Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Gakkepus]

4 hours ago, Kaiaermeg said:

Æææ, så fantastisk!! ❤️ Åh, nå ble jeg glad og letta. Så deilig. Enig, tiden har gått so fort at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Synes det er og har vært utrolig spennende å være gravid, til tross for plagene og en skummel start. 

❤️ Og du da, som har fått gutten din ❤️ Masse lykke til i tiden fremover 💕

Det er en veldig spennende tid 😊 spesielt når man begynner å kjenne liv fra innsiden. 

Tusen takk! Vi stikker hjem allerede I morgen, gitt 😎

[Kaiaermeg]

4 timer siden, Gakkepus skrev:

Det er en veldig spennende tid 😊 spesielt når man begynner å kjenne liv fra innsiden. 

Tusen takk! Vi stikker hjem allerede I morgen, gitt 😎

Absolutt! Ja, tror liksom litt mer på at vi faktisk har skapt et liv nå 😂

Åh, så deilig da 🙂 nyt tilværelsen og lillegutt 💕

[Gakkepus]

23 minutter siden, Kaiaermeg said:

Absolutt! Ja, tror liksom litt mer på at vi faktisk har skapt et liv nå 😂

Åh, så deilig da 🙂 nyt tilværelsen og lillegutt 💕

Jeg trodde ikke på det før jeg så han 😂 den prikken jeg så i uke 5 på UL, den har blitt til et menneske. Fortsatt vanskelig å begripe 😂

[Kaiaermeg]

2 minutter siden, Gakkepus skrev:

Jeg trodde ikke på det før jeg så han 😂 den prikken jeg så i uke 5 på UL, den har blitt til et menneske. Fortsatt vanskelig å begripe 😂

Haha 😂😂 kommer nok til å være samme her 😂 Fantastisk og absurd på samme tid! 

[Kaiaermeg]

18+0

Jeg kjenner spark på utsiden!!! 😮

Wow, det gikk fort! Fra en anelse om at der var aktivitet på innsiden i forrige uke, til små dytt i mot fingrene mine på utsiden uka etterpå 😍Oppdaget det først i går kveld. Vi så på film, og så kjente jeg en litt rar følelse, så jeg la instinktivt hånda på magen, og så kjente jeg et lite dytt. Så tenkte jeg først at det sikkert var tarmbevegelse... men så kjente jeg dyttene igjen og igjen 😍Telte opp til 20 dytt, før vi skulle legge oss, og da ble det stilt. Men har kjent noen ila morgentimene på jobb også ❤️

[Pupsilure]

3 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

18+0

Jeg kjenner spark på utsiden!!! 😮

Wow, det gikk fort! Fra en anelse om at der var aktivitet på innsiden i forrige uke, til små dytt i mot fingrene mine på utsiden uka etterpå 😍Oppdaget det først i går kveld. Vi så på film, og så kjente jeg en litt rar følelse, så jeg la instinktivt hånda på magen, og så kjente jeg et lite dytt. Så tenkte jeg først at det sikkert var tarmbevegelse... men så kjente jeg dyttene igjen og igjen 😍Telte opp til 20 dytt, før vi skulle legge oss, og da ble det stilt. Men har kjent noen ila morgentimene på jobb også ❤️

Åh, så gøy!! 😀 Jeg har også nettopp begynt å kjenne spark på utsiden. Skikkelig morsomt! Mannen har ikke klart å få kjent enda. Gir seg hvis jeg roper

[Tyah]

2 timer siden, Kaiaermeg skrev:

18+0

Jeg kjenner spark på utsiden!!! 😮

Wow, det gikk fort! Fra en anelse om at der var aktivitet på innsiden i forrige uke, til små dytt i mot fingrene mine på utsiden uka etterpå 😍Oppdaget det først i går kveld. Vi så på film, og så kjente jeg en litt rar følelse, så jeg la instinktivt hånda på magen, og så kjente jeg et lite dytt. Så tenkte jeg først at det sikkert var tarmbevegelse... men så kjente jeg dyttene igjen og igjen 😍Telte opp til 20 dytt, før vi skulle legge oss, og da ble det stilt. Men har kjent noen ila morgentimene på jobb også ❤️

Ååå! Så herlig  jeg gleder meg sånn til å oppleve dette selv 

Når skal du på OUL? 

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Pupsilure skrev:

Åh, så gøy!! 😀 Jeg har også nettopp begynt å kjenne spark på utsiden. Skikkelig morsomt! Mannen har ikke klart å få kjent enda. Gir seg hvis jeg roper

Ja, det er superkoselig! 😍Haha, ja mannen hadde litt for lite tålmodighet i går til å kjenne det. Han får prøve på nytt i dag 😍

 

26 minutter siden, Tyah skrev:

Ååå! Så herlig  jeg gleder meg sånn til å oppleve dette selv 

Når skal du på OUL? 

Ja, helt fantastisk! Og plutselig føles formen også litt bedre, er sikkert psykisk siden jeg føler meg så oppløftet pga. sparkene 😂 Vi får de om det varer!

Skal 3. oktober, onsdag i neste uke. Gleder oss veldig

[Gakkepus]

 Se der, ja! Det gikk fort. er det noe jeg savner, så er det spark og bevegelse. 

[Kaiaermeg]

5 timer siden, Gakkepus skrev:

 Se der, ja! Det gikk fort. er det noe jeg savner, så er det spark og bevegelse. 

Ja, ikke sant 😮 det skjønner jeg godt, tror ikke jeg har følt det slik for noe/noen før 💕 hvordan går det med dere? 😍

[Kaiaermeg]

19+0

 

OUL er på onsdag, og i går innså jeg virkelig hvor bekymret jeg er. 

Vi har fremdeles kun delt det med nær familie, nære venner og kolleger, og har gitt streng beskjed til alle om at det ikke skal deles videre. Dette har gått helt fint, sett bort fra svigermor som har "tullet" med at hun gjerne vil si det til de kommende oldeforeldre og alle andre i familien. Dette har blitt veldig sårt, siden mannen min gjerne vil dele det selv - det er tross alt VÅR nyhet. Og så i går, når vi var på vei hjem fra å passe niesen min, fikk vi melding om at hun på lørdag hadde sagt det til 4-5 stk i familien (IKKE nær familie, og det er folk som sier det videre og da vet alle det...). Hun forklarte seg med at det hadde vært så dårlig stemning pga. sykdom hos ene slektningen, og derfor følte hun at hun måtte dele noe positivt. 

JEG BLE SÅ JÆVLIG FORBANNA.

Morfaren min lå for døden i tre uker i august og hele familien min var samlet for å være sammen. Det var en JÆVLIG trist situasjon, men jeg fortalte ingen om graviditeten, fordi vi skulle dele det å vårt tempo. Jeg og mannen har hele veien vært enige om at vi ikke skal dele det med andre før etter OUL, fordi vi vil vite om alt er bra. Lever den? Er den levedyktig? Må vi abortere, av en eller annen grunn? Dette er så innmari sårt, og jeg kan ikke fatte at hun var så egoistisk at hun bare overkjørte at vi gjentatte ganger har sagt at vi ønsker å dele det i vårt eget tempo, og at det vil skje ETTER 3. oktober. 

Så, jeg klarte å lire ut av meg en melding til henne, men nøyaktig hva jeg mente... og litt etterpå ringte mannen min til henne, siden hun ikke hadde svart, og da klarte hun ikke å snakke fordi hun gråt så mye. Vi ringte opp igjen litt senere for å få pratet det ut, og da var hun fryktelig lei seg. Når vi forklarte henne hvorfor vi ville vente, skjønte hun hvorfor det var sårt for oss, og samtidig at det ikke burde være nødvendig for oss å gi henne en grunn for å skulle respektere vårt ønske om å dele det selv i vårt tempo. 

Jeg synes det var et enormt tillitsbrudd (hun har maset nesten en gang i uka etter om når vi skal fortelle det... og hun har fått beskjed hver gang om at VI vil si det i VÅRT tempo...), og mannen er også skuffet. På slutten av samtalen fikk vi forklart at alt er greit, vi er ikke sinna eller noe, men at det var vondt for oss pga. tillitsbruddet. 

 

Så... noen tenker sikkert at jeg er gal. Hvorfor i alle dager skal vi reagere så kraftig? Helt enig. Men det var da jeg innså selv at angsten for å få beskjed om at noe ikke er som det skal, er større enn jeg trodde. Legg på en god dose med hormoner i tillegg, så har du det...

 

Neste gang må vi enten 1) ikke dele det med noen før etter OUL, 2) dra til spesialist eller noe for å avklare om der er noe avvik. 

[plastfolien]

Jeg skjønner dere veeeeldig godt!! Bra dere fikk snakket sammen så hun forstår at det ikke er greit det hun gjorde 😊

vi hadde noe lignende opplevelse etter fødsel..svigers klarte ikke vente, så de la ut bilde om fødselen med en gang de fikk SMS. Det var før vi rakk å dele nyheten med de vi ønsket. Veldig sårt, og også vondt for de som fikk vite det gjennom Facebook. 😰

[Aryamili]

Uff, kjip situasjon! Leit når det oppstår sånne konflikter. Forstår veldig godt at dere ble både sinte og skuffa. ❤️ En hver må få bestemme selv når man vil dele nyheten, og det er klart det er et overtramp når noen ikke respekterer dette.. Får jo samtidig vondt av svigermor, men fint at dere fikk snakket sammen. Det er bare ikke greit.

[Kaiaermeg]

38 minutter siden, plastfolien skrev:

Jeg skjønner dere veeeeldig godt!! Bra dere fikk snakket sammen så hun forstår at det ikke er greit det hun gjorde 😊

vi hadde noe lignende opplevelse etter fødsel..svigers klarte ikke vente, så de la ut bilde om fødselen med en gang de fikk SMS. Det var før vi rakk å dele nyheten med de vi ønsket. Veldig sårt, og også vondt for de som fikk vite det gjennom Facebook. 😰

Godt det ikke bare er oss ❤️Ja, jeg tror hun trengte det. Fikk dårlig samvittighet i etterkant fordi jeg var så direkte, men ja. Dette måtte bare gjøres...

Hva i alle dagen  Så utrolig dårlig gjort!! 

Vi har allerede blitt enige om at vi vil ha første uken helt for oss selv, og at vi ikke kommer til å dele nyheten før det har gått hvert fall et døgn - med streng beskjed om at ingen skal dele noe på FB/IG... Helt utrolig at man faktisk må informere om at det ikke er greit at andre deler en så stor nyhet...

 

 

4 minutter siden, Aryamili skrev:

Uff, kjip situasjon! Leit når det oppstår sånne konflikter. Forstår veldig godt at dere ble både sinte og skuffa. ❤️ En hver må få bestemme selv når man vil dele nyheten, og det er klart det er et overtramp når noen ikke respekterer dette.. Får jo samtidig vondt av svigermor, men fint at dere fikk snakket sammen. Det er bare ikke greit.

Ja, utrolig trist når vi begge stolte på at de ville klare å holde det for seg selv. Får jo ikke lyst til å dele ting med de lenger... Ja, jeg fikk vondt av henne selv, jeg skjønner godt at hun vil dele det med alle hun kjenner - hun er sikkert fryktelig stolt! Hun holdt sikkert på å sprekke og tenkte nok at det ikke var så farlig. Men når vi gjentatte ganger har sagt at det ikke er greit, da burde det gå opp et lys... og da nytter det ikke å komme med en så dårlig unnskyldning. Jeg nekter å la meg tråkke på av noen, når vi har gitt så tydelig beskjed...

[sullå]

Forstår godt at dere ble sinte! Det er vanskelig å sette seg inn i frykten deres, men man må uansett respektere deres ønsker! Håper at dere får ordnet opp med svigermor. Det er tydelig at hun angrer på at hun fortalte det videre. 

Og @plastfolien, så kjipt at dere ikke fikk dele nyheten om fødselen selv! Noen foreldre/svigerforeldre, altså...

[Kaiaermeg]

1 time siden, sullå skrev:

Forstår godt at dere ble sinte! Det er vanskelig å sette seg inn i frykten deres, men man må uansett respektere deres ønsker! Håper at dere får ordnet opp med svigermor. Det er tydelig at hun angrer på at hun fortalte det videre. 

Og @plastfolien, så kjipt at dere ikke fikk dele nyheten om fødselen selv! Noen foreldre/svigerforeldre, altså...

Ja, jeg tenker at det ikke skal være nødvendig å forklare hvorfor vi ønsker at de respekterer vårt valg - de skal forholde seg til det vi sier 😣Når det er sagt, begynte hun å si at "vi må ikke gå rundt å tenke slik, bekymre oss for det, det går ikke, vi må være glade og glede oss" - noe jeg igjen synes blir helt feil å si av henne. Jeg skjønner at hun mener det godt, men hun har fått tre barn som er friske og voksne nå. Vi må få gå igjennom og takle dette på vår måte... om vi er bekymret, la oss være det - så lenge det faktisk er innenfor rimelighetens grenser.

Jeg føler at vi fikk ordnet opp, selv om det sikkert vil henge litt i luften Vi sa tydelig i fra at det gikk fint etter at hun hadde beklaget, og hun var tydelig på at hun skjønte vårt perspektiv. Så det går nok over. Bare kjedelig å komme opp i denne situasjonen, når det lett kunne vært unngått...

[Gakkepus]

Uff, kjære deg, det er en helt normal reaksjon. Svangerskap er ingen dans på roser. Det er timer, dager og uker med bekymring, usikkerhet samt - som du selv skrev - ei stor dose med hormoner. Det er leit at tilliten deres ble svekket, og at dere sitter igjen med blandede følelser, men det er godt å lese at dere fikk ordet opp til en grad. 

Angsten du beskriver kjenner jeg til veldig godt, og det er virkelig en utfordring, men alt hittil har vært bare positivt.. ❤

[Kaiaermeg]

5 timer siden, Gakkepus skrev:

Uff, kjære deg, det er en helt normal reaksjon. Svangerskap er ingen dans på roser. Det er timer, dager og uker med bekymring, usikkerhet samt - som du selv skrev - ei stor dose med hormoner. Det er leit at tilliten deres ble svekket, og at dere sitter igjen med blandede følelser, men det er godt å lese at dere fikk ordet opp til en grad. 

Angsten du beskriver kjenner jeg til veldig godt, og det er virkelig en utfordring, men alt hittil har vært bare positivt.. ❤

Ja, vi ønsker jo ikke at forholdet skal være noe dårlig, så det var godt at luften ble rensket - selv om jeg garantert vil slite med tillit til henne, og hun vil nok være "redd" for en ny utblåsning om hun "trer feil". Mannen min er veldig konfliktsky, men jeg konfronterer lett dersom noe er urett - noe hun ikke er vandt med... En familie som har mye usagt, kan man si

❤️ Phew... jeg bare gleder meg så sinnsykt til kl. er over 9.30 på onsdag... Jeg trenger virkelig noe fakta å forholde meg til, må vite om den lille har det bra. Jeg kjenner spark daglig, og der er jo ikke noe som tyder på noe annet - jeg synes bare at det er vanskelig å stole på at vi er så heldige å få et friskt barn...

[Gakkepus]

1 hour ago, Kaiaermeg said:

Ja, vi ønsker jo ikke at forholdet skal være noe dårlig, så det var godt at luften ble rensket - selv om jeg garantert vil slite med tillit til henne, og hun vil nok være "redd" for en ny utblåsning om hun "trer feil". Mannen min er veldig konfliktsky, men jeg konfronterer lett dersom noe er urett - noe hun ikke er vandt med... En familie som har mye usagt, kan man si

❤️ Phew... jeg bare gleder meg så sinnsykt til kl. er over 9.30 på onsdag... Jeg trenger virkelig noe fakta å forholde meg til, må vite om den lille har det bra. Jeg kjenner spark daglig, og der er jo ikke noe som tyder på noe annet - jeg synes bare at det er vanskelig å stole på at vi er så heldige å få et friskt barn...

Det er forståelig. Det er fort gjort å tråkke over grensa, og det er flott du klarer å si ifra om. 

Det er vanskelig å stole på, men prøv å ha litt tillitt til at det kommer til å gå bra. Jeg må ærlig innrømme at jeg angrer veldig på at jeg stresset så mye som jeg gjorde, og gikk glipp av mange vakre stunder mens han fortsatt var i magen. 

Venter spent på onsdag. Får dere vite kjønn? Vil dere vite, forresten? 😊😊

Endret 1. oktober 2018 av Gakkepus

[Kaiaermeg]

8 timer siden, Gakkepus skrev:

Det er forståelig. Det er fort gjort å tråkke over grensa, og det er flott du klarer å si ifra om. 

Det er vanskelig å stole på, men prøv å ha litt tillitt til at det kommer til å gå bra. Jeg må ærlig innrømme at jeg angrer veldig på at jeg stresset så mye som jeg gjorde, og gikk glipp av mange vakre stunder mens han fortsatt var i magen. 

Venter spent på onsdag. Får dere vite kjønn? Vil dere vite, forresten? 😊😊

Ja, er mange som skriver og sier det... at man angrer på alle bekymringene osv, fordi svangerskapet kunne vært mye finere og bedre om de hadde klart å senke skuldrene. Heldigvis er det "bare" i underbevisstheten at disse tankene er, de kommer bare veldig til overflaten når det skjer ting som med svigermor. Ellers går dagene stort sett i at jeg blir veldigveldig glad hver gang jeg kjenner et spark, og virkelig føler en tilknytning ❤️ 

Vi vil veldig gjerne vite kjønn, så vi håper at de får til å se 😄 Blir veldig spennende. Akkurat nå tror jeg mest på jente. Men det er vanskelig å si... og 50/50 😂