Ingen morsfølelse.

[AnonymBruker]

Hadde ikke morsfølelsen nei. Tror det var mange grunner. Da jeg ble gravid med datteren min hadde jeg akkurat gått igjennom en spontanabort og jeg turte ikke å glede meg tidlig i svangerskapet, så ble jeg syk og var dårlig resten av tiden. Så hadde jeg en komplisert og traumatisk fødsel. Jeg følte lite kontakt med barnet i i alle fall 6 mnd. 

Nå går det bedre, har hatt mange samtaler med bup. Anbefaler det! 

Anonymkode: 3429d...45b

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri følt at jeg har hatt noen morsfølelse. Men likevel har jeg jo alltid passet på at barnet mitt har fått alt det trenger, kjempet med nebb og klør for hennes rettigheter, og er nok en "liten" hønemor. Så når jeg tenker på det, i steden for å føle på det, så tror jeg definitivt jeg har morsfølelse i massevis.

Men det FØLES ikke slik. Jeg tror mye av årsaken er den romantiske forestillingen om hva morsfølelse er, ilagt alle rosabloggene, facebook statusene osv. Jeg hadde nok forventet en helt annen følelse enn jeg fikk, jeg tror ikke jeg er en dårligere mor av den grunn! 

Ting går seg nok til! Nå høres det jo ut som dere har hatt veldig mye å tenke på, og mye følelsesmessig kaos, alt føles tyngre når man er sliten! 

 

Anonymkode: 79a85...bd4

Jeg har det akkurat som deg. 

Det føles ikke som jeg føler noe. Jeg vet at jeg hadde gjort hva som helst for barna mine for at de skal ha det bra og jeg hater at de ikke har det bra. 

Jeg også er hønemor. 

Men jeg aner ikke hvordan det føles å være glad i eller elske. Jeg vet hvordan det er å være forelsket, men jeg er ikke forelsket i barna mine. 

Anonymkode: 73fb1...4fb

[AnonymBruker]

👹

Anonymkode: 3a040...41c

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei allesammen. Har ett lite problem som jeg sliter med veldig. Skal ikke si at jeg sliter mere enn min kjære(som heller ikke har fått noen farsfølelse) men velger kanskje å tro at det er verre for baby at jeg ikke har noen morsfølelse. 

 

Siden jeg ble gravid i Februar ca har jeg aldri vært helt «der» når det kom til tanken på å bli mamma. Men etterhvert som slutten av svangerskapet og plagene nærmet seg klarte jeg å glede meg kjempemasse til baby kom. Dessverre var min fødsel veldig traumatisk og stressende, hvorpå svigermor i ettertid har skapt en konflikt mellom alle familier, samt at jula nærmer seg med stormskritt! Sliter med at verken jeg eller barnefar føler noen som helst slags foreldrefølelse. Vi er kanskje mer der at dette er ett vesen som trenger mat, rene klær og nærhet. 

 

Noen flere som har hatt det sånn? Baby er nå straks 2 mnd. Håpet på at det skulle gå bedre til nå...

Anonymkode: 776fc...dda

Huff, er du såkalt ung mor...?

Du og din kjæreste bør søke råd og tiltak på Helsestasjonen, eventuelt Barnevernet. 

Anonymkode: fb4dc...687

[Raven Emerald]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

På 22.12.2017 den 0.53, AnonymBruker skrev:

Ja det er iallefall det jeg har trodd men i samtaler med andre rundt meg har jeg jo forstått at man skal elske sitt barn mer enn sin hund. Det stemmer dessverre ikke her i gården! Er det feil? 

Anonymkode: 776fc...dda

Det ordner seg ts. Det tok tid med både meg og mannen å, men nå er den busebefenkte, bråkete, bæsjemaskinen mere verdt for oss enn oss selv. Helt vill følelse. Men jeg ville tatt meg en tur til fastlegen å fått drøftet mistanke om fødselsdepresjon. Det kan være en årsak det å. 

Anonymkode: 16f6e...678

[AnonymBruker]

TS, jeg ville definitivt oppsøkt hjelp. Det er INGEN skam i det, tvert imot viser det styrke og ressursstyrke. Det vil gjøre et godt inntrykk på helsesøster og lege å oppsøke hjelp og fortelle akkurat hvordan du har det. Husk at de opplever stadig vekk folk som kommer med lignende problemstillinger og kan henvise dere videre så dere får den hjelpen dere trenger! Husk at barnet er så lite, men det er intill 3 års alder den viktige tilknytningen blir til. Søk hjelp før det skader relasjonen mellom dere og barnet

Anonymkode: 7b849...4ae

[Gjest Teta]

Jeg hadde det ganske likt.... Utviklet depresjon og hadde det ganske kjipt for å si det mildt. Klarte likevel å gi baby omsorg og kjente veldig beskyttelsesbehov helsigvis. Jeg vil anbefale deg å søke hjelp dersom du ikke klarer å gi nok omsorg for den lille. Jeg følte at jeg latet som, og at jeg ikke hadde noe valg. Mistet meg selv og var skikkelig nede. Nå, over et år senere, har jeg kraftig morsfølelse og har det mye bedre. 

Det går over. Det gjør det. Det kan ta tid men bedre blir det! Snakk med helsesøster eller lege. De ødelegger ikke for deg, men kan hjelpe.

[AnonymBruker]

Du har nok fått en psykisk knekk som du trenger behandling for. Snakk med lege eller helsesøster. 

Anonymkode: f1de3...b4a