Hvordan lære seg å være ensom?

[AnonymBruker]

Ja som tittelen sier.. hvordan lære seg dette? Noen med noen gode råd? 

Jeg er pga sykdom utenfor arbeidslivet så har ikke omgang der, ikke greid av en eller annen grunn å bevare vennskap oppigjennom livet, har en liten familie ( vi samles ca 1 gang hver annen mnd pga at bursdager faller seg sånn, men det blir da mest overfladisk pjatt), kan ikke få barn så får ikke den omgangskretsen «gratis» heller. Har en samboer, men han jobber og trener mye og han er heller ikke «nok» for meg. Blir gal av å være så ensom og tenker på det konstant. Er sånn ca 38+-, så mange år å sitte alene igjen på også 😢

Anonymkode: 8ad29...a92

[Gjest Uhumskheter]

Du skal ikke lære å være ensom, ensom er du jo allerede. Du skal lære deg å trives og ha det kjekt i eget selskap, og ikke være ensom selv om du er alene.

[Gjest Balian de Ibelin]

Og lære seg å være ensom er bare idiotisk. Det mange burde lære seg er å være alene.

 

Ensom og alene er to forskjellige ting.

[Gjest Uhumskheter]

Skaff deg en hobby, start prosjekter, bli flink til noe nytt, sett deg delmål og store mål du kan jobbe mot.

[EvaLena]

Du trenger vel ikke å være ensom resten av livet. Du kan kontakte feks røde kors og høre om du kan få en besøksvenn. Kanskje de vet om steder du kan oppsøke for å treffe andre.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Uhumskheter skrev:

Du skal ikke lære å være ensom, ensom er du jo allerede. Du skal lære deg å trives og ha det kjekt i eget selskap, og ikke være ensom selv om du er alene.

 

7 minutter siden, Balian de Ibelin skrev:

Og lære seg å være ensom er bare idiotisk. Det mange burde lære seg er å være alene.

 

Ensom og alene er to forskjellige ting.

Hvordan lære seg til å være alene da? Jeg føler at jeg dør litt hver dag jeg.. jeg har ihvertfall funnet ut at vi mennesker er flokkdyr og jeg blir gal av at jeg skjønner at ingen trenger meg og at jeg er «ute av syn, ute av sinn»

det er ikke store psykiske lidelser heller som er grunnen til at jeg er utenfor jobb, så det er ikke det at jeg er en «gæærning»

ts

Anonymkode: 8ad29...a92

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Uhumskheter skrev:

Skaff deg en hobby, start prosjekter, bli flink til noe nytt, sett deg delmål og store mål du kan jobbe mot.

Vanskelig å gjøre de5 da depresjonen over å være alene har blitt såpass stor.

ts

Anonymkode: 8ad29...a92

[AnonymBruker]

11 minutter siden, EvaLena skrev:

Du trenger vel ikke å være ensom resten av livet. Du kan kontakte feks røde kors og høre om du kan få en besøksvenn. Kanskje de vet om steder du kan oppsøke for å treffe andre.

Takk for tips.

ts 

Anonymkode: 8ad29...a92

[Gjest Balian de Ibelin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan lære seg til å være alene da? Jeg føler at jeg dør litt hver dag jeg.. jeg har ihvertfall funnet ut at vi mennesker er flokkdyr og jeg blir gal av at jeg skjønner at ingen trenger meg og at jeg er «ute av syn, ute av sinn»

det er ikke store psykiske lidelser heller som er grunnen til at jeg er utenfor jobb, så det er ikke det at jeg er en «gæærning»

ts

Anonymkode: 8ad29...a92

Jeg har ingen anelse hvordan man lærer seg å være alene. For meg kommer det bare naturlig jeg bare elsker å være alene. 

Kanskje du kan prøve og finne på en hobby eller noe. Kanskje ikke det beste råd men det er det beste jeg kan komme med.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Balian de Ibelin skrev:

Jeg har ingen anelse hvordan man lærer seg å være alene. For meg kommer det bare naturlig jeg bare elsker å være alene. 

Kanskje du kan prøve og finne på en hobby eller noe. Kanskje ikke det beste råd men det er det beste jeg kan komme med.

Skulle hatt litt av din psyke. Takk for svar.

ts

Anonymkode: 8ad29...a92

[Gjest Uhumskheter]

Bli besøksvenninne. Det er sånne som drar på besøk til folk som sitter alene, ofte gamle. Har du lappen kan du kjøre dem på butikken og sånne ting. Heng opp lapp der du tilbyr deg å være dagmamma til hund. Er mange som vil ha det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Uhumskheter skrev:

Bli besøksvenninne. Det er sånne som drar på besøk til folk som sitter alene, ofte gamle. Har du lappen kan du kjøre dem på butikken og sånne ting. Heng opp lapp der du tilbyr deg å være dagmamma til hund. Er mange som vil ha det.

Tusen takk for gode tips  

ts

Anonymkode: 8ad29...a92

[Gjest supernova_87]

Jeg pleier også å differensiere mellom alene og ensom. Alene betyr helt enkelt at man er alene, å være ensom betyr at man lengter etter å ikke være det og kjenner vonde følelser og et savn etter andre. 

Jeg så denne youtube-videoen for mange år siden. Og synes den er fin, inspirerende og behagelig. Sjekk den ut: 

Nå trives jeg med å være alene. Jeg er nok introvert, så jeg trenger det for å få energi, jeg blir tappet av å være for mye med andre mennesker. Jeg har funnet aktiviteter jeg liker å gjøre på egen hånd, og gleder meg over ro og fred og selskap med gode bøker! Jeg savner tosomheten, og tror den hadde vært perfekt for meg. Men selv nå når jeg trives med å være alene er jeg på merkelig vis fremdeles forferdelig ensom. Det er rart med det. 

Slik jeg ser det kan du jobbe med to ting: 

1. Å trives i ditt eget selskap, være aktiv, fylle hverdagen med aktiviteter og hobbyer. Utfordre deg selv, og gjøre ting du synes er inspirerende og givende. Litt om gangen, det er godt å legge seg og vite at man har gjort noe den dagen. God søvn fører til bedre følelser. Finne mening i de små tingene, hva er meningsfylt for deg. Hva får deg til å føle deg bra. 

2. Å få flere venner, og større nettverk, omgås andre mennesker. Kan du være frivillig? Kan du bli med i et kor, der man har fellesskap med andre mennesker? Kan du få en besøksvenn? Være besøksvenn?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Jeg pleier også å differensiere mellom alene og ensom. Alene betyr helt enkelt at man er alene, å være ensom betyr at man lengter etter å ikke være det og kjenner vonde følelser og et savn etter andre. 

Jeg så denne youtube-videoen for mange år siden. Og synes den er fin, inspirerende og behagelig. Sjekk den ut: 

Nå trives jeg med å være alene. Jeg er nok introvert, så jeg trenger det for å få energi, jeg blir tappet av å være for mye med andre mennesker. Jeg har funnet aktiviteter jeg liker å gjøre på egen hånd, og gleder meg over ro og fred og selskap med gode bøker! Jeg savner tosomheten, og tror den hadde vært perfekt for meg. Men selv nå når jeg trives med å være alene er jeg på merkelig vis fremdeles forferdelig ensom. Det er rart med det. 

Slik jeg ser det kan du jobbe med to ting: 

1. Å trives i ditt eget selskap, være aktiv, fylle hverdagen med aktiviteter og hobbyer. Utfordre deg selv, og gjøre ting du synes er inspirerende og givende. Litt om gangen, det er godt å legge seg og vite at man har gjort noe den dagen. God søvn fører til bedre følelser. Finne mening i de små tingene, hva er meningsfylt for deg. Hva får deg til å føle deg bra. 

2. Å få flere venner, og større nettverk, omgås andre mennesker. Kan du være frivillig? Kan du bli med i et kor, der man har fellesskap med andre mennesker? Kan du få en besøksvenn? Være besøksvenn?

Tusen tusen takk for veldig godt svar ❤️ Det første du skriver om å være ensom er som jeg skulle skrevet det selv, jeg kjenner på de vonde følelsene. Og når du skriver: «når jeg trives med åvæte alene er jeg på merkelig vis fremdeles forferdelig ensom».. også der er vi to. 

Jeg skal se på videoen og ta til meg tipsene dine. Du virker som et godt menneske❤️ Takk igjen.

ts 

Anonymkode: 8ad29...a92

[Krokanis]

Kjøp deg et dyr om du har den interessen. Hunden og hesten min fyller hverdagene med meningsfulle aktiviteter og plikter 😊

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Krokanis skrev:

Kjøp deg et dyr om du har den interessen. Hunden og hesten min fyller hverdagene med meningsfulle aktiviteter og plikter 😊

Takk for svar🙂

Anonymkode: 8ad29...a92

[AnonymBruker]

Man lærer seg ikke å være ensom. Det er en umulig oppgave. Men man kan lære seg og leve med det man har, akseptere livet som det er og trives i eget selskap. 

Anonymkode: e926c...4c7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man lærer seg ikke å være ensom. Det er en umulig oppgave. Men man kan lære seg og leve med det man har, akseptere livet som det er og trives i eget selskap. 

Anonymkode: e926c...4c7

Ja det skjønner jeg, men har du noen råd til hvordan man gjør nettopp det? Når man har kommet så langt at man tenker at hvis man hadde blitt borte i morgen så er det ingen som hadde brydd seg.. 

ts 

Anonymkode: 8ad29...a92

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det skjønner jeg, men har du noen råd til hvordan man gjør nettopp det? Når man har kommet så langt at man tenker at hvis man hadde blitt borte i morgen så er det ingen som hadde brydd seg.. 

ts 

Anonymkode: 8ad29...a92

Kanskje det å jobbe med å komme dit at du hadde brydd deg om du ble borte. I stedet for å se på hva du skal oppnå i livet, og gi tilbake til livet, så kan du se på hva livet har å tilby deg. Utforske livet. Når man har kommet så langt at man tenker sånn om sitt eget liv, så har man gjerne ikke så mye å tape. Ta noen sjanser, prøv noe nytt. Prøv å gjøre livet ditt til noe du selv heller ikke vil unnvære. At det kommer ikke an på at andre ikke vil bry seg, du vil bry deg fordi du hadde faktisk lyst til å gå den fjellturen, eller du hadde lyst til å fremkalle de bildene, male det bildet, eller lese ferdig den boka. Finn selskap og glede i "døde" ting. Selvsagt jobb med å finne det hos andre mennesker eller dyr også. Men det er så mye som ikke er mennesker og dyr som gir rikdom til livet, og som gjør ditt liv verdt å leve for deg. 

Hvis du er deprimert kan det også være verdt å minne seg selv på at slike tanker nettopp er symptomer på denne sykdommen. Det er ikke nødvendigvis logisk eller rasjonelt sett utenfra, men i en depressiv tilstand er det svært vanlig å tenke sånn. Ting mister sin mening, man har lite tiltakslyst. Det er jo like ille som før, men jeg vet at vissheten at det er symptomer som det går an å gjøre noe med, det er ikke meg det er noe helt FEIL MED! det hjelper litt. 

Jeg leste i en bok nylig om at det ... skulle ønske jeg hadde den her så jeg kunne sitert helt riktig, men at det handlet ikke om å oppnå så mye, få så mye suksess eller realisere seg selv, men om å unngå negative følelser, oppnå sinnsro og være et godt menneske. I min streben etter lykke og suksess har jeg fått utrolig mye negative følelser, mens når jeg bare sikter på å unngå negative følelser så får jeg det til og med av og til skikkelig bra. Kanskje fokuset vi har i dagens samfunn fører med seg mer vondt enn godt. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

Kanskje det å jobbe med å komme dit at du hadde brydd deg om du ble borte. I stedet for å se på hva du skal oppnå i livet, og gi tilbake til livet, så kan du se på hva livet har å tilby deg. Utforske livet. Når man har kommet så langt at man tenker sånn om sitt eget liv, så har man gjerne ikke så mye å tape. Ta noen sjanser, prøv noe nytt. Prøv å gjøre livet ditt til noe du selv heller ikke vil unnvære. At det kommer ikke an på at andre ikke vil bry seg, du vil bry deg fordi du hadde faktisk lyst til å gå den fjellturen, eller du hadde lyst til å fremkalle de bildene, male det bildet, eller lese ferdig den boka. Finn selskap og glede i "døde" ting. Selvsagt jobb med å finne det hos andre mennesker eller dyr også. Men det er så mye som ikke er mennesker og dyr som gir rikdom til livet, og som gjør ditt liv verdt å leve for deg. 

Hvis du er deprimert kan det også være verdt å minne seg selv på at slike tanker nettopp er symptomer på denne sykdommen. Det er ikke nødvendigvis logisk eller rasjonelt sett utenfra, men i en depressiv tilstand er det svært vanlig å tenke sånn. Ting mister sin mening, man har lite tiltakslyst. Det er jo like ille som før, men jeg vet at vissheten at det er symptomer som det går an å gjøre noe med, det er ikke meg det er noe helt FEIL MED! det hjelper litt. 

Jeg leste i en bok nylig om at det ... skulle ønske jeg hadde den her så jeg kunne sitert helt riktig, men at det handlet ikke om å oppnå så mye, få så mye suksess eller realisere seg selv, men om å unngå negative følelser, oppnå sinnsro og være et godt menneske. I min streben etter lykke og suksess har jeg fått utrolig mye negative følelser, mens når jeg bare sikter på å unngå negative følelser så får jeg det til og med av og til skikkelig bra. Kanskje fokuset vi har i dagens samfunn fører med seg mer vondt enn godt. 

Takk for svar. Jeg er ikke deprimert «til vanlig», det er ikke det som er sykdommen min, det er denne situasjonen med ensomhet som gjør meg deprimert. 

Anonymkode: 8ad29...a92