Gå til innhold
AnonymBruker

I forhold med en sjalu mann...?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Noen som er det? Eller har vært det? Hvordan ef det? Er det muligheter for forbedring?

Selv er jeg fryktelig betatt av en mann som jeg har «holdt på med» i ca 3 mnd.. Vi har snakket om fremtiden og evt bli kjærester, noe han både er positiv og skeptisk til.. Han sier han liker meg, er glad i meg, og at han har sterke følelser for meg, men samtidig sier han også at han er veldig sjalu av seg og at han er redd for at disse følelsene skal ta overhånd hos han om han innleder et forhold til meg..

Vi oppfører oss som kjærester, både privat og offentlig.. han har møtt flere av vennene mine så egentlig føles det litt som at vi allerede er kjærester.. I utgangspunktet har jeg selv lyst til å bli kjærest med han, men kjenner også en viss skepsis mtp at han (allerede) har vist deler av sine sjaluE sider..  Men samtidig kjenner jeg jo at jeg virkelig liker denne mannen og begynner å bli skikkelig glad i han..

Anonymkode: 58b86...9c0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

HanenIFlokken

Nå kommer snart ''dump han'' gjengen :fnise:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Min forrige kjæreste var ganske sjalu, og dette viste han godt før vi var sammen/før vi offisielt holdt på.. Han sjekket telefonen min, var veldig nysgjerrig på alt, og var veldig overvåkende. Det ble ganske slitsomt og vi hadde mye krangler angående dette da han hadde lest meldingene mine og ble sur, også brukte han det i mot meg når vi kranglet. 

Det ble så gale at jeg ikke fikk gå på fester hos mine venninner hvis det var noen der som han følte seg truet av, og han ville ikke være med på fester der fordi han visste han kom til å klikke hvis han så meg snakke med den/de han følte seg truet av.. 

Anonymkode: a6abe...8f5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen som er det? Eller har vært det? Hvordan ef det? Er det muligheter for forbedring?

Selv er jeg fryktelig betatt av en mann som jeg har «holdt på med» i ca 3 mnd.. Vi har snakket om fremtiden og evt bli kjærester, noe han både er positiv og skeptisk til.. Han sier han liker meg, er glad i meg, og at han har sterke følelser for meg, men samtidig sier han også at han er veldig sjalu av seg og at han er redd for at disse følelsene skal ta overhånd hos han om han innleder et forhold til meg..

Vi oppfører oss som kjærester, både privat og offentlig.. han har møtt flere av vennene mine så egentlig føles det litt som at vi allerede er kjærester.. I utgangspunktet har jeg selv lyst til å bli kjærest med han, men kjenner også en viss skepsis mtp at han (allerede) har vist deler av sine sjaluE sider..  Men samtidig kjenner jeg jo at jeg virkelig liker denne mannen og begynner å bli skikkelig glad i han..

Anonymkode: 58b86...9c0

Hvor gamle er dere? Hvis dere er veldig unge vil det være lettere "å vokse sammen" gjennom sjalusien, da han er ung, usikker og uerfaren og kan være derfor han er sjalu. 

Anonymkode: a6abe...8f5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
DonaldDuck
21 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen som er det? Eller har vært det? Hvordan ef det? Er det muligheter for forbedring?

Selv er jeg fryktelig betatt av en mann som jeg har «holdt på med» i ca 3 mnd.. Vi har snakket om fremtiden og evt bli kjærester, noe han både er positiv og skeptisk til.. Han sier han liker meg, er glad i meg, og at han har sterke følelser for meg, men samtidig sier han også at han er veldig sjalu av seg og at han er redd for at disse følelsene skal ta overhånd hos han om han innleder et forhold til meg..

Vi oppfører oss som kjærester, både privat og offentlig.. han har møtt flere av vennene mine så egentlig føles det litt som at vi allerede er kjærester.. I utgangspunktet har jeg selv lyst til å bli kjærest med han, men kjenner også en viss skepsis mtp at han (allerede) har vist deler av sine sjaluE sider..  Men samtidig kjenner jeg jo at jeg virkelig liker denne mannen og begynner å bli skikkelig glad i han..

Anonymkode: 58b86...9c0

Ut i fra det du skriver, så virker han å være klar over problemet selv. Og det er jo bra. Så er spørsmålet om han kommer til å holde deg igjen, eller om han klarer å takle sjalusien på en måte som gjør at den ikke tar helt overhånd. Det er nok vanskelig å finne ut av uten at du prøver. Bare pass på at han vet hvor grensene dine går.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er jo et varseltegn at han sier selv at han er veldig sjalu og frykter de følelsene vil ta overhånd om dere går i et forhold.
Da tror jeg ikke han bare er sjalu av seg, da tror jeg at han har en kontrollerende personlighet som fort kan bli farlig, og at han prøver å unnskylde seg for den siden av seg nå sånn at han senere når han begynner å kontrollere deg massivt og du prøver å sette grenser kan si at "du visste jo hva du gikk til, jeg advarte deg jo", som er enda en manipulativ strategi for å kontrollere dama mer og mer med tiden. Jeg ville vært veldig obs på han fra nå av, selvom det er vanskelig å se psykopatiske og manipulative trekk når man ikke er kjærester eller bor sammen, så kan du kanskje merke om han får nykker til å bestemme hva du skal gjøre og ikke gjøre, gi deg dårlig samvittighet for at du for eksempel er med venner, prøver å kontrollere hva du skal ha på deg eller prøver å forandre deg.

Anonymkode: 21e25...69d

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Problemet med å være med de som er veldig sjalu, altså godt over snittet, er at de blir veldig kontrollerende også. Ikke nødvendigvis at de ser det selv eller prøver å kontrollere, men de blir det likevel. Blir han sjalu om du drar ut med venninner for eksempel, så kan det være at meldinger tikker inn igjennom hele kvelden. Svarer du ikke blir det krangling senere, svarer du så bruker du jo mye tid og får ikke helt vært "der" med vennene dine. Krangling og mistenksomhet kan komme hver gang du drar ut og det vil påvirke det i at du ikke klarer helt slappe av og nyte tiden ute, eller du lar være å dra ut så ofte du egentlig ønsker eller i det hele tatt. Sjalusien og mistenksomheten, det å hele tiden måtte passe hva man sier, hvor man ser, hvem man prater med, forklare seg hele tiden og komme med unnskyldninger for å komme den andre i forveien sliter ekstremt på psyken. 

Det er helt normalt å føle på sjalusi, men når mannen nå sier han har et problem med dette og du allerede etter 3 måneder hvor dere ikke er kjærester har merket sjalusien hans så bør du passe litt på. Jeg skriver ikke dette fordi det garantert kommer til å bli sånn for dere og at du burde dumpe han og løpe vekk og alt det der. Jeg skriver det så du blir obs på det og har mulighet til å komme deg vekk fra det før det tar alt for mye av deg. Generelt tror jeg folk er som de er og det er veldig vanskelig å endre slike personlighetstrekk ved seg selv, så det er sjeldent det blir bedre, heller motsatt. Det starter smått og blir mer og mer, det kan være vanskelig å vite når det startet og når det gikk over styr, for det blir gradvis verre. Men om han er klar og bevisst sitt problem, og jobber aktivt for å bedre det og får profesjonell hjelp så er det jo en mulighet for at det ikke trenger å bli så ille. Men det vil nok alltid ligge litt der hos han.

Anonymkode: 5ce3a...d5a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet med å være med de som er veldig sjalu, altså godt over snittet, er at de blir veldig kontrollerende også. Ikke nødvendigvis at de ser det selv eller prøver å kontrollere, men de blir det likevel. Blir han sjalu om du drar ut med venninner for eksempel, så kan det være at meldinger tikker inn igjennom hele kvelden. Svarer du ikke blir det krangling senere, svarer du så bruker du jo mye tid og får ikke helt vært "der" med vennene dine. Krangling og mistenksomhet kan komme hver gang du drar ut og det vil påvirke det i at du ikke klarer helt slappe av og nyte tiden ute, eller du lar være å dra ut så ofte du egentlig ønsker eller i det hele tatt. Sjalusien og mistenksomheten, det å hele tiden måtte passe hva man sier, hvor man ser, hvem man prater med, forklare seg hele tiden og komme med unnskyldninger for å komme den andre i forveien sliter ekstremt på psyken. 

Det er helt normalt å føle på sjalusi, men når mannen nå sier han har et problem med dette og du allerede etter 3 måneder hvor dere ikke er kjærester har merket sjalusien hans så bør du passe litt på. Jeg skriver ikke dette fordi det garantert kommer til å bli sånn for dere og at du burde dumpe han og løpe vekk og alt det der. Jeg skriver det så du blir obs på det og har mulighet til å komme deg vekk fra det før det tar alt for mye av deg. Generelt tror jeg folk er som de er og det er veldig vanskelig å endre slike personlighetstrekk ved seg selv, så det er sjeldent det blir bedre, heller motsatt. Det starter smått og blir mer og mer, det kan være vanskelig å vite når det startet og når det gikk over styr, for det blir gradvis verre. Men om han er klar og bevisst sitt problem, og jobber aktivt for å bedre det og får profesjonell hjelp så er det jo en mulighet for at det ikke trenger å bli så ille. Men det vil nok alltid ligge litt der hos han.

Anonymkode: 5ce3a...d5a

Enig i dette. Da jeg møtte eksen min så ga han tidlig inntrykk av at han var en sjalu type. Allerede etter bare noen uker etter vi møttes så kom det frem. Men jeg var så bergtatt at jeg ignorerte det. Endte med at han truet med å gjøre det slutt om jeg dro på julebord med jobben min (vi er kun kvinnelige ansatte og det skulle bare være oss hele kvelden). Jeg dro altså ikke på julebord. Kunne ikke dra til venninnen min engang uten at han begynte å terrorisere meg med meldinger. En kveld trengte venninnen min å prate, så jeg dro ut for å kjøre litt rundt med henne for å prate. Da jeg kom hjem hadde han dratt. Fikk ikke kontakt med han på flere dager. Så sa han til slutt at han ikke visste om han ville fortsette forholdet (tom trussel for å psyke meg ned). Hersketeknikk. Endte med at jeg ble livredd for å miste han og krøp totalt for han. Dette varte i 5 år.. da var jeg så nedbrutt av han, ble deprimert og syk. Og han sykeliggjorde meg og fikk alt til å være min skyld. Han var utro på byen - det var også min skyld pga depresjonen han hadde fått meg inn i. Da jeg var nådd bristepunktet, og var helt ødelagt, jo da dumpet han meg. Jeg var så knust at jeg tok en overdose av noen piller jeg hadde. Utrolig at det gikk bra. Nå er det 3 år siden det ble slutt (var frem og tilbake der han fucket med hodet mitt i 1 år etter bruddet) og jeg har nå møtt han jeg er sikker på er mannen i mitt liv. 💗 Han finnes ikke sjalu og jeg kan gjøre det jeg vil uten å få noe heft for det. Han blir ikke sjalu uten grunn slik som min eks, og jeg gir han selvfølgelig ingen grunn til å være sjalu, så da finnes det heller ikke problem. Og det er så utrolig deilig. Føler meg lykkelig og balansert. Diagnosen "depresjon" som jeg fikk av psykolog eksisterer ikke lenger. 😊 Noe å tenke på før du velger å gå for dypt inn i det med en sånn fyr. 

Anonymkode: b0356...834

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Huff.. Høres ikke bra ut det dere deler av egne erfaringer.. :( 

Selv har jeg tenkt at det er bra at han er åpen om dette problemet og at han da kan gjøre noe med det, men mulig han forteller meg dette for at jeg ikke skal bli overrasket når han viser enda mørkere sider av seg selv..(?) Han har sagt at han ikke ønsker å såre/skuffe meg, og da lurer jeg hva han egentlig mener.. Frykten er jo at han skal bli fysisk, men dette har han (ennå?) ikke gjort.. Samtidig er jo psykisk mishandling også svært ille!! Har bla hørt at en annen x av han var skikkelig psykisk nedbrutt etter det ble slutt mellom de.. :( 

Synes bare situasjonen er litt forvirrende da pga når vi er alene har vi det helt fantastisk, men om vi ikke er sammen kan jeg plutselig få mld fra han om noe som klart virker som sjalusi, eller når vi er sammen med andre kan han også bli sjalu om jeg vier oppmerksomhet (/prater med) mot andre..

TS

Anonymkode: 58b86...9c0

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Terence

Han har allerede startet prosessen med å kontrollere deg ved å fortelle deg at han er "veldig sjalu".

"Jeg er redd for hvordan jeg kommer til å håndtere min sjalusi" betyr i praksis at han forteller deg alt nå at du har bare å innfinne deg med hans fikse ideer dersom det skal bli noe mellom dere. I tillegg har han lagt grunnlaget for å fortelle deg i fremtiden at "ja men jeg sa jo at jeg var sånn, du visste hva du gikk til".

Manipulativ type. Ta ham på ordet, og styr unna.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Huff.. Høres ikke bra ut det dere deler av egne erfaringer.. :( 

Selv har jeg tenkt at det er bra at han er åpen om dette problemet og at han da kan gjøre noe med det, men mulig han forteller meg dette for at jeg ikke skal bli overrasket når han viser enda mørkere sider av seg selv..(?) Han har sagt at han ikke ønsker å såre/skuffe meg, og da lurer jeg hva han egentlig mener.. Frykten er jo at han skal bli fysisk, men dette har han (ennå?) ikke gjort.. Samtidig er jo psykisk mishandling også svært ille!! Har bla hørt at en annen x av han var skikkelig psykisk nedbrutt etter det ble slutt mellom de.. :( 

Synes bare situasjonen er litt forvirrende da pga når vi er alene har vi det helt fantastisk, men om vi ikke er sammen kan jeg plutselig få mld fra han om noe som klart virker som sjalusi, eller når vi er sammen med andre kan han også bli sjalu om jeg vier oppmerksomhet (/prater med) mot andre..

TS

Anonymkode: 58b86...9c0

Husker andre kvelden jeg og eksen møttes. En vennegjeng (felles venner, slik vi møttes) som satt hos meg og drakk litt. Da vi kom på tomannshånd og pratet, så sa han "jeg er en skikkelig drittsekk bare slik at du er klar over det", så sa jeg "nei det tror jeg ikke noe på" og han bare "jo jeg er det, men jeg vil ikke såre deg", og han sa bla at han hadde vært en skikkelig player men at nå ville han noe seriøst.

Det at han var drittsekk viste seg å stemme, at han ville noe seriøst og ikke ville såre meg var løgn 🙈 

Anonymkode: b0356...834

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hei, tidligere utro, og nå små sjalu mann her.

Vet på meg selv at jeg har mye anger på det utroskapet jeg gjorde, ble tatt for, og den utpsykingen jeg drev. Noe muligens da jeg ikke ville annerkjenne hennes følelser, brydde meg stort (ufyselig, jeg vet), og  ikke anså at noe annet enn fysisk utroskap eksisterte. I dag mener jeg vi lever bra forholdsmessig, selv om jeg ikke kunne tatt det som annet enn karma om jeg faktisk blir ført bak lyset, da begge er tydelig forpliktet og vil ha et seriøst forhold.

På den tiden vi ble sammen var jeg kanskje ung, uerfaren og ikke på leting etter seriøst forhold, men like ung og uerfaren var min partner og hun var ikke utro på noe vis. Tenker derfor det ikke er en unnskyldning, heller bevis på at jeg ikke var en god kjæreste og måtte skjerpe meg om dette skulle gå. Har lest igjennom tråden og føler meg faktisk bedre etterpå, ikke igjennom at det er bra at det er så salu og fæle menn der ute. Heller har det med at det ubegrunnet sjalusi, og at jeg ikke skal mate mitt eget monster med å snope etter "bevis" eller utøve kontroll,eller syte.

Virker det bedre å la det gå sin gang, og at jeg får nyte det gode forholdet som er her. Tror det har vært omstendighet som har gjort livet dels bedre for min partner i det siste, men samtidig matet usikkerheten min: Mindre intimitet (klemming, kyssing, meldinger), omgangskrets (utro venninner) og lese de triste sidene om utroskap på KG og Diskusjon.no.

Vet egentlig med meg selv at sjalusien min i det siste stammer fra usikkerhet rundt egen kropp og følelsen av å ikke strekke til, eller vite at noe er jeg udugelig på. Har snakket litt med partneren om egen usikkerhet og har blitt en mye bedre partner enn jeg var, når kanskje sånn midt på treet nå. Så jeg tror det er mulig for en sjalu mann å forbedre seg, om man tar det jeg som mann sier med en klype salt og det virkelig er verdt alt det arbeidet.

 

Anonymkode: bb37e...524

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her