Gastric bypass, erfaringer, råd og tips

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 24,5 år. Alltid vært overvektig. Har nå en BMI på 39,4. Har siden jeg var 15 år forsøkt forskjellige dietter uten hell. Går ned noen kg, og går de like raskt opp igjen. Fastlegen min mener at fedmeoperasjon er min «siste utvei», men at jeg rett og slett ikke er feit og syk nok til å få det dekket. Har ingen typiske fedmerelaterte sykdommer, men sliter veldig med fordøyelse og magesmerter, samt halsbrann, og sure oppstøt. Har fått påvist GERD (gastro øsofagus refluks sykdom). Vært på gastroskopi og koloskopi, hvor spesialisten som utførte dette på meg mente at jeg absolutt vil få det dekket. 

På grunn av mine problemer med fordøyelse og refluks vil jeg ikke kunne ta gastric sleeve. Lurer derfor på om noen har erfaring med gastric bypass? Jeg ønsker å vite ALT! Både positivt og negativt, fra begynnelse til slutt.  

Anonymkode: 12e05...99b

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, og har rundt 32 i BMI (uten noen sykdommer). Jeg vurderer gastric sleeve, men vet jeg eventuelt må betale det selv. Har også vært overvektig hele livet. Har egentlig ikke noen råd, men følger med på tråden for min egen del =)

Anonymkode: 143ed...adf

[AnonymBruker]

Kommer med noen råd her, selv om det ikke er svar på det du spør om. 

Jeg er selv like gammel som deg. og rett før påske i fjor hadde jeg en BMI på 41.

Fedmeoperasjon er ikke eneste utvei. Eneste utvei er livsstilsomlegging. 

En fin måte å starte på er å loggføre det man gjør og spiser en liten periode. Vei og skriv ned alt du spiser og drikker, uansett om det er mat eller godteri. Skriv også ned aktiviteten din. Det finnes også flere apper som gir deg oversikt over antall skritt. Disse er selvsagt ikke helt nøyaktige, da man ikke alltid har på seg telefonen, men det er fortsatt en god indikasjon. 

Etter du har gjort dette i 1-2 uker må du begynne å gå igjennom notatene dine. Mange, meg selv inkludert, tenker at "men jeg spiser jo ikke så masse, hvorfor går jeg ikke ned?!". Helt til man leser alt man har spist. Og gjerne begynner å sjekke kcal-innholdet i de matvarene som går igjen. Etterhvert kan du sjekke kcal-innholdet i det meste du kjøper. Bare for å bli bevisst. 

For å lykkes er det viktig å tenke at du skal ikke på diett, men dette er det den "nye deg" skal spise. Og siden endringene skal vare evig er det viktig å finne sin måte. For enkelte funker det best å være veldig streng med seg selv, mens det hadde aldri fungert for meg. Jeg spiser alt jeg spiste før, men litt sjeldnere og i mindre mengde. Jeg kan fortsatt ha pizza til middag en kveld. Og jeg spiser fortsatt sjokolade og potetgull. Forskjellen er at jeg veier det. I 100 gram potetgull er det over 500 kcal. En pakke er på i underkant av 300 gram, mens en porsjon er kun 30 gram. Derfor tar jeg ikke med meg posen og setter meg foran TVn mer, for da røyk ofte hele posen. Jeg veier opp en porsjon og legger det i en skål og tar med meg. Og når den er tom, er det tomt. 

Legg om gradvis. Begynn for eksempel med å spise mindre potet eller erstatte den med grønnsaker til hverdags. Etterhvert kan du kutte ned på mengden pasta, og gå over til feks fullkorn- eller grønnsaksvarianter. Pølser kan du ertsatte med kalkun- og kyllingpølser. 

En annen ting veldig mange ikke tenker over er at de drikker opp kaloriene sine. Et lite glass melk kan fort inneholde 100kcal. Men ikke kutt det ut fordi, igjen tenk mengde. Er du glad i brus, bytt det ut med lettbrus. Juice er noe mange tror er sunt, men er egentlig noe man burde kutte ned på da det inneholder masse sukker og en del kcal. 

Mange tenker at de må trene masse for å gå ned i vekt. Men vektnedgang er 80% kosthold og 20% trening. Derfor er det nettopp her du må starte. 

Selv har jeg begynt å trene litt, hovedsakelig styrke. Dette fordi at mer muskelmasse=høyere hvileforbrenning. På grunn av at jeg fremdeles har endel kg igjen løper jeg ikke. Jeg ror og sykler. Og skal nå snart begynne med svømming. Ellers har jeg begynt å gått turer på ca 1 time noen ganger  i uken. 

Ved å gjøre ting sånn som jeg har skrevet her har jeg nå redusert min BMI til 34,3 på ca 9 måneder. Tilsvarer ca 16 kg for meg. Målet er å gå ned ca 15-20 til. 

Grunnen til at jeg sier at omlegging av livsstilen er eneste utvei er at en del av de som blir fedmeoperert tenker på det som en "quick fix." Noe det selvsagt ikke er. "Bare jeg får den operasjonen blir alt så mye bedre". Ved en av klinikkene som utførte den typen operasjon var 1 av 4 pasienter tilbake fordi de hadde gått opp mye i vekt igjen. Dette fordi de ikke klarer å tenke at de må legge om livsstilen selv om de har blitt operert. Så hvorfor ikke begynne nå? Gi deg selv f.eks 6 mnd og se hvor mye du greier å gå ned ved å følge disse rådene. 

Jeg har maaaaasse flere råd om du skulle være interessert.

Anonymkode: 05c4b...553

[AnonymBruker]

Som AB over også sier så er gjerne det jeg skriver her ikke helt det du ønsker å høre. 

Min mor tok gastric bypass. Hun var flere tiår eldre enn det du er nå, og hadde slitt mye lengre med fedme. Og var adskillig tyngre enn deg. Det var nok ikke en enkel beslutning å ta. Og det er absolutt ikke sånn at alt er mye lettere nå. Hun er fremdeles overvektig, men ikke fedme slik det var før. Men det å få innskrumpet magesekken på den måten fører til mange konsekvenser. Og de går aldri vekk. Man får problemer med opptaket av forskjellige vitaminer og mineraler, må bruke kosttilskudd. Mange får problemer med tarmen. Og du sier du allerede har problemer med magen, hvordan vet du at det ikke vil bli verre av en slik operasjon? Det er store risikoer å ta. Mange omtaler gastric bypass som en enkel utvei, men det er jo ikke det. Det er ikke noe enkelt med å kutte bort størsteparten av magesekken, et organ som er viktig for opptaket av næring. 

Du sier at du har prøvd det meste av dietter og det gir meg et inntrykk av at du kanskje tenker litt feil om dette. Det kan jo ikke jeg vite, for jeg vet ikke hvordan du har prøvd, men måten du skrev det på fikk meg til å tenke sånn. Hva med dietten du må være på etter en sånn operasjon. Da er du tvunget til å holde deg til regimet, hvis ikke kan du skade magesekken. Det handler ikke nødvendigvis om dietter, men om hvor mye man spiser. 

Jeg har selv prøvd ulike dietter. Jeg gikk ned 10 kg, så opp 10 kg. Ned 5 så opp 5 eller mer. Og sånn gikk det med forskjellige dietter og "kurer". Og sånn vil det alltid gå med dietter og slankekurer. De baserer seg på kortvarig innsats, for store mål. Og så kan man gå tilbake til hva enn dritt som man drev med før. Det funker ikke. De tjener PENGER på at det ikke funker! 

Jeg har akkurat nå en BMI på 38,1, og er et år eldre enn deg. Jeg sliter med psykiske vansker og får oppfølging av psykolog og er delvis utenfor arbeidslivet fordi jeg har så nedsatt funksjonsevne. Likevel er jeg nå fullstendig bestemt på at jeg skal klare å komme ned i en sunn vekt på egenhånd, uten operasjoner. Fordi jeg vil ikke leve fra jeg er 30 år uten å ha klart å endre det som trengte endres, fordi da kan overvekten komme tilbake. Og jeg vil ikke leve fra jeg er 30 år med livsstilsplager pga en for liten magesekk. Jeg skjønner hvis du ser at dette er eneste måten du kan klare det på. Men jeg har troen på at du og jeg kan klare det på andre måter alene, uten operasjonen. De som gir sånne operasjoner vil jo anbefale deg dette, da de selvsagt tror på det de driver med. 

For et år siden hadde jeg en BMI på 48,1. Adskillig mer enn det du veier nå. Jeg har gått ned 30 kg. Og jeg har 30 + kg igjen før jeg når normaltvekt. Det som har gjort at jeg har klart såpass er at jeg ikke fulgte noen diett. Jeg skjønte at jeg var verdt mer. Jeg skjønte at det var valgene i hverdagen. Jeg øver meg på å si nei til maten, jeg minner meg selv på hva det handler om. Jeg fyller dagene mine med andre ting enn mat. Jeg måtte identifisere at jeg sliter med trøstespising og å regulere følelser med mat, og deretter jobbe med dette. Kanskje har du selv noen destruktive matvaner og hvordan er forholdet ditt til mat? Hvis man bruker mat som trøst f.eks så er det ikke som at det automatisk kommer et substitutt for dette hvis man tar operasjonen, man kan føle på tomhet. Mens hvis du jobber med det kan du finne et substitutt. 

Jeg tror du vet at gastric bypass ikke er et enkelt valg. Og hvis det uansett skal være tungt og hardt, hvorfor ikke gjøre det som er tungt og hardt, men som ikke fører til masse bivirkninger?

Jeg har troa på at du og jeg kan klare dette! 

Anonymkode: 70883...5a6