Har gitt helt opp menn.....

[Lee Jones]

Hvorfor må da ha en mann? Lev lykkelig alene. Nyt friheten.

[AnonymBruker]

På 17.12.2017 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Hvis du har vært singel i et halvt år, så er ikke det mye overhodet. Selv har jeg vært singel i 6 år, og jeg ser at mange i singel-grupper på Fb har vært alene langt lenger enn meg.
Da jeg brøt med exen tok det også minst et år før jeg ikke tenkte særlig på ham lenger.

Så er det lurt å holde seg unna menn som drikker når du er singel\alene. Ikke bare for at menn/folk blir mer grisete når de drikker, men fordi etter min erfaring er veldig mange menn "på byen" av en dårlig type i utgangspunktet. Jeg tror med andre ord at du leter på feil sted. Prøv heller noe hobbymiljøer, noe sted folk gjør ting sammen edru.

Anonymkode: a2114...8c0

Hva slags singelgrupper på fb? Høres ut som noe jeg burde være medlem i 😂

Anonymkode: 6c254...ab0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg SÅ igjen. Jeg er snart 32 og føler også at tiden løper fra meg. Sliter med å komme over eksen, og nå er det 5 år siden det var slutt! Har datet litt tidligere, men det siste halvåret har jeg ikke hatt tid til å tenke på å date engang. ALLE venner og familie er i forhold, det sier seg selv at dette er/blir ensomt. Det værste er jo feriene...og jeg er lærer. Ikke gøy med 7 uker ferie og ingen å reise med. Jeg er usikker på om det er mannen jeg sørger mest over, eller det han representerte. Uansett så har ting låst seg litt i et feil spor her. Har tidligere gått til psykolog i jobbsammenheng, har ikke lyst til det nå, det er så kleint. 

Anonymkode: 6c254...ab0

[AnonymBruker]

Er kvinne selv og ut i fra råd og anbefalinger her vil jeg si at kvinnfolk er gale.

Anonymkode: 5a039...bad

[AnonymBruker]

På 18.12.2017 den 8.08, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i deg her. Men jeg har kommet frem til at det er jo ikke vedkommende i den usunne relasjonen sin skyld, og jeg legger merke til at du hele tiden drar frem han. Du legger skylden og ansvaret på han, og da kan du jo ikke slippe det eller komme deg videre? Han sover sikkert om nettene, bitterheten din er bare din. Og det er ditt ansvar og ditt valg om du vil fortsette å bære den eller om du vil frigjøre deg selv.

Helt enig med en over her som sier at du bør først få det bra med deg selv. Hvis du på død og liv må finne en ny for å komme over den forrige, er det jo bare for å lempe elendigheten din over på noen andre. Det neste forholdet blir akkurat like usunt så lenge du ikke kan ta ansvar for din egen lykke.

Jeg snakker av erfaring. Etter skilsmissen har jeg hatt det ene negative forholdet etter det andre...ja ikke hundre da , men tre forhold. Før jeg skjønte at det blir som å kjøre motsatt retning i en enveiskjørt gate og skylde på alle andre. Det er ikke forholdene som er destruktive, det er meg. Jeg var destruktiv med meg selv, og valgte menn deretter. 

Nå jobber jeg med å ha det bra med meg selv, og har kommet langt. Og vet du, da trenger du ikke en mann med det første. Han kommer når han kommer, og siden du har utseende med seg er det bare å vente. Sexen får du ta på egenhånd så lenge

Finn flere hobbyer, tren, dra på organiserte turer, skaff nye bekjente/venner. Skaff deg en katt eller kjøp en gullfisk. 

Lykke til. Finn deg selv før du leter etter noen andre 

 

 

Anonymkode: 8a73b...9c0

vet du, det er ikke så lett som du skal ha det til. du høres ut som en slags hobbypsykolog eller guru på ville veier. hvis det er personen sin egen skyld at han\hun har dårlige forhold, et dårlig liv som følge av dårlig behandling, evig ensomhet og avvisning og dumping, aldri får seg en ordentlig jobb og erfaring, at det er vanskelig å få gå på skole grunnet utestengning av medelever, for høye krav til karakterer, umulig å leve på bare studielån og jobbe ved siden av... når man jobbet ræva av seg for å få det til og få et bra liv, men bare mislykkes... har du en eneste tanke om det, eller har livet ditt gått på skinner stort sett ? jeg vet alt om å være mislykka på alle områder og søker etter løsning på problemer og grunner, uten å finne noe. Og det blir jo feil å si til noen at de fortjener og kan takke seg selv, istedet kan du tilby deg å være venn med vedkommende, istedet for å leke moralist. det hadde hjulpet mye mer, håper du lærer... skulle ønske folk skjønte det... du aner ikke hvor vanskelig det er å være alene om alt og ingen som bryr seg eller vil være sammen med eller en del av livet ditt... og det hjelper lite å bare skaffe seg en hobby og være sosial, når man aldri kommer nær noen!! og de får deg til å føle deg dårlig...

Anonymkode: 10551...5c5

[AnonymBruker]

Har også gitt opp,blir bare lekt med og utnyttet likevel.

Anonymkode: 9aa67...fe9

[AnonymBruker]

TS her: Dagene er selvsagt ulike, noen dager er OK, men jeg føler meg utenfor i mang sammenhenger fordi jeg er evig singel.

Jeg har hatt mange negative opplevelser med menn generelt, da jeg bor alene i ei gate med bare par, har god økonomi og er veldig selvstendig. Jeg har hatt gifte nabomenn på døra, i fylla, midt i uka, med barn sovende opp, menn som tror de bare kan stikke innom meg fordi kona ikke vil slippe dem inn, (sikkert med god grunn), nabomenn som prøver seg på byen, nabomann som tar seg til rette på min tomt, kun fordi jeg bor alene, en nabo som kastet rullestein i innkjørselen min fordi han ikke fikk parkere på min eiendom (han har for liten plass selv), det tar liksom aldri slutt. Jeg vet at de ikke hadde holdt på sånn om jeg ikke var singel.

Sist helg satt jeg i en bar etter et julebord og snakket med en jeg kjente litt fra før (gift, men han prøvde seg ikke). Han hadde en gift kamerat som hele tiden hang på meg, klådde overalt, jeg ba ham kutte ut sikkert 20 ganger, men ble sittende fordi jeg pratet med flere. Til slutt fikk jeg høre at jeg måtte tåle å bli klådd på siden jeg var så attraktiv, ellers måtte jeg gå eller bli hjemme på sofaen.

Til og med kompisen som jeg pratet med forsvarte ham, han mente jeg likte det siden jeg ikke gikk.

Sånn er livet med seksuell trakassering, både i nabolaget og på byen, jeg håper virkelig den "me too kampanjen" får lirket litt i virkelighetsoppfattelsen til en del menn, og at mange får sparken i kjølvannet av den, for jeg har mistet helt troen på menn etter mine stadig nye opplevelser med gifte, tilsynelatende oppegående menn.

Anonymkode: 9f9b7...9d0

[AnonymBruker]

På ‎21‎.‎12‎.‎2017 den 11.39, AnonymBruker skrev:

TS her: Dagene er selvsagt ulike, noen dager er OK, men jeg føler meg utenfor i mang sammenhenger fordi jeg er evig singel.

Jeg har hatt mange negative opplevelser med menn generelt, da jeg bor alene i ei gate med bare par, har god økonomi og er veldig selvstendig. Jeg har hatt gifte nabomenn på døra, i fylla, midt i uka, med barn sovende opp, menn som tror de bare kan stikke innom meg fordi kona ikke vil slippe dem inn, (sikkert med god grunn), nabomenn som prøver seg på byen, nabomann som tar seg til rette på min tomt, kun fordi jeg bor alene, en nabo som kastet rullestein i innkjørselen min fordi han ikke fikk parkere på min eiendom (han har for liten plass selv), det tar liksom aldri slutt. Jeg vet at de ikke hadde holdt på sånn om jeg ikke var singel.

Sist helg satt jeg i en bar etter et julebord og snakket med en jeg kjente litt fra før (gift, men han prøvde seg ikke). Han hadde en gift kamerat som hele tiden hang på meg, klådde overalt, jeg ba ham kutte ut sikkert 20 ganger, men ble sittende fordi jeg pratet med flere. Til slutt fikk jeg høre at jeg måtte tåle å bli klådd på siden jeg var så attraktiv, ellers måtte jeg gå eller bli hjemme på sofaen.

Til og med kompisen som jeg pratet med forsvarte ham, han mente jeg likte det siden jeg ikke gikk.

Sånn er livet med seksuell trakassering, både i nabolaget og på byen, jeg håper virkelig den "me too kampanjen" får lirket litt i virkelighetsoppfattelsen til en del menn, og at mange får sparken i kjølvannet av den, for jeg har mistet helt troen på menn etter mine stadig nye opplevelser med gifte, tilsynelatende oppegående menn.

Anonymkode: 9f9b7...9d0

Skjønner ikke hvordan dere kommer borti disse mennene? Er selv attraktiv og får mye oppmerksomhet fra menn, men har ekstremt sjeldent opplevd noen form for klåing eller stygg oppførsel, og de få gangene det har skjedd har jeg raskt satt vedkommende på plass og vært ferdig med det. Men jeg omgås bare mennesker som er oppegående sosialt. Det er jo et valg man selv tar hvem man velger å omgås. Så nei jeg går ikke på barer der jeg vet det er mange desperate mannfolk i 50-åra. Da bruker jeg heller nettdating der man kan lære folk å kjenne litt før man møtes. Eller møter folk gjennom venner. Det er faktisk ikke så vanskelig å luke bort de som ikke er oppegående og vet å oppføre seg. Og det nabolaget ditt høres veldig merkelig ut. Har aldri opplevd at noen har oppført seg sånn selv om jeg bor alene. Det må da være et veldig spesielt miljø. Jeg hadde flyttet for lenge siden om jeg hadde opplevd sånne ting.

Anonymkode: e0cb9...24e

[Lee Jones]

Du sier du har hatt mye negativ erfaring med menn, mens du samtidig ikke klarer å venne deg til singellivet. Du søker med andre ord etter forhold med menn som du har dårlig erfaring med. Dette er jo psykisk selvskading isåfall.

Jeg sier som før lev singel og gjør deg selv lykkelig. Trenger du en mann å klage på og stresse med for å bli lykkelig/ulykkelig? På tide at kvinner oppretter en gruppe som FLGTOW, "Female Learning to Go Their Own Way".

Endret 22. desember 2017 av Lee Jones