Bitterhet og sorg etter samlivsbrudd

[helledussen]

Jeg ble sviktet på det groveste av min daværende ektemann ved utroskap som førte til barn. Jorden raste under meg og jeg klarte ikke å fungere i jobb eller i hverdagen forøvrig. Kunne jeg ikke bare gå fra han? Jeg klarte ikke det. Jeg klarte ikke tanken på å fortsette ekteskapet med han eller avslutte ekteskapet. Jeg ville bare dø men fikk heldigvis god hjelp i psykiatrien. Siden han ville fortsette ekteskapet med meg og jeg var veldig glad i han forsøkte vi å få det til. Til slutt måtte jeg gi opp. Jeg klarte ikke å fortsette med han. Sviktet var for stort og hadde blant annet ført til helseplager. Følelsene mine for han er fortsatt sterke. Jeg tok initiativ til å ta ut skilsmisse da han nevnte at han har blitt kjæreste med en av de han var utro med. Nå har sinnet kommet for fullt og jeg kjenner på bitterhet over det han har gjort. Det er selvsagt ikke overraskende at han velger en av de han har vært utro med men jeg føler meg så lurt igjen. Jeg vil legge dette bak meg og gå videre med livet mitt men jeg sliter med å legge dette bak meg. Jeg er så sint på han, i sorg over å miste det som var bra og bitter over å bli behandlet sånn. Jeg forstår ikke at folk som oppfører seg sånn klarer å sove godt om natten. Jeg vet at jeg ikke skal tenke på han men gjør det mye nå. Det har satt seg i kropp og sjel. Har noen noen tips? 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du ikke klarer å glemme en sånn dritt ?

eneste medisin for å glemme er å møte nye menn

hadde en x jeg aldri trodde jeg skulle klare å glemme. Han ble fort glemt da jeg møtte en annen.

trodde heller ikke jeg skulle glemme han, men det gjorde jeg da jeg møtte en ny.

Det fins så mange bra karer der ute, hvorfor kaste bort tid på en sånn dritt ??

Anonymkode: 6e328...6e1

[AnonymBruker]

Føler med deg. Er også blitt forlatt pga ei tøyte la seg etter min mann. Har grått og sørget i nær 3 år nå. Vi blir aldri sammen igjen pga jeg stoler ikke på han. Vil ha 0 kontakt, men tankene stopper ikke å tenke. Hver jævla dag er han i hodet mitt og det jævla sviket svir så innmari. Jeg hater ikke, men er dypt dypt bitter, såret og garantert deprimert. Husker ikke sist gang jeg lo skikkelig. Jeg lever pga jeg har barn og de krever heldigvis mye så jeg er der for dem 100 % så gråter jeg i dyna når de sover. Når dette blir bedre må gudene vite.

Anonymkode: d9039...35e

[helledussen]

På 31.12.2017 den 1.16, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke at du ikke klarer å glemme en sånn dritt ?

eneste medisin for å glemme er å møte nye menn

hadde en x jeg aldri trodde jeg skulle klare å glemme. Han ble fort glemt da jeg møtte en annen.

trodde heller ikke jeg skulle glemme han, men det gjorde jeg da jeg møtte en ny.

Det fins så mange bra karer der ute, hvorfor kaste bort tid på en sånn dritt ??

Anonymkode: 6e328...6e1

Jeg håper jeg skal klare å glemme drittsekken 

[helledussen]

På 14.1.2018 den 0.08, AnonymBruker skrev:

Føler med deg. Er også blitt forlatt pga ei tøyte la seg etter min mann. Har grått og sørget i nær 3 år nå. Vi blir aldri sammen igjen pga jeg stoler ikke på han. Vil ha 0 kontakt, men tankene stopper ikke å tenke. Hver jævla dag er han i hodet mitt og det jævla sviket svir så innmari. Jeg hater ikke, men er dypt dypt bitter, såret og garantert deprimert. Husker ikke sist gang jeg lo skikkelig. Jeg lever pga jeg har barn og de krever heldigvis mye så jeg er der for dem 100 % så gråter jeg i dyna når de sover. Når dette blir bedre må gudene vite.

Anonymkode: d9039...35e

Høres helt forferdelig ut. Jeg har levd i en berg- og dalbane med følelser i over 3 år. Kjenner meg igjen i det du skriver og håper på bedre tider for både deg og meg. 

[AnonymBruker]

Er i et brudd selv. Jeg kan med handa på hjertet si at jeg gjorde alt for ham, i mange mange år handlet det om ham. Det merkes godt fordi når jeg nå sitter her alene, så er livet mitt så enormt tomt og jævlig. Og likevel... så dro han. Enda jeg gjorde alt jeg følte jeg kunne, så var det aldri nok. Ikke en eneste gang. Så ikke mistet jeg mye av det som er meg, jeg ble forlatt i tillegg. Den svir, den svir noe så inn i faen.

Anonymkode: bedb3...3c5

[helledussen]

På 15.1.2018 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Er i et brudd selv. Jeg kan med handa på hjertet si at jeg gjorde alt for ham, i mange mange år handlet det om ham. Det merkes godt fordi når jeg nå sitter her alene, så er livet mitt så enormt tomt og jævlig. Og likevel... så dro han. Enda jeg gjorde alt jeg følte jeg kunne, så var det aldri nok. Ikke en eneste gang. Så ikke mistet jeg mye av det som er meg, jeg ble forlatt i tillegg. Den svir, den svir noe så inn i faen.

Anonymkode: bedb3...3c5

Ja, det gjør det! 

[Duftavsommerregn]

På 29.12.2017 den 21.06, helledussen skrev:

Jeg vet at jeg ikke skal tenke på han men gjør det mye nå. Det har satt seg i kropp og sjel. Har noen noen tips? 

For det første det du føler er ekte og det er menneskelig. Du sørger fremdeles over det tapte, og det er ikke unormalt. Ja det svir, noe av det verste i livet som kan ramme deg. Tips? Kom deg ut, beveg deg. Trene litt, om ikke bare gå turer der du tar litt i, kan la tankene fly og kjenne frisk luft, det er helsebot! Så må du bryte all sosial kontakt med ha så langt det er mulig, selvfølgelig eventuelt samarbeid angående barn må fungere, men alt annet bryt det tvert. Når du er klar kan du treffe andre igjen, men det vil ta tid å bli ferdig med dette. For meg tok det over et år, er vel ikke helt ferdig med det enda, iallefall ikke alt det praktiske.

Men det blir bedre uke for uke, og nå er jeg iallefall ferdig med vedkommende en gang for alle, svarer ikke meldinger, sletter vedkommende fra sosiale media, for meg er vedkommende "død". Men sorgen kommer i bølger, det gode er at det blir lengre og lengre mellom bølgene som kommer.