Kan man gå til legen for dette?

[AnonymBruker]

Eh, vet ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg føler meg bare helt forferdelig og må rekke ut litt en eller annen plass.  

Føler det er noe galt med meg. Det er noe skikkelig feil inni meg. Det føles som at jeg kommer til å dø. Altså ikke sånn fysisk og jeg har ikke helseangst men bare sånn at "herregud dette klarer jeg ikke mer!! Noe forferdelig kommer til å skje!" Uten at jeg helt vet hva det er jeg ikke klarer mer. Jeg klarer ikke føle mer. Jeg får ikke sove, er redd. Jeg kverner og kverner. Prøver å distrahere meg hele tiden, men tankene kommer stadig tilbake til noe. Det er en sånn ekstrem følelse. Det er som at jeg har glemt noe. Jeg kan ikke akkurat spør dere hva det er jeg har glemt. Jeg ser en episode av en serie men får ikke med meg halvparten fordi jeg sitter med en klump i magen og brått får det over meg, igjen og igjen, at "du må finne ut av det!" uten at jeg vet hva DET er. Jeg må liksom løse en oppgave, men jeg vet ikke hva oppgaven er.

Jeg er kvalm og føler at jeg må spy. Jeg regner med det hele er noe psykisk men jeg føler jeg ikke holder det ut. 

I tillegg kommer stadige tanker om at jeg må gjøre ditt og datt av gjøremål. De virker uoverkommelige og tanken på dem gjør meg kvalm. Jeg forteller meg selv at julen tar seg av seg selv. Selv om jeg ikke baker noen julekaker eller tar storvask på huset så blir det jul. Ta det med ro og slipp kravene. Men så kommer tanken på nytt og på nytt. Du MÅ! 

Haha, har en sånn intens trang til at "nå må noen hjelpe meg!" Og "noen må ta bort denne rare følelsen NÅ ÅÅ!" sånn at jeg bare vil flykte fra mitt eget skinn. 

Kan man få en akutt-time hos legen for dette? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe meg selv?  

Åneiånei!

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

Har du vært under stort press over tid? Blir du lett stresset? Lever du en hektisk hverdag? Har du tatt på deg mer enn du har kapasitet til? 

Det kan høres ut som depresjon og/eller en angstreaksjon, det minner i alle fall mye om hvordan jeg har hatt det når jeg har vært på mitt verste - denne følelsen av utilstrekkelighet og manglende kapasitet til alt man skulle/kunne/burde gjort... 

Ta en tur til legen du, så snart som mulig, så kanskje du slipper å møte veggen og bli skikkelig utbrent. Det tar lengre tid å komme til hektene dess lengre du venter 

Anonymkode: dc390...34d

[Minlillesky]

Jeg tenker at man skal kontakte lege når man er bekymret over sin egen helse. Så ta kontakt med lege, og få hjelp. Lykke til  Håper du kommer deg raskt tilbake på "beina"

[AnonymBruker]

Jeg leser det jeg selv skrev natt til mandag, og blir forundret. Jeg høres så hektisk og fortvilet ut. Og det er rart at jeg skal bli overrasket, for hektisk og fortvilet er jeg nå også. Det virker fremmed det jeg skrev da, selv om det jeg skal skrive nå kommer sikkert til å være helt i samme leia. 

Jeg var på butikken. Hadde fått det over meg at jeg skulle prøve å bake noen julekaker likevel. Jeg hadde sovet greit i natt og følte meg ved godt mot. Fant frem oppskrifter og skrev ned hva jeg måtte handle. Men når jeg kom i butikken ble jeg slått av en intens kvalme. Jeg gikk og fant litt etter litt det jeg skulle ha og jeg begynte å føle meg verre og verre. Jeg begynte å vurdere om at jeg kanskje ikke orket å lage disse kakene likevel, kanskje jeg bare kunne kjøpe? Gikk frem og tilbake, minte meg på at dette med julekakene har jo ingenting å si! Jeg endte med å sette ingrediensene tilbake på plass, og fikk med meg noen kjøpekaker. Men jeg var fylt med en forferdelig kvalme. Smerter i ryggen og skuldrene. Følte meg svimmel og redd for at jeg skulle besvime. På vei hjem fikk jeg intens smerte i ene eggstokken (jeg har ikke mensen nå). Alt jeg hadde lyst var å legge meg ned i fosterstilling og vente til alt bare forsvant. Det var også umulig å ta et valg på hva jeg skulle ha til middag da jeg var i butikken, det var som om det var verdens vanskeligste matteoppgave foran meg det å fatte et valg. 

Jeg føler meg helt patetisk. Jeg er sikker på at det ikke er noe fysisk galt. Det er muskelsmerter og magesmerter/kvalme og det er typiske tegn på psykiske ting. Men jeg skjønner ikke hva som er galt heller! Jeg får ikke til noe i det siste!

Jeg vet ikke mine arme råd. Vet ikke hvordan jeg skal klare å fungere. Klarer ikke mer. 

TS

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

På 18.12.2017 den 7.43, AnonymBruker skrev:

Har du vært under stort press over tid? Blir du lett stresset? Lever du en hektisk hverdag? Har du tatt på deg mer enn du har kapasitet til? 

Det kan høres ut som depresjon og/eller en angstreaksjon, det minner i alle fall mye om hvordan jeg har hatt det når jeg har vært på mitt verste - denne følelsen av utilstrekkelighet og manglende kapasitet til alt man skulle/kunne/burde gjort... 

Ta en tur til legen du, så snart som mulig, så kanskje du slipper å møte veggen og bli skikkelig utbrent. Det tar lengre tid å komme til hektene dess lengre du venter 

Anonymkode: dc390...34d

Takk for svar! 

Jeg vet ikke hva du legger i stort press. Jeg har vel rent objektivt ikke vært det. Men jeg har hatt mye tanker, mye tankekjør og ikke følt at jeg har klart å komme meg ovenpå, ikke klart å slappe av. Har kanskje tatt på meg mer enn min kapasitet. Blir lett revet med av tanken på alt jeg må gjøre og få til. 

Jeg vet at jeg ikke er deprimert. Det har jeg vært før. Jeg er ikke nedstemt eller avflatet på samme måte. Eller kan jo hende jeg er deprimert, bare ikke på samme måte. Men jeg føler ikke det er i følelsene, jeg er lei og fortvilet fordi jeg alt er så kaos og mas og styr. Dette med utilstrekkelighet, det er akkurat sånn! Det kan være den minste ting så får jeg en enorm følelse av at det ikke er godt nok, eller nok, eller at jeg MÅ bare få det til bedre/mer. 

Legen hadde ikke time ledig før etter nyttår. Jeg føler jeg kommer til å gå på grunne. Jeg kjenner meg desperat etter en lettelse. Jeg tror det er lurt det du skriver at hvis man ikke tar seg selv på alvor blir det enda vanskeligere å komme seg. Takk for klem!  

På 18.12.2017 den 8.34, Minlillesky skrev:

Jeg tenker at man skal kontakte lege når man er bekymret over sin egen helse. Så ta kontakt med lege, og få hjelp. Lykke til  Håper du kommer deg raskt tilbake på "beina"

Takk for klem og lykke til!  Jeg håper jeg kommer meg raskt på beina jeg også! 

TS

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

Tips til å fikse dagene frem til legetimen:

- Drit i det du burde gjort. Sølvguttene synger kl 17 julaften og rakettene smeller ved midnatt nyttårsaften enten det er rent bak tv'n og julekakene er hjemmebakt eller ei.

- Planlegg på forhånd. Vit hva du skal ha til middag og skriv liste før du går i butikken. 

- Gjør ting som gir deg påfyll, enten det er filmkveld med en venn eller å sitte mo alene i halvmørket og glo på juletreet. Ikke press deg mer enn du er absolutt nødt til.

- Om du orker, kan det være lurt å skrive en form for dagbok å ta med til legen, der du beskriver episoder som den på butikken. 

(Du veit du er et stykke unna vater når du griner fordi fantorangen teller ned til jul og blir rådvill og hyperventilerer fordi first price potetgullet ikke står der det sto forrige uke - been there, done that 😉 Men det finnes en helt annen hverdag på andre siden av alt dette.)

Anonymkode: dc390...34d

[AnonymBruker]

Kom deg ut i naturen, gå tur og få frisk luft i lungene. Beste medisinen når man er sliten i hodet.

Anonymkode: c89ef...6e8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tips til å fikse dagene frem til legetimen:

- Drit i det du burde gjort. Sølvguttene synger kl 17 julaften og rakettene smeller ved midnatt nyttårsaften enten det er rent bak tv'n og julekakene er hjemmebakt eller ei.

- Planlegg på forhånd. Vit hva du skal ha til middag og skriv liste før du går i butikken. 

- Gjør ting som gir deg påfyll, enten det er filmkveld med en venn eller å sitte mo alene i halvmørket og glo på juletreet. Ikke press deg mer enn du er absolutt nødt til.

- Om du orker, kan det være lurt å skrive en form for dagbok å ta med til legen, der du beskriver episoder som den på butikken. 

(Du veit du er et stykke unna vater når du griner fordi fantorangen teller ned til jul og blir rådvill og hyperventilerer fordi first price potetgullet ikke står der det sto forrige uke - been there, done that 😉 Men det finnes en helt annen hverdag på andre siden av alt dette.)

Anonymkode: dc390...34d

Uff, haha, takk for at du fikk meg til å smile! Jeg håper du har det bedre nå! Jeg holder stadig på å begynne å grine jeg også. Og av de minste ting. Helt dumme, idiotiske ting! Som jeg jo vet at ikke har noe å si, men så virker det bare som toppen av kransekaka og at jeg ikke makter at noe til går feil. Selv om jeg ikke egentlig vet hva som er feil innerst inne nå. 

Gode tips! Jeg tror det beste for meg er å nettopp drite i alt jeg føler jeg burde eller må. Men det klikker helt i hodet mitt når jeg prøver å legge fra meg oppgavene. Jeg blir helt urolig og stressa og "nei, måmåmåmå" oppe i hodet. At alt kommer til å gå til helvete hvis jeg ikke gjør det. At alt blir bare FEIL hvis jeg ikke gjør alle tingene hjernen min sier at jeg MÅ. Selv om jeg jo vet at det ikke er sånn det funker. 

Dette med å ikke presse meg mer enn jeg absolutt er nødt til virker paradoksalt nok uoverkommelig. Å gi slipp fører meg seg så mye uro og ekle følelser! Jeg orker ikke gjøre ting, men hvis jeg slipper dem kommer noe forferdelig til å skje. Det er vanskelig å gjøre de tingene som før kroppen til å føle seg bedre, i stedet for de tingene jeg tror jeg må. Jeg er dårlig på å lytte til meg selv virker det som, dårlig til å ta hensyn til meg selv. Føler jeg ikke fortjener en dritt. Hvor kommer alt dette drittet fra! 

Skal prøve å skrive dagbok, det jeg skriver her blir jo nærmest litt som dagbok. Det er godt å få det ut! Ned på papiret. Ut av hodet! Takk for tipsene!

TS

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

Psykisk helse kan bli dårligere rundt jul. Høres ut som angst. Mer enn god nok grunn for en legetime! God bedring og lykke til:)

Anonymkode: 493e4...750

[AnonymBruker]

Høres ut som noe jeg kunne skrevet i fjor, noen uker før jeg møtte veggen. Har vært nødt til å jobbe mye med tankeganger, å stoppe egne tanker før jeg blir stressa av de og ikke fungerer. I mitt tilfelle var også jobbskifte viktig for å bli bra, jobben min utløste rett og slett så mye stress at jeg ikke greide det lenger. 

Håper du finner ut av hva som utløser din stressreaksjon. Vil anbefale deg å snakke med legen din om det. 

Anonymkode: 061d7...d69

[AnonymBruker]

Bare le, det gjør jeg selv også 😉 For det er fullstendig irrasjonelt og egentlig ganske tåpelig å få panikk fordi Kiwi har ommøblert chipshylla si 😂

Er du god på lister? Lister har hjulpet meg mye. Lister over gjøremål, prioriteringslister, pakkelister og så videre. Dess flere lister, dess bedre. En liste med alt du gjerne skulle gjort, en liste over hva du faktisk kommer til å rekke, rekkefølge på oppgaver etc. Bare det å få alt ned på papiret hjelper meg ofte å 'lande' litt.

Har du forsøkt å tuppe katastrofetankene bak? Si rett ut (gjerne høyt, hvis du er alene) 'seriøst, verden går ikke under selv om det blir kjøpekaker, skjerp deg'? For min del hjelper det meg til å beholde grepet om en rasjonell verden. 

Anonymkode: dc390...34d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk helse kan bli dårligere rundt jul. Høres ut som angst. Mer enn god nok grunn for en legetime! God bedring og lykke til:)

Anonymkode: 493e4...750

Jeg visste ikke at psykisk helse kan bli dårligere rundt jul. Det kan godt hende at det ikke akkurat hjelper nå. Men jeg har følt på disse tingene siden slutten av sommeren. Og så har det nok bygget seg opp til å bli krise de siste ukene. Dette ser jeg nå, når jeg tenker meg om at det var ca. da det startet. Men har ikke tenkt på dra til legen for noe av det tidligere da det bare har vært det jeg har tenkt på som dårlig humør eller at jeg ikke er "helt meg selv" i det siste. Og så har jeg bare fordypet meg i alle gjøremål, men nå er det bare helt nok, hver minste lille ting virker som for mye. Etter helga har alt bare vært for mye. 

Takk for ønsker om god bedring og lykke til!

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som noe jeg kunne skrevet i fjor, noen uker før jeg møtte veggen. Har vært nødt til å jobbe mye med tankeganger, å stoppe egne tanker før jeg blir stressa av de og ikke fungerer. I mitt tilfelle var også jobbskifte viktig for å bli bra, jobben min utløste rett og slett så mye stress at jeg ikke greide det lenger. 

Håper du finner ut av hva som utløser din stressreaksjon. Vil anbefale deg å snakke med legen din om det. 

Anonymkode: 061d7...d69

Hva ligger egentlig i dette med å møte veggen? Jeg har jo lest og hørt mye om det før, men nå er det som at hjernen min er bare sånn "neineinei, det er ikke å møte veggen!". Selv om jeg noen dager har tatt meg selv i å tenke når jeg legger meg om kvelden at "i morgen er jeg redd jeg ikke kommer til å klare å gå ut av senga". Ser for meg at jeg bare ligger der. Låser døra, låser alt og bare ligger der og råtner, fordi jeg ikke klarer noe mer. 

Det er som at jeg tenker for mye. Kommer inn i et spor og så tenkertenkertenker jeg på det så mye at jeg får vondt i kroppen. Håper du har det bedre nå!  

Jeg har hørt om sånn kognitiv terapi, er det sånt man kan bruke mot disse tankemønstrene som kjører seg fast? Vet ikke om det er det du har brukt når du har jobbet mye med tankene dine?

TS

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

Hadde det på akkurat samme måte da jeg møtte veggen. Hadde slike symptomer over tid som ble verre og verre, og tilslutt brøt ut i full angst og jeg ble helt lammet av den. Be om hastetime til lege! Du kan ikke vente til over nyttår, du trenger hjelp nå! Du må bli sykemeldt og ta deg igjen, ellers kommer du til å kjøre deg selv i grøften virker det som. Og du trenger å få hjelp til å sortere tankene dine. Dersom du har råd, anbefaler jeg deg å bestille time hos privat psykolog fortest mulig. Det koster, men du slipper ventetiden. 

Bruk naturen, og appen Angstfri med hypnose. Koster 200 kr ca, men den har hjulpet meg ut av angsten. Bruk den hver dag. 

Lykke til <3

Anonymkode: 48c6a...6d2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare le, det gjør jeg selv også 😉 For det er fullstendig irrasjonelt og egentlig ganske tåpelig å få panikk fordi Kiwi har ommøblert chipshylla si 😂

Er du god på lister? Lister har hjulpet meg mye. Lister over gjøremål, prioriteringslister, pakkelister og så videre. Dess flere lister, dess bedre. En liste med alt du gjerne skulle gjort, en liste over hva du faktisk kommer til å rekke, rekkefølge på oppgaver etc. Bare det å få alt ned på papiret hjelper meg ofte å 'lande' litt.

Har du forsøkt å tuppe katastrofetankene bak? Si rett ut (gjerne høyt, hvis du er alene) 'seriøst, verden går ikke under selv om det blir kjøpekaker, skjerp deg'? For min del hjelper det meg til å beholde grepet om en rasjonell verden. 

Anonymkode: dc390...34d

Haha, ja, det er tåpelig! Og det er tåpelig å ligge våken til 6 om morgenen å ikke få sove fordi man tenker på noen jævla småkaker som man ikke har noe lyst på en gang! Det er nok bare symptomer på noen andre underliggende problemer, uten at jeg skjønner hva det er. Men virker som stress da. Flere av dere nevner stressreaksjon. 

Jeg liker lister, men jeg har ikke skrevet dem på lengelenge. Det er en sånn typisk ting jeg tenker jeg skal gjøre men som jeg ikke får gjort. Det er mange sånne ting. Både av ting jeg har lyst til eller tenker er lurt, men så klarer jeg bare ikke gjennomføre det. Som at når jeg helt enkelt skal løfte pennen mister jeg kraften i armen. Sånne ting. 

Når du skrev det om katastrofetankene kjente jeg med ett at jeg følte jeg måtte grine! Jeg ble redd! For å bare si det høyt. Rart. Haha, nå prøvde jeg å ta mot til meg og gjøre det, si akkurat det du skrev høyt, men klarte ikke! ... Klarte det. Og så begynte jeg å le, og så grine. Faen altså, hva er galt med meg! Sukk. Skal prøve å gjøre det. Snakke med meg selv.

TS

Anonymkode: c187a...7f8

[AnonymBruker]

Høres ut som  du er rett ved å møte veggen. Drit i de kakene, julevasken etc. Slapp av, slapp av og slapp av. Prøv å ikke tenke så mye på alt du burde, skulle gjort etc. Det er mye verre å komme seg igjen hvis du kjører deg enda mer ned nå. 

Anonymkode: 81fd0...eb6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, ja, det er tåpelig! Og det er tåpelig å ligge våken til 6 om morgenen å ikke få sove fordi man tenker på noen jævla småkaker som man ikke har noe lyst på en gang! Det er nok bare symptomer på noen andre underliggende problemer, uten at jeg skjønner hva det er. Men virker som stress da. Flere av dere nevner stressreaksjon. 

Jeg liker lister, men jeg har ikke skrevet dem på lengelenge. Det er en sånn typisk ting jeg tenker jeg skal gjøre men som jeg ikke får gjort. Det er mange sånne ting. Både av ting jeg har lyst til eller tenker er lurt, men så klarer jeg bare ikke gjennomføre det. Som at når jeg helt enkelt skal løfte pennen mister jeg kraften i armen. Sånne ting. 

Når du skrev det om katastrofetankene kjente jeg med ett at jeg følte jeg måtte grine! Jeg ble redd! For å bare si det høyt. Rart. Haha, nå prøvde jeg å ta mot til meg og gjøre det, si akkurat det du skrev høyt, men klarte ikke! ... Klarte det. Og så begynte jeg å le, og så grine. Faen altså, hva er galt med meg! Sukk. Skal prøve å gjøre det. Snakke med meg selv.

TS

Anonymkode: c187a...7f8

Det høres ut som du er utbrent/holder på å møte veggen/er stresset ut av ditt gode skinn/har en angstreaksjon/er klar for 'the looney bin' (håper den der ikke var over streken, men jeg tar sjansen fordi du later til å ha en del selvironi). Du er fortsatt rasjonell nok til å se i etterkant at reaksjonene dine ikke svarer til situasjonen, du er fortsatt i stand til å se at katastrofetankene er irrasjonelle og tildels tåpelig. Da er du ikke fullstendig skakkjørt ennå, selv om du helt klart trenger hjelp til å få beina under deg igjen. 

Kognitiv terapi er mye brukt for denne typen tankekjør ja. Mange sverger også til mindfullness. Selv sverger jeg til selvironi 😉 Det viktigste er å finne en metode som faktisk fungerer for en selv, og det å tørre å bli kjent med seg selv og sine reaksjoner og triggere. Det er fryktelig slitsomt, men det er ikke farlig. Forsøk å ikke stresse deg selv ved å bekymre deg for hva som feiler deg, forsøk heller å akseptere at akkurat nå henger du ikke helt sammen. Og gi aldri, aldri slipp på vissheten om at du kommer til å lande på beina igjen - før eller senere. 

Anonymkode: dc390...34d

[Gjest Sugemerke]

Det høres ut som en type generalisert angst. Kan komme av stress, men også av helt andre ting. Har du Rask psykisk helsehjelp i din kommune? Ta kontakt mens du venter på time hos fastlegen.

[Gjest Sugemerke]

https://www.kognitiv.no/psykiske-lidelser/ulike-typer/angst/

 

Kan du kjenne deg igjen i noe her?

[AnonymBruker]

Ts, du kan oppsøke legevakt hvis det blir for ille .

Anonymkode: aa193...0a5

[Gjest yeans]

Det positive her ts, vet du hva det er? Det er at du er så modig at du setter ord på det og skriver det ned! Det er så bra gjort og et steg på rett vei. 

Ellers syns jeg at du har fått flere gode svar fra andre brukere.