Tykt familie medlem

[AnonymBruker]

Han selvskader og det er ikke noe noen av dere kan gjøre med det. Selv om du synes det er ubehagelig at han kan dø i morgen eller spiser mye på fest, så er det ingenting du kan gjøre. Noen ganger kan livet være ubehagelig, uten at man kan gjøre noe med det

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg skjemmes fordi vedkommende ikke eier folkeskikk, lesser på tallerkenen som om det var det siste måltid, dette er meget flaut i selskaper og andre sammenkomster ikke minst på restaurant og buffé, går jo an å forsyne seg flere ganger mener jeg... vi bryr jo oss om vedkommende 

Ts

Anonymkode: 96712...4b5

Jeg tror ikke dere bryr dere så masse, dere er mest opptatt av at dere selv blir flaue. Samme med familien vår et ufør familiemedlem. De skammer seg over at han er ufør, og kommer hele tiden med "råd" fordi de vil han skal bli frisk og "suksessfull" slik at de slipper skamme seg over han. De gjemmer det også bak at de "bare vil han godt". Nei, de vil seg selv godt og ødelegger et menneske psykisk i prosessen

Anonymkode: ff7bd...ba0

[AnonymBruker]

Han er jo spiseforstyrret. Hadde du blitt flau dersom han var anorektisk og bare tok bittelitt mat i selskaper? Skjerpings nå Ts, du kan ta opp med han på en ordentlig måte at du er bekymret for ham og spørre hvordan han har det. Du trenger ikke å fortelle han at han er overvektig, det vet han nok meget godt selv.

Anonymkode: 7632f...2ad

[AnonymBruker]

Om du bryr det så mye som du gir uttrykk for burde du ha sagt i fra eller gjort noe før. Man tar ikke opp noe sånt i julen...

Anonymkode: 9d571...8c3

[Gjest Axl Rose]

Prøv å friste personen til å trene og spise sunnere? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Axl Rose skrev:

Prøv å friste personen til å trene og spise sunnere? 

Fest sjokolade på ei fiskestang og hold den foran personen mens du løper. Da blir han nok så fristet at han løper etter. 

Anonymkode: fdc22...db3

[AnonymBruker]

Kan han ha Prader-Willis syndromet?

Anonymkode: 83fcd...b17

[Calypso]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fest sjokolade på ei fiskestang og hold den foran personen mens du løper. Da blir han nok så fristet at han løper etter. 

Anonymkode: fdc22...db3

Vel, han kan i det minste slanke seg dersom han bestemmer seg for det men du vil alltid være en dust.

[Gjest Cicero]

HERREGUUUUD, denne tråden er nettopp hvorfor jeg hater KG!!! TS er bekymra for at en person er så feit at det går på helsa løs og bare fortsetter å stappe i seg mat, og svarene er pass dine egne saker og at hun mangler folkeskikk?? Får lyst til å løpe med huet først inn i en murvegg, jeg. Hadde svarene vært det samme hvis det var snakk om dop, eller overdreven drikking, eller annen farlig oppførsel? Fedme er FARLIG!!! Og nå var det faktisk ikke som at TS la ut om hvor ekkel personen er fordi h*n er feit heller. 

TS, jeg synes du burde ta det opp med personen, jeg. Eller få noen som står vedkommende nærmt til å gjøre det. Er man glad i noen, setter man livet og helsa til vedkommende høyere enn muligheten for at de kanskje føler seg litt krenka. Så klart er det et touchy emne, personen har det neppe så bra med seg selv når det har gått så langt, men dess viktigere at noe faktisk blir gjort! 

[SunnivaOslo]

Folk har virkelig huet oppi ræva ser jeg. Eller er saken at dere selv er 150kg og føler dere truffet?

Det må gå ann å dele din bekymring uten å bli hakket på slik.

Har en venninne som selv var 130kg+ jeg sa aldri noe til henne,men prøvde å få henne med på ting som ikke bare var "sitte inne og spise.." Jeg foreslo turer vi kunne gå og slikt.

Hun fikk problemer overalt i kroppen og innså heldigvis til slutt at noe måtte gjøres. For sin egen del og ikke minst sine barn. Nå har hun tatt av 55kg på et år og lever godt. Er blid og sprudlende  (ikke den der "Jeg bruker humor for å dekke over min egen skam",men genuint glad).

[Gjest supernova_87]

Jeg er uenig i at man alltid skal passe sine egne saker og at man må ha dårlig folkeskikk som reagerer. Basically er det mange av dere sier her at man ikke skal bry seg. Hvor kaldt er det mulig at samfunnet blir? 

Jeg vokste opp med en far som kom med kommentarer på vekt og mat, og jeg tror nok det har vært med på å gjøre at jeg har fått et forstyrret forhold til spising og mat. Mat og spising ble forbundet med skam. Å nyte maten, å ta en ekstra porsjon fordi det var skikkelig godt en dag, eller fordi jeg hadde trent mye ble galt. Jeg spiste for lite, ble svimmel og dårlig fordi jeg trente mye, og deretter fikk jeg ekstreme sukkersug fordi jeg da åpenbart hadde for lavt blodsukker og for lite næring innabords, og jeg endte med å raide skapene når mine foreldre ikke var hjemme. Kommentarene var av typen "nå er det nok", "kanskje du ikke burde ta mer?", "hvor mye har du spist nå?". Jeg var frisk, veldig aktiv og det var ingen grunn til kommentarene. Men uansett om det var det, tror jeg at dette uansett ville bare bidratt til å gjøre problemet verre. Og det samme tror jeg det gjør når mange familiemedlemmer allerede har sagt fra på en "fin måte" (som TS beskriver). Hinting under måltid om at man kan begrense seg, eller at det er mye kalorier i ditt eller datt eller lignende ting er bare noe som gjør spising og mat til noe skambelagt, kanskje man til og med spiser mer på trass, for ikke faen at andre skal få lov til å skambelegge mat. Den måten tror jeg alltid blir feil. På samme måte som det er feil å si til noen som sliter med spisevegring at de spiser som en mus og overdrevet fokus på deres forhold til mat (i de aktuelle situasjonene). 

Jeg ble veldig overvektig. Og jeg tror ikke at det at noen hadde sagt noe til meg kunne endret på det. Fordi jeg vet at jeg hadde SÅ mange andre problemer jeg måtte ta tak i først, og som jeg faktisk var i en prosess i å ta tak i. Og som andre snakket med meg med. Men i beste fall kunne jo en sånn ektefølt intervensjon ført til at jeg kom et skritt lenger i prosessen, og nærmere stedet der jeg kunne begynne med vektnedgang og et annet fokus på helse tidligere. At noen brydde seg om meg ville uansett vært positivt, så lenge det var at de brydde seg om MEG og ikke om normer og regler og samfunnets krav. Hadde jeg ikke vært i en prosess (og i behandling og aktivt bearbeidende med andre problemer), som dette familiemedlemmet ikke virker å være, så hadde kanskje en ektefølt intervensjon vært det jeg trengte for å skaffe meg selv hjelp. Ikke til å gå ned i vekt, men til å ta tak i problemene som lå under, sånn at jeg etter hvert kunne ta tak i vekten. Dersom noen hadde satt seg ned med meg og tatt en prat om dette så ville jeg blitt skamfull igjen. Jeg ville blitt flau og hatet det, men jeg tror også at jeg innerst inne ville følt på en enorm takknemlighet for at noen virkelig ønsket å bry seg så mye at de satt seg ned og tok en så klein prat fordi de ikke ville at jeg skulle dø (hvis jeg var så overvektig i utgangspunktet). På samme måte som når man snakker med noen som åpenbart er anorektisk ville jeg spurt dem hvordan de har det for tiden, turt å bry meg om deres ve og vel. Jeg brydde meg ikke om meg selv, tenkte faktisk at det ikke hadde noe å si om jeg spiste meg i hel, det gjorde ikke noe om jeg døde. Om noen hadde sagt rett ut at de ikke ønsket at jeg skulle dø (!), viste meg helt tydelig at det var det det handlet om for dem, og ikke overfladiskhet eller reaksjoner på min ufullkommenhet, så hadde jo det gjort noe positivt med meg. Det hadde vært et veldig tydelig signal på omsorg. Hinting og å "si det på en fin måte" er ikke omsorg, det er nedlatende, frekt, sårende og jeg tror det gjør problemet verre hver gang en sånn kommentar, eller et slikt blikk, eller en slik tone blir brukt. 

[AnonymBruker]

Dere som foreslår at Ts burde snakke med personen.. vet dere at det ikke kommer noen ting godt ut av det MED MINDRE dere faktisk har tenkt å AKTIVT hjelpe vedkommende?

Jeg er selv veldig overvektig og har noen eksempler: 

En relativt normalvektig venninne ville ta av seg noen kilo og var veldig opptatt av kosthold. Hun drev med svømming en gang i uken og lurte på om jeg ville være med. Vi snakket løst og fast rundt vekt, både hennes og min. Det føltes ikke ut som noe angrep, men jeg følte hun ville hjelpe og at hun faktisk ikke bare sa noe og så "forsvant". 

Min tante derimot.. hun påpeker stadig vekk vekten min negativt. Det kan være at vi sitter og snakker om bomringer og så plutselig kommenterer hun at jeg er stor og at om jeg ikke slanker meg kommer jeg til å dø tidlig. Eller at hun påpeker at det og det ikke er sunt mens jeg spiser det. Utrolig unødvendig for jeg er klar over det selv og hennes ord gjør kun at jeg blir sint/trist og unngår henne mest mulig. For hun hjelper meg ikke, hun har ingen intensjon om å hjelpe for hun er en person jeg sjeldent ser. 

Så om Ts i såfall måå si noe så får det være for å faktisk hjelpe selv, ikke bare buse ut at personen spiser for mye og må skjerpe seg fordi det hjelper ingenting! 

Anonymkode: 30652...36c

[Gjest Winza]

På 23.12.2017 den 16.36, Salka skrev:

Pass dine egne saker!

Enig, hva folk veier har ingen andre noe med

[AnonymBruker]

Hvorfor antar alle at det er en han?

Anonymkode: 2ed4c...f07

[Gjest Winza]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere som foreslår at Ts burde snakke med personen.. vet dere at det ikke kommer noen ting godt ut av det MED MINDRE dere faktisk har tenkt å AKTIVT hjelpe vedkommende?

Jeg er selv veldig overvektig og har noen eksempler: 

En relativt normalvektig venninne ville ta av seg noen kilo og var veldig opptatt av kosthold. Hun drev med svømming en gang i uken og lurte på om jeg ville være med. Vi snakket løst og fast rundt vekt, både hennes og min. Det føltes ikke ut som noe angrep, men jeg følte hun ville hjelpe og at hun faktisk ikke bare sa noe og så "forsvant". 

Min tante derimot.. hun påpeker stadig vekk vekten min negativt. Det kan være at vi sitter og snakker om bomringer og så plutselig kommenterer hun at jeg er stor og at om jeg ikke slanker meg kommer jeg til å dø tidlig. Eller at hun påpeker at det og det ikke er sunt mens jeg spiser det. Utrolig unødvendig for jeg er klar over det selv og hennes ord gjør kun at jeg blir sint/trist og unngår henne mest mulig. For hun hjelper meg ikke, hun har ingen intensjon om å hjelpe for hun er en person jeg sjeldent ser. 

Så om Ts i såfall måå si noe så får det være for å faktisk hjelpe selv, ikke bare buse ut at personen spiser for mye og må skjerpe seg fordi det hjelper ingenting! 

Anonymkode: 30652...36c

Så enig, sliter selv med overvekt og vet godt at jeg er feit. Men klarer selv å ta vare på meg selv

[Gjest supernova_87]

6 minutter siden, Winza skrev:

Enig, hva folk veier har ingen andre noe med

Hvorfor har vi ikke noe med hverandre å gjøre? Hvorfor har det å bry seg blitt en folkefiende? Hvorfor tar dere så på vei over at noen ønsker å bry seg? Vi er blitt mer og mer individualister her i verden. Selvrealisering hurra. Vi sentrerer oss rundt oss selv, og det å strekke ut og skape fellesskap og bry seg om de man er i familie med og glad i er blitt en uting. Hvorfor? Hvis man ødelegger seg selv, og spiser seg selv til grava klarer man ikke å ta vare på seg selv. Og det er greit. Det er greit å trenge støtte og hjelp. Jeg mener at sleivspark og kommentarer om vekt absolutt ikke er omsorg, og det er ikke å bry seg eller støtte og hjelp. Å kommentere på hva andre spiser og hvor mye de veier er ikke å ta vare på. Men å ta en ordentlig prat om hvordan det går med noen mener jeg at kan være å ta vare på de rundt seg. Hvorfor er det å ta vare på hverandre negativt? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Rainstorm skrev:

Hvorfor har vi ikke noe med hverandre å gjøre? Hvorfor har det å bry seg blitt en folkefiende? Hvorfor tar dere så på vei over at noen ønsker å bry seg? Vi er blitt mer og mer individualister her i verden. Selvrealisering hurra. Vi sentrerer oss rundt oss selv, og det å strekke ut og skape fellesskap og bry seg om de man er i familie med og glad i er blitt en uting. Hvorfor? Hvis man ødelegger seg selv, og spiser seg selv til grava klarer man ikke å ta vare på seg selv. Og det er greit. Det er greit å trenge støtte og hjelp. Jeg mener at sleivspark og kommentarer om vekt absolutt ikke er omsorg, og det er ikke å bry seg eller støtte og hjelp. Å kommentere på hva andre spiser og hvor mye de veier er ikke å ta vare på. Men å ta en ordentlig prat om hvordan det går med noen mener jeg at kan være å ta vare på de rundt seg. Hvorfor er det å ta vare på hverandre negativt? 

Det er ikke negativt men når noen setter en (personlig) grense så skal det respekteres! Det er dessverre sjeldent skjer her inne og det gjør st folk får dårligere selvfølelse og føler mindre autonomi over eget liv på grunn av overkjøring!

Anonymkode: 9c564...306

[AnonymBruker]

#jævlaleiakkuratdet.no

Anonymkode: 9c564...306

[Gjest Winza]

13 minutter siden, Rainstorm skrev:

Hvorfor har vi ikke noe med hverandre å gjøre? Hvorfor har det å bry seg blitt en folkefiende? Hvorfor tar dere så på vei over at noen ønsker å bry seg? Vi er blitt mer og mer individualister her i verden. Selvrealisering hurra. Vi sentrerer oss rundt oss selv, og det å strekke ut og skape fellesskap og bry seg om de man er i familie med og glad i er blitt en uting. Hvorfor? Hvis man ødelegger seg selv, og spiser seg selv til grava klarer man ikke å ta vare på seg selv. Og det er greit. Det er greit å trenge støtte og hjelp. Jeg mener at sleivspark og kommentarer om vekt absolutt ikke er omsorg, og det er ikke å bry seg eller støtte og hjelp. Å kommentere på hva andre spiser og hvor mye de veier er ikke å ta vare på. Men å ta en ordentlig prat om hvordan det går med noen mener jeg at kan være å ta vare på de rundt seg. Hvorfor er det å ta vare på hverandre negativt? 

Folk vet at de er feite og mange som meg prøver å gjøre noe med det, da er det bare irriterendes når andre skal begynne å påpeke det åpenbare...

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, Winza skrev:

Folk vet at de er feite og mange som meg prøver å gjøre noe med det, da er det bare irriterendes når andre skal begynne å påpeke det åpenbare...

Å vise at man bryr seg handler vel ikke om å påpeke at noen er feit. Å bry seg handler om å spørre hvordan noen har det, spørre om de trenger hjelp. Jeg skjønner at mange har erfaringer med at det blir tatt opp på en frekk og nedlatende måte, det har jeg selv også og det er bare destruktivt.  Men å bry seg er ikke synonymt med å være en hjernedød tulling som tror at "du burde ikke spise mer nå" er omsorg.  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm skrev:

Å vise at man bryr seg handler vel ikke om å påpeke at noen er feit. Å bry seg handler om å spørre hvordan noen har det, spørre om de trenger hjelp. Jeg skjønner at mange har erfaringer med at det blir tatt opp på en frekk og nedlatende måte, det har jeg selv også og det er bare destruktivt.  Men å bry seg er ikke synonymt med å være en hjernedød tulling som tror at "du burde ikke spise mer nå" er omsorg.  

Mat må folk uansett ha skal de overleve! 

Anonymkode: 9c564...306