Det er sårt

[AnonymBruker]

Jeg og mitt eldste barn er så forskjellige. Vi bor sammen. Jeg sitter mest på kjøkkenet og barnet i stua med data i fanget og TV på.

Vi snakker nesten ikke sammen da jeg føler at barnet ikke ønsker å snakke med meg. Det har skjedd flere ganger at jeg prøver å snakke og får bare korte svar tilbake. Uten at det har vært noen diskusjon så ender det med at barnet går inn på rommet sitt og lukker døra. Vi spiser jo ikke engang mat sammen lenger, da barnet skal spise senere eller nettopp har spist.

Innimellom så får jeg høre at barnet savner engasjerte foreldre. Bf har selv valgt å ikke ha særlig kontakt med våre felles barn. Jeg prøver å engasjere meg, men har helt mistet piffen da jeg bare blir møtt med korte mutte svar. Hvordan klare å engasjere seg når barnet ikke viser engasjement tilbake?

Jeg føler meg nesten som å bo sammen med en fremmed person.

Jeg er vel antakelig barnslig, men ikke ønsket barnet med godt nyttår og heller aldri gratulerer med dagen når jeg har bursdag. Fikk gave til jul, men bursdagen farer forbi uten noen som helst oppmerksomhet.

Ikke kom med standard svar om å kaste ut barnet for det gjør jeg ikke til tross for at det er 21 år.

Anonymkode: c039a...6fa

[Gjest GoldenLioness]

21 år?

Her har jo tydeligvis noe sviktet for mange herrens år siden. Å begynne å bli den gode og intiativerike moren nå er muligens for sent. Om det voksne barnet følte seg tilsidesatt og nedprioritert hele barndommen så burde dere kanskje oppsøke terapi sammen og få snakket ut skikkelig før dere kan gå videre.

[Gjest Solstråletårer]

Er han 21 år. Ja da er det på tide å trene på voksen ting. Få husleie av han. Eller be han flytte  ut pga oppførsel. Han foreventer vel full servise av deg. Og du ta tilbake stua.  Trodde du først snakket om en 13 åring. 21 vet bedre enn det  han er ikke barn men ung voksen  jo.

[AnonymBruker]

21 år da bor man ikke hjemme lenger. På tide han får dratt avgårde og spredd vingene sine. 

Anonymkode: 8daff...3fa

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dette pågått da?  Du gjør ikke han noe tjenester ved å la han fortsette sann han er nå, og jeg tipper, i tillegg, at du er slaven hans og gjør alt husarbeid og klesvask.  

Om dette var meg ville jeg ha bytte koden til wifi og aldri gitt han det igjen.  Da setter du litt fart i at han skal begynne å ta ansvar for livet sitt.  

Anonymkode: 2656d...1f2

[Tibbie]

Er barnet ditt gutt eller jente? Mulig at hn bare er i en litt forsinket fase der mor er det teiteste som finnes, og ikke aner hva hun prater om. Om du spesielt klager på at hn sitter mye på maskinen eller gjør lite med livet sitt, så bygger kanskje mye irritasjon på det.

Om hn er en jente, så har dere jo mange muligheter til å bånde gjennom felles kjønn. Ta henne med på pub? Kanskje en ferietur på shopping eller strand? Gode drinker? Prøv å kom litt ut av "mor-datter"-rollen. Hun er så voksen at det skal være fullt mulig.

Ellers må du prøve å finne ut av hva barnet ditt synes er så irriterende med deg  Bare spør rett ut og lov at du skal jobbe med det. Legg deg flat, ikke krangle eller kjefte på hn for å være ærlig (selv om det er vondt).

[Gjest GoldenLioness]

26 minutter siden, Tibbie skrev:

Er barnet ditt gutt eller jente? Mulig at hn bare er i en litt forsinket fase der mor er det teiteste som finnes, og ikke aner hva hun prater om. Om du spesielt klager på at hn sitter mye på maskinen eller gjør lite med livet sitt, så bygger kanskje mye irritasjon på det.

Om hn er en jente, så har dere jo mange muligheter til å bånde gjennom felles kjønn. Ta henne med på pub? Kanskje en ferietur på shopping eller strand? Gode drinker? Prøv å kom litt ut av "mor-datter"-rollen. Hun er så voksen at det skal være fullt mulig.

Ellers må du prøve å finne ut av hva barnet ditt synes er så irriterende med deg  Bare spør rett ut og lov at du skal jobbe med det. Legg deg flat, ikke krangle eller kjefte på hn for å være ærlig (selv om det er vondt).

21 år....

[Tibbie]

1 minutt siden, GoldenLioness skrev:

21 år....

?

[AnonymBruker]

Når "barnet" er 21 år, bør du si at enten får det oppføre seg, eller flytte ut. Å bo hjemme og lare sur stemning når man er så gammel, er ikke greit. Om han ikke tåler i være i samme rom som deg, så får han flytte ut. Enkelt og greit. 

Jeg bodde også hjemme under studiene, og kan skrive under på at foreldre kan gå en på nervene. Men altså, jeg VALGTE å bo der, og da måtte jeg jo selvsagt også oppføre meg. 

Anonymkode: 07972...877

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

?

Svaret ditt hadde kanskje passet til en 13-åring, men ikke en 21-åring.... 

Anonymkode: 07972...877

[Gjest GoldenLioness]

2 minutter siden, Tibbie skrev:

?

«Barnet» er 21 år...

[Tibbie]

7 minutter siden, GoldenLioness skrev:

«Barnet» er 21 år...

Jeg vet at barnet hennes er 21 år. Hva er problemet her?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tibbie skrev:

Jeg vet at barnet hennes er 21 år. Hva er problemet her?

Er du mor selv? Hvis ikke tror jeg ikke du forstår problemstillingen, og spørsmålstegnet mange her i tråden sender.

Anonymkode: 1c41a...7e3

[Tibbie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du mor selv? Hvis ikke tror jeg ikke du forstår problemstillingen, og spørsmålstegnet mange her i tråden sender.

Anonymkode: 1c41a...7e3

Man er vel barnet til noen om man er 10, 30 eller 50? Skjønner ikke kveruleringen her...

[Gjest Dævendøtte]

2 minutter siden, Tibbie skrev:

Man er vel barnet til noen om man er 10, 30 eller 50? Skjønner ikke kveruleringen her...

Man kan ikke kalle en 21 åring for et barn i en trådstart hvor man ønsker gode råd. Høres jo helt rart ut.

Datteren min vil alltid være barnet mitt, men nå som hun har gått gravid, ville jeg feks aldri startet en tråd om barnet mitt som er gravid. Hadde hun vært 12 år, helt ok, men hun er nærmere 30 enn 20.. 

[Gjest GoldenLioness]

4 minutter siden, Tibbie skrev:

Man er vel barnet til noen om man er 10, 30 eller 50? Skjønner ikke kveruleringen her...

At man som 21 åring er voksen og bor hjemme og går rundt og er sur, kort og ikke er interessert i å prate med mor som en umoden tenåring som et normalt høflig menneske så er det på tide å spre vingene...

I dette tilfelle virker det som om mor har sviktet barnet i barndommen og ønsker å ta det igjen nå som barnet er voksent, men da er som oftes skipet seilt og man trenger kanskje hjelp av utenforstående som f.eks terapi for å kunne styrke båndet.

Men igjen; dette er st voksent menneske og da kan ikke mor behandle ungen som en trass tenåring.

[Tibbie]

3 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Man kan ikke kalle en 21 åring for et barn i en trådstart hvor man ønsker gode råd. Høres jo helt rart ut.

Datteren min vil alltid være barnet mitt, men nå som hun har gått gravid, ville jeg feks aldri startet en tråd om barnet mitt som er gravid. Hadde hun vært 12 år, helt ok, men hun er nærmere 30 enn 20.. 

Men hvorfor henger dere dere opp i noe som ikke er relevant til tråden? Ok, hun spør om hvordan hun kan få et bedre forhold til "denne kvinnen", ikke hvordan hun kan få et bedre forhold til "barnet sitt". Kan dere kanskje svare på spørsmålet hennes nå?

Hun skriver jo alderen, så jeg forstår ikke hvorfor dere orker å pirke og sette spørsmålstegn.

[AnonymBruker]

Det der er slik det er når barna blir voksne og er modne for å flytte ut. Slik var det også med meg. Var noen år etterpå jeg nesten ikke hadde kontakt med muttern. Men etterhvert som jeg ble litt mer "moden". Så tok vi opp igjen kontakten gradvis.

Anonymkode: 13287...4f5

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, Tibbie skrev:

Men hvorfor henger dere dere opp i noe som ikke er relevant til tråden? Ok, hun spør om hvordan hun kan få et bedre forhold til "denne kvinnen", ikke hvordan hun kan få et bedre forhold til "barnet sitt". Kan dere kanskje svare på spørsmålet hennes nå?

Hun skriver jo alderen, så jeg forstår ikke hvorfor dere orker å pirke og sette spørsmålstegn.

Har da ikke hengt meg opp i dette, svarte bare på et spørsmål.

Begynner jo å lure litt på moren her, kanskje hun behandler sitt voksne barn som et lite barn, ikke rart han blir sur og mutt da. 

[Gjest GoldenLioness]

5 minutter siden, Tibbie skrev:

Men hvorfor henger dere dere opp i noe som ikke er relevant til tråden? Ok, hun spør om hvordan hun kan få et bedre forhold til "denne kvinnen", ikke hvordan hun kan få et bedre forhold til "barnet sitt". Kan dere kanskje svare på spørsmålet hennes nå?

Hun skriver jo alderen, så jeg forstår ikke hvorfor dere orker å pirke og sette spørsmålstegn.

For det blir relevant når hun snakker som om barnet er 12 år. Det er et voksent menneske, ikke et barn og da er problemstillingen noe annet. Hele vinklingen på spørsmålet blir feil i forhold til problemstillingen fordi dette er snakk om to voksne mennesker, ikke et lite barn som innlegget er vinklet som.