Utredning for ADD i voksen alder, vits?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en stund lurt på om jeg har ADD, det var også spørsmål rundt det da jeg var yngre (er 25 nå) men det ble aldri sjekket opp. De største problemene jeg har er å følge med på skole og sosialt, klarer ikke føre normale samtaler med folk. I tillegg til at jeg er distré og tankene flyter så jeg ikke klarer å følge med på lengre beskjeder eller hva andre sier så er jeg ekstremt (!) sjenert og innesluttet, så jeg har isolert meg en del. Sliter også veldig med å lese og følge med på forelesninger, stor sjanse for at jeg ikke kommer meg igjennom skolegangen her. Jeg skal jo ikke sette diagnosen på meg selv, men er det noe poeng i å bli utredet nå i voksen alder? Finnes det noe hjelp av noe slag så jeg klarer å konsentrere meg og være mer oppmerksom? Måten jeg er på har skapt en del problemer for meg.... Og er det noen som vet hvordan en utredning på voksne er?

Anonymkode: 24a25...59f

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner til flere som har blitt utredet i voksen alder. Den ene jeg kjenner ønsket utredning av mange av de samme årsakene som du nevner. 

Anonymkode: d7994...470

[Duff]

Jeg vet flere som har hatt god nytte av å bli utredet som voksen. For noen var det ett nytt liv å endelig forstå hvorfor ting ble som det ble i oppveksten og for andre ett nytt liv med riktige medisiner etter år med feil ehandling.

[AnonymBruker]

Jeg er 25, og ble nettopp ferdig utredet. Har ikke prøvd medisin ennå, men det blir utprøving etter jul.

Anonymkode: 6156a...e8d

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Duff skrev:

Jeg vet flere som har hatt god nytte av å bli utredet som voksen. For noen var det ett nytt liv å endelig forstå hvorfor ting ble som det ble i oppveksten og for andre ett nytt liv med riktige medisiner etter år med feil ehandling.

Så bra, jeg vil jo forstå meg selv bedre hvorfor jeg er som jeg er så jeg kan gjøre noe med det, men trenger hjelp og ikke bare en diagnose liksom.. 

Jeg sliter jo sosialt og det påvirker meg ganske negativt, føler meg selv deprimert og har angst for å være i sosiale settinger. Noen som vet om dette kan henge sammen med ADD, eller er dette helt andre issues jeg må ta tak i?

Anonymkode: 24a25...59f

[Duff]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så bra, jeg vil jo forstå meg selv bedre hvorfor jeg er som jeg er så jeg kan gjøre noe med det, men trenger hjelp og ikke bare en diagnose liksom.. 

Jeg sliter jo sosialt og det påvirker meg ganske negativt, føler meg selv deprimert og har angst for å være i sosiale settinger. Noen som vet om dette kan henge sammen med ADD, eller er dette helt andre issues jeg må ta tak i?

Anonymkode: 24a25...59f

Det er vanskelig å si. De jeg kjenner snakker mest om hvor mye energi den indre uroen tar. De har alle vert hos psykolog for div problemer og det er i den forbindelse de har blitt testet og fått diagnosen. Det er også slik at en slik diagnose settes utfra hvordan dine foreldre har opplevd deg som barn. Det er ett eget skjema de skal fylle ut. En jeg kjenner fikk ikke diagnosen da dette skjemaet ikke ble fullt ut godt nok til at psykologen kunne se at det var helt tydelige tegn som barn. Dette til tross for at personen som voksen har alle tegn (i følge den selv iallefall).

[Barnavregnbuen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra, jeg vil jo forstå meg selv bedre hvorfor jeg er som jeg er så jeg kan gjøre noe med det, men trenger hjelp og ikke bare en diagnose liksom.. 

Jeg sliter jo sosialt og det påvirker meg ganske negativt, føler meg selv deprimert og har angst for å være i sosiale settinger. Noen som vet om dette kan henge sammen med ADD, eller er dette helt andre issues jeg må ta tak i?

Anonymkode: 24a25...59f

Jeg tror nok godt at angsten og depresjonen du plages av, kan ha sitt opphav i ADD. Jeg har lest litt om temaet, og det er ganske vanlig å få tileggsplager når man går udiagnosert og uten å få noen hjelp. Om du f.eks stresser endel rundt det at du ikke føler at du får ting skikkelig til, så er det absolutt noe som kan gi grobunn for angst. Likeså depresjon om du f.eks føler deg veldig annerledes fra andre, blir sint på deg selv fordi du ikke husker ting, osv osv. Det med at du sier at du sliter sosialt gjør jo antagelig også noe med deg, og det er jo ikke rart at du er deprimert hvis du ikke får nok omgang med andre mennesker f.eks. 

Jeg er selv 26, og har akkurat bedt DPS om å utrede meg for ADD. Jeg tror absolutt at det er verdt å finne ut av, og da kan du jo også etter all sannsynlighet få hjelp til å håndtere angsten og depresjonen samtidig. Jeg hadde angst selv tidligere, det er jeg blitt kvitt. Jeg var med i en sånn sosial angst gruppe på DPS, som jeg synes hjalp veldig. Jeg fikk også hjelp med å forstå meg selv bedre, og lærte endel strategier som jeg kan bruke ellers i livet. Både i forhold til det sosiale, og i forhold til egenomsorg.

Jeg håper ting blir bedre for deg snart, det er slitsomt å ha det sånn :/ 

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen  før 1.år siden . Like før jeg ble 47 år. Og for meg gav det svar på mange spørsmål jeg har slitt med i alle år. Valgte å begynne på medisin, tok litt tid før jeg fant rett preparat og dose. Symtonene er ikke borte, men dempet. Det finnes mange gode grupper på FB hvor du finner svar og støtte. Lykke til! 

Anonymkode: d8a33...b0f

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har en stund lurt på om jeg har ADD, det var også spørsmål rundt det da jeg var yngre (er 25 nå) men det ble aldri sjekket opp. De største problemene jeg har er å følge med på skole og sosialt, klarer ikke føre normale samtaler med folk. I tillegg til at jeg er distré og tankene flyter så jeg ikke klarer å følge med på lengre beskjeder eller hva andre sier så er jeg ekstremt (!) sjenert og innesluttet, så jeg har isolert meg en del. Sliter også veldig med å lese og følge med på forelesninger, stor sjanse for at jeg ikke kommer meg igjennom skolegangen her. Jeg skal jo ikke sette diagnosen på meg selv, men er det noe poeng i å bli utredet nå i voksen alder? Finnes det noe hjelp av noe slag så jeg klarer å konsentrere meg og være mer oppmerksom? Måten jeg er på har skapt en del problemer for meg.... Og er det noen som vet hvordan en utredning på voksne er?

Anonymkode: 24a25...59f

Sliter du på skole, så har du absolutt nytte av en utredning om det skulle vise seg å være ADD/ADHD du har. Sure penger og tid å kaste bort om du prøver deg år etter år på utdannelse du ikke har forutsetninger for å klare uten riktig hjelp, uansett om det måtte være medisiner eller tilrettelegging. Du vil også kunne gå på kurs som vil hjelpe deg å forstå hvordan du kan fungere bedre både i livet ditt, utdannelse og i jobbsammenheng.

Anonymkode: 2ae95...39d