Venninne blir mishandlet av kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er et emne noen har tatt opp tidligere, isåfall håper jeg noen kan linke meg til det dersom det innehar noen gode råd. 

Når det er sagt, så har jeg ei venninne jeg vet blir banket av kjæresten sin. Det i seg selv er et stort problem, men det er også vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen. Etter at han har slått henne, så får jeg bilder av blåmerker og at hun gråter, og da virker det som om hun vil bort fra ham.

Litt senere skifter hun derimot mening, og sier at det går greit - «at hun fortjener det». Det gjør hun selvsagt ikke, men hun sliter veldig psykisk og har et veldig dårlig selvbilde. En serie dårlige forhold og andre sviktende relasjoner har ført til at hun er redd for å være alene, og hun tror at hun ikke vil få noen andre dersom hun går fra ham.  

Det nytter ikke med noe «du fortjener noen som behandler deg fint», fordi det tror hun ikke på.

Og hun har gått i terapi i årevis, men det ser ikke ut til å hjelpe noe på selvfølelsen. 

Når hun har et slikt negativt syn på seg selv, så er det klart lett for ham å manipulere henne til å tro at han virkelig bryr seg om henne. Hun snakker om ham som om han skulle vært verdens beste, og hun er livredd for å miste ham, men det er åpenbart at han ikke er noe å samle på. 

Har noen lignende erfaringer og/eller tips til hva man kan gjøre? 

Anonymkode: 8d13e...dcf

[Gjest A National Acrobat]

Han er psykopat, hun er offeret. Jeg hadde dratt første gangen, og aldri kommet tilbake.

Mange kvinner godtar unnskyldninger, gaver, løfter og bullshit. Gang på gang, år etter år. Det hjelper ikke å si noe. Du må nok vente til hun selv innser at han ikke kommer til å forandre seg. Det kan ta mange år. 

[Gjest Axl Rose]

Du må prøve å få henne til å forstå at hun må bort. Hvorfor er noen så dumme? Blir forbanna av å tenke på det. "Nei jeg må bli" Er det så deilig å bli banka gang på gang?

Hadde det vært min venninne så hadde jeg banka opp jævelen som slår henne. 

[Gjest Catalina Culès]

Det der er et klassisk tilfelle, offeret føler at hun ikke fortjener bedre, dårlig selvtillit gjør det enklere for psykopaten å manipulere. Får håpe at hun en dag får øynene opp og kommer seg vekk. 

 

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre for venninnen din, er: 

1) Ta vare på bildene hun har sendt deg. Noter ned alt hun forteller deg, med dato. Dette kan brukes senere i en rettssak. Det er bra hun er åpen med deg, fortsett dialogen. 

2) Si til henne at hun når som helst kan komme til deg, at ditt hjem alltid er åpent for henne, dag eller natt og at hun kan bo hos deg hvis hun trenger det. Så slipper hun den bekymringen. 

 

 

Anonymkode: 4f56d...18f

[DewPoint]

Mitt eneste råd er å ta bevisst avstand til denne venninnen all den tid hun lar seg behandle på denne måten. Si at du står parat til å være vennen hennes igjen den dagen hun er klar for å gå, at du skal følge henne til krisesenter og legevakt og hva enn det måtte være. Men at så lenge hun velger å leve i et destruktivt forhold, så går dette også utover deg, og at du ikke ønsker å være en del av dette.

Det kan virke som verdens verste ting å gjøre, det å forlate noen som har det vondt. Men om du ser litt stort på det, så er det nettopp dette hun selv trenger å gjøre, og det at du viser at det går an, vil gjøre at hun får noe å tenke på. 

Hun vil se at det er mulig å gå. At det å finne seg i vold går utover flere enn henne selv. At hennes valg ikke bare påvirker henne, men også de rundt.

Etter min mening er dette den eneste måten å være en god venn.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en mann som mishandles psykisk av kjæresten og han kan jeg ikke ta det opp med en gang uten å bli totalt utestengt. Det er for skambelagt. Jeg har kjempevondt av ham og kjenner at samfunnet trenger en bevisstgjøring rundt dette.

Anonymkode: 53ea9...8f5

[AnonymBruker]

Jeg var der for min venninne gjennom hele tiden. Vi hadde hyppig kontakt når hun hadde klart å flytte fra ham og mindre når de bodde sammen. Det ble flere runder på krisesenteret, bo alene og bo sammen med ham. Siste gang bodde hun på krisesenteret i 6 mnd. og fikk oppfølging av en psykolog som jobbet tett med krisesenteret. Hun lyktes til slutt. Jeg kunne da ikke velge henne bort. En venninne som sleit med egen psyke. Hun visste at jeg alltid var der. 

Anonymkode: 2171a...38f

[AnonymBruker]

En venninne av meg hadde det på samme måte. Pluss han var alkoholiker og lystløgner.

En dag dro venninnene hennes hjem til henne, pakket ned alt som var hennes og dro henne med seg. 

Hun er veldig glad for det i dag. 

Anonymkode: 17723...28b

[Svartfugl]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om dette er et emne noen har tatt opp tidligere, isåfall håper jeg noen kan linke meg til det dersom det innehar noen gode råd. 

Når det er sagt, så har jeg ei venninne jeg vet blir banket av kjæresten sin. Det i seg selv er et stort problem, men det er også vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til situasjonen. Etter at han har slått henne, så får jeg bilder av blåmerker og at hun gråter, og da virker det som om hun vil bort fra ham.

Litt senere skifter hun derimot mening, og sier at det går greit - «at hun fortjener det». Det gjør hun selvsagt ikke, men hun sliter veldig psykisk og har et veldig dårlig selvbilde. En serie dårlige forhold og andre sviktende relasjoner har ført til at hun er redd for å være alene, og hun tror at hun ikke vil få noen andre dersom hun går fra ham.  

Det nytter ikke med noe «du fortjener noen som behandler deg fint», fordi det tror hun ikke på.

Og hun har gått i terapi i årevis, men det ser ikke ut til å hjelpe noe på selvfølelsen. 

Når hun har et slikt negativt syn på seg selv, så er det klart lett for ham å manipulere henne til å tro at han virkelig bryr seg om henne. Hun snakker om ham som om han skulle vært verdens beste, og hun er livredd for å miste ham, men det er åpenbart at han ikke er noe å samle på. 

Har noen lignende erfaringer og/eller tips til hva man kan gjøre? 

Anonymkode: 8d13e...dcf

Du kan invitere henne hjem til deg, og foreslå å ringe krisesenteret sammen, hun trenger ikke å flytte inn der, men de kan gi mange gode råd og har kompetanse på problemet. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg hadde det på samme måte. Pluss han var alkoholiker og lystløgner.

En dag dro venninnene hennes hjem til henne, pakket ned alt som var hennes og dro henne med seg. 

Hun er veldig glad for det i dag. 

Anonymkode: 17723...28b

Ei venninne av meg fortalte om sin fortid med en mishandler. Hun holdt ut i forholdet i to år, men så var det endelig en venninne som sa i fra til foreldrene hennes og faren hennes kom med en gang og tok med seg datteren sin med tvang. Hun var livredd for hva samboeren hennes ville gjøre med både henne og faren, men faren ga seg ikke.

Hun kom seg bort og kom seg unna. 

Jeg tror man må bare være der for venninna si. Hadde jeg hatt ei venninne som hadde opplevd slike ting så hadde jeg også hentet henne. Tatt henne med til meg, til krisesenter, til foreldrene hennes eller ett-eller-annet sted jeg visste at hun ville være trygg og komme seg over redselen. 

De trenger ikke at venner og familie snur ryggen til dem, de trenger jo at familie og venner kommer enda nærmere. De som blir mishandlet må få følelsen av at det finnes mange som bryr seg rundt dem slik at de vet at de har noen når de også kommer seg ut av forholdet. 

Anonymkode: 7c984...8c6

[AnonymBruker]

32 minutter siden, DewPoint skrev:

Mitt eneste råd er å ta bevisst avstand til denne venninnen all den tid hun lar seg behandle på denne måten. Si at du står parat til å være vennen hennes igjen den dagen hun er klar for å gå, at du skal følge henne til krisesenter og legevakt og hva enn det måtte være. Men at så lenge hun velger å leve i et destruktivt forhold, så går dette også utover deg, og at du ikke ønsker å være en del av dette.

Det kan virke som verdens verste ting å gjøre, det å forlate noen som har det vondt. Men om du ser litt stort på det, så er det nettopp dette hun selv trenger å gjøre, og det at du viser at det går an, vil gjøre at hun får noe å tenke på. 

Hun vil se at det er mulig å gå. At det å finne seg i vold går utover flere enn henne selv. At hennes valg ikke bare påvirker henne, men også de rundt.

Etter min mening er dette den eneste måten å være en god venn.

Skulle ønske det hadde gått an å gi tommel ned på innlegg her. 

Akkurat som om man ikke har nok med skyldfølelse og frykt og andre destruktive følelser i forholdet, men så skal de også forholde seg til at venner har det vondt?! Man skal i tillegg til å være redd for å få bank, være redd for at venner forsvinner?!

"Jeg tør ikke gå fra han, jeg er redd han skal drepe meg." ...og så er din tanke at "som din venninne så får jeg så vondt av at du blir mishandlet at jeg trekker meg unna." Seriøst. Jeg får vondt av scenarioet. 

Anonymkode: 7c984...8c6

[DewPoint]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske det hadde gått an å gi tommel ned på innlegg her. 

Akkurat som om man ikke har nok med skyldfølelse og frykt og andre destruktive følelser i forholdet, men så skal de også forholde seg til at venner har det vondt?! Man skal i tillegg til å være redd for å få bank, være redd for at venner forsvinner?!

"Jeg tør ikke gå fra han, jeg er redd han skal drepe meg." ...og så er din tanke at "som din venninne så får jeg så vondt av at du blir mishandlet at jeg trekker meg unna." Seriøst. Jeg får vondt av scenarioet. 

Anonymkode: 7c984...8c6

Jeg skulle også ønske det gikk an, ikke bare å gi tommel ned, men faktisk destruere andres elendige råd.

Det å VELGE å bli værende i destruktive forhold er som å VELGE å fortsette å drikke seg fra gård og grunn, det er det samme som å VELGE å skade seg selv. Det å støtte opp om slik adferd, vil bare gjøre at den andre fortsetter. Det eneste som kan få et menneske til å snu, er å vise at man tar avstand.

Det er å være god venn!

Vis meg ett eneste menneske i verden som har sluttet med destruktiv adferd, etter at folk har støttet opp om det. Det finnes ikke.

Derimot så finnes det en hel mengde eksempler på mennesker som har sluttet å drikke, sluttet å slå, sluttet med annen dårlig oppførsel, etter at folk har vendt de ryggen.

Du kommer også med en stråmann; At hun er redd for å bli drept. Ja, det er hun, men det velger hun selv. Hun hadde ikke trengt å bekymre seg for å bli drept, hvis hun gikk bort fra mannen og valgte å takke ja til hjelp og beskyttelse. Det er hun selv som sier at ikke hun fortjener bedre.

Som venn bør man si;

Jo, du fortjener bedre!

[AnonymBruker]

41 minutter siden, DewPoint skrev:

Mitt eneste råd er å ta bevisst avstand til denne venninnen all den tid hun lar seg behandle på denne måten. Si at du står parat til å være vennen hennes igjen den dagen hun er klar for å gå, at du skal følge henne til krisesenter og legevakt og hva enn det måtte være. Men at så lenge hun velger å leve i et destruktivt forhold, så går dette også utover deg, og at du ikke ønsker å være en del av dette.

Det kan virke som verdens verste ting å gjøre, det å forlate noen som har det vondt. Men om du ser litt stort på det, så er det nettopp dette hun selv trenger å gjøre, og det at du viser at det går an, vil gjøre at hun får noe å tenke på. 

Hun vil se at det er mulig å gå. At det å finne seg i vold går utover flere enn henne selv. At hennes valg ikke bare påvirker henne, men også de rundt.

Etter min mening er dette den eneste måten å være en god venn.

Dette rådet er stikk i strid med all forskning og råd du vil få fra krisesenter etc. 

Du er fullstendig blind for hva den manipulasjonen og stadige ydmykelsen gjør med et menneske, og hvorfor det gjør det vanskelig å gå. 

Det viktigste er at venninnen føler at hun har en verdi som menneske, at hun vil ha det bedre uten mannen i livet sitt og at hun faktisk vil klare seg uten han. 

For hun tror faktisk at hun trenger han i livet sitt. Ellers hadde hun ikke blitt! 

Anonymkode: 4f56d...18f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, DewPoint skrev:

Jeg skulle også ønske det gikk an, ikke bare å gi tommel ned, men faktisk destruere andres elendige råd.

Det å VELGE å bli værende i destruktive forhold er som å VELGE å fortsette å drikke seg fra gård og grunn, det er det samme som å VELGE å skade seg selv. Det å støtte opp om slik adferd, vil bare gjøre at den andre fortsetter. Det eneste som kan få et menneske til å snu, er å vise at man tar avstand.

Det er å være god venn!

Vis meg ett eneste menneske i verden som har sluttet med destruktiv adferd, etter at folk har støttet opp om det. Det finnes ikke.

Derimot så finnes det en hel mengde eksempler på mennesker som har sluttet å drikke, sluttet å slå, sluttet med annen dårlig oppførsel, etter at folk har vendt de ryggen.

Du kommer også med en stråmann; At hun er redd for å bli drept. Ja, det er hun, men det velger hun selv. Hun hadde ikke trengt å bekymre seg for å bli drept, hvis hun gikk bort fra mannen og valgte å takke ja til hjelp og beskyttelse. Det er hun selv som sier at ikke hun fortjener bedre.

Som venn bør man si;

Jo, du fortjener bedre!

At du sammenligner effekten av det å bli psyket ned av personen som står deg nærmest, med alkoholisme, viser jo bare at du ikke aner hva du snakker om. 

Anonymkode: 4f56d...18f

[AnonymBruker]

Ville kontaktet den lokale Hells Angels klubben og bedt om bistand.  Sette litt frykt i fyren så han lærer å skikke seg med damene. 

Evt sparke han mellom beina og flytte ut på dagen til nærmeste veninne eller krisesenter. Foreldre hvis det er en ung person. 

Anonymkode: 095b9...c8a

[DewPoint]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette rådet er stikk i strid med all forskning og råd du vil få fra krisesenter etc. 

Du er fullstendig blind for hva den manipulasjonen og stadige ydmykelsen gjør med et menneske, og hvorfor det gjør det vanskelig å gå. 

Det viktigste er at venninnen føler at hun har en verdi som menneske, at hun vil ha det bedre uten mannen i livet sitt og at hun faktisk vil klare seg uten han. 

For hun tror faktisk at hun trenger han i livet sitt. Ellers hadde hun ikke blitt! 

Anonymkode: 4f56d...18f

Det stemmer ikke.

(Tror nok jeg har større erfaring fra krisesenter og med destruktive forhold enn hva du har. Jeg bare driver ikke og strør rundt meg med dette, for å manipulere andre til å tro at jeg har rett.)

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du sammenligner effekten av det å bli psyket ned av personen som står deg nærmest, med alkoholisme, viser jo bare at du ikke aner hva du snakker om. 

Anonymkode: 4f56d...18f

Nei. Se over.

 

Trådstarter, jeg gir meg i denne tråden. Du kan ta rådet mitt, eller la være. Min erfaring er at muligheten for tap, er det eneste som presser et annet menneske til å ta gode valg for seg selv i en slik situasjon. Det blir et valg mellom det gode (deg) og det vonde (relasjonen).

[AnonymBruker]

2 minutter siden, DewPoint skrev:

Jeg skulle også ønske det gikk an, ikke bare å gi tommel ned, men faktisk destruere andres elendige råd.

Det å VELGE å bli værende i destruktive forhold er som å VELGE å fortsette å drikke seg fra gård og grunn, det er det samme som å VELGE å skade seg selv. Det å støtte opp om slik adferd, vil bare gjøre at den andre fortsetter. Det eneste som kan få et menneske til å snu, er å vise at man tar avstand.

Det er å være god venn!

Vis meg ett eneste menneske i verden som har sluttet med destruktiv adferd, etter at folk har støttet opp om det. Det finnes ikke.

Derimot så finnes det en hel mengde eksempler på mennesker som har sluttet å drikke, sluttet å slå, sluttet med annen dårlig oppførsel, etter at folk har vendt de ryggen.

Du kommer også med en stråmann; At hun er redd for å bli drept. Ja, det er hun, men det velger hun selv. Hun hadde ikke trengt å bekymre seg for å bli drept, hvis hun gikk bort fra mannen og valgte å takke ja til hjelp og beskyttelse. Det er hun selv som sier at ikke hun fortjener bedre.

Som venn bør man si;

Jo, du fortjener bedre!

Ja, som venn bør man si at de fortjener bedre. Og så må man vise at de fortjener bedre og så må man hjelpe de ut av det. Man hjelper da ikke en som er mishandlet ved å gå sin vei. 

Jeg syns du virker kald. Og hard. Mulig du ikke mener å være det, det vet jeg ikke. Men jeg håper ikke du finnes i vennekretsen min. Jeg kunne nok ikke stolt på hjelp fra deg om jeg hadde kommet ut for en psykopat som psyket meg så ned at jeg ikke så min egen verdi her i verden og syntes at jeg fortjente å bli banket opp i tide og utide. 

Anonymkode: 7c984...8c6

[DewPoint]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ville kontaktet den lokale Hells Angels klubben og bedt om bistand.  Sette litt frykt i fyren så han lærer å skikke seg med damene. 

Anonymkode: 095b9...c8a

A girl can dream 😏

Det er noen ganger jeg bare får lyst til å opprette en slik mobb som tar seg av voldelige partnere. 

Nei, det er ikke lov. Men det er da for faen ikke lov å banke partneren sin heller!

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du virker kald. Og hard. Mulig du ikke mener å være det, det vet jeg ikke. Men jeg håper ikke du finnes i vennekretsen min. Jeg kunne nok ikke stolt på hjelp fra deg om jeg hadde kommet ut for en psykopat som psyket meg så ned at jeg ikke så min egen verdi her i verden og syntes at jeg fortjente å bli banket opp i tide og utide. 

Anonymkode: 7c984...8c6

Det du driver med er forsøk på manipulasjon. Det er en form for vold. Så nei, du kan føle deg trygg på at jeg ikke er din venn. Jeg tar avstand til alle former for vold.

[AnonymBruker]

Du bør  ikke kutte henne ut, men prøve å støtte henne så mye du kan.

Jeg har ikke blitt fysisk mishandlet, men psykisk. Han skulle ha kontrollen hele tiden, fikk ikke lov å sminke meg, ble nesten tvunget til å gå opp i vekt og fikk ikke lov å snakke med noen omtrent. Var helt umulig for meg å jobbe for da var det helvete løs hver dag fordi det jobbet jo menn der. 

Det jeg opplevde var at alle kuttet meg ut. Fant ut at mange gode venner hadde slettet meg fra facebook( altså folk jeg snakket med opptil daglig, ikke de jeg har som så og si aldri snakker med) Og det er helt forferdelig å sitte her nå helt alene, så du bør absolutt prøve å være der for venninna di.

Det som er vanskelig er å gi tips på å få folk til å gå, jeg endte jo opp med verste mulige situasjon. For min del var det et punkt hvor jeg klarte å si nok er nok. Jeg ble gravid, og han jobbet da i utlandet( selv om han bodde der følte jeg at jeg måtte snike med ut av huset for å treffe søster osv.) Da jeg hadde født, alene.. hvor vi snakker sammen på tlf etter et par timer og han er ca 1 times kjøring unna. Da blir han sur fordi jeg ikke har mulighet til å reise dit og kjøpe røyk til han. Det var greia som gjorde det for meg, jeg hadde vel knapt klart å stå på beina et par timer etter fødselen og når jeg da skjønte at det betydde så lite for han klarte jeg å komme meg vekk. Jeg ville ikke at barnet skulle vokse opp med en slik far, og det ble selvfølgelig et helvete.

Har klart å komme meg helt over han, men det som virkelig sårer er alle vennene som ble borte.

Anonymkode: 36d1d...2d8