Tykt familie medlem

[AnonymBruker]

Jeg har et familiemedlem som er svært stor ca 185 cm høy ca 150 kg +++  vil jeg anta, har en svært stillesittende jobb og beveger seg minst mulig, elsker kake å mat generelt å forsyner seg grovt med haug på tallerkenen om det er middag eller kake, og gjerne flere ganger, jeg kjenner jeg skjemmes når jeg ser hvordan vedkommende spiser i familiesammenkomster og lignende, min store skrekk er at vi skal finne h#n død i en stol snart om ikke ting endres, h#n har utrolig nok ikke fått noe diabetes eller andre livsstil sykdom ennå...

What to do....?

Anonymkode: 96712...4b5

[Salka]

Pass dine egne saker!

[AnonymBruker]

Du kan jo begynne med å jobbe med dine egne holdninger. En ting er at du er bekymret for helsen, men det er noe helt annet å skjemmes pga. hva personen spiser.

Anonymkode: 3cc03...933

[AnonymBruker]

What to do...? Du skal suit dine egne things

Anonymkode: 83fcd...b17

[AnonymBruker]

Pass på deg selv og din egen tallerken. Han vet nok hvor stor han er, og trenger ikke deg til å fortelle han hvor ekkel du synes han er...

Anonymkode: 246bb...8ff

[AnonymBruker]

Hva hadde du sagt om vedkommende fortalte deg at han skjemmes over å ha en slektning som er såpass dårlig i rettskriving? 

Anonymkode: 299db...711

[bobleplast_]

Det er ikke ditt problem og ikke ditt ansvar. 

For øvrig skrives det familiemedlem, i ett ord.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et familiemedlem som er svært stor ca 185 cm høy ca 150 kg +++  vil jeg anta, har en svært stillesittende jobb og beveger seg minst mulig, elsker kake å mat generelt å forsyner seg grovt med haug på tallerkenen om det er middag eller kake, og gjerne flere ganger, jeg kjenner jeg skjemmes når jeg ser hvordan vedkommende spiser i familiesammenkomster og lignende, min store skrekk er at vi skal finne h#n død i en stol snart om ikke ting endres, h#n har utrolig nok ikke fått noe diabetes eller andre livsstil sykdom ennå...

What to do....?

Anonymkode: 96712...4b5

Er han ikke samtykkekompetent, dette familiemedlemmet du snakker om?

Du sier han jobber, så er han vel såpass oppegående mentalt at han er i stand til å være sjef i eget liv? 

Hvordan hadde du tenkt at du skulle komme inn som et overformynderi og detaljstyre mat og aktivitet? Og tror du at det ville bli tatt imot med åpne armer?

Er familien din en familie med overhyppighet av livsstilsykdommer siden du mener det er utrolig at han ennå ikke har fått noen livsstilsykdommer? 

Eller er det sånn at du kjeder deg på lille julaften?

Anonymkode: 41f33...2e7

[AnonymBruker]

Men herregud da. «Pass dine egne saker»? Når et familiemedlem spiser seg til døden? 

Det er lov å vise bekymring, uten å si det på en frekk måte. Man kan si «jeg er så redd for at det skal skje deg noe, om du dør på grunn av dette uten at jeg har prøvd å hjelpe deg vil jeg ikke kunne tilgi meg selv» feks 

Anonymkode: a69f5...552

[chouette]

Oppfordre til bevegelse heller.

[Gjest Coolaid]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et familiemedlem som er svært stor ca 185 cm høy ca 150 kg +++  vil jeg anta, har en svært stillesittende jobb og beveger seg minst mulig, elsker kake å mat generelt å forsyner seg grovt med haug på tallerkenen om det er middag eller kake, og gjerne flere ganger, jeg kjenner jeg skjemmes når jeg ser hvordan vedkommende spiser i familiesammenkomster og lignende, min store skrekk er at vi skal finne h#n død i en stol snart om ikke ting endres, h#n har utrolig nok ikke fått noe diabetes eller andre livsstil sykdom ennå...

What to do....?

Anonymkode: 96712...4b5

Absolutt ingenting. Du har like lite med vedkommendes helse å gjøre som det jeg har med din. Tror du ikke at vedkommende vet at hin er overvektig og hvilke helserisiko det medførere? Ved at du føler at du må gripe inne så reduserer du vedkommende til å bli en person som ikke er i stand til å tenke for seg selv. 

La det ligge. 

[AnonymBruker]

 Tror du ikke at denne personen er fullstendig klar over dette selv da? 

Anonymkode: 59c79...036

[Gjest steinbukk79]

Har en lignende situasjon i vår egen familie, men der har hun vært inn å ut av sykehus pga hjertet, hun har fått beskjed av lege om å "sjerpe" seg, men det hjelper ikke når hennes mor forer den voksne ungen sin med den maten som ikke er bra for en person som sliter med vekta

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Tror du ikke at denne personen er fullstendig klar over dette selv da? 

Anonymkode: 59c79...036

Klar over det ? Vær du sikker

mange har prøvd å si noe uten noen frekk tone, prøvd å få vedkommende ut på tur osv osv... men gidder ikke, har ikke tid.... nærmeste trimmen er jo å løfte chipsposen brusen å fjernkontrollen,

h#n blir tungpustet av å gå opp trappa i sitt eget hus, vår store skrekk er jo at en ung nevø/niese skal finne h#n alvorlig syk/død

 

Ts

Anonymkode: 96712...4b5

[Honey Dew]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klar over det ? Vær du sikker

mange har prøvd å si noe uten noen frekk tone, prøvd å få vedkommende ut på tur osv osv... men gidder ikke, har ikke tid.... nærmeste trimmen er jo å løfte chipsposen brusen å fjernkontrollen,

h#n blir tungpustet av å gå opp trappa i sitt eget hus, vår store skrekk er jo at en ung nevø/niese skal finne h#n alvorlig syk/død

 

Ts

Anonymkode: 96712...4b5

Det er allikevel ikke din sak

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er han ikke samtykkekompetent, dette familiemedlemmet du snakker om?

Du sier han jobber, så er han vel såpass oppegående mentalt at han er i stand til å være sjef i eget liv? 

Hvordan hadde du tenkt at du skulle komme inn som et overformynderi og detaljstyre mat og aktivitet? Og tror du at det ville bli tatt imot med åpne armer?

Er familien din en familie med overhyppighet av livsstilsykdommer siden du mener det er utrolig at han ennå ikke har fått noen livsstilsykdommer? 

Eller er det sånn at du kjeder deg på lille julaften?

Anonymkode: 41f33...2e7

Vi VET jo alle at ts’ familiemedlem dersom han (eller hun) er noenogtjue neppe blir 50. Det vet vi i den grad at en lege forteller en pasient det. 

Vedkommende må forholde seg til denne virkeligheten. Ts og alle som er glad i vedkommende må forholde seg til denne virkeligheten. 

Ts: du får ikke gjort noe med det. Fedme regnes per 2017 ikke som en psykisk sykdom (selv om det er det). Du kan egentlig bare motivere til aktivitet og sunn mat og vente på at helsevesenet definerer overvekt som den samtykkeinkompetansen det er og tvangsmedisinerer. Jeg vil anslå du har 10-15 år å vente. Mindre om overvekt ikke tar seg ned.

Anonymkode: b2298...159

[AnonymBruker]

Man bestemmer over egen kropp, også om man skader den ved å spise for mye og trene for lite. Dette har ingen noe med, og ikke hjelper det noe som helst at andre sier noe. Jeg forstår ikke hvorfor noen tror at det hjelper å si noe, tror dere ikke at han har speil? At han vet hvor stor han er? 

Anonymkode: 721f1...72f

[AnonymBruker]

Vedkommende er nok temmelig klar over farene ved vekten sin. Det er ikke noe du kan gjøre så lenge vedkommende ikke selv ønsker det samme. Dersom h*n kommer og ber om hjelp eller tips og råd, så gjør du det. Hvis ikke, hold stilt.

Anonymkode: d02f3...9eb

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo begynne med å jobbe med dine egne holdninger. En ting er at du er bekymret for helsen, men det er noe helt annet å skjemmes pga. hva personen spiser.

Anonymkode: 3cc03...933

Jeg skjemmes fordi vedkommende ikke eier folkeskikk, lesser på tallerkenen som om det var det siste måltid, dette er meget flaut i selskaper og andre sammenkomster ikke minst på restaurant og buffé, går jo an å forsyne seg flere ganger mener jeg... vi bryr jo oss om vedkommende 

Ts

Anonymkode: 96712...4b5

[Honey Dew]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjemmes fordi vedkommende ikke eier folkeskikk, lesser på tallerkenen som om det var det siste måltid, dette er meget flaut i selskaper og andre sammenkomster ikke minst på restaurant og buffé, går jo an å forsyne seg flere ganger mener jeg... vi bryr jo oss om vedkommende 

Ts

Anonymkode: 96712...4b5

Tror heller at du skal se på din egen manglend folkeskikk jeg