De som har mistet foreldre, ektefelle..

[AnonymBruker]

Har en helt fantastisk svigerfamilie som jeg verdsetter utrolig høyt, men desverre så fikk jeg aldri møte svigerfaren min, da han var involvert i en stygg ulykke og omkom rett før jeg kom inn i bildet. Jeg går hver dag og føler på det at jeg har så lyst å hjelpe..noen ganger blir følelser og påkjenning så voldsomme at jeg vil rømme avgårde fra kjæresten min..det er en så ubehagelig følelse..det er ganske ferskt, og det er jo en helt ufattelig brutal måte å miste ektemannen og faren sin på. Jeg er vanvittig glad for at svigerfamilien min lar meg få oppleve han så godt som jeg bare kan, igjennom prat, bilde, video og følelser! Men jeg har så lyst å hjelpe..hjelpe til at det blir enklere å komme igjennom dagene og videre på riktig spor..er det noen her som har vært igjennom dette tapet, og kan si hva som hjalp dere når det stormet og var vondt? 

Anonymkode: c4a71...78a

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden han døde?

Anonymkode: cbdae...a9b

[AnonymBruker]

Forstå meg rett på å ville rømme..jeg blir helt gal i hodet når jeg ikke føler jeg får til å hjelpe..og er så vanvittig redd for å ta noe plass i ett rom hos de, når det er så store påkjenninger for de..Jeg vil ikke tråkke feil

Anonymkode: c4a71...78a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge er det siden han døde?

Anonymkode: cbdae...a9b

Litt under 2 år

Anonymkode: c4a71...78a

[Fireflies]

Jeg har mistet moren min - det beste man kan få i den situasjonen er noen som er der på ens egne premisser. En som lar en gråte når det trengs og en som lar en le høyt når det også trengs.

[AnonymBruker]

Sørger du for at en person du aldri har møtt er død? Hva skjer da når dine egne foreldre dør?

Anonymkode: 87534...03d

[AnonymBruker]

Det hjelper at du er et empatisk menneske som bryr deg og som er nysgjerrig på hvordan han var. 

Du kan jo spørre kjæresten din om det er ting han gjorde med faren sin, som han har lyst til å gjøre med deg? 

De er nok veldig glade for å få et nytt familiemedlem, alle sammen. Bare vær deg selv og vær glad i dem. 😊

Anonymkode: e4c9f...026

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sørger du for at en person du aldri har møtt er død? Hva skjer da når dine egne foreldre dør?

Anonymkode: 87534...03d

Jeg sørger ikke, men jeg blir lei meg når jeg ser de har det så vondt som de har det. Ingen tar det lett å miste foreldrene sine eller ektemannen sin.

Anonymkode: c4a71...78a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper at du er et empatisk menneske som bryr deg og som er nysgjerrig på hvordan han var. 

Du kan jo spørre kjæresten din om det er ting han gjorde med faren sin, som han har lyst til å gjøre med deg? 

De er nok veldig glade for å få et nytt familiemedlem, alle sammen. Bare vær deg selv og vær glad i dem. 😊

Anonymkode: e4c9f...026

Med kjæresten min synest jeg det går passe greit, han er utrolig flink som sagt med å fortelle meg om alt de fant på og gjorde, så vi har klart å bygge opp gleden ilag på ting han likte å gjøre med faren sin! Men jeg blir aldri ferdig med å lære grensene han trenger, tid og rom for seg selv! Tenker det også er viktig at de får alenetid til å kjenne på ting selv også. Det er nok en stor fase å lære seg å leve uten hovedpersonen i livet sitt!...😟

Anonymkode: c4a71...78a

[Ymra]

Er i en lignende situasjon som kjæresten din. Da jeg også mistet en forelder relativt kort tid før kjæresten min kom inn i bildet. For meg virker det som du gjør mye riktig ved å være sympatisk og interessert. Min erfaring som den nærmeste er viktigheten av at folk bryr seg, tør å spørre, er interessert i hvem personen var. Det er den beste hjelpen for meg i alle fall. 

 

[Gjest Fjelldronning]

Jeg har mistet moren min. Det er det mest grusomme som har skjedd meg, og min familie. Savnet er nesten ikke til å holde ut. Jeg tar bare tiden til hjelp, og det blir litt og litt bedre etterhvert. Men jeg har dager hvor jeg gråter mye, og noen dager hvor jeg ikke gråter noenting. Det er veldig opp og ned. Jeg føler ofte at livet er urettferdig.. Jeg skjønner deg godt Ts at du sørger over svigerfaren din. Det blir bedre etterhvert ❤️