Det er sårt

[AnonymBruker]

Er 21-åringen i arbeid eller student? Kan han/hun være deprimert og føle seg mislykket? 

Virker som din sønn/datter ikke har respekt for deg.,Jeg synes du skal ta en voksen prat, der du spør hva h*n tenker på om dagen, om noe plager h*n, at du føler deg avvist og stengt ute og om det er hensikten, at det ikke kan fortsette slik for noen av dere. Deretter se på løsninger (inkl flytte ut). Dvs du må ta et oppgjør men ikke begynn med kjeft, da støter du 21-åringen ytterligere fra deg og om h*n sliter fra før blir det ikke bedre. Men i tillegg til å være forståelsesfull må du være hard i klypen. «Barnet» må se at du er en annen voksen med egne behov og følelser og du må sette deg i respekt.

Anonymkode: 78d29...5fa

[AnonymBruker]

Jeg tror du som mor ikke er sterk nok til å ta denne kampen. Du har flyktet inn på kjøkkenet, mistet oversikten over måltidene (selv om du oppholdet deg på kjøkkenet...) og rett og slett vært for snill. 

Prøv å bidra til at barnet flytter ut (ikke kast ut), fortsett å være snill, men på DINE premisser! Da kan du vinne kampen på sikt, når barnet blir voksent nok til å se det gode i deg  

Anonymkode: dd0c1...e72

[Tibbie]

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Har da ikke hengt meg opp i dette, svarte bare på et spørsmål.

Begynner jo å lure litt på moren her, kanskje hun behandler sitt voksne barn som et lite barn, ikke rart han blir sur og mutt da. 

Vel, jeg tolker det som at mor har vært litt for snill mot sønnen/datteren og ikke pushen hn nok frem i livet. Mine stesøsken er også 21 og bor hjemme. De er uten ambisjoner og virkelighetsforståelse. Uten jobb, uten utdanning og sitter bare hjemme med gaming. Der må mor stenge internett om de ikke legger klærne sine i vaskemaskinen, noe som gjerne resulterer i slamring i dører og kjefting (for all del, det er ikke noe galt i gaming. Mange lærer seg å leve av det, men man har jo likevel annet ansvar som voksen, spesielt når man ikke bor alene).

Jeg synes det er rart å være 21 og mor må stenge av nettet, men de lever som jeg gjorde da jeg var 14. Foreldre er dumme og "skjønner ingenting". Noen er bare fryktelig fjortis langt ut i livet, noe som ofte kommer når man driter i utdanning. Dette mistenker jeg for TS sitt avkom.

For å connecte med barnet sitt igjen, så foreslår jeg det som jeg nevnte i mitt første innlegg.

[Tibbie]

5 minutter siden, GoldenLioness skrev:

For det blir relevant når hun snakker som om barnet er 12 år. Det er et voksent menneske, ikke et barn og da er problemstillingen noe annet. Hele vinklingen på spørsmålet blir feil i forhold til problemstillingen fordi dette er snakk om to voksne mennesker, ikke et lite barn som innlegget er vinklet som.

Som du kverulerer! Du skjønner vel at TS skriver "barnet mitt" for å anonymisere? Hun prøver å unngå å skrive kjønn. Det bør måtte være unødvendig å måtte skrive "sønnen/datteren min" i hver eneste setning. Du skjønner vel at det er hennes avkom det er snakk om. Hun skriver at det er ungen hennes og at hn er 21 år. Da trenger du ikke pirke mer på hvordan hun velger å kjønnsnøytralisere ordet.

[AnonymBruker]

Det trenger jo ikke være noe mor har gjort. Det kan være barnet har problemer med seg selv og tar det utover moren. Dette er veldig vanlig dessverre..

Anonymkode: 6ffc3...502

[Gjest GoldenLioness]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Som du kverulerer! Du skjønner vel at TS skriver "barnet mitt" for å anonymisere? Hun prøver å unngå å skrive kjønn. Det bør måtte være unødvendig å måtte skrive "sønnen/datteren min" i hver eneste setning. Du skjønner vel at det er hennes avkom det er snakk om. Hun skriver at det er ungen hennes og at hn er 21 år. Da trenger du ikke pirke mer på hvordan hun velger å kjønnsnøytralisere ordet.

Hva snakker du om? Kjønnet har da aldri vært relevant?

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, Tibbie skrev:

Vel, jeg tolker det som at mor har vært litt for snill mot sønnen/datteren og ikke pushen hn nok frem i livet. Mine stesøsken er også 21 og bor hjemme. De er uten ambisjoner og virkelighetsforståelse. Uten jobb, uten utdanning og sitter bare hjemme med gaming. Der må mor stenge internett om de ikke legger klærne sine i vaskemaskinen, noe som gjerne resulterer i slamring i dører og kjefting (for all del, det er ikke noe galt i gaming. Mange lærer seg å leve av det, men man har jo likevel annet ansvar som voksen, spesielt når man ikke bor alene).

Jeg synes det er rart å være 21 og mor må stenge av nettet, men de lever som jeg gjorde da jeg var 14. Foreldre er dumme og "skjønner ingenting". Noen er bare fryktelig fjortis langt ut i livet, noe som ofte kommer når man driter i utdanning. Dette mistenker jeg for TS sitt avkom.

For å connecte med barnet sitt igjen, så foreslår jeg det som jeg nevnte i mitt første innlegg.

Jepp, blir litt matt når jeg leser om hvordan unge voksne oppfører seg og ikke minst hva de krever av sine foreldre. At man må stenge internettet fordi en 21 åring ikke legger klær i vaskemaskinen sier det meste om oppdragelsen. Man MÅ kreve litt av barna, uansett alder. (nei, jeg snakker ikke om babyer for de som liker å kverulere) 

Ting ramler ikke i henda på noen, tror alle er gagnet med at mor og far setter grenser og krever litt og litt jo eldre man blir. 

[Tibbie]

7 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Hva snakker du om? Kjønnet har da aldri vært relevant?

Nå kverulerer du igjen! Jeg prøver å forklare deg hvorfor TS skriver "barnet mitt" i stedet for "sønnen min" eller "datteren min".

Det er INGEN grunn til å skrive flere innlegg om hvor teit det er at TS omtaler datteren/sønnen sin for barnet hennes. Det er totalt urelevant. Du har all info du trenger for å forstå henne.

Jeg er så lei av folk på KG som skal kverulere om ALT og kun lage sur stemning. Nå orker ikke jeg diskutere med deg mer, siden det ødelegger det tråden faktisk handler om.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Tibbie skrev:

Nå kverulerer du igjen! Jeg prøver å forklare deg hvorfor TS skriver "barnet mitt" i stedet for "sønnen min" eller "datteren min".

Det er INGEN grunn til å skrive flere innlegg om hvor teit det er at TS omtaler datteren/sønnen sin for barnet hennes. Det er totalt urelevant. Du har all info du trenger for å forstå henne.

Jeg er så lei av folk på KG som skal kverulere om ALT og kun lage sur stemning. Nå orker ikke jeg diskutere med deg mer, siden det ødelegger det tråden faktisk handler om.

Men kjære vene. Ro deg ned et par hakk. Hvis du leser tråden fra start ser du at det var du som begynte å blande inn kjønn. Det er jo ikke det som er relevant til problemstillingen til TS. Det handler om en ungdom på 21 år som fortsatt bor hjemme hos sin mor, og det er kommunikasjonsvikt mellom de to partene. Han er 21 ÅR. Ditt første innlegg i denne tråden startet med et spørsmål om «barnet er en gutt eller en jente». Hvorfor skal du vite det? Hvor relevant er det å gi råd om to parter som ikke går så godt overens? 

Vil ikke akkurat si at @GoldenLioness kverulerer på noen måte. 

Anonymkode: 1c41a...7e3

[AnonymBruker]

8 timer siden, Solstråletårer skrev:

Er han 21 år. Ja da er det på tide å trene på voksen ting. Få husleie av han. Eller be han flytte  ut pga oppførsel. Han foreventer vel full servise av deg. Og du ta tilbake stua.  Trodde du først snakket om en 13 åring. 21 vet bedre enn det  han er ikke barn men ung voksen  jo.

Han? Dette er garantert en jente!

Anonymkode: afc74...9bb

[Gjest Solstråletårer]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han? Dette er garantert en jente!

Anonymkode: afc74...9bb

Hen??

[AnonymBruker]

Forholdet blir antagelig bedre av seg selv etter at datteren eller sønnen din har flyttet for seg selv.

Anonymkode: 90944...16c

[AnonymBruker]

Har du spurt ham/henne rett ut? Får du da noe svar? Om ikke ville jeg skrevet et brev og lagt det inn på barnets rom en kveld slik at han/hun fikk god tid til å lese det og tenke seg om før han/hun enten skrev et svar eller ba om en samtale. Til et voksent barn synes jeg du kan være helt ærlig om dine følelser, forventninger og ønsker. 

Anonymkode: 0ece9...d1b