Sosialangst

[AnonymBruker]

På grunn av sosial angst klarer jeg ikke å komme inn i arbeidslivet, er det mulighet å få uføre trygd, når man sliter veldig sosialt?

Anonymkode: 22f97...b98

[WubWub]

Det beror nok på alvorlighetsgraden. Du vil uansett bli prøvd ut i verna bedrifter så de kan måle fungeringsnivået.

Beste behandlingen når det kommer til sosial fobi er faktisk sosialisering og eksponering

[AnonymBruker]

Det kan hende å komme seg ut blandt folk å jobbe. Er det du trenger for å bli frisk. 

Anonymkode: 4b953...86a

[AnonymBruker]

Terapi for sosial angst innebærer blant annet kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi. 

Anonymkode: ff0d7...05d

[AnonymBruker]

Du blir ikke bedre av å isolere deg hjemme. Jeg mistenker at jeg sliter med sosial angst og har følt på dette i to år nå. Etter å ha vært mye sykemeldt det siste halve året pga en prolaps merker jeg det å være sosial og gå på jobb har blitt verre. Jeg tvinger meg ut døra vær dag i 30 minutter og det hjelper meg. 

Anonymkode: 4c476...ace

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart, men det er ikke så lett når alle ser på meg som den store idioten, føler alle ser rart på meg og baksnakker meg.

Anonymkode: 22f97...b98

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som har svart, men det er ikke så lett når alle ser på meg som den store idioten, føler alle ser rart på meg og baksnakker meg.

Anonymkode: 22f97...b98

høres mer ut som at du er paranoid enn sosial angst. 

Anonymkode: 97b90...d98

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

høres mer ut som at du er paranoid enn sosial angst. 

Anonymkode: 97b90...d98

er vanlig med slike negative automatiske tanker og grunnleveregler når man har sosial fobi. isolering og uføretrygd kan gjøre vondt verre, det beste er å bare hoppe ut i det

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som har svart, men det er ikke så lett når alle ser på meg som den store idioten, føler alle ser rart på meg og baksnakker meg.

Anonymkode: 22f97...b98

Det er dette du bearbeider ved å komme deg ut i arbeidslivet. Du finner ut at det bare er i hodet ditt. Alle ser ikke rart på deg og baksnakker deg. Etter hvert vil du skjønne at det bare er tull. 

Noen vil alltid se rar

Ved å isolere deg helt. Så får du ikke trent deg opp på dette. Som de som fungerer i arbeidslivet har trent seg opp til.
Alle har det litt slik. Mer eller mindre. Men lær av de som driter i det. 

Anonymkode: 4b953...86a

[AnonymBruker]

I tillegg har jeg ofte blitt misforstått når jeg sier noe.

TS

Anonymkode: 22f97...b98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg har jeg ofte blitt misforstått når jeg sier noe.

TS

Anonymkode: 22f97...b98

Og nei, jeg kan ikke bare "gi faen", da hadde jeg gjort det for lengst.

Anonymkode: 22f97...b98

[AnonymBruker]

For deg kan det være langt frem før du greier å gi fullstendig faen. Men litt og litt faen kan du jo gi etterhvert på veien dit

Anonymkode: 4b953...86a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For deg kan det være langt frem før du greier å gi fullstendig faen. Men litt og litt faen kan du jo gi etterhvert på veien dit

Anonymkode: 4b953...86a

Du vet tydligvis ikke hva sosialangst er

Anonymkode: 22f97...b98

[AnonymBruker]

I tillegg Stor mistillit/mistenksomhet. Andres motiver blir tolket som ondskapsfulle. Mistenker uten grunn andre for å ville utnytte en selv. Tviler på medmenneskers lojalitet. Unngår betroelser av frykt for at det vil bli brukt mot en selv senere. Oppfatter uskyldige bemerkninger/hendelser som nedverdigende. Tilgir sjelden.

Anonymkode: 22f97...b98

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nei, jeg kan ikke bare "gi faen", da hadde jeg gjort det for lengst.

Anonymkode: 22f97...b98

jo du kan gi faen. Du må bare lære deg hvordan først. 
Kom deg til psykolog og få hjelp. Slutt å synes synd på deg selv. Er mektig lei av folk som roper etter uføretrygd over små fillesakekr. Jeg har angst selv og går til behandling, så jeg vet godt hva jeg snakker om. Ja det er vanskelig, ja det er tøft, men det er mulig! Du kan ikke forvente at andre gjør jobben for deg, du må gjøre den helt selv. 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du vet tydligvis ikke hva sosialangst er

Anonymkode: 22f97...b98

Det gjør vist ikke du heller. For det er nettopp det du må lære deg, å gi faen. Det spiller ingen rolle hva andre gjør eller sier. Du har null grunn til å leve i krigsmodus over noe så patetisk som dømmende blikk. Blikk skader deg ikke. Hva fremmede folk tenker og mener om deg burde bry deg midt på ryggen! For det ER faktisk slik det skal være. Og for at det skal bli slik så må du lære deg å gi faen. 

Det er tre steg når det kommer til å bli frisk. 
- Lær deg å kjenne angsten. Forstå hva, hvorfor, hvordan. Det å vite at du får hjertebank pga angst, det er halve jobben. For med kunnskap så tar du vekk makten fra angsten. Den blir ikke så stor og skremmende. Du vet at det er hjertebank, du dør ikke. Pga det så miste den all makt. 

- Stopp og se opp! 
Ikke spring igjennom butikken, ikke løp fra søppeldunken til ytterdøren med blikket festet på skoene dine. Stopp og se opp. For først da ser du at 98% av de der ute gir blanke faen i deg. Sett deg på en benk i sentrum så ser du at 88% vet ikke at du eksisterer en gang, de ser ikke på deg! Så hvorfor skal du da ha hjertebank, tåkesyn, klamme hender og følelsen av at alt skal gå til helvete? Det er jo ingen som ser på deg, ingen som bryr seg! 

- Gi faen.
Rett og slett gi faen og lev livet ditt som du selv vil. Uten å måtte bekymre deg for andre. Ok du sa noe idiotisk i en samtale, men verden går ikke under for det, gi faen! Ok du snublet i dørkarmen på butikken, to stk så deg, men du gir faen. 

Det er slik du mestrer angsten. Ved å låse deg inne så mater du angsten, den blir større og sterkere. Ved å unngå så forteller du angsten at verden der ute ER farlig. Du må bevise for deg selv at det er ikke så farlig som du skal ha det. Og for å gjøre det så må du utfordre angsten også må du faktisk få med deg som skjer. Veldig mange stikker av, rømmer fra stedet uten god grunn. For alt er inni hodet deres. De fleste med angst rømmer fra situasjonen i form av å sitte med nesa nedi mobilen og forsvinner. tørr ikke å se opp en gang. Det å fokusere på symptomene gjør det verre også. For da er det alt du ser. Du ser bare symptomene og angsten. Så klart blir det da mye, mye verre neste gang.

En psykolog vil hjelpe deg på veien mot å gi faen. Men det er du som gjøre jobben, ikke psykologen. 

Anonymkode: 97b90...d98

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg Stor mistillit/mistenksomhet. Andres motiver blir tolket som ondskapsfulle. Mistenker uten grunn andre for å ville utnytte en selv. Tviler på medmenneskers lojalitet. Unngår betroelser av frykt for at det vil bli brukt mot en selv senere. Oppfatter uskyldige bemerkninger/hendelser som nedverdigende. Tilgir sjelden.

Anonymkode: 22f97...b98

slutt å google! kom deg til psykolog i stedet og få hjelp, om du i det hele tatt har sosial angst da. For nå så skriver du bare det du finner på wikipedia. Har du i det hele tatt fått diagnosen av en psykolog? eller har du funnet den på nett og gitt den til deg selv?

Anonymkode: 97b90...d98

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

slutt å google! kom deg til psykolog i stedet og få hjelp, om du i det hele tatt har sosial angst da. For nå så skriver du bare det du finner på wikipedia. Har du i det hele tatt fått diagnosen av en psykolog? eller har du funnet den på nett og gitt den til deg selv?

Anonymkode: 97b90...d98

Jeg tolket dette som at TS gjenga noe av det som var problematisk.

For øvrig er jeg enig i mye av din forrige post, særlig i dette med å tørre å holde blikket opp i situasjoner som trigger unngåelse.

Dog, det er en prosess å skulle jobbe seg gjennom det å bli bedre av angst. Ofte må en starte med små steg, da sentralt i angst-prblematikken er lav selvfølelse og følelse av  skam.  For å komme dit at en tør møte blikket til andre, må disse bearbeides, en måte er å styrke følelsen av mestring. 

 

 

 

Anonymkode: 9a5a8...5bc

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tolket dette som at TS gjenga noe av det som var problematisk.

For øvrig er jeg enig i mye av din forrige post, særlig i dette med å tørre å holde blikket opp i situasjoner som trigger unngåelse.

Dog, det er en prosess å skulle jobbe seg gjennom det å bli bedre av angst. Ofte må en starte med små steg, da sentralt i angst-prblematikken er lav selvfølelse og følelse av  skam.  For å komme dit at en tør møte blikket til andre, må disse bearbeides, en måte er å styrke følelsen av mestring. 

 

 

 

Anonymkode: 9a5a8...5bc

Stemmer

Anonymkode: 22f97...b98

[Duff]

Du bør søke hjelp slik. Å eksponere seg er riktig for mange men mange trenger hjelp til å ta det gradvis og bearbeide underveis. Jeg har sosial angst selv og for meg har eksponering gjort alt verre. Jeg måtte skjermes og ha ro i en lang periode før jeg kunne begynne med eksponering. Via en terapeut kan du finne ut hva som er mest gunstig for deg og hva som trigger i bunnen av angsten.

[AnonymBruker]

Nei ikke uføretrygd, uføretrygd er for de som ikke kan behandles, ikke finnes noe behandling og ikke har noe utsikter om bedring.

Sosial angst har gode utsikter for bedring, og eksponeringsterapi er det beste. Ring din kommune og si at du vil søke om støttekontakt, så har du en som fungerer som både psykolog og venn som du kan gjøre ting med, og da fortelle at "nå får jeg angst pga det og det, så den personen sånn på meg nå, oppfører jeg meg rart nå" osv, og vedkommende kan avkrefte så du forstår at du ikke er rar og at ingen andre heller tenker over at du er rar, og hjelper deg i å bli tryggere sosialt

Anonymkode: bbcb5...4d6