hennes helse muligens kan bedres? Hvordan var det for deg da din mann ringte? Hvordan reagerte du? TS

 

25 minutter siden, WubWub skrev:

Først og fremst så kan du høre med din mor om hun godkjenner at du har en individuell pårørendesamtale med hennes behandler. DPS tilbyr gjerne/ofte dette men dette lar seg bare gjøre om din mor samtykker. 

Om hun ikke er med på notene her så kan det absolutt være en ide å sende bekymringsmelding, ja.

Men, ikke for å være kjip ; om din mor ikke er motivert til å jobbe for endring så er det lite DPS eller psykolog kan gjøre for henne med mindre situasjonen er akutt. Med mindre hun er lagt inn på tvang så kan de bare komme med råd og innspill og det vil da være opp til din mor om hun vil følge dette eller ikke.  

Tenker uansett at det er verdt et forsøk. En har intet å tape på dette, bare alt og vinne. 

 

Det godkjenner hun ikke, den samtalen har vi hatt flere ganger, hun skal ikke ha meg med inn i hvert fall. Samtale tror jeg blir vanskelig, da jeg nå bor i en annen by. Derfor jeg tenkte å muligens ringe? Dette har altså pågått i flere år nå. Vet ikke om hun er redd jeg skal røpe noe eller om hun føler det blir for privat?
Nei, hun er ikke motivert fordi hun er langt nede og dypt deprimert, hun trenger mao. medisiner, slik hun kan få et lite løft. Jeg har selv vært der hun er, og vet hvor vanskelig det er. Vi har vært gjennom veldig mye begge to, og har problemer grunnet mye av det samme. Hun er i en spesielt vanskelig situasjon nå, som ikke kommer til å løse seg på en stund. Derfor mener jeg hun bør medisineres for å skjermes så lenge dette pågår. Blir muligens til at jeg kommer til å ringe, er bare så redd for reaksjonen hennes om hun får vite det. Vil ikke at hun skal tro jeg jobber mot henne, noe hun nok kommer til å føle. Er også redd for å ødelegge forholdet vårt, vi har et svært godt og tett forhold, men hun skjønner ikke at hun sliter meg ut og gjør meg deprimert, til tross for at jeg sier dette hver gang hun starter den negative spiralen. Er så redd for å tråkke feil eller si noe galt, som kan gjøre at hun skader seg selv. Ting blir fort mistolket når man er så deprimert.  TS

Anonymkode: 5fce9...bd3

[AnonymBruker]

Nei, man skal aldri kontakte en behandler med privat info og blande seg i andres behandlingsforhold bak ryggen på pasienten.
Det du kan gjøre er å foreslå at du får bli med til psykologen sånn at psykologen kan få høre hvordan du opplever henne også, for det vil være nyttig for henne at psykologen får ditt opplevelse også.

Anonymkode: 894ba...e29

[Duff]

Å gå bakveien kan lett bli feil det og. Det er ikke sikkert de tingene du sliter med er relevant for det hun og psykologen jobber med selv om du føler sterkt på det. Press på for å være med inn til timen. Si det som det er. Du er utslitt og klarer ikke fortsette å hjelpe uten å få noe  tips og råd fra hennes behandler. Tror du må være tydelig på at det er enten eller. Enten får du hjelp til å hjelpe eller hun må påregne mindre hjelp fra deg.

[Ellam]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er problemet, vil ikke hun skal vite at jeg har ringt. Hun kommer til å bli forbanna, får ikke bli med henne på timer. Likevel bør jeg nok gjøre det, i håp om at hennes helse muligens kan bedres? Hvordan var det for deg da din mann ringte? Hvordan reagerte du? TS

Anonymkode: 5fce9...bd3

For meg så ble denne bekymringstelefonen grunn for en akutt-innleggelse, og det var egentlig en lettelse, både der og da, og i ettertid.

Endret 15. januar 2018 av Ellam

[AnonymBruker]

Ring gjerne og fortell, men hun kommer garantert til å få vite det. Men det kan jo være startene på løsningen, eller hun blir bare sint. Du må nesten bare veie for og i mot og ta en sjanse. 

Anonymkode: 4f0e0...41f

[AnonymBruker]

Bare ring og si det du ønsker. Kanskje blir mor sint på deg, men jeg syns du bør prioritere dette. Både for deg selv og henne. 

Anonymkode: 8e28e...e6a