Lykkelig og ulykkelig

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg er både lykkelig og ulykkelig på samme tid. Jeg trives veldig godt på studiet mitt, har fått gode venner, jeg lager meg god mat og jeg trener.  Jeg er rett og slett fornøyd med hvordan livet mitt er. Likevel føles det som om ett eller annet ligger nedi bunnen og prøver å dra meg ned i et mørke. Det føles så abstrakt for jeg merker at det er der, men samtidig ikke. Jeg gleder meg til ting, men samtidig føles det som om det ikke hadde gjort noe om alt bare forsvant. Det er en veldig merkelig følelse.

Noen andre som har hatt/har det sånn?

Anonymkode: 04ce1...905

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig i din alder (regner med at du er rundt 20). For de fleste går det over etterhvert, men ikke nøl med å kontakte lege/psykolog om du føler at det trengs.

Anonymkode: a077e...22d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så uvanlig i din alder (regner med at du er rundt 20). For de fleste går det over etterhvert, men ikke nøl med å kontakte lege/psykolog om du føler at det trengs.

Anonymkode: a077e...22d

Hvor lenge før det går over da?

Anonymkode: 04ce1...905

[exictence]

Jeg tror de fleste opplever det i perioder i hele livet. Men man lærer jo gjennom livet, og takler ting  på en annerledes måte.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, exictence skrev:

Jeg tror de fleste opplever det i perioder i hele livet. Men man lærer jo gjennom livet, og takler ting  på en annerledes måte.

Hvordan takler man det da? Jeg sliter veldig med i å legge sjela mi i ting, noe jeg vet vil ha negative konsekvenser for meg senere hvis jeg ikke begynner å bry meg litt mer. 

Anonymkode: 04ce1...905

[exictence]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler man det da? Jeg sliter veldig med i å legge sjela mi i ting, noe jeg vet vil ha negative konsekvenser for meg senere hvis jeg ikke begynner å bry meg litt mer. 

Anonymkode: 04ce1...905

Et spørsmål som kan ha langt og omfattende filosofiske tanker og svar på. Det handler om å se det positive og vakre i ting, i små ting som du har rundt deg. Det å sette pris på og være glad for noe i hverdagen, ferien, opplevelser, noen personer, mat, helse, naturen, dyr........Være opptatt av å gjøre ting som gir andre og en selv lykke, noe som betyr noe. 

Ja, som du sier, det betyr noe å bry seg. Prøve å legge sjela si i ting, bry seg. Ja, vanskelig mange ganger, men det er greit. Godta tingene. Gi et smil til noen. Det kjenner du sikkert at gjør godt. 

[Perle]

Slapp av. Snart er du ordentlig voksen, og vil få reélle ting å bekymre deg over. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, exictence skrev:

Et spørsmål som kan ha langt og omfattende filosofiske tanker og svar på. Det handler om å se det positive og vakre i ting, i små ting som du har rundt deg. Det å sette pris på og være glad for noe i hverdagen, ferien, opplevelser, noen personer, mat, helse, naturen, dyr........Være opptatt av å gjøre ting som gir andre og en selv lykke, noe som betyr noe. 

Ja, som du sier, det betyr noe å bry seg. Prøve å legge sjela si i ting, bry seg. Ja, vanskelig mange ganger, men det er greit. Godta tingene. Gi et smil til noen. Det kjenner du sikkert at gjør godt. 

Jeg gjør jo det. Det er det jeg skriver. Jeg gleder meg til ting og setter pris på det. 

 

4 timer siden, Perle skrev:

Slapp av. Snart er du ordentlig voksen, og vil få reélle ting å bekymre deg over. 

Idiot.

Anonymkode: 04ce1...905

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan takler man det da? Jeg sliter veldig med i å legge sjela mi i ting, noe jeg vet vil ha negative konsekvenser for meg senere hvis jeg ikke begynner å bry meg litt mer. 

Anonymkode: 04ce1...905

Du har ikke tenkt på at du kanskje har for høye forventninger? Mange entrer voksenlivet uten ballast hjemmenfra på hvordan livet er. Opp. Ned. Sidelengs. Det er vanskelig og skal være vanskelig. En blir trist og skal være trist. Og de fleste voksne kan sjelden «legge sjela si» i ting - de må ha 30 tanker i hodet samtidig og mest av alt må vi alle for å være ok mennesker ha dette i hodet: at vår lykke aldri må komme i veien for noen andres lykke. Da er det bedre å ofre vår lykke for fellesskapet. 

 

Jeg tror at om du forventer å føle deg i balanse så kommer storparten av voksenlivet til å være en skuffelse. Men om du forventer at voksenlivet er som en norsk sommer (for det meste regn, med spektakulære dager innimellom) så treffer du blink og kan være mer til stede i livet.

Anonymkode: 5ca13...9c4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke tenkt på at du kanskje har for høye forventninger? Mange entrer voksenlivet uten ballast hjemmenfra på hvordan livet er. Opp. Ned. Sidelengs. Det er vanskelig og skal være vanskelig. En blir trist og skal være trist. Og de fleste voksne kan sjelden «legge sjela si» i ting - de må ha 30 tanker i hodet samtidig og mest av alt må vi alle for å være ok mennesker ha dette i hodet: at vår lykke aldri må komme i veien for noen andres lykke. Da er det bedre å ofre vår lykke for fellesskapet. 

 

Jeg tror at om du forventer å føle deg i balanse så kommer storparten av voksenlivet til å være en skuffelse. Men om du forventer at voksenlivet er som en norsk sommer (for det meste regn, med spektakulære dager innimellom) så treffer du blink og kan være mer til stede i livet.

Anonymkode: 5ca13...9c4

Så da er det jo egentlig ikke noe poeng i å leve da? Siden man aldri kan bli lykkelig, men alt skal være et slit.

Anonymkode: 04ce1...905